Forelsket i sykepleieren min - var syk lenge! Ikke noen ungdomsforelskelse.

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Skal ikke si at jeg hadde tørt det, men jeg syns absolutt du burde prøve deg. Værste fall blir en liten ydmykelse, og basert på henne og forholdet deres som du beskriver tror jeg hun ville avslått deg på en snill måte.

 

Beste fall så får du deg drømme dama!

 

Ydmykelsen av å bli avslått kommer du deg over. Men tanken om hva som kunne he vært, den kan gå og gnage lenge.

[AnjoEntertainment]

Skal ikke si at jeg hadde tørt det, men jeg syns absolutt du burde prøve deg. Værste fall blir en liten ydmykelse, og basert på henne og forholdet deres som du beskriver tror jeg hun ville avslått deg på en snill måte.

 

Beste fall så får du deg drømme dama!

 

Ydmykelsen av å bli avslått kommer du deg over. Men tanken om hva som kunne he vært, den kan gå og gnage lenge.

Sant det! Merker at følelsene bobler inni meg - tenker på hun hele tiden! Må få gjort noe med det!

[Frigata]

Eg seier gløym heile greia. Det framstår for meg som lite truleg at ei 25 år gammal jente, som har ein jobb der det ligg til yrket å visa omsorg, skal føle det same for deg som er 18. Seier det ikkje for å vera slem altså, men ein må vera litt realistisk oppi det heile. Det minnar litt om desse "jeg er forelsket i læreren min"-trådane ein ser stadig vekk, om enn ikkje like ekstremt.

Endret 28. november 2011 av Frigata

[iDovakhiin]

Skal ikke si at jeg hadde tørt det, men jeg syns absolutt du burde prøve deg. Værste fall blir en liten ydmykelse, og basert på henne og forholdet deres som du beskriver tror jeg hun ville avslått deg på en snill måte.

 

Beste fall så får du deg drømme dama!

 

Ydmykelsen av å bli avslått kommer du deg over. Men tanken om hva som kunne he vært, den kan gå og gnage lenge.

Sant det! Merker at følelsene bobler inni meg - tenker på hun hele tiden! Må få gjort noe med det!

Leste på nettavisen idag at ei norsk bimbo foretrakk svenske gutter fordi de turde mer, mens norske gutter var mer pysete og snill. Skal du rive plasteret av med en gang eller skal du gjøre det sakte og smertefullt?

 

BTW: Om jeg ikke husker feil, så var vel datidens 20 år gamle Cristiano Ronaldo sammen med ei dame på 31 år. Så det skjer, det skjer.

 

 

 

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 25 (jente) og sammen med en på 17..

 

Postet av anonym: 5a4f537779e468b28046298bd4ae4e84

[AnjoEntertainment]

Jeg er 25 (jente) og sammen med en på 17..

 

Postet av anonym: 5a4f537779e468b28046298bd4ae4e84

Hehe, der ser dere folkens! De fins! Kan jeg spørre deg, Anonym, hvordan du fikk gjennom at du likte han? Hva foregikk i huet ditt i en alder av 25 når du likte en på 17?

 

Og til mr "dette er som forelsket i lærer-trådene": dette er ikke noe som helst slik. Det er ganske vanskelig å få gjennom en følelse på internett, men jeg har nå prøvd, og kan si at dette er ikke noe som at jeg er "forelsket i en jente som har vist meg omsorg". Jeg er forelsket i henne, og hun har gitt mange tegn til å skulle like meg også. Både kroppsspråk og oppførsel. Men man vet aldri!

 

Men jeg orker virkelig ikke å begynne å forklare meg igjen. Du har nesten fire sider du kan lese med alt av forklaringer!

Endret 28. november 2011 av Adulf Ordtitter

[Gyr0]

Etter min mening så virker det som om hun bare venter på at du skal be henne ut.

 

Det er jo bare å spørre !

Uansett om hun sier ja eller nei blir hun sikkert glad for at du spurte.

 

Du vet sikkert hva hun liker, finn på noe lurt.

Ellers så er det jo julegavesesong, si at du trenger et feminint synspunkt når du skal ut å handle

[FlinkeFreddy]

Etter min mening så virker det som om hun bare venter på at du skal be henne ut.

 

Det er jo bare å spørre !

Uansett om hun sier ja eller nei blir hun sikkert glad for at du spurte.

 

Du vet sikkert hva hun liker, finn på noe lurt.

Ellers så er det jo julegavesesong, si at du trenger et feminint synspunkt når du skal ut å handle

Husk å nevn at det er til en søster, kusine, mor eller tante når du spør om dette

[trollhatt]

Sant det! Merker at følelsene bobler inni meg - tenker på hun hele tiden! Må få gjort noe med det!

 

At hun hvertfall hadde en form for interesse er jo klart, så hva faen venter du på?!

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 25 (jente) og sammen med en på 17..

 

Postet av anonym: 5a4f537779e468b28046298bd4ae4e84

Hehe, der ser dere folkens! De fins! Kan jeg spørre deg, Anonym, hvordan du fikk gjennom at du likte han? Hva foregikk i huet ditt i en alder av 25 når du likte en på 17?

 

 

Vel, jeg rotet med han i fylla på fest hos felles bekjente, og var vel egentlig bare flau over hele greia. Så begynte vi å snakke litt, fikk noen meldinger av han osv. Ble etterhvert så vi møttes for en film og sånn, sammen med et felles vennepar (hvor jenta også er eldre enn gutten, så jeg kjente jenta, og han kjente typen hennes), og da gikk det som det gikk.

 

Var forferdelig mye tvil inne i bildet om hva jeg skulle gjøre når jeg kjente at jeg var betatt av han. Men hjertet vant..

 

Samtidig har jeg alltid tenkt at hadde han enda vært 18, så hadde alt vært mye lettere. Så jeg synes du har et bedre utgangspunkt enn vi hadde.

 

Postet av anonym: 5a4f537779e468b28046298bd4ae4e84

[AnjoEntertainment]

Takker for svar og forslag! Neste gang jeg møter på henne skal jeg hinte litt og se hvordan hun reagerer.

Endret 29. november 2011 av Adulf Ordtitter

[iDovakhiin]

Takker for svar og forslag! Neste gang jeg møter på henne skal jeg hinte litt og se hvordan hun reagerer.

 

Husk at jenter går lei av å vente. Pluss usikre gutter, som ikke tar sjanser, er mindre attraktive.

 

Koman Husker det var en tråd her for noen mnd siden, hvor en dude skrev opp og ned om hvor mye han var forelska i ei jente. Tok faen meg så mange uker før han gjorde noe av det vi sa. Utrolig kjedelig for oss som du spør om hjelp fra. Men jeg forstår det, jo. Er utrolig puls en får når en skal spørre ei jente om date osv. Vi heier på deg!

[AnjoEntertainment]

Takker for svar og forslag! Neste gang jeg møter på henne skal jeg hinte litt og se hvordan hun reagerer.

 

Husk at jenter går lei av å vente. Pluss usikre gutter, som ikke tar sjanser, er mindre attraktive.

 

Koman Husker det var en tråd her for noen mnd siden, hvor en dude skrev opp og ned om hvor mye han var forelska i ei jente. Tok faen meg så mange uker før han gjorde noe av det vi sa. Utrolig kjedelig for oss som du spør om hjelp fra. Men jeg forstår det, jo. Er utrolig puls en får når en skal spørre ei jente om date osv. Vi heier på deg!

Denne duden er ikke meg...

 

Jeg kan ikke bare spasere opp på et hvilket som helst tidspunkt på sykehuset når jeg ikke en gang vet om hun er på jobb der og da. Det er ikke slik det fungerer - det er syke folk der! Jeg er nødt til å gå når jeg skal opp der, for da har jeg en grunn og jeg er sikret at hun er på jobb

 

Jeg mener ikke å skuffe noen av dere som tar del i å hjelpe meg her i tråden, men jeg må ta tiden til hjelp i dette tilfellet, slik at jeg får den ønskede effekten og at hun faktisk er på jobb den dagen. Det stedet hun jobber på der oppe på sykehuset er ikke et sted man går valsende inn hvis man ikke har en grunn til være der.

 

Takker for feedback! ;D

Endret 30. november 2011 av Adulf Ordtitter

[Malvado]

Så hvilken dude er du?

Den som venter en evighet og når man først drar der så finner man ut at løpet var kjørt og dama har fått seg en kjæreste i mellomtida som var kjappere enn deg eller ønsker du å være den som tar initiativet og faktisk prøver å få tak i henne.

 

Hun vil nok sette pris på å få høre at du har spurt etter henne om hun ikke var der når du dukker opp så ærlig talt mann, LEV LIVET!

[Mye_rart]

Først og fremst, gratulerer med å ha kommet deg gjennom sykdommen..

 

Jeg kan relatere litt til situasjonen din, og det er ikke lett nei..

 

Hva om du bare takker henne for all støtten og hjelpen under sykdomstiden og spørr om du kan spandere middag (eller noe) på henne som takk..

skummelt som f. å spørre om sånnt, men "no guts no glory"!

Et avslag til et slikt forslag er jo ikke nødvendigvis et avslag av deg, det kan i det minste være det som skal til for å få døren på gløtt..

[smuts]

kjære deg.

 

jeg ser flere mener du bør ta sjansen, men jeg vil på det sterkeste fraråde deg dette. jeg er selv sykepleier, 24 år, og har opplevd at en pasient har misforstått "forholdet" vårt, og oppfattet det som mer enn kun et profesjonelt sykepleier-pasient-forhold. og for min del var det helt forferdelig, fordi jeg følte jeg hadde mislyktes i jobben min. jeg var jo bare meg selv, og behandlet han lik alle andre pasienter. men siden han var nærmere min alder enn de andre, hadde vi naturlig nok mer å snakke om. og det var jo selvsagt hyggelig. helt til den dagen han ble friskmeldt, og fikk reise hjem. jeg som aldri hadde tenkt på han som noe annet enn pasienten jeg kunne spøke litt med, fikk nesten litt sjokk da han tok meg til side og fortalte hvor godt han likte meg. og ba meg med ut.

 

tusen tanker svirret i hodet, og jeg tror ansiktsuttrykket mitt sa mer enn jeg selv klarte å si. det var en forferdelig situasjon for begge, tror jeg. jeg var kjempeglad på hans vegne for at legene hadde friskmeldt ham, og min oppfattelse var at jeg hadde gjort det jeg kunne for å hjelpe ham til å bli frisk. jeg var så lei meg for at han hadde misforstått min intensjon, og det tenkte jeg mye på i ettertid. hadde jeg gjort eller sagt noe som tilsa at jeg var interessert i noe annet enn et profesjonelt forhold? kunne jeg gjort noe annerledes? mine kolleger sier nei. og det er jeg glad for.

 

selv om du nå rent praktisk ikke lenger er pasienten hennes, vil du nok alltid være det. det er kjipt å si det, men jeg tror du hadde vært 100% sikker dersom hun virkelig var interessert. men du er ung, og jentene står nok i kø for å treffe deg! du er frisk, og har alle mulighetene åpne. grip dem, og lev livet. men bruk hodet;-)

[vidor]

kjære deg.

 

jeg ser flere mener du bør ta sjansen, men jeg vil på det sterkeste fraråde deg dette. jeg er selv sykepleier, 24 år, og har opplevd at en pasient har misforstått "forholdet" vårt, og oppfattet det som mer enn kun et profesjonelt sykepleier-pasient-forhold. og for min del var det helt forferdelig, fordi jeg følte jeg hadde mislyktes i jobben min. jeg var jo bare meg selv, og behandlet han lik alle andre pasienter. men siden han var nærmere min alder enn de andre, hadde vi naturlig nok mer å snakke om. og det var jo selvsagt hyggelig. helt til den dagen han ble friskmeldt, og fikk reise hjem. jeg som aldri hadde tenkt på han som noe annet enn pasienten jeg kunne spøke litt med, fikk nesten litt sjokk da han tok meg til side og fortalte hvor godt han likte meg. og ba meg med ut.

 

tusen tanker svirret i hodet, og jeg tror ansiktsuttrykket mitt sa mer enn jeg selv klarte å si. det var en forferdelig situasjon for begge, tror jeg. jeg var kjempeglad på hans vegne for at legene hadde friskmeldt ham, og min oppfattelse var at jeg hadde gjort det jeg kunne for å hjelpe ham til å bli frisk. jeg var så lei meg for at han hadde misforstått min intensjon, og det tenkte jeg mye på i ettertid. hadde jeg gjort eller sagt noe som tilsa at jeg var interessert i noe annet enn et profesjonelt forhold? kunne jeg gjort noe annerledes? mine kolleger sier nei. og det er jeg glad for.

 

selv om du nå rent praktisk ikke lenger er pasienten hennes, vil du nok alltid være det. det er kjipt å si det, men jeg tror du hadde vært 100% sikker dersom hun virkelig var interessert. men du er ung, og jentene står nok i kø for å treffe deg! du er frisk, og har alle mulighetene åpne. grip dem, og lev livet. men bruk hodet;-)

 

Helt enig i etikken rundt dette. Det gjelder egentig alle i helsesektoren, men klart når noen bryr seg og virker ok så skjer det ting i hodet rent instinktivt. Det å være så direkte som vedkommende var mot deg var vel ganske heftig å oppleve. Jeg har vært i motsatt setting, men heldigvis var tilnærmelsene litt mer diskre, så da kan man håndtere dem deretter. I krig og kjærlighet er vel alt tillatt som det heter. Er det sterkt nok finner det som regel et utløp.

[FlinkeFreddy]

kjære deg.

 

[...]

 

Du kommer med et viktig innspill! Uten å si deg i mot vil jeg uansett sitere noe jeg lest i avisen nå nettopp:

 

DERFRA BAR DET til avrusning og behandling. Med seg hadde Olaf et gipset bein, 50 kroner, en søppelsekk med klær og en tiltale for svindel.

 

Mens han bodde på behandlingsinstitusjonen Alfa i Vestfold, begynte han å tenke på en kvinne, en av resepsjonistene han hadde hatt et forhold til under de hyppige besøkene på Hotell Caledonien i Kristiansand.

Han sendte sms, og fikk i stand et møte over en kaffe. Han fortalte. Noen måneder seinere var Olaf og Margit et par.

 

Utdraget er hentet fra denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2011/12/15/magasinet/god_torsdag/helse/innenriks/rus/19433521/

 

Selv om situasjonen til denne personen og TS er helt forskjellige, kan arenaene sammenlignes. Og i dette tilfellet gikk det jo bra

 

Bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man ikke gjorde

[Malvado]

Enig med FlinkeFreddy her , i værste fall får man en litt ubehagelig situasjon der og da og sykepleieren må stille seg selv noen spørsmål , viser det seg derimot at det var en reel tiltrekning mellom de to så ender de opp som et lykkelig par og da må jeg si det var verdt det.

[Roger865]

Bare be henne med ut. Ikke legg ut noe følelseslada piss om sykehusoppholdet og ditt forhold til henne. Be henne med ut, svarer hun ja, så bare tar du det derfra og blir bedre kjent med henne. Svarer hun nei, vel, da har du iallefall gjort et forsøk.