Overtid - juks (bedrageri) med timelister. - Arbeidsrett - - straff?

[rocketmaster]

En arbeidsgiver inngår arbeidsavtale med ansatte om fast timelønn på 120,- i tillegg avtaler arbeidsgiveren muntlig med den ansatte at den ansatte kan få jobbe "overtid" eller "ekstra", men han vil da ikke få overtidsbetalt, kun den samme faste timelønnen.

 

I arbeidsavtalen er det heller ikke oppgitt noen fast arbeidstid, det er angitt at arbeidsforholdet er en fast ansettelse og arbeidstiden er angitt å være "etter avtale"

 

Den ansatte har fast starttidspunkt hver dag, med faste arbeidsoppgaver som arbeidsgiver vet omtrent hvor lang tid det tar å gjennomføre. I tillegg utfører den ansatte tilleggsoppgaver utover dette som medfører at den ansatte ofte arbeider langt utover 7,5 timer pr. dag og langt utover 37,5 timer pr. uke.

 

Ofte kan det totale antallet timer være 200 - 250 timer pr. mnd.

 

Bedrageri?

For å skjule dette trikser arbeidsgiver med lønnslipp. I en måned der full stilling normalt ville utgjort 162 arbeidstimer og den ansatte har arbeidet totalt 230 timer gjør arbeidsgiver følgende triks for å skjule overtiden:

 

Normalt: 230 timer X 120,- pr.time = 27600,- Brutto

 

På lønnslipp gjøres dette om slik:

Antall timer: 162

Timesats: 170,37

Bruttolønn: 27599,94

 

Arbeidsgiveren har da på lønnslippen elegant redusert antall arbeidstimer den aktuelle måneden med totalt 68 timer. I tillegg er lønnsatsen pr. time økt med 50,37 til 170,37 pr time.

 

Da ser jo både timeantallet for den aktuelle måneden fint ut og det ser ut som arbeidstakeren har et mer fornuftig lønnsnivå også!

 

Så til spørsmålene rundt dette.

 

1. Hvilken straff får arbeidsgiver dersom dette blir oppdaget. (Det er selvfølgelig ikke lovlig og fra tid til annen ser en i mediene at arbeidstilsynet politianmelder slike forhold. Jeg kan allikevel ikke finne noen artikler som beskriver hvilke konsekvenser dette faktisk har fått for arbeidsgiver. Fengsel? bøter? eller stort sett henlagt?

 

2. Arbeidstilsynet har (dessverre) ikke anledning til å kreve inn for lite utbetalt lønn på vegne av arbeidstakere som rammes av slike forhold. Dette er jo som oftest arbeidstakere som behersker språket dårlig, ikke kjenner sine rettigheter i Norsk arbeidsliv og frykter at dersom de avslører forholdene vil de ikke lenger ha noen jobb. På toppen av dette må arbeidstakeren selv kreve for lite utbetalt lønn fra arbeidsgiver - i verste fall som en privatrettslig tvist ved domstolen. (Og det er det selvfølgelig ikke mange østeuropeiske arbeidstakere som har kapasitet eller ressurser til å gjennomføre). Hvilke konsekvenser får slike forhold for arbeidsgiver når de avdekkes? fengsel? bøter? erstatninger? eller slipper de stort sett unna og saken blir henlagt?

 

3. Arbeidstiden er i arbeidsavtalen satt til å være: "etter avtale". Er dette i henhold til arbeidsmiljøloven? arbeidstakeren har fast start tidspunkt hver dag. Skulle tro det var nødvendig å spesifikt angi arbeidstid fra kl. og til kl. ?

 

 

Ok, håper noen kan visse til noen faktiske avgjørelser i forb. med dette, gjerne av nyere datoer. I tillegg til lovene det handles i strid med i slike tilfeller er det meget interessant om noen kjenner rettspraksis i slike saker.

 

Takk :-)

[Jarmo]

Flere ting her som er i konflikt med AML(arbeidsmiljøloven)

 

§ 10-4. Alminnelig arbeidstid

 

(1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.

 

Arbeidsplanen er ikke regulert av AML, utøver dette:

§ 10-3. Arbeidsplan

 

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

 

 

Så, ang. overtid:

(4) Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker

 

Dog kan disp. søkes.

 

(11) For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent.

 

(12) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt

 

http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-010.html

 

Ang straff og reaksjoner: http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html#map019

 

[nomore]

Arbeidstaker risikerer vel og å betale inn for lite skatt?

 

Skattekortet blir jo regnet ut i fra forventet lønn og fradrag for året det gjelder. Derfor er det vel og vanlig(og kanskje pålagt?) å øke forskuddstrekket på overtidslønna for å kompensere for økt skattekrav. Dersom all overtid blir gjort om til vanlig arbeidstid så blir det jo vanlig forskuddstrekk på all lønn, og dermed risikerer vel den ansatte at det blir betalt inn for lite lønn. Det er vel straffen for arbeidstaker.

[Jarmo]

Er vel arbeidstaker/skatteyter selv som er ansvarlig for riktig skattetrekk. Om inntektene øker eller minker i løpet av et skatteår, så kan man forandre skattetrekk, etter behov.

Hvordan er et skattekort beregnet?

Vanligvis blir det tatt utgangspunkt i siste selvangivelse. Deretter blir det anslått hvor mye inntekten din og fradragene dine kommer til å forandre seg i forhold til dette. Det kan ha skjedd mye i økonomien din i mellomtiden, derfor er det viktig at du kontrollerer skattekortet.

 

http://www.skatteetaten.no/no/Sporsmal-og-svar/?mainchapter=172762&chapter=172773#x172773

 

[krikkert]

Arbeidstaker risikerer vel og å betale inn for lite skatt?

 

Skattekortet blir jo regnet ut i fra forventet lønn og fradrag for året det gjelder. Derfor er det vel og vanlig(og kanskje pålagt?) å øke forskuddstrekket på overtidslønna for å kompensere for økt skattekrav. Dersom all overtid blir gjort om til vanlig arbeidstid så blir det jo vanlig forskuddstrekk på all lønn, og dermed risikerer vel den ansatte at det blir betalt inn for lite lønn. Det er vel straffen for arbeidstaker.

 

Arbeidsgiver skal trekke etter tabell, så lenge overtidsbetalingen er for den samme perioden som lønnsutbetalingene skjer over, jfr. skattebetalingsforskriften § 5-10-1 (2). Så nei, her er det liten risiko for for lite skatt - i alle fall så lenge arbeidstaker trekkes etter tabell. Hvis arbeidstaker har prosentkort så må han ha undervurdert inntektene sine til Skatteetaten ganske grovt før dette blir et problem.

[rocketmaster]

Takk for tilbakemeldinger så langt :-)

 

Når det gjelder skatt som nevnes, så er nok ikke det noen stor utfordring i problemstillingene. Dette reguleres gjennom tabelltrekk. Altså øker brutt lønn (med mange timer gjør den jo det), ja så øker trekket også. Arbeidstaker må kunne passe på å redusere/øke trekksatsen dersom det blir endringer i livssituasjonen. lønnsøkninger, lavere rente på større lån (boliglån f.eks) osv.

 

Men problemstillingene handlet ikke om skattetrekkene :-)

 

Jarmo henviser til Norsk lov. dette er bra, og jeg har sett igjennom disse tidligere. MEN, så er det jo slik at det er noe som heter rettspraksis. Det er altså interessant å finne ut hvordan domstolen og påtalemyndighetene forholder seg til disse lovene i praksis. Dømmes det strengt? er det vanlig med ubetinget fengsel i slike forhold? eller ender det oftest med bøter? osv.?

 

Har ikke sett noen artikler som henviser til domer i slike saker, men har inntrykk av at arbeidsgivere som jukser ofte slipper relativt billig unna. Det vil si at det nærmest er lønnsomt å spekulere i underbetaling, i å ikke betale for ovetid, ikke følge andre bestemmelser som finnes i arb.miljøloven osv.

 

I byggebransjen og for renholdspersonell har det vært så ille at det stilles endel krav til de som utfører håndverkeroppgaver på byggeplasser. Og for renholdspersonell er tariffavtalen alminnelig gjort - nettopp på grunn av tilfeller som nevnt i problemstillingene jeg nevnte. Allikevel har jeg ikke sett noen oppslag i mediene som tilsier at dette gir noen store konsekvenser for de som spekulerer i dette! Stemmer inntrykket mitt? at straffene er veldig små eller nærmest fraværende?

 

Ellers så er det interessant hvilke straffebud evt. bedrageri (juks med lønnslipp) som kommer til anvendelse? kjenner noen til tilsvarende saker? og i såfall hvilke straffer ble idømt?

[Jarmo]

Hepp!

Det er altså interessant å finne ut hvordan domstolen og påtalemyndighetene forholder seg til disse lovene i praksis. Dømmes det strengt? er det vanlig med ubetinget fengsel i slike forhold? eller ender det oftest med bøter? osv.?

 

Nå er jeg ingen jurist på området, men det stilles krav til hva som kan fremmes for retten. Om saken har privatrettslig og/eller allmen interesse for domstoler, kan jeg ikke uttale meg om dette spesifikke tilfelle.

 

 

 

Har ikke sett noen artikler som henviser til domer i slike saker, men har inntrykk av at arbeidsgivere som jukser ofte slipper relativt billig unna. Det vil si at det nærmest er lønnsomt å spekulere i underbetaling, i å ikke betale for ovetid, ikke følge andre bestemmelser som finnes i arb.miljøloven osv.

 

På prinsipielt grunnlag virker som om saken havner under arbeidsretten, i første omgang.

AML ligger til grunn, alvorlighetsgraden tar rettsvesen stilling til.

 

Ellers så er det interessant hvilke straffebud evt. bedrageri (juks med lønnslipp) som kommer til anvendelse? kjenner noen til tilsvarende saker? og i såfall hvilke straffer ble idømt?

 

Domstolene har tusenvis av medhold og nederlag i juridisk historie, ingen sak er lik

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19990326-014.html

[Jente939]

M

Endret 30. mai 2015 av Jente939

[Zlatzman]

Hei, kan noen hjelpe meg å svare på disse spørsmålene?

Hei,

Anbefaler du oppretter en ny tråd for dette. Denne er gammel, og handler om noe litt annet.

[Zash]

Og snu bildet...