Gå til innhold

Skyrim, 10/10? Hah, heller 5/10...


Anbefalte innlegg

Først og fremst, etter å ha spilt i 60+ timer kan jeg ikke si Skyrim er kjedelig. Tvert imot er det et meget underholdende spill, og jeg ser ikke bort ifra at det kan bli 60+ timer til. Spesielt ikke siden jeg har to karakterer fra før og nylig startet en tredje. Men er det et bra spill? Langt ifra, dessverre. Det er ikke direkte dårlig, men det veldig mye som kunne vært gjort mye bedre. Det verste er at ganske mye kunne vært forbedret drastisk med bare noen små endringer. For å ta noen av de verste synderne:

 

* Jeg går inn i et tempel, finner en Shrine of Kynaret og klikker på den. Vips er jeg blitt 'blessed by Kynaret' og får en bonus. Det er greit nok, men det står ingenting om hva den egentlig gjør før jeg går inn på Active Powers. (eller effects, samme det.) I tillegg kan vi kun ha en blessing om gangen, så får vi en ny blir den gamle fjernet - men vi får ikke noe som helst advarsel om det. Med andre ord kan vi i verste fall bli nødt til å bruke Quick Travel tverst over kartet og tilbake igjen for å få tilbake den blessingen vi hadde om vi trykker feil og får en ny blessing vi ikke vil ha.

 

* Jeg fikk en rustning og et skjold hos Jarlen i Whiterun, rett fra lageret hans. Problemet er at begge to er ubrukelige for meg. Alt de hadde trengt å gjøre er å sjekke hva jeg har og gi meg noe i samme stil, bare bedre. Siden jeg har heavy armor kan de gi meg en ny heavy armor som er litt bedre. Er jeg magier og bruker vanlige klær kan de gi meg magiske klær, osv. I stedet får vi samme belønning uansett hva vi gjør.

 

* Companions kan få ny hjelm, hansker, støvler og våpen - så hvorfor ikke chest armor? Liten detalje, ja, men hadde gjort innlevelsen mye bedre. Det er tross alt et rollespill.

 

* Hvorfor kan vi kun ha ett klesplagg/armor på hver del av kroppen? For eksempel kunne jeg i Morrowind først ta på meg en skjorte, og så ha armor over den. Har vi en vest (f.eks Steel Armor) i Skyrim er armene nakne. Tydeligvis er det for vanskelig å ta på seg bedre klær først, selv om vi står i en snøstorm.

 

* Vi kan gifte oss, men hva er poenget? Camille satt hjemme hos meg og kalte meg "my love", og jeg fikk mat og penger når jeg spurte. Det var alt. Andre jeg har giftet meg har blitt/vært companions, og de sier ikke "my love" engang. Selv om vi er nygifte er de bare vanlige companions som kan lage mat en gang i blandt og gi oss litt penger. Jeg kunne ha giftet meg med en hest uten at det hadde gjort noe særlig forskjell. Faktisk kan man ta av oss gifteringen vår, ta gifteringen til kona og selge begge deler uten at hun bryr seg.

 

* Vi kan stjele alt mulig over hele byen uten at noen bryr seg. Grunn? Det er ikke merket "Steal", ergo kan vi stjele ting i en butikk rett foran øynene til butikkeieren og så selge det tilbake til ham. Hva er poenget med sneak og pickpocket da? Og for den saks skyld solgte jeg både Moon Sugar og Skooma til hun Alchemy-dama i Whiterun uten at hun brydde seg, selv om begge deler strengt tatt er forbudt å ha. Enten har hun litt småkriminelle tendenser, ellers er det noe rart her.

 

* "Hey, I know you" "No, you don't." "Sorry, my fault." Dette må være de sløveste vaktene jeg har sett på veldig lenge.

 

* Hvorfor fortsetter ulver å angripe lenge etter at jeg banker dem med ett slag? På tide med sterkere fiender, kanskje?

 

* Trollmenn kan få en stav... men hva er vitsen, når de ikke kan bruke den i kamp? Joda, vi har jo Staff of Fire og så videre, men siden vi har two-handed weapons, hvorfor kan vi ikke bruke staven i nærkamp for å spare litt magi?

 

* Men på den annen side har jeg en Necromancer Robe med +75% Magick Regen, så det tar noen sekunder å fylle opp hele magien. Legg til like stor bonus på støvler, hansker og hette, så er det vel ikke mulig å gå tom for magi.

 

* Husker du den første dungeonen hvor vi fikk et puzzle med en orm, fisk og ørn? Det er vanskelig å glemme det, siden vi har nøyaktig samme puzzle over hele Skyrim. Den eneste forskjellen er at det er litt flere av de steinene å snu. Men når løsningen ofte bokstavelig talt er på veggen rett bak steinene blir hele greia meningsløs.

 

* Jippi, fikk et nytt ubrukelig Dragon Shout! Heldige meg...

 

* For ikke å snakke om hele traileren med dragene som vender tilbake, Dragonborn og alt det der. Men a) dragene kan drepes av hvem som helst, b) alle kan lære dragon shouts og c) dragene er svært enkle å banke (i alle fall de første femten, tyve timene), så blir det litt for dumt. Hva er poenget egentlig? Bare sett sammen en liten hær, så banker man lett alt som er av drager uten hjelp fra en eller annen dragonborn.

 

Dette er bare noe av det jeg misliker med Skyrim. Det er svært underholdende, og ja, det er en del ting jeg liker veldig mye her. Mange quester er morsomme nok, og man føler man deltar i noe stort og ikke bare surrer rundt på egenhånd. Men det er veldig mye som trekker ned. Heldigvis er det ikke et nytt Oblivion, men det er dessverre ikke et nytt Morrowind heller.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er enig i veldig mye av det du sier, og har selv spilt opp i mot 85 timer nå, så jeg føler meg berettiget til å si det.

Jeg vil ikke gi noen karakter slik du gjør, men til tross for skavankene har jeg kost meg skikkelig med dette spillet. Joda, en del er teit, skikkelig teit, men jeg har heller aldri spilt et perfekt spill.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Spillet kvalifiserer til en høy karakter, det er svært underholdene, og byr på massevis av spilleglede. Men, ja - jeg er helt enig med deg. Det er haugevis av små og store feil. Det er mye som kunne blitt gjort annerledes, spesielt ved tanke på logiske brister, bugs og andre poengløsheter man opplever gjennom spillet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kan være små spoilers, men skal være relativt trygt hvis man har spillt litt på main-questet.

 

Syns jeg husker at jeg ble fortalt av folka i High Hrotgard (eller hva det het) at alle kan lære seg shouts, men for en Dragonborn kommer det naturlig i blodet. Altså de lærer det mye raskere, mens vanlige folk må bruke kjempelang tid på å lære seg det.

 

I tillegg var det vel noe med at kun en Dragonborn kan absorbere sjela til en drage, men at drager kommer til live igjen om sjela ikke blir absorbert. Det vil si at en liten hær kan drepe en drage, men den vil komme tilbake igjen etter lang tid.

 

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Utifra alt hva jeg har spilt til nå de siste årene med SP spill og forsåvidt multiplayer spill fortjener skyrim en god karakter som du selv sier du har spilt over 80+ timer hvor mange spill kan du spille så lenge uten at du må tvinge deg til det. Dragon age rakk vel akkurat 10timer og da var sykt lei alt av dungeons eneste som holdt meg gående var historien, som jo ikke var så mye bedre. SKyrim snart 30 timer og ikke lei. Men når man også spiller et spill i hjel de første ukene (80 timer på 2 uker +- er sykt mye i min bok) blir man jo lei, skjønner ikke hvordan folk har tid og mulighet.

Endret av Zimmerh
  • Liker 3
Lenke til kommentar

5/10? Ler.

 

Skjønnner meget godt at ikke liker spillet, det er ikke for alle. Men spillet er helt utrolig stort i forhold til alle andre SP spill på markedet. Det er ikke et skriptet og linært action spill, slik som mange av de populære spillene for tiden, det er noe helt, helt annet.

 

Vennligst ikke heng dere så opp i karakteren. Jeg mener det er nærmere 5/10 enn en ren 10er. Skyrim er ikke perfekt. Alt jeg har nevnt er faktiske eksempeler på ting som ikke fungerer i Skyrim, og ikke bare egne meninger om hva som bør endres. Når det er så store tabber og feil blir det ikke helt rett å gi det 10 av 10. En sånn karakter bør gis til et spill som er helt perfekt på alle måter, inkludert så godt som fritt for bugs.

 

En annen ting er at om dere leser posten ser dere at jeg har spilt i over 60 timer allerede, og det blir nok fort 60 timer til. Det gjør jeg ikke for et spill som bare henger midt på treet. Skyrim er absolutt nært toppen. Men det er viktig å holde det tekniske seperat fra underholdningsverdien, da underholdningsverdien er forskjellig fra person til person. For eksempel kan jeg fint si Ringenes Herre-filmene til Peter Jackson var bra laget, så de kan lett få 9/10 på det tekniske. Men som underholdning? Uten tvil stryk for min del.

 

Nettopp det er poenget med denne tråden. Det er ikke bare enda en brukeranmeldelse plassert i feil forum, eller en liten klagemur. Jeg storkoser meg med Skyrim så langt, men det er så mange ting som trekker ned at mange vil hate det. Selv folk som virkelig så frem til det kan nok bli skuffet, spesielt om PC-versjonen bare er en dårlig port. Derfor bør det få en karakter midt på treet. Ikke fordi det er et kjedelig spill, men fordi det tekniske trekker så utrolig mye ned.

 

Btw en ting jeg glemte i farten da jeg skrev posten var Skyrim er et rent actionspill nå, med noen få rollespill-elementer. Jeg nekter å kalle det et "ekte" rollespill mer enn Diablo 3. Men det er nok dessverre den veien det går, og det vil nok bare fortsette med det. De gode, gamle rollespillene som Baldur's Gate, Might & Magic, Lands of Lore og Ultima er nok døde og begravet for lengs. Trist, men sånn går det når folk bare tenker penger. Det er nok ikke uten grunn selv Final Fantasy er blitt mer og mer actionpreget, og mindre og mindre rollespill-preget.

 

Btw 2: For å gjøre det ekstra klart kan man kose seg med et drittspill i lang tid, men det gjør det ikke mindre til et drittspill. Det er viktig å få frem en sånn detalje i en anmeldelse. Ikke at Skyrim er et drittspill, selvsagt, men det er ikke så perfekt som så mange vil ha det til.

 

Btw 3 (må slutte å være på forum så sent) blush.gif Saint's Row 3 har en del tekniske problemer, men det har til gjengjeld minst like bra underholdningsverdi som Skyrim. Men det har aldri vært i nærheten av en 10er. Hvorfor ikke? Om det kun er det tekniske som teller bør Skyrim absolutt ikke få 10 av 10. Om underholdningsverdien teller like mye bør Saint's Row 3 få mye høyere karakter enn den får. Så hva er det egentlig som teller på en karakter?

Endret av vikingkylling
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå er en karakter på ett spill veldig opp til den personen som anmelder det, og hans opplevelse av spillet.

 

Ett av problemene med "moderne" rollespill er at det er vanskelig å fornye noe som har blitt gjort X ganger før.

 

Quests er stort sett de samme, enkelte oppdragslinjer er mye bedre enn andre, men i stor grad er det "Gå dit, drep/hent det". Slik har det vært i de aller fleste rollespill, Baldur's gate serien hadde dette, Never winther nights hadde dette, Dragon Age har hatt det samme, TES 2-4 har hatt det samme. Det å lage ett rollespill er ofte basert på samme gamle oppskrift og det er umulig å lage hvert oppdrag unikt og spennende. Hadde Skyrim vært ekstremt linjært så ja hadde det vært enklere da de former oppdragene etter historien. Men Skyrim er ikke linjært så her blir det mange enkle quetss om brukes som fyllmasse i verdenen man "lever" i.

 

Factions er i stor grad like, i Morrowind og Oblivion hadde man fighters guild, thief guild og mage guild som de 3 store factionene. Og alle brukte samme oppskrift som de har brukt siden jeg begynte med Daggerfall. Gjør X antall quests og man blir leder. Det å bli leder har igrunn ikke noe spesifikt for spillet og si siden man i liten grad kan styre guildet og hvilken retning de skal ta. Jeg hadde digga hadde det å vært guildmaster noe man måtte jobbe for og etter man hadde blitt det. At man måtte innom relativt regelmessig og faktisk ta valg for fremtiden til guildet. Hvis man f.eks var leder av flere guilds kunne det man gjorde i ett guild ha mulighet til å påvirke hva som skjedde for de andre. F.eks at man i Dark brotherhood godtar en kontrakt på å ta en magiker, for senere å finne ut at den magikeren ville vært en fordel for mage guildet. Dette hadde vært topp for meg, men for mange andre spillere så hadde dette vært en kjip ting som hadde ødelagt deres spillfølelse.

 

Når det kommer til det tekniske er det svært lite som plager meg. UI'et er dårlig, men jeg tilbringer liten tid der inne til at det plager meg. jeg har opplevd bugs, men de er relativt få og har ennå ikke ødelagt opplevelsen for meg. Har klokka inn over 140 timer fordelt på 3 personer, en på 25, en på 44 og en på 37. Og ennå har jeg ikke følt at spillet har vært kjedelig, ennå har jeg ikke lurt på hvorfor gidder jeg dette her. Jeg sliter fortsatt med å velge side i borgerkrigen, fordi begge er drittsekker på hver sin måte. Og svært få rollespill jeg har spilt har klart å få meg til å måtte bruke lang tid på å velge side. Som regel er en god og en ond og man velger utifra personen man spiller. I skyrim finnes det ikke noen utpreget god eller ond side, begge er gråe, med fordeler og ulemper uansett hvem man velger. Skal man velge imperiet som ville halshugge deg uten grunn? Er man ikke Nord kan man jo stille seg spørsmålet med å joine stormcloaks som ganske tydelig har smårasistiske tendenser blant flere av dem.

 

Personen jeg spiller formes av spillet, men også i mitt hode, jeg lager min egen historie med grunner hvorfor han velger som han velger. Så på mange måter rollespiller jeg personen min innefor begrensingene spillet setter. Og de begrensingene har vært der siden daggerfall. Man kan aldri bli 100% som man ønsker. F.eks hvis jeg ville bli en kjøpmann har jeg aldri klart å leve på det å selge ting i seg selv, man er nødt til å utforske og sloss uansett om man ønsker eller ei. Men i forhold til andre rollespill har man stor mulighet til å forme personen slik man vil innefor spillets rammer.

 

Skyrim mangler elementer innefor rollespill sjangeren, jeg hadde digga og sett flere svar alternativ og ett karma system som baserte seg på ting man gjorde og sa. Jeg kunne tenkt meg at man som spiller hadde mulighet til å ta over en by eller landsby å drive den fremover. Men samtidig så innser jeg at de ikke er der og da må jeg rollespille innenfor spillets rammer, jeg kan ikke basere personen min på ting som ikke er i spillet. Når jeg tenker tilbake så har de aller fleste rollespill manglet elementer får at de skal bli det ultimate rollespillet.

 

Skal jeg sette en karakter på Skyrim ville det for min del blitt 9/10, og grunnen er enkel spillet har underholdt meg såpass lenge, men trekkes ned pga av ui og småbugs. Hadde det vært gamebreaking bugs som hadde stoppet meg fra å ha det moro hadde karakteren vært lavere fordi da hadde jeg ikke hatt det morsomt med spillet. Men så langt har spillet gitt mag mange timer moro, og jeg har ikke gjort noen av de store oppdragslinjene på min nyeste person som nå er 37 så jeg har massevis å gjøre i sikkert 50-100 timer til. Spillet har dermed oppfylt sin mening for min del. Jeg mener det er feil å trekke karakteren ned fordi at det er tekniske begrensinger, hadde begrensingene hindret meg fra å ha det gøy derimot så hadde det påvirket karakterne voldsomt, men så lenge de ikke forhindrer meg i å ha det moro og utforske så plages jeg ikke av dem og ergo så bruker jeg dem ikke mot spillet heller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

I et rollespill synes jeg dialoger er det viktigste, og de er for dårlige.

 

Jeg lagret spillet før jeg snakket med et par karakterer, og uansett hva du velger så skjer det samme. (utenom i quest hvor det med blokkbokstaver står "optional") Og du vet hvilke to konsekvenser de får. DET er kjipt. Jeg ønsker quest som kunne blitt løst kun med riktig valg av dialog, litt i stil med Deus Ex: Human Revolution, hvorav det ble lengre diskusjoner med en person noe som skapte både dybde til selve karakterene (han du møter, og deg selv). Så skulle såklart valgene du sier, gitt deg forskjellige konsekvenser.

 

Det irriterer meg også når det kun finnes ett alternativ å svare folk, da mange av svarene ikke passer min personlighet.

Endret av Sebbe
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I et rollespill synes jeg dialoger er det viktigste, og de er for dårlige.

Jeg lagret spillet før jeg snakket med et par karakterer, og uansett hva du velger så skjer det samme. (utenom i quest hvor det med blokkbokstaver står "optional") Og du vet hvilke to konsekvenser de får. DET er kjipt. Jeg ønsker quest som kunne blitt løst kun med riktig valg av dialog, litt i stil med Deus Ex: Human Revolution, hvorav det ble lengre diskusjoner med en person noe som skapte både dybde til selve karakterene (han du møter, og deg selv). Så skulle såklart valgene du sier, gitt deg forskjellige konsekvenser.

 

Det irriterer meg også når det kun finnes ett alternativ å svare folk, da mange av svarene ikke passer min personlighet.

Dette har du helt rett i og grunnen til at de ikke gjør som du ønsker er at de vil at folk som ikke evner å tenke konsekvenser også skal like spillet. Det de har forregnet seg på er jo at folk som klarer å tenke konsekvenser og er opptatt av dette i rollespill, ikke blir veldig fornøyd med dette spillet.

Skyrim er helt klart mer tilpasset casual-gamere enn mer hardcore (rollespill)-gamere.

 

Det ser ut til at de virkelig gode RPGs tid er forbi og at de fleste spill generelt blir fordummet mer og mer. Konsoll-herpes og annen styggedom er tydeligvis mer inntektsbringende enn kvalitet og dybde.

Lenke til kommentar

Nå er en karakter på ett spill veldig opp til den personen som anmelder det, og hans opplevelse av spillet.

Problemet er at en anmeldelse på en side som gamer.no skal være så nøytral som mulig og ta for seg både de positive og negative sidene av et spill. Jeg har ingen interesse av å vite om anmelder likte spillet eller ikke. Det jeg vil vite er hvorfor han likte det, eller ikke likte det. For å ta et eksempel ramset han opp noen få negative sider, men sa de ikke betyr noe for ham. Men hva så? Han burde absolutt ha utdypet alle de negative sidene nærmere og kommet med en konklusjon basert på både de positive og negative sidene. Hadde han gjort det hadde Skyrim ikke fått 10 av 10. Det ville fått max 8 av 10, noe som igjen ville ha hjulpet til å fått skalaen på rett kjør. Et spill som får 8/10 er ikke dårlig, men har en del negative sider som kan virke inn på de fleste. Det gjelder så absolutt Skyrim. Vil jeg ha en fanboy-anmeldelse er det bare å se litt på forum rundt omkring.

Ett av problemene med "moderne" rollespill er at det er vanskelig å fornye noe som har blitt gjort X ganger før.Det jeg ser som det største problemet med moderne rollespill er at de ikke er rollespill lengre. De er blitt mer og mer actionpreget og 'lett tilgjengelig', dvs de fjerner mer og mer valg fra spilleren og fokuserer mer og mer på historien. Tenk på en helt vanlig dungeon i Skyrim: Du går inn, slakter fiender på rekke og rad, finner til slutt en boss... og det er alt. Deretter går du opp til overflaten, leverer inn questen, får en ny, går til neste dungeon og så videre. De kunne ha fjernet hele overflatebiten fullstendig og gitt oss neste oppdrag i en cutscene uten at det hadde gjort noe særlig fra eller til. Demon's Soul er langt mer rollespill enn Skyrim, og det sier jo litt...

 

"Gå hit, og hent ditt" er hva vanligvis spill er.

 

Det er vanskelig å komme utenom det, men det går å skjule det mer enn Skyrim gjør. Det handler om å tenke kreativt, ikke bare se hva alle andre gjør og kopiere dem. Vil du ha et eksempel på bra rollespill bør du spille Elder Scrolls: Arena. Ja, det er gammelt, men det er langt, langt bedre enn Skyrim. Eller prøv Morrowind, om du vil ha mer moderne saker.

 

 

Jeg tror dere skal vurdere om dere i det hele tatt liker RPG før dere dømmer Skyrim.

 

Jeg elsker rollespill, og jeg liker Skyrim. Men det betyr ikke at jeg ser Skyrim som et rollespill.

Endret av vikingkylling
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...