Anmeldelse: The Elder Scrolls V: Skyrim (PC, X360)

[klilleng]

En anmeldelse skal ikke være objektiv, anmelderen skal beskrive hvor morro han hadde det med spillet.

 

Vil nok påstå at en profesjonell anmeldelse skal inneholde litt mer enn hvor moro anmelder hadde det.

[XmasB]

En anmeldelse kan godt være 70% subjektivt og 30% objektiv for min del. Det finnes mange eksempler på anmeldelser jeg har vært fullstendg uenige i, enten ved høy eller lav karakter. Karakteren kunne godt vært byttet ut med "Dette likte jeg (evt ikke)", for det er teksten jeg er opptatt av. Summen av mange anmeldelser kan gi en god pekepinn, men igjen helt avhengig av hvilke spill en selv liker.

 

Eksempelvis syntes jeg Oblivion var et ødelagt spill (pre-mod). Hadde jeg anmeldt det hadde det fått en rimelig dårlig karakter, men det betyr bare at jeg ikke likte det. Mange syntes det var helt fantastisk. Det samme gjelder Little Big Planet, som jeg av ukjente grunner aldri falt for.

 

En anmeldelse er, og skal være, subjektiv. Det ligger i dens natur. En objektiv anmeldelse blir vanskelig, med mindre du ønsker ting anmeldt på lyd og bilde alene. Det som teller må jo være om det er gøy, spennende og/eller vanskelig å legge fra seg.

 

Skyrim er langt fra perfekt, og personlig ville jeg nok havnet på rundt 8/10. Men igjen, det er min personlig, og høyst subjektive, mening. Noen patcher og mods kan fikse mye...

[Frohman]

Jeg er ikke noen rollespillfanatiker, eller spillfanatiker i det heletatt, og så veldig langt der ifra. Men det virker som de som ikke syns Skyrim fortjener 10/10 har en slags hipster-tilnærming til det hele, og som ikke vil ta del i den folkefeste Skyrim har blitt, fordi de "spilte rollespill før det var kult å spille rollespill."

 

Den siste måneden har jeg ikke vært Lars, elev ved musikklinja og ekspeditør på en lokalbutikk, jeg har vært orken Lars. Harbinger of the Companions, Listener of the Dark Brotherhood, Legate of the Imperial Legion. Jeg har tilbragt over hundre timer i spillet, og har fullført main questen, men fremdeles har jeg halvparten av alle dungeonene igjen, et utall quester og hele College of Winterhold og Thieves Guild-serien og mange dragerop å oppdage. Og jeg blir fremdeles drevet til å spille videre. Det er ikke grinding som driver meg fordi jeg har skaffet det beste utstyret for evigheter siden, både som warrior og som thief. Det er bare den fantastiske verdenen som driver meg, den virker så utrolig naturlig og hele universet så levende at combatsystem, UI, "dårlig" story, alt dette faller i skyggen. Jeg, som forfatter elsker å bruker flere timer på sidemissions. Min favoritt er Cidhna Mine i Markarth, en by som sprengte hjernen min.

 

Mange, mange minner har oppstått. Da jeg forvillet meg rundt i villmarken utenfor Solitude uten noe mål og plutselig ble hilset på av en orkisk kvinne som ønsket meg velkommen hjem til folket mitt. Eller da jeg gikk ned i en tilsynelatende hjemsøkt grav som viste seg å ikke være hjemsøkt i det hele tatt, og alt det fantastiske det fulgte med seg. Og sånn kunne jeg ha fortsatt. Skyrim er ikke 10/10 pga. gameplaymekanikk. Skyrim er 10/10 for den følelsen verdenen gir, og at man klarer å tilbringe timer, på timer i spillet uten å gå lei, selv etter at mainquesten er ferdig. Det er håndtverk det.

[pong]

Jeg syns det å gi dette spillet en tier var litt i overkant, missforstå meg rett det er et godt spill.

 

Svakheten så vidt jeg kan se ser man først når man kommer opp på høyere nivåer som magiker ihvertfall, da blir du hva mmoere vil kalle imba. Jeg tenker på ting som perken "impact" som gjør at enhver destruction spell stunner driten ut av alt du måtte treffe, og de vil da forbli stunna helt til de dør. Dette gjør spillet ekstremt ensformig som magiker ihvertfall.

 

Det føles som at den eneste reelle muligheten som magiker er chain casting med et eller annet helt til fienden dør, kunne de ikke funnet på noe betraktelig mer taktisk? I WoW kommer man ikke særlig langt bare med å bruke en spell, jeg skulle likt å se noe lignende i singleplayer RPGer som Skyrim, mer taktikk midt i kampene altså, ikke bare spaming "big bad spell of doom", de av oss som har spilt wow(og sikkert andre MMOer) vet hva jeg mener.

 

For ikke å nevne for latterlig det blir når jeg er utstyrt med fullt set med daedra armor, enchanta selvfølgelig med to chants per item slik at har en helvetes høy resistans og samtlige av nevnte "big bad spell of doom" blir helt gratis å kaste. Man blir usaklig sterk, man blir gud, og det er overraskende kjedelig.

 

Nå er jeg ferdig med å rante.