Testprosjekt med GNU/Linux i grunnskolen

[Loff1]

Off topic, men.

 

Dog skriver jeg allerede ganske raskt (125+ på 10fastfingers)

Er ikke det veldig bra uten touch? Wikipedia sier at «An average professional typist types usually in speeds of 50 to 80 wpm, while some positions can require 80 to 95 (usually the minimum required for dispatch positions and other time-sensitive typing jobs), and some advanced typists work at speeds above 120.»

[cmyrland]

Jeg har vokst opp med fingra på shift, a, w, d og space etter mye FPS-gaming, og tenkte jeg skulle prøve meg litt på ktouch men hadde ikke sjangs Dog skriver jeg allerede ganske raskt (125+ på 10fastfingers), men er litt irriterende at det sitter såpass låst i fingra at jeg ikke klarer å lære meg touch, føles bare helt feil ut

 

Lær deg dvorak i stedet. Da begynner du uansett på scratch, men i løpet av 14 dager skriver du mye raskere enn med selvlært kvasitouch. Snakker av egenerfaring.. Når er jeg tilbake på kvasitouch selv fordi jeg ikke orker å endre layout på samtlige maskiner jeg kommer i kontakt med, og fordi jeg har et sosialt liv som av og til gjør at andre skal bruke mine enheter... så da ble dvorak bare heft til slutt, særlig på laptoper hvor man ikke kan bytte tasteplassering etc.

 

Men på denne maskinen (min private stasjonære) burde jeg egentlig gjeninnføre dvorak. Det er så latterlig mye bedre å skrive med.

[Del]

Du kan jo vise dem ktuberling og palapeli også, burde fenge en del.

 

Hvis du vil øke ambisjonsnivået, så går det an å så smått lære dem noe mer nyttig. Jeg er litt usikker på hva som vil treffe godt, men her er noen løse ideer:

-libreoffice (tekstbehandling, presentasjoner og enkle regneark)

-enkel fotoredigering (beskjæring og endring av størrelse burde ihvertfall være overkommelig)

-lage et lysbilde show

-enkel videoredigering (sy sammen noen klipp til en film)

 

Kan også lage et litt større prosjekt, hvor de lærer en arbeidsflyt. Eksempel (i disse Spotify tider):

-rippe noen av sine egne CD'er

-legge dem i en musikksamling på disken, tagge dem, laste ned cover

-synkronisering av musikksamlingen mot telefon/mp3-spiller

 

Kan lage en tilsvarende arbeidsflyt for digitale bilder, eller video snutter.

[Occi]

Off topic, men.

 

Dog skriver jeg allerede ganske raskt (125+ på 10fastfingers)

Er ikke det veldig bra uten touch? Wikipedia sier at «An average professional typist types usually in speeds of 50 to 80 wpm, while some positions can require 80 to 95 (usually the minimum required for dispatch positions and other time-sensitive typing jobs), and some advanced typists work at speeds above 120.»

Er vel ganske kjapt, men nå er jo den jeg tok på norsk, og regner med at testen på wikipedia en engelsk test (gadd ikke sjekke alle kildene), og kanskje ikke samme side engang. Det er også veldig mange korte ord på den siden jeg lenket til.

 

Jeg har og tydeligvis blitt litt dårligere (og jeg er ikke så fan av dette tastaturet), da høyeste jeg klarte nå var 110. Men her er i alle fall et gammelt bilde av at jeg fikk 124, så skrøyt visst på meg et litt for høyt tall, beklager det Høyeste jeg har vært oppi er vel 130 tror jeg. Nettsiden er forresten blitt endret siden den gang.

 

Viktigste for meg om jeg skulle ha lært meg touch ville i så fall ha vært for programmeringsskyld, med keybindings og slikt.

 

Lær deg dvorak i stedet. Da begynner du uansett på scratch, men i løpet av 14 dager skriver du mye raskere enn med selvlært kvasitouch. Snakker av egenerfaring..

Tenker det samme som deg, er litt for tungvint å bruke en helt annen setup enn på alle andre PCer jeg kommer over.

Endret 1. desember 2011 av Occi

[cmyrland]

Det ser bra ut, ja. Regner med at Clonezilla fikser MBR også?

 

Ja. Det gjer han.

 

Flash går treigt om det er installert i lag med 3D-desktop systemet compiz. Derfor foreslår eg at du prøver ein distrubusjon som ikkje installerer denne som standard. Arch med Gnome-shell eller KDE vil gjere nytten. Arch er litt meir koplisert å installere enn Ubuntu, men ikkje vanskeleg.

 

Ver obs på at grafikkort frå AMD/ATI kan være litt vanskelegare å få til bra enn nVidia/(Intel). Støtte for grafikkort må være på plass, ellers vert opplevinga ikkje bra.

 

Vedlagt er installasjonsveiledning for arch med gnome-shell.

 

Arch er fullstendig uaktuelt. Jeg har brukt arch, jeg har konfigurert arch, jeg har bestemt meg for å bruke Ubuntu fordi det gjør alt jeg vil at et OS skal gjøre og det er ferdig satt opp på 10 minutter. Det å bruke en distro som Arch i virksomhetssammenheng som å be om å installere Windows noen få år frem i tid. Skal man legge til rette for GNU/Linux i virksomheter må man basere seg på de OS-ene som er mest utbredt og har størst brukerbase. Det er uten tvil Debian og Ubuntu. Hvis vi trenger kommersiell programvare kan du banne for at det er pakket for Debian og Red Hat, Arch kan se lenge etter kommersiell støtte. Beklager, men Arch er en hobbydistro som fungerer ypperlig for de som tar seg bryet med oppsett, feilsøking og kompilering. Med mine 3,25 IKT-timer i uka, og behov for langsiktighet er det selvsagt at Arch ikke er et alternativ.

 

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du snakker om grafikkort fra AMD og nvidia når jeg allerede har sagt at maskinene kjører Intel. Jeg har også allerede sagt at Flash ikke er noe problem. Jeg har sagt at Ubuntu er installert og fungerer knall. Det er sikkert godt ment, men egentlig fullstendig irrelevant i denne tråden. Jeg kan også modtsi deg på at Flash fungerer dårligere på maskiner med compositing, for på min Acer Timeline 3810TZ funker Flash like forbanna dårlig både med og uten compositing, mens det på min stasjonære (AMD/nvidia) ikke er noe problem samma hva jeg bruker. Intel-maskinene på skolen drar også Flash helt utmerket med compositing. Sikkert med høyere CPU load enn i Windows, men ingenting merkbart for brukeren.

 

Min personlige teori er at en elev vil ha langt større problemer med overgangen fra Windows til Shell enn Windows til Unity. Det er fordi Shell behandler vinduer og skrivebord på en helt annen måte og krever langt mer tilvenning. For voksne, mer erfarne brukere som kanskje til og med har vent seg til arbeid i flere ulike OS fra før vil overgangen til Shell være enklere. I tillegg er Unitys overlegne utnyttelse av skjermplassen helt genialt på så små skjermer som vi har på skolen. 17" med 1024*768 er vel ikke akkurat det Shell-utviklerne hadde i tankene da de utviklet det.

 

Jeg setter forøvrig pris på alle innspill i denne tråden, men vær så snill og les de foregående postene først.

[Occi]

Arch brukt i en seriøs virksomhet:

Men ser selvsagt poenget ditt!

 

 

 

[helge_tore_hoyland]

Off topic, men.

 

Dog skriver jeg allerede ganske raskt (125+ på 10fastfingers)

Er ikke det veldig bra uten touch? Wikipedia sier at «An average professional typist types usually in speeds of 50 to 80 wpm, while some positions can require 80 to 95 (usually the minimum required for dispatch positions and other time-sensitive typing jobs), and some advanced typists work at speeds above 120.»

 

Eg veit ikkje, men tippar han meinte 125+ tastetrykk pr min. og ikkje 125+ ord, som du referer til. 400+ tastetrykk pr min. og 100% rettskriving er oppnåeleg med 1 år 2 timar i veka valgfag i skrivemaskinskriving(heite det i si tid). 120 ord pr min er sansynlegvis langt meir enn 400+.

[Occi]

Nei, det er snakk om ord. Om du hadde lest mitt forrige innlegg så hadde du sett bildet jeg postet; link.

 

Edit:

Og igjen for å presisere; den nettsiden er ikke nødvendigvis en bransjestandard. Det er mange korte ord f. eks.

Endret 1. desember 2011 av Occi

[cmyrland]

Du kan jo vise dem ktuberling og palapeli også, burde fenge en del.

 

Hvis du vil øke ambisjonsnivået, så går det an å så smått lære dem noe mer nyttig. Jeg er litt usikker på hva som vil treffe godt, men her er noen løse ideer:

-libreoffice (tekstbehandling, presentasjoner og enkle regneark)

-enkel fotoredigering (beskjæring og endring av størrelse burde ihvertfall være overkommelig)

-lage et lysbilde show

-enkel videoredigering (sy sammen noen klipp til en film)

 

Kan også lage et litt større prosjekt, hvor de lærer en arbeidsflyt. Eksempel (i disse Spotify tider):

-rippe noen av sine egne CD'er

-legge dem i en musikksamling på disken, tagge dem, laste ned cover

-synkronisering av musikksamlingen mot telefon/mp3-spiller

 

Kan lage en tilsvarende arbeidsflyt for digitale bilder, eller video snutter.

 

Takk for tips. Skal se om ikke jeg sniker inn kde sin spillmodul etterhvert. Problemet for min del med øving i bruk av matnyttige programmer etc er at vi kun har sju PC-er på 16 unger, eller 14 PC-er på 30 elever om jeg teller både A og B. Hvis jeg kjører to og to/tre og tre på PC-ene blir det veldig trangt i PC-kroken, og fare for uro bli veldig stor. I tillegg er rommene så dumt utformet, slik at jeg ikke kan demonstrere på smartboard samtidig som ungene jobber på egen PC.

 

Jeg har veldig lyst til å gjøre sånt, for jeg irriterer meg grønn over hvor elendig opplæring det er i skolen på disse områdene (blant annet bruk av tastatursnarveier er fullstendig ukjent, selv for elever på 7. trinn... Jeg måtte lære dem bruk av ctrl + c / ctrl+v tidligere i høst... Tanken om at tastatur og mus kan brukes samtidig for å raskere løse en oppgave var også fullstendig fremmed.

 

Det kan selvfølgelig ha noe med hvilken krok av landet jeg befinner meg i, men mitt inntrykk er at lærere generelt er -svært- svake på generell PC-kunnskap (altså ting som snarveier og tanken om at de fleste programmer følger et visst designgrensesnitt som sier at f.eks. ekstra paneler kan (de)aktiveres i "Vis"-fanen i menylinjen) som jeg og sikkert samtlige her inne tar for gitt. Det skremmer meg. I tillegg lurer jeg svært på hvordan lærere kan ha troverdighet i den databaserte undervisningen når de fleste elever på ungdomstrinnet overgår Sølvi på 52 år i generell datakunnskap. Mens lærerne sliter med pålogging til læringsplattformer eller å legge ut dokumenter sitter elevene og surfer på facebook, 4chan eller noe annet gjennom en proxy for å unngå kommunens svartelister..

 

Tilbake til min undervisning; På skolen følger vi den newzealandske modellen om stasjonsundervisning i både norsk og matematikk, Se video

for mer om det. Det betyr at nesten samtlige norsk og mattetimer brukes på denne måten og dermed gir lite 1-til-1-kontakt mellom lærer og elev. I tillegg skal samtlige stasjoner dreie seg rundt det samme temaet, og det kompliserer det ytterligere.

 

Det er ikke lett, men jeg ønsker veldig å kunne gi opplæring i alt det du snakker om, og kanskje også se litt på grunnleggende programmering. Problemet er at vi har en læreplan å forholde oss til også..

 

Arch brukt i en seriøs virksomhet:

Men ser selvsagt poenget ditt!

 

 

 

 

Ved de pultene der sitter mer IT-kompetanse enn du finner i hele norges skolesektor..

[NgZ]

Hvorfor skulle det gå treigt? Flash fungerer helt fint her i alle fall.

Gpu-akselerasjon. I linux er den ganske mye dårligere enn i linux. Flashapps som kjører fint i W7 på ULV-laptopen min, kjører mildt sagt ikke smooth i linux.

[cmyrland]

Hvorfor skulle det gå treigt? Flash fungerer helt fint her i alle fall.

Gpu-akselerasjon. I linux er den ganske mye dårligere enn i linux. Flashapps som kjører fint i W7 på ULV-laptopen min, kjører mildt sagt ikke smooth i linux.

 

Ikke bare det. Av en eller annen grunn krever Flash -betydelig- mindre CPU-kraft i Windows enn *nix uten gpu-støtte. Problemet er også tydelig i OSX. Flash ble vel i sin tid skrevet og utformet utelukkende for Windows og ved bruk av Windows-standarder som ikke finnes i andre OS, og nå klarer de ikke å reversere de valgene uten å bryte alt av kompatibilitet. Det er ihvertfall min teori, som er bygget på synsing, mistanke og fiendtlig holdning til Flash på generelt grunnlag.

[helge_tore_hoyland]

Jeg setter forøvrig pris på alle innspill i denne tråden, men vær så snill og les de foregående postene først.

 

Beklagar viss innlegget mitt var litt off-topic. Eg prøvde berre å peike på ein mulig løysing på eit problem(flash) som vart diskutert. Er for øvrig heilt enig med at Ubuntu er det logiske valet her. Har du tenkt på ltsp-oppsett(halv-tjukke klientar)? Då treng du ikkje installere noko i det heile på dei maskinen du vel å prøve det på. Du får full hardware-støtte med på kjøpet.

 

Så vidt eg ser, har du ikkje nemd om du har ungdomskule hjå dykk. Viss de har det, kunne det væra høveleg å læra latex(texlive) i lag med winefish for å skrive rapporter. Vertfall for dei som tenker natrufagleg retning. Då får dei "programering"-lite samt eit verktøy der du "kan" skriva rapporter på skikkeleg måte.

[cmyrland]

Jeg setter forøvrig pris på alle innspill i denne tråden, men vær så snill og les de foregående postene først.

 

Beklagar viss innlegget mitt var litt off-topic. Eg prøvde berre å peike på ein mulig løysing på eit problem(flash) som vart diskutert. Er for øvrig heilt enig med at Ubuntu er det logiske valet her. Har du tenkt på ltsp-oppsett(halv-tjukke klientar)? Då treng du ikkje installere noko i det heile på dei maskinen du vel å prøve det på. Du får full hardware-støtte med på kjøpet.

 

Så vidt eg ser, har du ikkje nemd om du har ungdomskule hjå dykk. Viss de har det, kunne det væra høveleg å læra latex(texlive) i lag med winefish for å skrive rapporter. Vertfall for dei som tenker natrufagleg retning. Då får dei "programering"-lite samt eit verktøy der du "kan" skriva rapporter på skikkeleg måte.

 

Det er dessverre ikke jeg som tar de strategiske valgene her, jeg er tross alt bare en vanlig adjunkt med litt over gjennomsnittlig interesse for GNU/Linux og OSS.. Foreløpig kjører jeg kun en test i mitt eget klasserom slik at vi har et vurderingsgrunnlag om halvannen måneds tid. Jeg skal også prøve å rulle ut Ubuntu på 6./7. trinn og 1./2.-trinn for å få et enda bedre vurderingsgrunnlag, men så var det å få tid til alt nå før jul, da.. Jeg er også spent på hvordan de andre lærerne tar imot Ubuntu.

 

Vi har en ungdomsskole bokstavlig talt rett borti veien, og en VGS bortenfor der igjen, og IKT-koordinatoren vurderer GNU/Linux i hele skolesektoren. Nå må vi først begynne i det små, og så eventuelt vurdere om vi skal starte utrulling. Jeg begynte i jobben her i august, så jeg vet alt for lite om ungdomsskolen til å uttale meg, men det hadde defintivt vært morsomt å prøve på det du foreslår. Selv har jeg ikke de nødvendige kunnskaper om det, men for alt jeg vet sitter det uant kompetanse på ungdomsskolen.. Men jeg tviler

 

 

Kjenner forresten noen til om det finnes Smart Notebook-aktig programvare for GNU/Linux som -ikke- er Smart Notebook? De har ikke oppdatert programvaren sin siden april, og nå kan jeg ikke installere det fordi den ikke gjenkjenner Linux 3.1.. "Could not find Linux 2.6 kernel"..

[hernil]

Jeg misstenker at lærerne ikke vil være helt happy med å måtte forholde seg til noe annet enn det de er vant med. Sånn sett tror jeg det er der den største utfordringen ligger, ikke hos elevene.

 

Foreløpig går det nok greit fordi du har kompetanse, og selv om det meste er intuitivt nok vil det nok ende med at lærerne må gjennom litt lett kursing. Derfor er der også viktig at det f.eks ikke er fire forskjellige DEs å forholde seg til på maskinene. Som du nevner vil det være en del Olga-er som vil være fortapte når FireFox-ikonet har byttet plass på skrivebordet.

 

Jo mer jeg tenker over det jo sikrere er jeg på at lærerne -definitivt- er dein største utfordringen hvis dette skal rulles ut!

[Occi]

Er dessverre faktisk veldig enig. Unger har lyst å lære seg, mange voksne bare skrur av hjernen når de ser noe ukjent og skummelt som en datamaskin med et annet OS.

[cmyrland]

Vel.. Fordelen med å bruke Unity og Gnome er jo at de er veldig forutsigbare og lette å forstå. Samtlige klarer å lære seg det de må kunne i det daglige, så sånn sett blir ikke Ubuntu i seg selv noe problem. Så lenge de har tilgang til verktøyene de trenger vil nok ikke selve OS-et være et problem.

[helge_tore_hoyland]

 

Det er dessverre ikke jeg som tar de strategiske valgene her, jeg er tross alt bare en vanlig adjunkt med litt over gjennomsnittlig interesse for GNU/Linux og OSS.. Foreløpig kjører jeg kun en test i mitt eget klasserom slik at vi har et vurderingsgrunnlag om halvannen måneds tid. Jeg skal også prøve å rulle ut Ubuntu på 6./7. trinn og 1./2.-trinn for å få et enda bedre vurderingsgrunnlag, men så var det å få tid til alt nå før jul, da.. Jeg er også spent på hvordan de andre lærerne tar imot Ubuntu.

 

Vi har en ungdomsskole bokstavlig talt rett borti veien, og en VGS bortenfor der igjen, og IKT-koordinatoren vurderer GNU/Linux i hele skolesektoren. Nå må vi først begynne i det små, og så eventuelt vurdere om vi skal starte utrulling. Jeg begynte i jobben her i august, så jeg vet alt for lite om ungdomsskolen til å uttale meg, men det hadde defintivt vært morsomt å prøve på det du foreslår. Selv har jeg ikke de nødvendige kunnskaper om det, men for alt jeg vet sitter det uant kompetanse på ungdomsskolen.. Men jeg tviler

 

 

Skolelinux/skolelinux-miljøet har svært mykje "knowhow" på ltsp oppsett. Desverre er skolelinux-prosjektet litt akterutseilt når det gjelder versjoner av programvaren. Når det er sagt, eg har drifta ein barneskule/ungdomsskule med Skolelinux i 6 år no, og dei er kjempefornøgd.

 

https://help.ubuntu.com/community/UbuntuLTSP inneheld og mykje bra om ltsp, men ikkje gå for tynne klienter men halvtjukke(diskless workstations).

 

Når det gjeld LaTeX har NTNU svært gode introsider til dette. http://www.ntnu.no/itinfo/programvare/tekstbehandling/latex.html Vil du prøve det, er comboen MikTex+TexNicCenter på windows og/eller TeXlive+winefish i linux beste plassen å byrje. Når ein kan litt meir er emacs-utvidinga AucTex endå betre enn winefish.

 

Mvh

[NgZ]

Unity er alt annet enn forutsigbart.

[Del]

Problemet for min del med øving i bruk av matnyttige programmer etc er at vi kun har sju PC-er på 16 unger, eller 14 PC-er på 30 elever om jeg teller både A og B.

Æsj, mens alle videregående elever blir foret med splitter nye Thinkpads som kun brukes til tull. Jeg får vondt i magen av slikt. Hvis skolen har noe budsjett til å kjøpe inn, så har Greentech gode tilbud for kommunesektoren:

http://greentech.no/aspx/loginVnet.aspx?ReturnUrl=%2fdefault.aspx

 

På ungdomskoler er det vel valgfag. Der kunne man kanskje opprettet et datavalgfag hvor man tar imot utgåtte PC'er fra de tusen hjem og lager PC-verksted. Det burde kunne gi ungdommene et supert valgfag, samtidig som man kunne fått dekket opp noen PC-labber.

Det kan selvfølgelig ha noe med hvilken krok av landet jeg befinner meg i

Dersom du ikke har noe imot det, er det interessant å høre litt nærmere hvor i landet vi er.

Tilbake til min undervisning; På skolen følger vi den newzealandske modellen om stasjonsundervisning i både norsk og matematikk, Se video

for mer om det.

Jeg blir helt sjøsjuk av alle velmenende reformer i skolen. Må innrømme at jeg er ultrakonservativ. Skulle ønske vi kunne gått tilbake til tradisjonelle klasserom fra åttitallet og bakover, hvor elevene hovedsaklig satt hver for seg, og lærte seg konsentrasjon. Istedet har vi hatt en lang rekke undervisningsministre som alle ville ha en reform oppkalt etter seg. Jeg kan knapt forestille meg hvor krevende det har vært å være lærer de tjuefem siste årene. Tilpasset opplæring for alle og gruppearbeid høres flott ut på papiret, men jeg har ennå til gode å se en lærer som makter å få økt læring ut av et så krevende opplegg.

[cruzader]

Problemet for min del med øving i bruk av matnyttige programmer etc er at vi kun har sju PC-er på 16 unger, eller 14 PC-er på 30 elever om jeg teller både A og B.

Æsj, mens alle videregående elever blir foret med splitter nye Thinkpads som kun brukes til tull.

At elevene får skolepcr som fylkene betaler synest jeg er greit nok, men det som irriterer meg er at fylkene sitter på landsbasis og svir av 1000-1200mill året av "våre skattepenger" på reparere hærverk/skader på disse maskinene.

 

Irriterer meg at ikke elever/foresatte må ta hele regningen selv når de knuser/skader maskinene, noen fylker fakturerer opptil 50% mens flesteparten legger seg på maks egenandel på 1000-1500kr.

Noen fylker har klart sikre seg forsikringer på maskinene, men er ikke akkurat mange som vil forsikre elevpcr som sitter med 80-85% skadeandel.

 

Men cmyrland kunne gjerne prøvd spørre IT hos sitt fylke pent om et par maskiner da

Av de gjerne 10000-20000 vgs elever som går ut årlig i hvert fylke havner stortsett halvparten tilbake i systemet hvor de blir fordelt til voksenopplæring,kommuner som spør pent etc

Endret 3. desember 2011 av cruzader