Hva sier bibelen egentlig, om dette med urent, kan vi virkelig spise reker, krabber, svin osv i følge nye testamentet?

[bonkytonk]

Da må jeg få lov og spørre deg om noe.....du sier du har en forståelse av hva som er rett og galt....ikke sant? Da lurer jeg på, hva er rett, og hva er galt?

Heb 5:14

men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.

 

Det er akurat dette de ti bud peker ut. I følge nye testamentet så er der ingen synd, der der ingen lov er, mener du seriøst at der ikke er synd i verden idag?

Paulus sier at "visst var det synd i verden før loven kom, men hvor loven ikke er, blir synden ikke tilregnet." Han sa også at hedningene "var sin egen lov" idet de har en samvittighet som fordømmer eller frikjenner dem. Det var både synd og nåde i verden før loven.

 

Videre så sier paulus at budene er hellige gode og rettferdige, der snakker han om de ti bud. Jesus blir spurt om veien til evig liv av den rike mannen, han svarer og remser opp de ti bud.

Ja, mannen spurte hva han måtte gjøre, og Jesus fortalte hva han måtte GJØRE. Nå er det slik at INGEN er i stand til å holde loven, ALLE er urettferdige, ALLE blir gjort til syndere av loven, som er god. Og det var jo også hele poenget, at folk skulle skjønne at man ikke kan bli rettferdig av gjerninger, bare av nåde.

 

Åpenbaringen sier at der er to grupper på slutten, kap 14 vers 11 og 12, de som får dyrets merke står det om i vers 11, vers 12 snakker om de som IKKE får dyrets merke, de kjennetegnes der med at de holder guds bud og de har jesu tro.

"Og dette er hans bud, at dere skal elske hverandre..."

Synd er ikke begrenset til de ti bud, f.eks ville det være synd for meg å drikke vin om jeg var overbevist om at det var galt, selv om det ikke står i noe bud. Og det er heller ikke nødvendigvis synd å gjøre imot de ti bud, skjøgen Rahab nevnes av Peter som et eksempel på en som ble rettferdiggjort av gjerninger(!) siden hun løy for å beskytte noen jødiske spioner (Jak. 2:25)

 

Det du sier angående sabbaten i himmelen......er en fryktelig rotur uten sidestykke, sabbaten er evig, fra skapelsen og til evig tid,inkludert i evigheten på den nye jord, bibelen sier det selv som jeg har vist, da velger jeg og tro bibelen på det.

Det kan godt hende sabbaten er evig, men er du troende så er det Jesus som ER sabbaten. Jeg kjenner uansett ikke til noe bud som sier at hedninger skal holde sabbat som om de var jøder.

 

De ti bud, ble skrevet i stein, hvorfor tror du?

Jeg vet ikke. Kanskje for å symbolisere at de er ryggraden i Moseloven.

 

De ti bud viser oss hva synd er......det sier nye testamentet også, de viser oss at vi er syndere, de peker til jesus, som vår redningsmann og frelser.....vist du fjerner det som viser oss synden vår, da fjerner du behovet for frelseren jesus. de ti bud viser synden.....i gamle testamentet var seremoniloven plassen de fikk tilgivelse for lovbruddene.....når jesus døde ble den loven overflødig og det er den loven paulus sier ikke er mere, for jesus har offret en gang for alle!

Hedninger har aldri hatt, og aldri trengt, noen seremonilov. For en hedning er det revnende likegyldig hvorvidt seremoniloven (som om det var en separat lov) er i effekt eller ikke. Abraham var ikke under noen "seremonilov." Paulus kaller loven innhogd i stein for dødens tjeneste, som "gikk imot oss."

 

Du ser ut til å operere med tankegangen "både synder og rettferdig" og at man hele tiden må få påpekt synd for å ha noen interesse/nytte a å gå til Jesus. Men ideen om å være både synder og rettferdig finnes ikke i bibelen. Der er man enten synder, fordi man er FØDT synder ("i Adam" som det står), eller man er rettferdig, fordi Gud har erklært en rettferdig, eller som det også står: født på ny. Loven er for forbryterne og de lovløse, ikke for de rettferdige.

 

Selv om du er frelst vil loven gjøre akkurat det samme som før, om du prøver å legge deg inn under den: den vil vekke synden, for så å fordømme deg. Jo mer du prøver å leve etter loven, dess større makt vil synden få over deg. Paulus kaller det faktisk ekteskapsbrudd: før var man "gift" med loven, men loven drepte den som var under den, og den troende er "gift" med Jesus. Man kan ikke være under både loven og nåden, det er enten/eller. Hvorfor prøve å gå tilbake til loven når man er fri fra den?

[тurbonєℓℓo]

Ja, mannen spurte hva han måtte gjøre, og Jesus fortalte hva han måtte GJØRE. Nå er det slik at INGEN er i stand til å holde loven,

Så når lovene er konstruert på en slik måte at de er umulig å overholde, så er den kristne logikken at;

 

ALLE er urettferdige,

 

Hva vil det si "å være urettferdig"? Er man urettferdig dersom man ikke tror at Jesus er Gud, eller at Jesus har eksistert, eller at man ikke tror på noen Gud? Og hva er logikken i at man blir rettferdig når man tror på en guddom?

 

Hvorfor ser du på deg selv som rettferdig, og på meg som urettferdig, fordi du har tro på en høyere makt som jeg mangler troen på? Fordi du tror det selv? Hvorfor tror du det?

[IHS]

.. hva du mener om homofile samboere som er kristne, om de vil kunne bli frelst, bare de tror, selv om de praktiserer dette livet ut,..

Tror du ikke de som alle andre blir tilgitt ? Er deres synd større en din synd ?

nei det tror jeg ikke du, ikke vist de ikke bekenner sin synd, og snur om, det vil si slutter og leve slik. Akurat som med meg, vist jeg holder fast i en synd, feks og drive hor, da vil jeg selvfølgelig ikke tilgies, tilgivelse i bibelen krever at vi bekjenner synden, og at vi vender om, det burde du også vite.

Hvis de er kristne som du sier, så bekjenner din sin synd, at de er svake og synder på nytt er normalt.

 

Din oppfatelse av deg selv, som en som ikke synder kontinuerlig er helt feil, cberg70

 

At du holder alle disse budene og forskriftene dine hjelper ikke, du er en synder på lik linje med alle disse andre synderne du ser over alt.

 

NT > Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.

Endret 29. november 2011 av IHS

[тurbonєℓℓo]

Rakk ikke svare på alt i sta, så jeg fortsetter i dette innlegget:

 

ALLE blir gjort til syndere av loven, som er god.

Hva er loven, og hvorfor er den "god" ? Hva slags lov er det snakk om? Er det summen av Det gamle testamentet sine forbud og påbud?

 

 

Og er loven god? Vi ser i bibelen, og der står det å lese følgende:

 

• Loven er god (Salmenes bok 19,8-9, Rom 7,12, 1 Tim 1,8.
  
• "Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved" (Esek 20,25).
  

 

Ikke så god likevel? Her innrømmer jo Gud det selv... Hvem skal man da stole på? Paulus eller Gud? hehe.. Eller det blir vel Esekiel VS Paulus... Kristen VS Jøde, så da er det jo ingen tvil i hvem som har rett? Selv om Esekiels Gud skal ha yttret dette, mens Pauli ord fremstår som Pauli 'meninger'?

 

Og det var jo også hele poenget, at folk skulle skjønne at man ikke kan bli rettferdig av gjerninger, bare av nåde.

Det er jo bare tomsnakk... Hva er rettferdighet? Bibelen: "Å tro..." Så de med tro, kan ta urettferdige beslutninger som går ut over andre på en urettferdig måte, og fremdeles være rettferdig? Utgjør ikke noen forskjell? For meg og sikkert for en hel del andre her på forumet høres dette bare helt latterlig dumt ut...

Altså sitatet i bibelen, og deres gjengivelse av det. Det virker nesten som om det ikke er noen hjemme... Man bare tror på kunstige religiøse læresetninger (dogmer) uten å stille spørsmål ved dem.

 

Selvsagt blir du rettferdig via gjerninger! Du kan ikke leve rettferdig dersom du ikke handler på en slik måte at du skaper rettferdighet... Skaper du urettferdighet ved det du gjør eller sier, så er du urettferdig! Og motsatt: Skaper du rettferdighet ved det du gjør eller sier, så er du rettferdig! ... Troen har null og niks å si... Troen gjør deg heller mer urettferdig vil nå jeg si: Du tror at du og de andre som tror det samme som deg selv, skal oppnå noe mer enn hva vi andre gjør etter livet. Din tro er egoistisk... Du tror ikke at alle får ta del i noe godt etter livet, nei, du tror at rettferdigheten avgjøres om du tror eller ikke tror, og du tror at alle andre mennesker som ikke tror er urettferdig... Siden man gjør dette, så vil man sannsynligvis behandle andre som ikke tror, urettferdig også... For eksempel ønsker man ikke gi noe godt svar til den ikke-troende, men bare til den troende... Den ikke-troende er jo allerede dømt, og fortjener ikke å bli møtt med saklige svar... Eller tar jeg feil?

 

Åpenbaringen sier at der er to grupper på slutten, kap 14 vers 11 og 12, de som får dyrets merke står det om i vers 11, vers 12 snakker om de som IKKE får dyrets merke, de kjennetegnes der med at de holder guds bud og de har jesu tro.

"Og dette er hans bud, at dere skal elske hverandre..."

Synd er ikke begrenset til de ti bud, f.eks ville det være synd for meg å drikke vin om jeg var overbevist om at det var galt, selv om det ikke står i noe bud. Og det er heller ikke nødvendigvis synd å gjøre imot de ti bud, skjøgen Rahab nevnes av Peter som et eksempel på en som ble rettferdiggjort av gjerninger(!) siden hun løy for å beskytte noen jødiske spioner (Jak. 2:25)

Man kan ikke bruke denne argumentasjonen på alt... Ikke på drap for eksempel... Slike bagateller som å drikke vin, eller bryte sabbaten, eller spise urent kjøtt eller gå med klær av to ulike typer stoff etc... Dette er rene bagateller som den kristne kan lage seg slike argumentasjoner rundt, og gjelder da åpenbart tåpelige påbud og forbud som ikke har noen verdi eller funksjon annet enn å fremstå som komplett idiotiske for hver og en av oss, ja, til og med de kristne selv...

 

Er drap galt dersom ingen syntes det er noe galt? Kanskje ikke?

Er drap galt dersom bare noen syntes det er galt?

Er drap lovlig dersom du er kristen? Er den kristne rettferdig dersom den kristne bare gir støtte til kristne barn i den tredje verden?

 

Det at noen kan bli rettferdig grunnet den troen man har, er direkte løgn! Det får ikke blitt mer feil... Rettferdighet har ingen verdens ting med det å tro å gjøre... Man blir selvsagt heller ikke rettferdig ved å følge en rekke tåpelige regler heller.

 

Du ser ut til å operere med tankegangen "både synder og rettferdig" og at man hele tiden må få påpekt synd for å ha noen interesse/nytte a å gå til Jesus. Men ideen om å være både synder og rettferdig finnes ikke i bibelen.

Det går altså ikke an å leve et anstendig liv hvor man forsøker å oppnå rettferdighet, dersom man i livet begår feil og bommerter...

Så til politikere og andre mennesker som forsøker å oppnå rettferdighet; Glem det! ... Rettferdighet kan kun oppnåes ved blind tro på en bibelsk diktator, som selv mener det er rettferdig å dele inn mennesker i troende og ikke-troende, for så å dømme de sistnevnte til evig straff, mens de med den "rette" troa går fri som de "rettferdige"...

 

Der er man enten synder, fordi man er FØDT synder

Grunnsynet til den kristne er umoralsk forkastelig... Et barn som ikke har gjort noe galt, er en synder, ikke fordi barnet har gjort noe galt, men fordi bibelens forfattere har diktet opp en usann fortelling om våre forfedres kontakt med en oppreist og snakkende slange som lurte dem til å gjøre noe Gud ikke likte og dermed ble dømt....

 

Dette er løgn!! Dette er usant!! Et barn kan ikke karakteriseres som noen synder! I alle fall ikke dersom man legger til grunn den mytologiske fortellingen om Adam og Eva...

 

("i Adam" som det står), eller man er rettferdig, fordi Gud har erklært en rettferdig, eller som det også står: født på ny. Loven er for forbryterne og de lovløse, ikke for de rettferdige.

Mer religiøst tomsnakk... Det er forbrytere som bryter lovene, men lovene er der og gjelder for alle. De som ikke bryter loven, de trenger også loven(e) for at de skal kunne ha noe å overholde...

 

Alt er sosiale lover som er skapt for at livet vårt skal bli enklere! Det er ikke for å tilfredsstille en maktkåt tyrann ett eller annet sted i universet... Loven er til for at vi mennesker skal kunne leve i et fredlig og trygt samfunn. Loven gjelder for alle mennesker...

 

Selv om du er frelst vil loven gjøre akkurat det samme som før, om du prøver å legge deg inn under den: den vil vekke synden, for så å fordømme deg. Jo mer du prøver å leve etter loven, dess større makt vil synden få over deg.

Og jo mer man lar seg hjernevaske av bibelske usannheter, jo verre er det... Jo mer opptatt av synd og skam man blir, desto mer syndig og skammelig blir man... Desto mer man forsøker å fremstå som bedre enn man er, desto mer distanserer man seg fra å være et oppegående og godt, og normalt menneske...

 

Så lenge man velger å være kristen, så er man underlagt synd, og er dømt til å tenke på og hele tiden formidle et budskap som omhandler synd...

 

Paulus kaller det faktisk ekteskapsbrudd:

Og det viser hvor liten innsikt Paulus hadde... Det viser hvor lite han kunne...

 

før var man "gift" med loven, men loven drepte den som var under den, og den troende er "gift" med Jesus.

Mer tomsnakk og unødvendige tåpeligheter, jeg er lei for at jeg sier det, og jeg mener ikke å være hovmodig eller noe i den retningen der, men det er akkurat hva jeg mener om den saken... Ikke ta det personlig, men se på det som mine meninger vedrørende det Paulus påståelig skal ha sagt... Loven dreper, og så videre, det høres bare helt forkvaklet ut... Billedlig som bokstavelig...

Også det å være gift med Jesus...

 

Når Paulus snakket om jødiske myter og menneskelige påbud og forbud derimot var han inne på noe vesentlig, sant og riktig. Men når han sier det du gjengir her, så er han ute å kjører, og det er du også... Dere begge er ute på viddene slik jeg oppfatter det.

 

Man kan ikke være under både loven og nåden, det er enten/eller. Hvorfor prøve å gå tilbake til loven når man er fri fra den?

"Hvorfor prøve å gå tilbake til loven når den er ubrukelig og ikke godt for noen ting?" - er vel et bedre argument?

[bonkytonk]

For ordens skyld: jeg var kristen til jeg var rundt 31, nå er jeg agnostiker.

 

Ja, mannen spurte hva han måtte gjøre, og Jesus fortalte hva han måtte GJØRE. Nå er det slik at INGEN er i stand til å holde loven,

Så når lovene er konstruert på en slik måte at de er umulig å overholde, så er den kristne logikken at;

 

ALLE er urettferdige,

 

Hva vil det si "å være urettferdig"? Er man urettferdig dersom man ikke tror at Jesus er Gud, eller at Jesus har eksistert, eller at man ikke tror på noen Gud? Og hva er logikken i at man blir rettferdig når man tror på en guddom?

 

Hvorfor ser du på deg selv som rettferdig, og på meg som urettferdig, fordi du har tro på en høyere makt som jeg mangler troen på? Fordi du tror det selv? Hvorfor tror du det?

t

Urettferdig = å ha skyld. Være mindre enn fullkommen. Ingen mennesker har noen gang klart å leve rett, for at noen virkelig skal kunne være rettferdig må det rett og slett et mirakel til. Rettferdiggjørelse ved tro, som det heter i bibelen og kristen dagligtale, handler om at ganske enkelt tror på Kristus - Paulus sa at han forkynte "ikke annet enn Kristus, og ham korsfestet." Hvordan tro på en korsfestet gudesønn gjør noen rettferdig strides teologene om. Jeg tror det handler om å se at man faktisk trenger nåde, og så se at prisen er betalt. En vanlig oppfatning er at Jesus tok straffen som alle andre skulle ha, men det får jeg ikke helt til å stemme med bibelen, som har mange eksempler på at Gud ganske enkelt tilgir. "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet" - jeg kan ikke forklare hvorfor, men det er så vidt jeg kan se grunnprinsippet i bibelen og evangeliet.

[cberg70]

Da må jeg få lov og spørre deg om noe.....du sier du har en forståelse av hva som er rett og galt....ikke sant? Da lurer jeg på, hva er rett, og hva er galt?

Heb 5:14

men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.

 

Det er akurat dette de ti bud peker ut. I følge nye testamentet så er der ingen synd, der der ingen lov er, mener du seriøst at der ikke er synd i verden idag?

Paulus sier at "visst var det synd i verden før loven kom, men hvor loven ikke er, blir synden ikke tilregnet." Han sa også at hedningene "var sin egen lov" idet de har en samvittighet som fordømmer eller frikjenner dem. Det var både synd og nåde i verden før loven.

 

Videre så sier paulus at budene er hellige gode og rettferdige, der snakker han om de ti bud. Jesus blir spurt om veien til evig liv av den rike mannen, han svarer og remser opp de ti bud.

Ja, mannen spurte hva han måtte gjøre, og Jesus fortalte hva han måtte GJØRE. Nå er det slik at INGEN er i stand til å holde loven, ALLE er urettferdige, ALLE blir gjort til syndere av loven, som er god. Og det var jo også hele poenget, at folk skulle skjønne at man ikke kan bli rettferdig av gjerninger, bare av nåde.

 

Åpenbaringen sier at der er to grupper på slutten, kap 14 vers 11 og 12, de som får dyrets merke står det om i vers 11, vers 12 snakker om de som IKKE får dyrets merke, de kjennetegnes der med at de holder guds bud og de har jesu tro.

"Og dette er hans bud, at dere skal elske hverandre..."

Synd er ikke begrenset til de ti bud, f.eks ville det være synd for meg å drikke vin om jeg var overbevist om at det var galt, selv om det ikke står i noe bud. Og det er heller ikke nødvendigvis synd å gjøre imot de ti bud, skjøgen Rahab nevnes av Peter som et eksempel på en som ble rettferdiggjort av gjerninger(!) siden hun løy for å beskytte noen jødiske spioner (Jak. 2:25)

 

Det du sier angående sabbaten i himmelen......er en fryktelig rotur uten sidestykke, sabbaten er evig, fra skapelsen og til evig tid,inkludert i evigheten på den nye jord, bibelen sier det selv som jeg har vist, da velger jeg og tro bibelen på det.

Det kan godt hende sabbaten er evig, men er du troende så er det Jesus som ER sabbaten. Jeg kjenner uansett ikke til noe bud som sier at hedninger skal holde sabbat som om de var jøder.

 

De ti bud, ble skrevet i stein, hvorfor tror du?

Jeg vet ikke. Kanskje for å symbolisere at de er ryggraden i Moseloven.

 

De ti bud viser oss hva synd er......det sier nye testamentet også, de viser oss at vi er syndere, de peker til jesus, som vår redningsmann og frelser.....vist du fjerner det som viser oss synden vår, da fjerner du behovet for frelseren jesus. de ti bud viser synden.....i gamle testamentet var seremoniloven plassen de fikk tilgivelse for lovbruddene.....når jesus døde ble den loven overflødig og det er den loven paulus sier ikke er mere, for jesus har offret en gang for alle!

Hedninger har aldri hatt, og aldri trengt, noen seremonilov. For en hedning er det revnende likegyldig hvorvidt seremoniloven (som om det var en separat lov) er i effekt eller ikke. Abraham var ikke under noen "seremonilov." Paulus kaller loven innhogd i stein for dødens tjeneste, som "gikk imot oss."

 

Du ser ut til å operere med tankegangen "både synder og rettferdig" og at man hele tiden må få påpekt synd for å ha noen interesse/nytte a å gå til Jesus. Men ideen om å være både synder og rettferdig finnes ikke i bibelen. Der er man enten synder, fordi man er FØDT synder ("i Adam" som det står), eller man er rettferdig, fordi Gud har erklært en rettferdig, eller som det også står: født på ny. Loven er for forbryterne og de lovløse, ikke for de rettferdige.

 

Selv om du er frelst vil loven gjøre akkurat det samme som før, om du prøver å legge deg inn under den: den vil vekke synden, for så å fordømme deg. Jo mer du prøver å leve etter loven, dess større makt vil synden få over deg. Paulus kaller det faktisk ekteskapsbrudd: før var man "gift" med loven, men loven drepte den som var under den, og den troende er "gift" med Jesus. Man kan ikke være under både loven og nåden, det er enten/eller. Hvorfor prøve å gå tilbake til loven når man er fri fra den?

Nå skal enn ikke prøve og leve etter loven, en trenger ikke prøve noentingen, for det er ikke vi selv som skal gjøre noe, eneste vi trenger er og slippe gud til, så gjør han det i oss. Vi selv kan ikke klare dette, det er det kun gudomelig kraft der gud arbeider gjennom oss som kan.

 

bibelen sier at ingen fristelse vi ikke kan stå imot skal sendes vår vei, det står også at gud vil alltid vise en vei ut av en fristelse. videre sier bibelen at for den som er i kristus, er ingentingen umulig. tror du på de tre versene her? For de forteller oss at det er fullt mulig og vandre i full harmoni med guds ti bud, når en har sluppet jesus til i hjertet sitt. Jeg tror det er her spørsmålet kommer, tror du at en krsiten kan leve i full harmoni med guds ti bud, eller er du blandt de som mener det er umulig? at satans fristelser, er sterkere, enn guds gudomelige kraft til de kristne, til og stå imot synden?

[bonkytonk]

Og er loven god? Vi ser i bibelen, og der står det å lese følgende:

 

• Loven er god (Salmenes bok 19,8-9, Rom 7,12, 1 Tim 1,8.
  
• "Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved" (Esek 20,25).
  

 

Ikke så god likevel? Her innrømmer jo Gud det selv... Hvem skal man da stole på? Paulus eller Gud? hehe.. Eller det blir vel Esekiel VS Paulus... Kristen VS Jøde, så da er det jo ingen tvil i hvem som har rett? Selv om Esekiels Gud skal ha yttret dette, mens Pauli ord fremstår som Pauli 'meninger'?

Loven er god. "Du skal ikke stjele" er et godt bud. Men budet vekker som kjent begjæret, samme hvor godt det er. Du har garantert opplevd det selv om du har gitt deg selv et bud om å spise mindre snop, være snillere e.l. Det er da du virkelig kjenner sukkersuget og hvor irriterende folk er. Prøv å fortelle et barn at hun får lov til alt, bortsett fra å kikke i klesskapet. Snu ryggen til i ti sekunder og se hvem som har krøpet inn der.

 

For meg og sikkert for en hel del andre her på forumet høres dette bare helt latterlig dumt ut...

Ja, helt klart. Paulus opplevde også det, forsåvidt, uten sammenligning forøvrig.

 

Selvsagt blir du rettferdig via gjerninger! Du kan ikke leve rettferdig dersom du ikke handler på en slik måte at du skaper rettferdighet... Skaper du urettferdighet ved det du gjør eller sier, så er du urettferdig! Og motsatt: Skaper du rettferdighet ved det du gjør eller sier, så er du rettferdig!

Da snakker du om grader av rettferdighet: man er litt urettferdig eller ganske rettferdig. Men bibelen snakker om det som to gjensidig utelukkende tilstander. Heldigvis, får en si, for ellers ville alle de selvrettferdige religiøse ha enda mer ammo - "se på meg, jeg lever opp til Guds standard!"

 

Man kan ikke bruke denne argumentasjonen på alt... Ikke på drap for eksempel...

Spørsmålet er ikke om det er godt eller ondt å drepe, men hvorvidt den som gjør det regnes som skyldig. Hvis man gjør noe ondt fordi man er tvunget, eller syk, blir man som regel frikjent.

 

Er drap galt dersom ingen syntes det er noe galt? Kanskje ikke?

Er drap galt dersom bare noen syntes det er galt?

Hva mener du selv? Er drap for moro skyld galt? Hvorfor? Er det en lov som brytes?

 

Det at noen kan bli rettferdig grunnet den troen man har, er direkte løgn!

Det er snakk om å bli rettferdig i Guds øyne, ikke i verdens. Verden tilgir det ene og er bitter for det andre, det er hipp som happ. Men hvis det finnes en faktisk moral som ikke bare er kulturell og sitter i hodet ditt, hvis det finnes en skaper/gud som faktisk skal dømme eller frikjenne mennesket, da er verdens skiftende moral til syvende og sist helt irrelevant: du står til ansvar for Gud som kjenner ALT og skal dømme rettferdig.

 

Det går altså ikke an å leve et anstendig liv hvor man forsøker å oppnå rettferdighet, dersom man i livet begår feil og bommerter...

Så til politikere og andre mennesker som forsøker å oppnå rettferdighet; Glem det! ... Rettferdighet kan kun oppnåes ved blind tro på en bibelsk diktator, som selv mener det er rettferdig å dele inn mennesker i troende og ikke-troende, for så å dømme de sistnevnte til evig straff, mens de med den "rette" troa går fri som de "rettferdige"...

Kristne flest har heldigvis et noe mer nyansert bilde på saken enn det. Hyklere og selvrettferdige finnes det nok like mange av i kristne miljøer som ellers i verden, men det er heldigvis noen som leser "gi alt du har til de fattige," "be for dine fiender," "størst av alt er kjærligheten" osv og prøver å handle etter det. Selv er jeg en motbydelig egoist i møte med de bibelstedene.

 

Grunnsynet til den kristne er umoralsk forkastelig... Et barn som ikke har gjort noe galt, er en synder, ikke fordi barnet har gjort noe galt, men fordi bibelens forfattere har diktet opp en usann fortelling om våre forfedres kontakt med en oppreist og snakkende slange som lurte dem til å gjøre noe Gud ikke likte og dermed ble dømt...

Født synder ja, men de fleste kristne mener nok ikke at barnet er født med skyld. Forstår jeg bibelen rett synder man fordi man er en synder, ikke omvendt.

 

Mer religiøst tomsnakk... Det er forbrytere som bryter lovene, men lovene er der og gjelder for alle. De som ikke bryter loven, de trenger også loven(e) for at de skal kunne ha noe å overholde...

 

Alt er sosiale lover som er skapt for at livet vårt skal bli enklere! Det er ikke for å tilfredsstille en maktkåt tyrann ett eller annet sted i universet... Loven er til for at vi mennesker skal kunne leve i et fredlig og trygt samfunn. Loven gjelder for alle mennesker...

Våre lover, ja. Ikke Guds. Men våre lover er forsåvidt også laget for, eller på grunn av, forbryterne. Personlig trenger jeg ikke trafikkregler, for jeg kjører fint og forsiktig. Men siden det finnes folk som kjører som galninger må vi ha lover for å kunne stoppe dem. Men Gud ga altså loven for at synden skulle bli "overmåte syndig" som det står. Og det ble den.

 

Jo mer opptatt av synd og skam man blir, desto mer syndig og skammelig blir man... Desto mer man forsøker å fremstå som bedre enn man er, desto mer distanserer man seg fra å være et oppegående og godt, og normalt menneske...

Nettopp. Loven fører enten til fordømmelse, eller så lurer man seg selv til å tro at man oppfyller den, for så å se ned på alle andre. Det er tragisk at så mange kristne er så oppslukt av synden (egen eller andres) og bud og lov, når det etter min mening står veldig klart at fokuset skal være på Kristus og kjærligheten.

 

Paulus kaller det faktisk ekteskapsbrudd:

Og det viser hvor liten innsikt Paulus hadde... Det viser hvor lite han kunne...

Det viser hvordan Paulus eksemplifiserte for sine lesere forholdet mellom mennesker, loven og Kristus. Hans samtidige jøder forsto nok veldig godt hva han mente, i alle fall. Han ville hatt det tøft om han skulle skrevet noe som umiddelbart ville gi mening i norsk, tysk, japansk eller spansk oversettelse to tusen år senere.

[bonkytonk]

Nå skal enn ikke prøve og leve etter loven, en trenger ikke prøve noentingen, for det er ikke vi selv som skal gjøre noe, eneste vi trenger er og slippe gud til, så gjør han det i oss. Vi selv kan ikke klare dette, det er det kun gudomelig kraft der gud arbeider gjennom oss som kan.

 

bibelen sier at ingen fristelse vi ikke kan stå imot skal sendes vår vei, det står også at gud vil alltid vise en vei ut av en fristelse. videre sier bibelen at for den som er i kristus, er ingentingen umulig. tror du på de tre versene her? For de forteller oss at det er fullt mulig og vandre i full harmoni med guds ti bud, når en har sluppet jesus til i hjertet sitt. Jeg tror det er her spørsmålet kommer, tror du at en krsiten kan leve i full harmoni med guds ti bud, eller er du blandt de som mener det er umulig? at satans fristelser, er sterkere, enn guds gudomelige kraft til de kristne, til og stå imot synden?

Det jeg vet er at ingen noensinne har levd i "harmoni med de ti bud." Si fra hvis du hører om noen

Og jeg vet at syndens kraft er budet, som Paulus sa. Det har jeg erfart til gagns selv, og ser det stadig rundt meg, om det så er de ti bud eller noen man har funnet på selv. Jo mer du fokuserer på budet, dess mer vil du synde. Og dess mindre vil du fokusere på Kristus. Paulus skrev at man blir mer lik Kristus ved å se på ham.

 

Du kan sammenligne det med å elske noen. Jeg har en bok full av regler og prinsipper og gode råd for samlivet. Jeg kan pugge den og lære alle de gode "budene," komme hjem og skryte av at jeg ikke rota med en kollega på julebordet, for det har jeg lest i boka at man ikke skal, og jeg er dødsgod til å følge boka.

Eller så kan jeg sitte på julebordet og glede meg til å komme hjem til kona fordi jeg elsker henne og ønsker henne alt godt.

I begge tilfeller er handlingen den samme, men jeg vet godt hva kona ville sette mest pris på. Fokuset er på HENNE, ikke på å oppfylle ett eller annet krav til god ektemann. Alt jeg gjør for henne kommer naturlig, fordi hun er hun. Så kan det hende at jeg i min kjærlighet oppfyller den ene eller den andre regelen i en eller annen lov, men det er helt irrelevant. Hun vurderer meg ikke etter en liste over bud, og det gjør ikke jeg heller.

[bonkytonk]

Gud vurderte ikke sin egen sønn etter budene, og budene var heller ikke Jesu motivasjon for å gjøre det han gjorde. Han våknet ikke og tenkte "hmm, jeg lurer på hva som er rett å gjøre, la meg sjekke budene" - nei, som han selv sa så gjorde han ikke annet enn det han så sin Far gjøre. Hans fokus var på "det som er der oppe." Min datter oppfører seg som meg, ikke fordi jeg har sagt hun skal gjøre det, men fordi det er meg hun ser på.

[тurbonєℓℓo]

For ordens skyld: jeg var kristen til jeg var rundt 31, nå er jeg agnostiker.

 

Okei.

Jeg var kristen til troen fikk en alvorlig knekk i overgangen fra ungdom til ung voksen.. Det vil si i perioden hvor jeg var i 16, 17, 18 og 19 årene...

 

I hele den perioden der, så sleit jeg med identitet i forhold til livssyn. Har selv vært agnostiker, og senere gått over til å bli ateist. I mellomtiden har jeg "flørtet" litt med Gnostisismen, siden jeg syntes den er så utrolig interessant, og var et studieobjekt svært lenge...

 

I dag er jeg en ateist, som velger å anse mennesket som guddommelig dypest sett... Jeg velger å kalle meg en gnostisk ateist i betydningen av at jeg benekter overnaturlige høyere makter som har skapt noe, men at jeg tror på menneskenes iboende guddommelighet (godhet, toleranse, rettferdighetsans, fornuft).

 

Både på grunn av menneskenes skaperevner og intelligens, og det jeg har skrevet i parentes, men også fordi jeg tror på evig liv etter døden i form av evig reproduksjon... Jeg tror ikke døden er siste stopp, jeg tror at vi en eller annen gang i fremtiden kan dukke opp her igjen... Ikke fordi jeg tror vi har en sjel, men fordi jeg tror at vi består av noe, som kan bygges opp igjen... Jeg tror at samme prosessen som gjorde at jeg oppstod og ble født i dette livet, har mulighet til å gjenta seg, bare naturen får nok tid på seg. (Vi lever jo midt i evigheten)

 

Beklager avsporingen. Men da vet du hvor jeg står hen, og jeg vet hvor du står hen.

 

Ja, mannen spurte hva han måtte gjøre, og Jesus fortalte hva han måtte GJØRE. Nå er det slik at INGEN er i stand til å holde loven,

Så når lovene er konstruert på en slik måte at de er umulig å overholde, så er den kristne logikken at;

ALLE er urettferdige,

Hva vil det si "å være urettferdig"? Er man urettferdig dersom man ikke tror at Jesus er Gud, eller at Jesus har eksistert, eller at man ikke tror på noen Gud? Og hva er logikken i at man blir rettferdig når man tror på en guddom?

 

Hvorfor ser du på deg selv som rettferdig, og på meg som urettferdig, fordi du har tro på en høyere makt som jeg mangler troen på? Fordi du tror det selv? Hvorfor tror du det?

 

 

 

Urettferdig = å ha skyld. Være mindre enn fullkommen.

 

Vel, da vil jeg bare understreke at vi har to ulike assosiasjoner til det begrepet, og begrepet har ulikt innhold..

 

Og det passer heller ikke med synonymordboka:

http://www.ordsiden.no/ordbok.php?ordbok=rettferdighet

 

rettferdighet er det samme som det å yte en full r- behandle en etter fortjeneste...

 

Eller for å ta det fra det store noske leksikon:

rettferdighet, en av de fire klassiske kardinaldyder og dertil et begrep som står sentralt i all moral, rettsorden og religion, så vel som i dagliglivet. Gjennom sin forbindelse med menneskerettighetene og med nye nasjoner og underutviklede land i brennpunktet for internasjonal politikk, er rettferdighetsspørsmål en politisk realitet av første rang i vår tid.

Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om hva rettferdighet egentlig er.

Det er visse begrepsmessige skiller, som at rettferdighet ved fordeling av goder (distributiv rettferdighet) er noe annet enn rettferdighet som gjengjeldelse (retributiv rettferdighet). Men det er uklart hvordan slike ulike former forholder seg til hverandre. Ikke minst er det uklart hvordan rettferdighetsbegrepet forholder seg til andre viktige moralske verdibegreper, slik som godhet, nytte og kjærlighet. Dette er ett av utilitarismens hovedproblemer.

 

Jeg mener at rettferdighet ikke har noe med verken skyld eller uskyld å gjøre... Jeg mener at man kan ha gjort seg skyldig i mye, men likevel kan ha oppnådd rettferdighet, og at man derfor har gjort noe rettferdig... Å være rettferdig, mener jeg er å gjøre rettferdige ting, og man kan gjerne være skyldig i mange ting, og likevel være rettferdig...

 

Jeg mener også at det ikke finnes noen fullkomne mennesker.. Selv om det kanskje finnes dem som tror de er det...

 

Ingen mennesker har noen gang klart å leve rett, for at noen virkelig skal kunne være rettferdig må det rett og slett et mirakel til.

Neida.. Jeg tror det er mange som har klart det.. Jeg tror blant annet min morfar klarte det (han var kristen også forresten...) for snillere menneske skal man jaggu meg lete lenge etter... Sku likt å sett den "synden" han hadde begått... Det måtte vel ha vært å snuble i hageslangen eller noe sånt, slik at han sprutet på noen tilfeldig forbipasserende, om det kan kalles noen synd da... Nei, jeg tror ikke det... Men dersom synd er å ikke skjære av seg forhuden, ja, da er han jaggu meg synder han også... Men jeg vil anse selve det, å gjøre det, altså skjære bort forhuden som synd jeg da... Jeg anser det også som synd for vedkommende som praktiserer alle de tåpelige forbudene og påbudene i bibelen at de til stadighet må gjøre disse tingene i frykt for at den allmektige diktatoren de tror på, gir dem en hard straff dersom de ikke gjør det de gjør...

 

Rettferdiggjørelse ved tro, som det heter i bibelen og kristen dagligtale, handler om at ganske enkelt tror på Kristus

Jeg har gitt mitt syn på dette ovenfor.

Jeg mener kort og godt at rettferdighet ikke har noe med tro å gjøre.. Jeg mener også at man er like skyldig i det man har gjort galt, uansett om man tror eller ikke...

 

Paulus sa at han forkynte "ikke annet enn Kristus, og ham korsfestet."

Vel, det er jo åpenbart, er det ikke? Hvorfor sa han dette tror du? For å vinne troverdighet ved det han videre hadde av personlige meninger? For du vet at det er Paulus selv som som skrev dette, og dette var Paulus sine egne syn, rundt Jesus, og at det ikke var Jesus selv som sa det, eller blir påstått av bibelen selv og ha sagt det? Uansett hva Paulus hadde sagt ville dere kanskje ha trodd på det.

 

Hvordan tro på en korsfestet gudesønn gjør noen rettferdig strides teologene om.

Jeg tror at teologene i større grad enn å strides, har manglende kunnskap eller forståelse på området...

 

Jeg tror det handler om å se at man faktisk trenger nåde, og så se at prisen er betalt.

Vel... Hvis jeg var agnostiker, som deg, så ville jeg ha ment følgende: Dersom det finnes en Gud, så vil sannsynligvis ikke dømme etter livssynet til folk...

 

Han vil sannsynlig heller ikke, slik jeg ser det, ha noe med Bibelen å gjøre i det hele tatt, men være en Gud som ikke er allmektig, men som forsøker etter beste evne å skape den best tenkelige verdenen mulig gjennom evolusjon og så videre, og ved å stadig gjennom utviklingen satse på intellektet til menneskene, slik at menneskene har mulighet til å danne seg et idyllisk samfunn i fred med seg selv. Denne Guden kan kanskje også sørge for at vi blir gjenfødt gang på gang på denne jorda for at vi selv skal bygge og skape det paradiset vi ønsker på jorda sammen med hverandre...

 

Kan hende han liker å se på oss og det vi gjør, og at han selv håper at vi gjør det rette, slik at vi sammen kan få til å bygge en god verden der rettferdighet bor..

 

Vel, nok tåkeprat fra min side, hehe... Det er i alle fall slik jeg ser det for meg dersom det faktisk mot alle odds faktisk finnes en slik skaperkraft av en Gud... Men selv står jeg på mitt: Det er vi som er de ekte Gudene! Det er vi som må gjøre verden til et godt sted for oss selv og våre etterkommere, og vi må ikke sitte å vente til at en eller annen himmelgud kommer å gjør det for oss...

 

En vanlig oppfatning er at Jesus tok straffen som alle andre skulle ha, men det får jeg ikke helt til å stemme med bibelen, som har mange eksempler på at Gud ganske enkelt tilgir.

Mange eksempler på at Gud straffer også, for bagateller som kristne senere i historien slapp å bli straffet for. Dette ser jeg på som ren og skjær urettferdighet! Basta! Bare fordi en fyr ble ufrivillig født i oldtiden (ingen har valgt å bli født) så skal den personen straffes av Gud,.... Senere ombestemmer Gud seg (utenkelig for meg uansett om jeg hadde trodd på gud) sender sin sønn den enebårne, og straffer ikke lenger folk for det han slo brutalt ned på før i tiden.. Og det rimer ikke... Han kan jo ikke ha endret mening.. Han kan ikke være allvitende, dersom han endrer mening. Det er mange problemer, og det ble alt for mange problemer til at jeg greide å opprettholde troen på det jeg trodde på.

 

"Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet" - jeg kan ikke forklare hvorfor, men det er så vidt jeg kan se grunnprinsippet i bibelen og evangeliet.

Ja, bibelen sier (som jeg påpekte) at man blir rettferdig ved bare å tro... Og i en givende diskusjon med deg, har jeg nå fått en ny forståelse: I bibelen er ikke rettferdighet det samme som det jeg legger i rettferdighet, og heller ikke det leksikon gir uttrykk for at rettferdighet er. Bibelsk rettferdighet betyr fullkommenhet, noe jeg ikke tror på(!) og det betyr uskyldig, noe jeg mener blir feil, ettersom verken tro eller ikke-tro har noe med skyld eller uskyld å gjøre, men med overbevisninger å gjøre, og at en overbevisning i seg selv ikke gjør deg verken skyldig eller uskyldig i noe...

Endret 29. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[тurbonєℓℓo]

Innlegget ovenfor er rettet opp. :O)

[тurbonєℓℓo]

Og er loven god? Vi ser i bibelen, og der står det å lese følgende:

 

• Loven er god (Salmenes bok 19,8-9, Rom 7,12, 1 Tim 1,8.
  
• "Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved" (Esek 20,25).
  

 

Ikke så god likevel? Her innrømmer jo Gud det selv... Hvem skal man da stole på? Paulus eller Gud? hehe.. Eller det blir vel Esekiel VS Paulus... Kristen VS Jøde, så da er det jo ingen tvil i hvem som har rett? Selv om Esekiels Gud skal ha yttret dette, mens Pauli ord fremstår som Pauli 'meninger'?

Loven er god. "Du skal ikke stjele" er et godt bud. Men budet vekker som kjent begjæret, samme hvor godt det er.

Dette er jo ikke loven, dette er jo bare et enkelt bud?

Og dette gjelder jo for alle, og er jo så absolutt bare en universell lov som gjelder i alle kulturer.. Hvorfor vekker dette budet begjæret? Og hva er det som er galt med begjær?

 

 

Du har garantert opplevd det selv om du har gitt deg selv et bud om å spise mindre snop, være snillere e.l. Det er da du virkelig kjenner sukkersuget og hvor irriterende folk er. Prøv å fortelle et barn at hun får lov til alt, bortsett fra å kikke i klesskapet. Snu ryggen til i ti sekunder og se hvem som har krøpet inn der.

Okei. Jeg skjønner argumentet

Så hvis jeg aldri tenker på det gale, men bare på det riktige, så vil det gå meg vel... Men man må være klar over, og vite hva som er påbudt og hva som er forbudt, fordi ellers kan man gjøre gale ting uten å være bevisst på det selv... Det er utrolig mange som gjør gale ting fordi de ikke vet bedre.

 

For meg og sikkert for en hel del andre her på forumet høres dette bare helt latterlig dumt ut...

Ja, helt klart. Paulus opplevde også det, forsåvidt, uten sammenligning forøvrig.

Han hadde en utrolig merkverdig måte å skrive ting på... Og han brukte også en merkelig form for argumentasjon... Han hentet inspirasjon fra stoiske (hedenske) diktere, etc. (F.eks. Aratos og Kleantes (tredje årh. f.Kr.).)

 

Selvsagt blir du rettferdig via gjerninger! Du kan ikke leve rettferdig dersom du ikke handler på en slik måte at du skaper rettferdighet... Skaper du urettferdighet ved det du gjør eller sier, så er du urettferdig! Og motsatt: Skaper du rettferdighet ved det du gjør eller sier, så er du rettferdig!

Da snakker du om grader av rettferdighet: man er litt urettferdig eller ganske rettferdig.

Nei, egentlig ikke... Jeg snakker om at rettferdig, ikke er en permanent tittel, men noe som gjelder så lenge man gjør handlinger som fører til rettferdighet.. Man kan gå over fra å være rettferdig til å bli urettferdig, men man kan altså ikke, i følge mitt syn, bli rettferdig bare ved å tro på noe... Hvis man tror på rettferdighet, så vil man sannsynligvis bli et mer rettferdig menneske, det vil si at man kan bli et menneske med en stor rettferdighets-sans..

 

Men bibelen snakker om det som to gjensidig utelukkende tilstander.

Okei, men da har bibelen en annen definisjon av begrepet enn meg, som jeg også er uenig i.

 

Heldigvis, får en si, for ellers ville alle de selvrettferdige religiøse ha enda mer ammo - "se på meg, jeg lever opp til Guds standard!"

Ja, sant det. Du har et godt poeng! =)

Men det er flere av de kristne som setter seg selv over andre, og/eller som stiller seg til doms over andre. Spesielt er det blitt lagt merke til i homodebatter. For eksempel er Kvarme en som i denne sammenhengen bare har løpt rundt å skapt kvalme...

 

Kristne homomotstandere er heller ikke rettferdige... De dømmer bare en gruppe syndere... Hvorfor gjør de det, når de samtidig mener at alle er syndere? Hvorfor spesielt en gruppe? Er det rettferdig å dømme kun en type syndere? Og er et homofilt samliv og seksualitet syndig? Er det syndig dersom man ikke bryr seg om det også? For i følge Paulus, så er jo homofil praksis blant menn (Han nevner ikke kvinner) en vederstyggelighet som ikke må tåles...

 

Det virker jo som om kristne rangerer syndene også. Noen synder skal dere til stadighet peke på, mens andre synder driter man i...

Så da bunner det i hva den enkelte kristne velger å kritisere andre for, og som den kristne anser som mer synd enn noe annet.

 

Da vil den kristne føle seg mer ren og rettferdig, gjør de ikke?

Kvarme, er han mer rettferdig og ren enn de homofile kristne?

 

Sorry, det var ikke meningen at dette skulle bli en homodebatt, men det er det eneste eksempelet i nyere tid jeg kan komme på, hvor kristne kritiserer andre for måten de lever og er på.. Altså det eneste eksempelet hvor kristne går ut i offentligheten å kritiserer såkalt "syndig livsførsel"...

 

Man kan ikke bruke denne argumentasjonen på alt... Ikke på drap for eksempel...

Spørsmålet er ikke om det er godt eller ondt å drepe, men hvorvidt den som gjør det regnes som skyldig. Hvis man gjør noe ondt fordi man er tvunget, eller syk, blir man som regel frikjent.

Okei, her argumenterte jeg for noe annet tror jeg. Litt vanskelig å huske sammenhengen, når du ikke siterte den.. =P

 

Forbudet som går på at man ikke skal drepe er en fornuftig lov.

Så må man igjennom rettssak(er) avgjøre hvordan tiltalte skal straffes - eller om tiltalte skal bli frikjent.

 

Men dette er ikke noe unikt for kristendommen, dette er regler som gjelder over alt i alle samfunn... I bibelen eksisterer det tusenvis av lover som er totalt unødvendige for noen som helst å følge, eller være oppmerksom på eller som på noen måte har noen nytteverdi.

 

Er drap galt dersom ingen syntes det er noe galt? Kanskje ikke?

Er drap galt dersom bare noen syntes det er galt?

Hva mener du selv? Er drap for moro skyld galt? Hvorfor? Er det en lov som brytes?

Hvis ingen syntes det er galt (noe de fleste gjør) så ville det jo ikke vært galt i det samfunnet... Ingen ting er galt fordi det er galt.. Det er en grunn til at det er galt. Jeg dreper ofte mennesker på nettet for morroskyld og ser ikke noe galt i dette da det kun er visuelt på en skjerm, og ikke i virkeligheten. =)

 

Fra spøk til revolver:

Jeg mener at det er galt å frata andres eksistensberettigelse (Rett til å leve) ... Jeg mener det er galt å fordømme et menneske dets eksistensberettigelse, også, noe Herren Gud gjør notorisk gjennom hele det gamle testamentet... Selv om man ikke tror Gud finnes som et overnaturlig vesen som har skapt verden og så videre, så eksisterer Gud i bibelen, og folk følger Gud, og de gjør ofte som han har sagt, og da er denne Gud likevel en virksom kraft. De troende har gjort Gud levende... Dette er en usynlig makt fordi den eksisterer oppe i hodene til folk og dikterer hva de skal gjøre...

 

Det er ikke galt å drepe fordi det er galt å drepe. Det er galt å drepe fordi man ødelegger livet til en annen person, og hans eller hennes familie... Det er galt fordi det forårsaker sorg og lidelse. Det er ikke galt fordi en Gud har sagt at det er galt...

Guden i GT syntes heller ikke det er galt å drepe: Det finnes alltid unntak...

 

For meg er det galt uansett om det er dødsstraff, som utføres av staten, enn det er den gale og kulturelt kristne terroristen Breivik...

 

Breivik har tro på Gud/Jesus, og kjempet i mot islam, på grunn av troen er han på ingen måte "rettferdig" og det tror jeg vi er enige om: Tro gjør deg ikke til en rettferdig person. Det er dine gjerninger som viser om du er rettferdig eller ikke... Rettferdig ovenfor Gud i henhold til bibelen, er noe jeg ikke forholder meg til som noe reelt.

 

Det at noen kan bli rettferdig grunnet den troen man har, er direkte løgn!

Det er snakk om å bli rettferdig i Guds øyne, ikke i verdens.

Sannsynligheten for at Gud anser deg som rettferdig dersom du bare tror på ham, det mener jeg er mindre sannsynlig enn at Gud eksisterer i det hele tatt... Dersom det i det hele tatt hadde fantes en Gud som skapte denne verdenen, så ville denne guden etter min overbevisning ikke hatt en slik ideologi eller syn. Gud ville bare vert en tilskuer av skaperverket sitt og sett på oss slik vi ser på underholdningsprogrammer på TV, og liknende... Gud ville ikke hatt følelser ovenfor oss, og ville ikke ha dømt noen av oss... Gud har laget en verden full av lidelse og nød, og så videre, og han ville brydd seg katta om vår/deres oppmerksomhet rettet mot seg selv... For sannsynligvis hadde han ikke vært narsissistisk og så selvopptatt... Han skapte, fordi han kjedet seg... Det finnes ingen grunn til å skape denne verdenen, dersom man er fullstendig god og allmektig.

 

Verden tilgir det ene og er bitter for det andre, det er hipp som happ.

Går ikke an å bruke en så simpel argumentasjon. "Verden" er ikke et tenkende individ som kan være bitter for det ene(...)

Og det er ikke hipp som happ. For meg som ikke tror på noen overnaturlig makt, er det ikke hipp som happ... Jeg ønsker et samfunn hvor folk søker sannhet, og hvor folk jobber for rettferdighet... Jeg ønsker at man jobber for å få et godt verdenssamfunn, og så videre...

 

Men hvis det finnes en faktisk moral som ikke bare er kulturell og sitter i hodet ditt, hvis det finnes en skaper/gud som faktisk skal dømme eller frikjenne mennesket,

Jeg tror ikke at universets smarteste entitet som skapte denne verden hadde villet komme til å dømme eller frikjent noen som helst til og med dersom han hadde eksistert!

 

For det første: Ingen på denne kloden har selv valgt å bli født..

Om man forutsetter at Gud har skapt jorda og menneskene, etc, så er det bare meningsløst at Guden skal sette seg over oss å være dommer... Og spesielt usannsynlig er det at verdens mektigste og høyeste intelligens baserer dommen på vårt livssyn. Gjør han det, så er han ikke annet enn tvers igjennom ond...

 

En faktisk moral eksisterer ikke fordi Gud eksisterer.

Og i følge bibelen så er Gud beskrevet som umoralsk, og gjør ting han ikke burde ha gjort, eller kunne gjort på en bedre måte...

 

da er verdens skiftende moral til syvende og sist helt irrelevant: du står til ansvar for Gud som kjenner ALT og skal dømme rettferdig.

1. Guden din dømmer ikke rettferdig.

2. Verdens skiftende moral er ikke så skiftende

3. Jeg står ikke til ansvar for noen gud, enda det skulle vise seg å eksistere noen Gud.. Jeg står ansvarlig ovenfor de menneskene jeg lever sammen med, og som jeg omgir meg med, og meg selv.

4. Jeg kan ikke gjøre noe i dette livet som er så galt at jeg virkelig fortjener evig straff (enten det er i form av helvete eller hva det er)

 

Det går altså ikke an å leve et anstendig liv hvor man forsøker å oppnå rettferdighet, dersom man i livet begår feil og bommerter...

Så til politikere og andre mennesker som forsøker å oppnå rettferdighet; Glem det! ... Rettferdighet kan kun oppnåes ved blind tro på en bibelsk diktator, som selv mener det er rettferdig å dele inn mennesker i troende og ikke-troende, for så å dømme de sistnevnte til evig straff, mens de med den "rette" troa går fri som de "rettferdige"...

Kristne flest har heldigvis et noe mer nyansert bilde på saken enn det. Hyklere og selvrettferdige finnes det nok like mange av i kristne miljøer som ellers i verden, men det er heldigvis noen som leser "gi alt du har til de fattige," "be for dine fiender," "størst av alt er kjærligheten" osv og prøver å handle etter det. Selv er jeg en motbydelig egoist i møte med de bibelstedene.

Selv syntes jeg alle disse sitatene er tåpelige... Det er min mening. Det er bare tomsnakk... Hvis du gir alt til de fattige blir du bare selv fattig.. Når du ber for dine fiender, så oppnår du heller ingen ting... Det siste er bare glittering generalities: Det høres stort og flott ut.... Men det siste er mer fornuftig enn de to første...

 

Grunnsynet til den kristne er umoralsk forkastelig... Et barn som ikke har gjort noe galt, er en synder, ikke fordi barnet har gjort noe galt, men fordi bibelens forfattere har diktet opp en usann fortelling om våre forfedres kontakt med en oppreist og snakkende slange som lurte dem til å gjøre noe Gud ikke likte og dermed ble dømt...

Født synder ja, men de fleste kristne mener nok ikke at barnet er født med skyld. Forstår jeg bibelen rett synder man fordi man er en synder, ikke omvendt.

Synder... Et barn blir ikke synder av at to mytologiske personer i en mytologisk beretning blir lurt av en oppreist mytologisk slange, som i sin tur lurer dem til å ta av et mytologisk tre som inneholder frukter med kunnskap om godt og ondt...

 

Sorry mac, men det er bare ikke slik det fungerer...

 

Mer religiøst tomsnakk... Det er forbrytere som bryter lovene, men lovene er der og gjelder for alle. De som ikke bryter loven, de trenger også loven(e) for at de skal kunne ha noe å overholde...

 

Alt er sosiale lover som er skapt for at livet vårt skal bli enklere! Det er ikke for å tilfredsstille en maktkåt tyrann ett eller annet sted i universet... Loven er til for at vi mennesker skal kunne leve i et fredlig og trygt samfunn. Loven gjelder for alle mennesker...

Våre lover, ja. Ikke Guds.

Våre lover er gjennomtenkte, og logiske. Guds lover, i bibelen er ofte bare en samling med idiotiske påbud og forbud som ikke har noen bruksverdi/nytteverdi...

 

Hvis du snakker om bibelens Gud, så er den guden mer lik oldtidens herskere, og ikke en slik Gud jeg ville ha forestilt meg som denne verdens skaper og universets mest intelligente... For den Guden ville nok ha satt pris på om vi lagde våre regler ved at vi tok fornuften i bruk, og at vi fulgte den best mulig... Den Guden ville satt pris på om vi brukte det hodet han hadde gitt oss... Guden ville ikke satt pris på blind tro, eller blind underkastelse og lydighet... Og om Gud gjør det: Så er han en idiot.... Bokstavelig talt. Det er min mening.

 

Men våre lover er forsåvidt også laget for, eller på grunn av, forbryterne.

Nei. Våre lover er laget for alle mennesker, for at vi skal ha noen kjøreregler som gjør samfunnet vårt bedre å leve i. Du har hengt deg opp i Paulus sin tenkemåte slik han tenkte i jernalderen... Du burde se nytteverdien av lovene, og ikke tenke at lovene er der for å gjøre livet surt for lovbrytere...

 

Personlig trenger jeg ikke trafikkregler, for jeg kjører fint og forsiktig.

Selvsagt trenger du det! Enda hvor fint og forsiktig du kjører, så må du lære deg reglene. Det nytter ikke bare å kjøre forsiktig, selv om det å kjøre forsiktig også er en del av reglene.

 

Så når du gjør dette, så følger du trafikkreglene. Om du gjør noe annet så bryter du dem....

 

Men siden det finnes folk som kjører som galninger må vi ha lover for å kunne stoppe dem.

Trafikkregelene omhandler mer enn å ikke kjøre som noen galninger!

Dersom jeg ikke hadde tatt kurs og lært meg alle reglene, og lært meg å overholde dem, så ville jeg ikke kunnet kjørt bil, selv om jeg hadde tatt det pent... Du skjønner... Det er regler som er laget slik at det skal bli bedre flyt i trafikken, og så videre...

Det er mange regler, og man må hele tiden være bevisst på å følge dem, helt til det går automatisk.

 

Alle trafikkreglene er logiske og er grundig gjennomtenkt.

Guds regler slik de fremstår i bibelen, er som regel bare helt på trynet i forhold..

 

Men Gud ga altså loven for at synden skulle bli "overmåte syndig" som det står. Og det ble den.

Hvis det er de ti bud du snakker om, så er det ikke fra Gud. Den har heller ikke opphav i den jødiske religionen...

 

Jo mer opptatt av synd og skam man blir, desto mer syndig og skammelig blir man... Desto mer man forsøker å fremstå som bedre enn man er, desto mer distanserer man seg fra å være et oppegående og godt, og normalt menneske...

Nettopp. Loven fører enten til fordømmelse, eller så lurer man seg selv til å tro at man oppfyller den, for så å se ned på alle andre. Det er tragisk at så mange kristne er så oppslukt av synden (egen eller andres) og bud og lov, når det etter min mening står veldig klart at fokuset skal være på Kristus og kjærligheten.

Problemet med bibelens bud er at de som regel er kontroversielle i dagens verden.. Man henger seg opp i dem fordi de er uklare, og slik jeg og flere ateister med meg, ser på som ubrukelige..

 

Hvem henger seg vel opp i den norske loven? Jo flere dumme regler og bud man har å forholde seg til, desto mer blir folk opphengt i det... Er det fornuftige regler så er det ikke noe problem med loven... Da er loven kun et problem for de som ikke klarer å overholde loven...

 

Siden bibelen har regler som er ment til å ikke kunne overholdes, så er disse reglene ubrukelige og idiotiske, og selvsagt kontroversielle regler som folk henger seg opp i på en helt annen måte... De troende fordi de ikke klarer å unngå å bryte dem, mens ateister gjør det fordi de vil peke på at bibelen er skrevet av "fjøsnisser" (billedlig talt)

 

Paulus kaller det faktisk ekteskapsbrudd:

Og det viser hvor liten innsikt Paulus hadde... Det viser hvor lite han kunne...

Det viser hvordan Paulus eksemplifiserte for sine lesere forholdet mellom mennesker, loven og Kristus. Hans samtidige jøder forsto nok veldig godt hva han mente, i alle fall.

Ja, de var helt sikkert inndoktrinert med det samme kodespråket alle sammen.. Problemet er at det bare er vissvass...

 

Han ville hatt det tøft om han skulle skrevet noe som umiddelbart ville gi mening i norsk, tysk, japansk eller spansk oversettelse to tusen år senere.

Neida... Det betyr det samme uansett hva slags språk man bruker..

Argumentasjonen og retorikken forandres ikke stort bare ved en oversettelse. Kanskje det var enda mer tvetydig før, ettersom språket ikke var like utviklet og derfor inneholdt ord med mange ulike betydninger... Men dersom det du sier her er på noen måte rett, så er alle våre oversettelser falske og umulig å forholde seg til som "sannheten", da denne sannheten blir borte i det moderne språket som vi snakker i dag...

Endret 30. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[cberg70]

Nå skal enn ikke prøve og leve etter loven, en trenger ikke prøve noentingen, for det er ikke vi selv som skal gjøre noe, eneste vi trenger er og slippe gud til, så gjør han det i oss. Vi selv kan ikke klare dette, det er det kun gudomelig kraft der gud arbeider gjennom oss som kan.

 

bibelen sier at ingen fristelse vi ikke kan stå imot skal sendes vår vei, det står også at gud vil alltid vise en vei ut av en fristelse. videre sier bibelen at for den som er i kristus, er ingentingen umulig. tror du på de tre versene her? For de forteller oss at det er fullt mulig og vandre i full harmoni med guds ti bud, når en har sluppet jesus til i hjertet sitt. Jeg tror det er her spørsmålet kommer, tror du at en krsiten kan leve i full harmoni med guds ti bud, eller er du blandt de som mener det er umulig? at satans fristelser, er sterkere, enn guds gudomelige kraft til de kristne, til og stå imot synden?

Det jeg vet er at ingen noensinne har levd i "harmoni med de ti bud." Si fra hvis du hører om noen

Og jeg vet at syndens kraft er budet, som Paulus sa. Det har jeg erfart til gagns selv, og ser det stadig rundt meg, om det så er de ti bud eller noen man har funnet på selv. Jo mer du fokuserer på budet, dess mer vil du synde. Og dess mindre vil du fokusere på Kristus. Paulus skrev at man blir mer lik Kristus ved å se på ham.

 

Du kan sammenligne det med å elske noen. Jeg har en bok full av regler og prinsipper og gode råd for samlivet. Jeg kan pugge den og lære alle de gode "budene," komme hjem og skryte av at jeg ikke rota med en kollega på julebordet, for det har jeg lest i boka at man ikke skal, og jeg er dødsgod til å følge boka.

Eller så kan jeg sitte på julebordet og glede meg til å komme hjem til kona fordi jeg elsker henne og ønsker henne alt godt.

I begge tilfeller er handlingen den samme, men jeg vet godt hva kona ville sette mest pris på. Fokuset er på HENNE, ikke på å oppfylle ett eller annet krav til god ektemann. Alt jeg gjør for henne kommer naturlig, fordi hun er hun. Så kan det hende at jeg i min kjærlighet oppfyller den ene eller den andre regelen i en eller annen lov, men det er helt irrelevant. Hun vurderer meg ikke etter en liste over bud, og det gjør ikke jeg heller.

Så du mener at etter og vandre et liv med gud, et liv i hellig gjørelse, så er det umulig og leve i harmoni med de ti bud? Da har du liten tro på guds kraft til og forandre oss kristne gitt.

 

hvilket av de ti bud er umulige og leve i harmoni med for en kristen, etter og ha vandret i helligjørelse sammen med jesus......det og drepe, er det umulig og ønske og drepe noen? eller er det den og drive hor som er umulig?

 

Tror du ikke på guds ord, som sier rett ut, ingen fristelse vi ikke kan stå imot, skal sendes vår vei.....?

 

Tror du ikke på guds ord som sier at han skal ALLTID vise oss en vei ut av fristelsene?

 

Tror du ikke på verset om at ingenting er umulig for den som er i kristus?

 

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, av alle de han tilga, han avsluttet alltid med: synd ikke mere?

 

Du har her en lang liste bibelvers du må kaste rett i søppla, vist det du sier er riktig, at det er umulig og leve i harmoni med guds ti bud. Før vi blir kjent med jesus, før helligjørelsen, ja, vi har alle syndet og falt....kun jesus har alltid vært syndefri. Men evangliet er mye mere enn tilgivelse for synd, slik det virker på du. det er også kraft til seier over synd, vist vi slipper jesus til, og vist vi virkelig vil slippe synden.

 

Det du forkynner er en ensporet nådelære, der du helt utelater guds gudomelige kraft, han vil gi de som tror på jesus, til seier over synd. Satan sier som du, det er umulig, dere klarer det ikke, osv, men guds ord, sier IKKE DET, det tilbyr oss og fri oss fra lenkene, det tilbyr oss og bli fri fra synd.

[IHS]

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, ..

Ja Han måtte gjøre det, for å få sånne som deg til å skjønne at du ikke har gjort deg fortjent til noe som helst pga. av sine egene bestrebelser (les holde budene og forskriftene)

 

Gjennom å forlange det umulige, forsøkte Han å bevistgjøre sånne som deg.

Endret 30. november 2011 av IHS

[bonkytonk]

Turbonello,

kommer tilbake til deg når jeg har litt bedre tid.

 

Så du mener at etter og vandre et liv med gud, et liv i hellig gjørelse, så er det umulig og leve i harmoni med de ti bud? Da har du liten tro på guds kraft til og forandre oss kristne gitt.

 

hvilket av de ti bud er umulige og leve i harmoni med for en kristen, etter og ha vandret i helligjørelse sammen med jesus......det og drepe, er det umulig og ønske og drepe noen? eller er det den og drive hor som er umulig?

 

Tror du ikke på guds ord, som sier rett ut, ingen fristelse vi ikke kan stå imot, skal sendes vår vei.....?

 

Tror du ikke på guds ord som sier at han skal ALLTID vise oss en vei ut av fristelsene?

 

Tror du ikke på verset om at ingenting er umulig for den som er i kristus?

 

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, av alle de han tilga, han avsluttet alltid med: synd ikke mere?

 

Du har her en lang liste bibelvers du må kaste rett i søppla, vist det du sier er riktig, at det er umulig og leve i harmoni med guds ti bud. Før vi blir kjent med jesus, før helligjørelsen, ja, vi har alle syndet og falt....kun jesus har alltid vært syndefri. Men evangliet er mye mere enn tilgivelse for synd, slik det virker på du. det er også kraft til seier over synd, vist vi slipper jesus til, og vist vi virkelig vil slippe synden.

 

Det du forkynner er en ensporet nådelære, der du helt utelater guds gudomelige kraft, han vil gi de som tror på jesus, til seier over synd. Satan sier som du, det er umulig, dere klarer det ikke, osv, men guds ord, sier IKKE DET, det tilbyr oss og fri oss fra lenkene, det tilbyr oss og bli fri fra synd.

Det jeg mener er at jeg ikke kjenner til noen som faktisk lever slik. Gjør du? Tror du en slik person noen gang vil leve?

Forøvrig er de ti bud en ganske lav standard i forhold til lista Jesus la: den unge rike mannen som visstnok hadde holdt loven, måtte ifølge Jesus også selge alt han hadde og gi pengene til de fattige, DA skulle han være verdig himmelen. Og han sa "elsk Gud av hele ditt hjerte og all din sjel og all din forstand" - gjør du det? Og elsker du din neste som deg selv? Tror du at du noen gang kommer til å gjøre det? Det er alt jeg sier. Det er kanskje mulig, men ingen gjør det. Så uansett, i praksis forlangte Jesus faktisk noe ingen kunne gjøre, andre enn ham selv.

 

Jeg tror absolutt på seier over synd, men den seieren kommer ikke ved å fokusere på loven, da blir jo synden bare større. Vil man bli mer lik Jesus må man se på nettopp Jesus. Historien om Peter som gikk på vannet illustrerer det ypperlig.

[тurbonєℓℓo]

Turbonello,

kommer tilbake til deg når jeg har litt bedre tid.

Godt å høre

 

 

TurboEdit:

Snarvei til innlegget

Endret 30. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[cberg70]

Turbonello,

kommer tilbake til deg når jeg har litt bedre tid.

 

Så du mener at etter og vandre et liv med gud, et liv i hellig gjørelse, så er det umulig og leve i harmoni med de ti bud? Da har du liten tro på guds kraft til og forandre oss kristne gitt.

 

hvilket av de ti bud er umulige og leve i harmoni med for en kristen, etter og ha vandret i helligjørelse sammen med jesus......det og drepe, er det umulig og ønske og drepe noen? eller er det den og drive hor som er umulig?

 

Tror du ikke på guds ord, som sier rett ut, ingen fristelse vi ikke kan stå imot, skal sendes vår vei.....?

 

Tror du ikke på guds ord som sier at han skal ALLTID vise oss en vei ut av fristelsene?

 

Tror du ikke på verset om at ingenting er umulig for den som er i kristus?

 

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, av alle de han tilga, han avsluttet alltid med: synd ikke mere?

 

Du har her en lang liste bibelvers du må kaste rett i søppla, vist det du sier er riktig, at det er umulig og leve i harmoni med guds ti bud. Før vi blir kjent med jesus, før helligjørelsen, ja, vi har alle syndet og falt....kun jesus har alltid vært syndefri. Men evangliet er mye mere enn tilgivelse for synd, slik det virker på du. det er også kraft til seier over synd, vist vi slipper jesus til, og vist vi virkelig vil slippe synden.

 

Det du forkynner er en ensporet nådelære, der du helt utelater guds gudomelige kraft, han vil gi de som tror på jesus, til seier over synd. Satan sier som du, det er umulig, dere klarer det ikke, osv, men guds ord, sier IKKE DET, det tilbyr oss og fri oss fra lenkene, det tilbyr oss og bli fri fra synd.

Det jeg mener er at jeg ikke kjenner til noen som faktisk lever slik. Gjør du? Tror du en slik person noen gang vil leve?

Forøvrig er de ti bud en ganske lav standard i forhold til lista Jesus la: den unge rike mannen som visstnok hadde holdt loven, måtte ifølge Jesus også selge alt han hadde og gi pengene til de fattige, DA skulle han være verdig himmelen. Og han sa "elsk Gud av hele ditt hjerte og all din sjel og all din forstand" - gjør du det? Og elsker du din neste som deg selv? Tror du at du noen gang kommer til å gjøre det? Det er alt jeg sier. Det er kanskje mulig, men ingen gjør det. Så uansett, i praksis forlangte Jesus faktisk noe ingen kunne gjøre, andre enn ham selv.

 

Jeg tror absolutt på seier over synd, men den seieren kommer ikke ved å fokusere på loven, da blir jo synden bare større. Vil man bli mer lik Jesus må man se på nettopp Jesus. Historien om Peter som gikk på vannet illustrerer det ypperlig.

Ja jeg kjenner mennesker som lever i harmoni med guds ti bud, og jeg tror på guds ord som sier tingene jeg sa over her.

 

Angående jesus og den rike mannen, så spurte han jesus om veien til evig liv, jesus svarer du kjenner budene (dette viser viktigheten av de ti bud).....når da den rike mannen sier at alt dette har jeg gjort.....så viste jesus inni seg at det var feil. han hadde andre guder.....pengene......derfor ba jesus han gi fra seg alle pengene, for jesus viste han hadde pengene til gud og at han slettes ikke levde i harmoni med guds ti bud.

 

Hvordan kan du tro på seier over synd, når synd i følge guds ord selv, er AKURAT brudd på de ti bud? Du må jo være fullstendig syndefri du, og alle andre som blir født nå....for bibelen sier synd er lovbrudd, du sier loven ikke gjelder lengre, bibelen sier der ingen lov er, der er ingen synd, likehvel snakker du om synd? Du kan ikke oppheve loven, og samtidig peke ut synd, da må du kaste dette bibelverset også i søppla, der du kaster resten som ikke passer med ditt.

 

Det står i Bibelen, 1. Johannes 3,4. ”Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd.” I 1. Johannes 5,17 står det, ”All urett er synd; men ikke all synd fører til død.”

 

Tror du ikke på de bibelversene her heller?

 

Videre, når en feks forkaster et av guds ti bud, som feks hviledagsbudet, da er det viktig og huske på at:

 

Er det nødvendig å holde alle De ti bud til punkt og prikke? Det står i Bibelen, Jakob 2,10-11. ”For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. For han som sa: ”Du skal ikke bryte ekteskapet,” han sa også: ”Du skal ikke slå i hjel.” Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.”

 

Videre så sier bibelen:

 

17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

 

Dette betyr IKKE at de som bryter guds lov, og lærer andre det, vil komme til himmelen, de vil være blande det laveste himmelens vesener snakker om, de vil ikke bli frelst, det ser vi neste vers, vers 20:

 

20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

 

Har du noen gang tenk på hvorfor de ti bud ble skrevet i stein? Vi vet alle hva det betyr, og skrive noe i stein, det betyr at det er evig, det vet til og med kiwi kjeden:

 

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Kiwi-gir-seg-i-bleiekrigen-1752952.html

 

ref fra siden:

Han sier imidlertid at prisene for bleier i 2011 ikke er skrevet i stein, og at han vil følge med på hva konkurrentene foretar seg.

 

Grunnen til at guds ti bud ble skrivet i stein, mens seremoni loven ble skrevet i en bok, er at de ti bud er evige, de viser oss synd....mens seremoniloven var midlertidig frem til jesus ofret en gang for alle. Men vi trenger alltid guds ti bud for og vise synden i livet vårt, dette sier bibelen selv:

 

Romerne 3,20. ”Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.”

 

Hvordan kan du fjerne, det som peker ut synden for oss? Bibelen selv sier klart, det er loven, som viser oss hva synd er? Den viser oss, at vi trenger jesus. Har det med sabbatsbudet, at du forkaster alle ti budene slik det pleier og være?

 

Da er det viktig og huske at:

 

Er det nødvendig å holde alle De ti bud til punkt og prikke? Det står i Bibelen, Jakob 2,10-11. ”For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. For han som sa: ”Du skal ikke bryte ekteskapet,” han sa også: ”Du skal ikke slå i hjel.” Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.”

 

En kan like gjerne leve i hor, aller ha andre guder som å forkaste sabbatsbudet nr 4, vist.....en tror på bibelen, det velger jeg og gjøre også her.

 

Er det mulig for oss å kjenne Gud uten å holde hans bud? Det står i Bibelen, 1. Johannes 2,4-6. ”Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.”

Endret 30. november 2011 av cberg70

[cberg70]

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, ..

Ja Han måtte gjøre det, for å få sånne som deg til å skjønne at du ikke har gjort deg fortjent til noe som helst pga. av sine egene bestrebelser (les holde budene og forskriftene)

 

Gjennom å forlange det umulige, forsøkte Han å bevistgjøre sånne som deg.

nå har det seg slik vist du leser bibelen, at det erke egne gjerninger når gud arbeider i kristne.Det er jo hele poenget, vi mennesker kan ikke klare dette selv.....men ved guds nåde, og ved guds gudomelige kraft til de som følger jesus, så kan jesus gjøre dette gjennom de troende. alt til guds ære, ikke til menneskenes, det er denne kraften du kaster rett i dunken sammen med en haug bibelvers, det er den kraften, bibelen snakker om, du fornekter. Du mener satans fristelser, er sterkere enn guds nåde og kraft, som kan gi oss seier over synd.

Endret 30. november 2011 av cberg70

[IHS]

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, ..

Ja Han måtte gjøre det, for å få sånne som deg til å skjønne at du ikke har gjort deg fortjent til noe som helst pga. av sine egene bestrebelser (les holde budene og forskriftene)

 

Gjennom å forlange det umulige, forsøkte Han å bevistgjøre sånne som deg.

nå har det seg slik vist du leser bibelen, at det erke egne gjerninger når gud arbeider i kristne.Det er jo hele poenget, vi mennesker kan ikke klare dette selv.....men ved guds nåde, og ved guds gudomelige kraft til de som følger jesus, så kan jesus gjøre dette gjennom de troende...

jesus holder dine bud og forskrifter gjennom deg ?

 

Du synder kontinuerlig akkurat som alle andre, cberg70

 

NT > Dere har hørt det er sagt: ' Du skal ikke bryte ekteskapet.' Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

 

NT > Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ' Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.' Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen

Endret 30. november 2011 av IHS

[cberg70]

Tror du jesus forlangte noe UMULIG, ..

Ja Han måtte gjøre det, for å få sånne som deg til å skjønne at du ikke har gjort deg fortjent til noe som helst pga. av sine egene bestrebelser (les holde budene og forskriftene)

 

Gjennom å forlange det umulige, forsøkte Han å bevistgjøre sånne som deg.

nå har det seg slik vist du leser bibelen, at det erke egne gjerninger når gud arbeider i kristne.Det er jo hele poenget, vi mennesker kan ikke klare dette selv.....men ved guds nåde, og ved guds gudomelige kraft til de som følger jesus, så kan jesus gjøre dette gjennom de troende...

jesus holder dine bud og forskrifter gjennom deg ?

 

Du synder kontinuerlig akkurat som alle andre, cberg70

 

NT > Dere har hørt det er sagt: ' Du skal ikke bryte ekteskapet.' Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

 

NT > Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ' Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.' Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen

Hvordan kan jeg synde mener du? i ditt hue er der jo ikke noe lov som gjelder?

 

Og du er vel enig i at nye testamtnet sier at:

 

der der ingen lov er, der er ingen synd.

 

også sier nye testamentet også at synd er lovbrudd.

 

Hvordan kan jeg synde, vist du har rett, at der er ingen lov som gjelder? Kaster du også de versene her bare i søppla?

 

Du må bestemme deg snart, enten så er der synd i verden, da er også guds lov der fremdeles, enig? og vist der er synd i verden, da er der også guds lov freldeles intakt....for som du selv ser....synd=lovbrudd ifølge nye testamentet, så bestem deg nå!