Forelsket i sykepleieren min - var syk lenge! Ikke noen ungdomsforelskelse.

[AnjoEntertainment]

[Dette er et seriøst innlegg, og jeg er ikke interessert i useriøse svar og annet tull].

 

Jeg har vært alvorlig, alvorlig syk, og iløpet av perioden på sykehuset (omtrent ett år med cellegiftkurer) har jeg knyttet bånd med mange sykepleiere. Men det er en jeg begynte å få følelser for i slutten av behandlingen min, og følelser som - tilsynelatende - ikke har gått bort da jeg var oppe på sykehuset i går.

 

Litt historie:

 

Vi har snakket sammen mange, mange ganger. Vi koste oss i hverandres selskap både når jeg var kjempe syk og når jeg var innom på kurer. Vi kunne snakke i flere, flere timer og av og til lot hun jobbrelaterte saker (til og med andre pasienter) vente bare fordi vi hadde så trivelige samtaler og koste oss når vi snakket sammen.

 

En gang, tror det var under min siste cellegiftkur, så var jeg ganske sint og deppa. Jeg husker hun kom bort til meg med et smil, men jeg var såpass dårlig og sliten at jeg virket fraværende. Da virket det faktisk, tro det eller ei - kanskje jeg fantaserer?, men da virket det som at hun følte seg oversett og ble straks veldig tilbaketrukken. Det virket kort og greit som at hun kanskje hadde litt følelser for meg, og følte at jeg 'ditchet' (hater det ordet) henne med min oppførsel den dagen.

 

Etter dette har jeg selvfølgelig hatt bedre dager, og så snart jeg smilte til henne igjen og begynte å prate med henne ble hun kjempe koselig igjen og vi gikk tilbake til å snakke om alt mellom himmel og jord, le sammen osv. Hun virket faktisk fraværende helt til jeg tok initiativ til å snakke med henne og innlede til en hyggelig samtale igjen (det sier jo litt, gjør det ikke?).

 

Nå

 

Nå, i går, så møtte jeg på henne igjen. Nå er jeg frisk og alt, så vi får såvidt tid til å snakke sammen da jeg sjeldent er på sykehuset lenger. Vi smilte lenge og det ble en slags "litt-for-lang" blikkontakt av og til, som fikk enten hun eller meg til å bli "oh shit, jeg må se en annen vei nå!".

 

Da jeg skulle gå fra klinikken senere på dagen vinket jeg hadet til hun, og hun til meg. Plutselig kom hun løpende etter og spurte om det var noe mer jeg lurte på eller trengte hjelp til, og jeg smilte hyggelig og sa nei takk. Så ble det en slags pinlig stillhet, og vi sa hadet igjen.

 

Jeg innså etter dette at "oh shit, jeg har så jævlig følelser for henne", og at de var enda sterkere nå.

 

Konklusjon

 

Er det mulig at hun har følelser for meg? Det er så rar setting; hun er jo sykepleieren min (!), og hun ser så sinnssykt ung ut. Hun kan være alt fra 18-26 år om du spør meg, men jeg aner ikke. Hun er så forbanna søt og attraktiv! Hjertet mitt forteller meg at hun liker meg, og det pleier det egentlig ikke å gjøre når jeg er forelsket i en jente. Men kanskje jeg bare innbiller meg ting? Etter alt jeg har vært gjennom, og hun ofte i nærheten, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne nå når jeg er forelsket. Hva tror dere/synes dere? Og om hun hadde likt meg, hvordan tilnærmer man seg en sykepleier man har hatt, på et mer følelsesmessig plan? Takker på forhånd for seriøse svar!

 

Jeg er 18 år! Blir ansett som relativt kjekk, morsom og pen, slik at dere ikke tror jeg er en kvisete tenåring uten venner (ikke noe vondt ment, bare et spontant eksempel) som har forelsket seg i en sykepleier jeg har hatt i to dager. Det er ikke noe slikt!

 

VIKTIG: Dette er ikke noen ungdomsforelskelse eller pornodrøm-relatert tull eller noe slikt. Jeg liker henne virkelig godt, og jeg tror faktisk at det er mulig hun liker meg. Vil ha seriøse svar, ikke noe "ta hun bakfra"-tull!

Endret 24. november 2011 av Adulf Ordtitter

[gholie]

Du veit ikkje før du prøver

 

Plutselig kom hun løpende etter og spurte om det var noe mer jeg lurte på eller trengte hjelp til, og jeg smilte hyggelig og sa nei takk. Så ble det en slags pinlig stillhet, og vi sa hadet igjen.

 

Viser iallefall at ho er interessert i deg, om det er romantisk eller annen interesse, det finner ikkje du ut om før du faktisk spør.

 

Ein sjukepleier utdanning er forøvrig 3 år, så om ho er ferdig utdanna så er ho minst 21 år.

 

Lykke til!

Endret 24. november 2011 av gholie

[AnjoEntertainment]

Du veit ikkje før du prøver

 

Plutselig kom hun løpende etter og spurte om det var noe mer jeg lurte på eller trengte hjelp til, og jeg smilte hyggelig og sa nei takk. Så ble det en slags pinlig stillhet, og vi sa hadet igjen.

 

Viser iallefall at ho er interessert i deg, om det er romantisk eller annen interesse, det finner ikkje du ut om før du faktisk spør.

 

Ein sjukepleier utdanning er forøvrig 3 år, så om ho er ferdig utdanna så er ho minst 21 år.

 

Lykke til!

Dette er ikke som på videregående eller ungdomsskolen hvor du kan gå bort å flørte med jenten du liker. Dette er på et sykehus, hun ansatt, og jeg pasient. Det er så annerledes!

 

Så hvordan spør jeg en jente jeg bare kjenner gjennom sykehus, på et sykehus, om hun har følelser for meg? Huff, hele settingen føles ganske så umulig! Komme på jobben hennes og spørre om noe slikt. Det er denne biten jeg sliter med å finne ut av! Og tenk hvor merkelig det ville blitt for henne om hun faktisk var forelsket i meg, og ble konfrontert med det spørsmålet på arbeidsplassen sin! Kanskje det til og med er imot reglementet deres? "Bli forelsket i en pasient er ikke lov"? Haha, ikke for å tenke på hvilket lys det ville satt meg i! Jeg ville blitt for alltid ledd av (ikke på en negativ måte, menmen)

 

Takk for den informasjonen! Da tipper jeg at hun er maks 24, dog jeg tror hun er 21-22 med tanke på oppførsel, utseende, humor og interesser (utifra samtalene våre).

Endret 24. november 2011 av Adulf Ordtitter

[gholie]

Treng kkje spør rett ut slik, spør ut på kaffi når ho er ferdig på jobb kanskje? Er ganske lett å finne på ein unnskyldning for å vere på eit sjukehus

 

Forøvrig, så skal ein heilst ikkje vere involvert med ein pasient under behandling, men slik som eg forstår det så har ikkje du noko pasient - pleier forhold med ho lenger?

[whateverw]

"Har blitt litt knytta til deg.

 

Har du noe følelser for meg eller?"

[AnjoEntertainment]

Forøvrig, så skal ein heilst ikkje vere involvert med ein pasient under behandling, men slik som eg forstår det så har ikkje du noko pasient - pleier forhold med ho lenger?

Kun innom til kontroller, så egentlig ikke en pasient lenger, nei.

 

Kaffe? Er du vill? På arbeidsplassen? Hahaha! Om hun hadde sagt nei, da, så kunne jeg like så greit hengt meg selv etterpå.

 

Nei, jeg trenger noe mer inn-direkte. En måte å finne ut om hun liker meg uten å be henne direkte med på noe. Det er viktig å huske på at jeg skal opp der flere ganger, og at jeg verken vil flaue ut henne eller meg selv foran kollegaene hennes. Er også bare oppom en eller to ganger annenhver uke, så det må være noe diskré som ikke vekker stor oppmerksomhet.

 

"Har blitt litt knytta til deg.

 

Har du noe følelser for meg eller?"

Like faktisk den... Men om jeg tørr det der oppe... huff å huff.

[AnjoEntertainment]

Noen flere forslag? Denne tilnærmingsgåten gjør meg så usikker. Jeg kan virkelig ikke risikere å skape en merkelig stemning oss imellom ved å spørre henne direkte. Vet ikke engang om jeg hadde turt noe slikt på selveste sykehuset - arbeidsplassen hennes!

 

Dette er seriøst psykisk tortur! Hadde jeg bare vært venn med henne eller noe slikt utenfor sykehuset ville alt vært x10 ganger lettere. Ville ikke engang trengt å lage en tråd på diskusjon.no! Det vil si at jeg er desperat!

Endret 24. november 2011 av Adulf Ordtitter

[Heidi]

Kan du ikke spørre litt sånn diskre neste gang du ser henne:

"Hei, savner å snakke med deg, har du lyst til å ta en kaffekopp med meg en dag?"

 

Det er ingenting i den setningen som gir noe tydelig tegn på at du legger ann på henne. Det er jo helt normalt å savne samtaler med en person man har snakket mye med.

[logaritmemannen]

Man må aldri si at ting så direkte som whateverw nevner. Jeg vet ikke akkurat hvorfor det ikke fungerer, men det kan bli slikt at hun tolker alt du gjør som at du liker henne, også blir det litt "rart" for henne. Det er alltid mer interessant når hun lurer på om du liker henne(også blir det ikke weird).

 

Foreslå å ta en kaffe en dag eller ta en spasertur, akkurat på samme måte som du skulle spurt om kompis.

[Flin]

Du må ta sjanser for å få gevinster. Du vil alltid risikere at hun sier nei, men du må jo prøve. Du overlever det hvis det blir litt flaut.

[AnjoEntertainment]

Uææh... ser at det koker ned til et dilemma dette her. Stoltheten som innsats, eller ikke gjøre en drit. Hehe!

 

Spørre henne med på en spasertur hadde vært koselig, men hvordan i all verden skal jeg få den invitasjonen gjennom til henne på sykehuset? Kan ikke gjøre det når hun går rundt i gangene med leger og sykepleiere rundt seg! Og spørre om hun kan være med meg inn i et lukket rom eller i en annen tom gang slik at jeg får spurt henne ville blitt åpenbart forelsket og høyst pinlig.

 

Er vanskelig dette her! Har ikke vært forelsket på nesten to år, og så blir det pine meg sykepleieren min av alle jenter der ute. Det lukter jo Der Untergang! Står så mye på spill! Det som driver meg er denne utrolig gode tilknytningen vi har hatt og har, men er den nok til å overvinne dette dilemmaet?

[AnjoEntertainment]

Du må ta sjanser for å få gevinster. Du vil alltid risikere at hun sier nei, men du må jo prøve. Du overlever det hvis det blir litt flaut.

Ganske så sant, men så er settingen ganske så annen enn den jeg, og garantert folk flest, er vandt til også da. Eneste stedet jeg kan prøve meg er på sykehuset! Jeg klarer bare ikke å tenkte ut en grei strategi når arbeidsplassen hennes er med i bildet - et sted jeg har vært i omtrent ett helt år, og kjenner omtrent alle hun kjenner der.

 

Og ja, jeg overlever, men litt flaut er en underdrivelse. Det ville blitt så flaut at det hadde brent innvendig for å være ærlig.

[Flin]

Du må ta sjanser for å få gevinster. Du vil alltid risikere at hun sier nei, men du må jo prøve. Du overlever det hvis det blir litt flaut.

Ganske så sant, men så er settingen ganske så annen enn den jeg, og garantert folk flest, er vandt til også da. Eneste stedet jeg kan prøve meg er på sykehuset! Jeg klarer bare ikke å tenkte ut en grei strategi når arbeidsplassen hennes er med i bildet - et sted jeg har vært i omtrent ett helt år, og kjenner omtrent alle hun kjenner der.

 

Og ja, jeg overlever, men litt flaut er en underdrivelse. Det ville blitt så flaut at det hadde brent innvendig for å være ærlig.

 

Nå veit jeg svært lite om deg og din situasjon. Nå vet jeg ikke hva du mener med å "prøve seg", men hva med "Skal vi ta en kaffe en gang?" Legg til litt humor?

[logaritmemannen]

Jeg mente ikke en spontan spasertur, men f.eks. på en søndag. Du må jo faktisk møte henne personlig, og bare spørre henne. Si noe ala: "Det er så fint å se på løvet på senhøsten. La oss ta en tur på søndag da?" eller noe annet random. Det tar jo ikke noe mer enn ett minutt.

 

Og ikke si at du er forelsket i henne, det fungerer ikke.

[AnjoEntertainment]

Jeg mente ikke en spontan spasertur, men f.eks. på en søndag. Du må jo faktisk møte henne personlig, og bare spørre henne. Si noe ala: "Det er så fint å se på løvet på senhøsten. La oss ta en tur på søndag da?" eller noe annet random. Det tar jo ikke noe mer enn ett minutt.

 

Og ikke si at du er forelsket i henne, det fungerer ikke.

Men hvordan skal jeg oppsøke henne? Møter henne kun når hun er på jobb, fordi det er da jeg er på kontroll. Skal jeg plutselig spørre om hun vil være med på en tur en dag? Svetter bare på tanken av det.

 

Nei, fytti! Hadde jeg bare visst hvor hun bodde eller noe slikt. Da kunne jeg gått og handlet i nærbutikken hennes av og til og kanskje møtt på henne. Eller gått tur med bikkjen min i området der. Alt ville blitt så mye mer naturlig om jeg hadde møtt på henne tilfeldig! Haha, men nå snakker vi jo nesten stalking her!

 

Jeg tror rett og slett at jeg må møte henne neste kontroll og bare gjøre det som faller meg inn. Jeg er veldig flink til å flørte når ingenting er planlagt eller nøye tenkt gjennom, altså når alt går naturlig, så jeg tror ikke jeg skal ta imot flere fremgangs-tips.

 

Det jeg lurer på er, utifra første-innlegget mitt, ser det ut som at muligheten er der?

Endret 24. november 2011 av Adulf Ordtitter

[LFL]

I og med at du var syk lenge og hun gjorde utrolig mye for deg, er det kanskje ikke helt unaturlig at du spørre henne om du kan spandere en kaffe på henne eller noe. Kall det hva du vil, gjerne å gi noe tilbake eller en takk. Tror ikke du driter deg ut med å spørre om dette, det viser bare at du er takknemlig. Så får du fiske videre under og etter dette for å sjekke om det kan bli noe mer mellom dere.

[AnjoEntertainment]

Tror detta blir veldi vanskelig ass.

 

Ta med klubbe og denge henne hardt i hodet med, dernest dra henne med deg inn på nærmeste bøttekott?

 

Postet av anonym: a069ce9ff7e62dc5eefa7bd13c2fa88c

Nå ba jeg egentlig om seriøse svar, men ble fristet til å svare på innlegget ditt oppunder all frustrasjonen min...

 

Ingenting av dette er for sexen sin skyld! Ha det klart! Så mye som jeg ville hatt sex med henne ville jeg mye heller ha hatt henne i armkroken, sett en film med henne og rett og slett bare kost oss i hverandres selskap. This is real love, and I am no rapist!

Endret 24. november 2011 av Adulf Ordtitter

[logaritmemannen]

Det jeg lurer på er, utifra første-innlegget mitt, ser det ut som at muligheten er der?

 

Det vet jeg ikke. Sannsynligheten er også stor for at hun bare har vært snill mot deg siden du var pasient, hvilket du har tolket som at hun liker deg.

 

Ellers må du bare spørre henne når du er på kontroll...eller gå innom en butikk i nærheten av der hun bor.

 

Prøver man ikke, så vinner man ikke

[AnjoEntertainment]

I og med at du var syk lenge og hun gjorde utrolig mye for deg, er det kanskje ikke helt unaturlig at du spørre henne om du kan spandere en kaffe på henne eller noe. Kall det hva du vil, gjerne å gi noe tilbake eller en takk. Tror ikke du driter deg ut med å spørre om dette, det viser bare at du er takknemlig. Så får du fiske videre under og etter dette for å sjekke om det kan bli noe mer mellom dere.

Ganske så sant! Likte alt med innlegget ditt, bortsett fra den biten hvor jeg må be henne ut. Hvorfor? Fordi jeg er drit forelsket i henne og tørr ikke å risikere et ødelagt vennskap og legge all den tiden vi hadde sammen til grunne, pga. at hun mistenker/skjønner at jeg liker henne. Men kanskje det er det jeg må risikere? Vetta'fan! Forelskelse kan være noe så drit og så fantastisk samtidig at jeg ikke har ord lenger!

 

Murder me!

Endret 24. november 2011 av Adulf Ordtitter

[AnjoEntertainment]

Det jeg lurer på er, utifra første-innlegget mitt, ser det ut som at muligheten er der?

 

Det vet jeg ikke. Sannsynligheten er også stor for at hun bare har vært snill mot deg siden du var pasient, hvilket du har tolket som at hun liker deg.

 

Ellers må du bare spørre henne når du er på kontroll...eller gå innom en butikk i nærheten av der hun bor.

 

Prøver man ikke, så vinner man ikke

Det er rett og slett en 50/50 sjanse hele konseptet. Dog jeg tror at hun liker meg. Det er noe med måten vi kommuniserer på, ser på hverandre og ikke minst hele tiden "MÅ" snakke med hverandre på. Og all kløningen hennes med blikket. Haha! Men så igjen... det er mulig jeg er bare er blendet av kjærlighet.