Frp - sexklubb eller politisk parti?

[jaja11]

Siv Jensen nektet først for at hun visste noe om Birkedal-pisset, for så å senere innrømme det. Hva slags ledelse er det? Også Siv Jensen som blackmaila Søviknes, for selv å bli formann, når Søviknes var den som var favoritt før "skanadalen".

 

Jeg har stemt Frp tidligere, og står for det, men med Siv ved roret vil jeg aldri stemme dem igjen. Det henger rett og slett ikke på greip med Siv som leder. Ei heller Sandberg. Skulle så gjerne hatt Søviknes tilbake i rikspolitikken, men nå gjør han det jo stort som ordfører.

[Stavanger_Foto]

Sexkult, rettere sagt.

 

Bilderbergprostituerte vel vitende om at de er mikrofonstativer for globalister og lyssky herskesyke sosiopater. Plaprer i vei om sludder og fjas som strategiske distraksjoner for massene. Et idiotparti uten sidestykke - "billigere bensin for en bedre verden!"...

 

FRP = Fuckfest Retardment Party

[Salvo]

FrP er et politisk parti. Men når partiet har lagt seg, etter en lang og strevsom dag med sexskandaler, trøbbel med sjuende far i huset, nestledere med alle fire beina i salaten og skjegget fullt av postkasser, og kranglete kommuniststyrte massemedier, da drømmer Fremskrittspartiet ...

 

... om å være en enkel og folkelig, men litt eksklusiv swingersklubb. Helst med bare pene mennesker i matchende grilldresser og nordisk avstamming, eventuelt litt italiensk blod. Som Silvio.

 

Drøm søtt FrP!

 

Endret 25. november 2011 av Salvo

[Anskar]

... men all den stund Frp-folk er så stygge mot hverandre, må det gå an å være stygge mot Frp, da synes jeg ikke de har fortjent annet.

[Spartapus]

Kan man ikke være begge deler? Hvis FRP faktisk hadde frontet seg som både politisk parti og sexklubb ville jeg meldt meg inn uten å nøle. Er det noe jeg savner fra de fleste andre partiene, så er det politikere som fremstår som mennesker med menneskelige behov og ikke puritanske pappfigurer.

[coyoteulf]

Birkedal, i likhet med Søviknes, mistet sine verv først da media fikk vite om saken. Ikke da ledelsen på et langt tidligere tidspunkt hadde fått vite om det. Dette kan jo tyde på en "Det er ikke så farlig hva du gjør, så lenge du ikke blitt tatt for det"-holdning innad i FrP. Ledelsen bør aktivt ta tak i slike saker med en gang de skjer.

 

Det var ingen i Frp-ledelsen som visste at Birkedal filma seksualpartnere i dusjen.

 

Det var derimot mange, inkludert Jens Stoltenberg, som visste at Ap-ordføreren dro rundt på ei jente overalt.

 

Og Frp tok i det minste tak i sakene etter at det kom ut i media. Ap har ikke gjort noe.

[sosialliberal]

[Jeg tror Frp må nok en gang gå i seg selv og finne ut om de har de rette rutiner for å forebygge slike saker, samt endre en del av sitt etiske grunnlag i partiet siden de har blitt rammet av slike hendelser titt og ofte.

Hæh? Hva faen har puling i fylla og puling med horer med etikk å gjøre? Typisk venstrejævler å skulle sette seg på sin høye ponni og skryte opp sin egen fortreffelighet ved tom retorikk.

 

At andre partier er så totalitære at de kan legge lokk på slik såpeopera som vi ser i FrP, betyr ikke at de er så jævla mye mer etiske, for faen.

 

Først og fremst så tilhører jeg et parti med særdeles liberale holdninger, og der taket for diskusjoner og meninger er enormt høyt – nemlig partiet Venstre. Her er det bruk av partipisk helt fraværende, og totalitære elementer ikke eksisterende.

 

Men når det er sagt så er ikke slike liberale holdninger innad i mitt parti lik med fraværende etisk grunnlag om vanlig folkeopplysning, skikk, og et normativt grunnlag som tilsier at man skal bryte den norske loven. Det at du mener at det er helt greit å snikfilme folk i dusjen, ha sex med 16 år gamle jenter når du har høy posisjon innad i organisasjon, ha med seg våpen inn på Stortinget, feste og drikke uhemmet ved en hver anledning når det er en samling i parti, osv., sier egentlig mye mer om deg enn om Frp.

 

Frp er en partipolitisk organisasjon med ganske høy oppslutning og representasjon innad den viktigste institusjonen i Norge – det norske parlamentet. Med dette følger det også et enormt ansvar der partiet skal gå som et godt eksempel for våre ungdom, og folket forøvrig. Dermed er det helt i følge organisasjonenes retningslinjer å drive forebyggende arbeid, samt ha et godt etisk grunnlagg for hvordan organisasjonen skal opptre – både internt og offentlig. Dette har ikke Frp lykkes med. At jeg stiller spørsmål ved dette er helt legitimt og rasjonelt. At du ønsker å neglisjere det, sier som sagt mye mer om deg enn om selve organisasjonen.

Endret 25. november 2011 av statsviter

[Spartapus]

Men når det er sagt så er ikke slike liberale holdninger innad i mitt parti lik med fraværende etisk grunnlag om vanlig folkeopplysning, skikk, og et normativt grunnlag som tilsier at man skal bryte den norske loven. Det at du mener at det er helt greit å snikfilme folk i dusjen, ha sex med 16 år gamle jenter når du har høy posisjon innad i organisasjon, ha med seg våpen inn på Stortinget, feste og drikke uhemmet ved en hver anledning når det er en samling i parti, osv., sier egentlig mye mer om deg enn om Frp.

 

Nå er også norsk lov i overkant repressiv nettopp pga. regjeringer som har innført lover og reguleringer som går helt på kant med liberalistiske prinsipper, så for et liberalistisk parti kan det å ikke følge loven helt til punkt og prikke kan ha en viss symbolverdi...i tillegg til at det er nærmest umulig. Nå snakker jeg ikke om drap og voldtekt, men at en liberalist drikker seg full offentlig, gambler, røyker hasj eller kjøper sex mener jeg bare er på sin plass.

 

Det er et stort problem med det gjeldende lovverket at det i liten grad skilles mellom det umoralske og det ulovlige. At visse handlinger som ikke er direkte samfunnsskadelige blir oppfattet som uanstendige av enkelte utfra deres verdisyn, kan etter min mening ikke være grunnlag for lovreguleringer i en moderne rettsstat. Allikevel har vi en rekke lover som er fattet på svært subjektivt grunnlag som man holder fast på til tross for at de ikke virker etter hensikten rent praktisk sett; det er det moralske standpunktet, og ikke realpolitikken, som blir det sentrale. Forbud mot pokergambling skal man ha selv om 300k nordmenn spiller online, forbud mot hasj skal man ha selv om halvparten av alle unge har røykt og politiet må bruke sine hardt prøvede ressurser på kriminalitet uten offer, og forbud mot sexkjøp skal man ha selv om det forverrer livssituasjonen til de prostituerte og Karl Johan fortsatt er dominert av prostitusjon på nattestid.

 

Ellers har jeg sansen for Venstre. Det er et mysterium for meg at ikke flere nordmenn går fra AP til Venstre, når Venstre vektlegger den samme sosiale sikkerheten uten at man får reguleringskåtheten på kjøpet.

[sosialliberal]

Nå er også norsk lov i overkant repressiv nettopp pga. regjeringer som har innført lover og reguleringer som går helt på kant med liberalistiske prinsipper, så for et liberalistisk parti kan det å ikke følge loven helt til punkt og prikke kan ha en viss symbolverdi...

 

Dette blir en helt annen debatt, og jeg er i stor grad enig i at en del av det nåværende lovverket kan stride i enkelte tilfeller med det som gjerne oppfattes som liberale og individuelle verdier og rettigheter. Men nå er det slik at et lovverk er der, innfelt i norsk Grunnlov, og dermed er man nødt til å følge den frem til det lovgivende organet i et demokratisk styresett bestemmer noe annet. Det at et parti, eller et menneske, mener at enkelte av disse lover er ikke i samsvar med liberale verdier og holdninger, betyr ikke at vedkommende skal bryte disse lover. Hvis man aksepterer brudd på norsk lov i enkelte tilfeller, så kan det fort ende med anarkiske tilstander – det siste er noe som jeg ikke ønsker.

 

 

Nå snakker jeg ikke om drap og voldtekt, men at en liberalist drikker seg full offentlig, gambler, røyker hasj eller kjøper sex mener jeg bare er på sin plass.

 

På sin plass er det ikke. De to siste tilfeller er klar brudd på norsk lov, og dermed definert som ulovlig. Jeg kunne selvsagt tenkt meg å endre de to siste lover i en mer liberal retning, men det gjør jeg ikke ved å bryte den norske loven. Jeg gjør det nemlig gjennom min partiorganisasjon, som igjen kan fremme disse holdninger gjennom det lovgivende organet – dvs. parlamentet.

 

Utenfor loven så er det noe som heter normal folkeskikk, og jeg anser det ikke som god folkeskikk å drikke seg dritings i full offentlighet, eller under partipolitisk samling som har som formål å legge opp til god politikk og bærekraftig organisasjon. Som politiker skal jeg fremstå ansvarsfull og som godt eksempel. Du kan selvsagt være uenig med meg i dette tilfellet, men jeg tror jeg har majoriteten bak med når jeg sier at en overstadig beruset person ikke er noe pent syn – til tross for at vedkommende har fullt ut rett og lov til å være nettopp det.

 

 

Det er et stort problem med det gjeldende lovverket at det i liten grad skilles mellom det umoralske og det ulovlige. At visse handlinger som ikke er direkte samfunnsskadelige blir oppfattet som uanstendige av enkelte utfra deres verdisyn, kan etter min mening ikke være grunnlag for lovreguleringer i en moderne rettsstat.

 

I mange tilfeller er det nettopp det etiske og normative i et samfunn som danner grunnlaget for et lovverk. Disse lover blir som regel kanalisert gjennom lovgivende organer, som igjen består av folkevalgte representanter. Dermed er det vanskelig å sette spørsmål ved deres legitimitet. Det er slik demokratiet fungerer, nettopp fordi det er flertallet i parlamentet som har flest av velgere bak seg når de implementerer nye lover. Jeg anser ikke dette som et stort problem, til tross for at jeg er uenig i en del av det lovverket som det praktiseres i dag. De demokratiske prinsipper har større verdig for meg i dette tilfellet. Så kan man selvsagt argumentere med at enkelte av disse lover bryter også med de liberale verdier innfelt i et demokratisk styresett.

 

 

Ellers har jeg sansen for Venstre. Det er et mysterium for meg at ikke flere nordmenn går fra AP til Venstre, når Venstre vektlegger den samme sosiale sikkerheten uten at man får reguleringskåtheten på kjøpet.

 

Her er vi fullt ut enige

Endret 25. november 2011 av statsviter

[tom waits for alice]

Ellers har jeg sansen for Venstre. Det er et mysterium for meg at ikke flere nordmenn går fra AP til Venstre, når Venstre vektlegger den samme sosiale sikkerheten uten at man får reguleringskåtheten på kjøpet.

Jeg mistenker at folk faktisk ønsker reguleringer, bare ikke de som ramme dem selv. Desverre for oss Venstre-folk. De har gått på det sosialistiske slagordet om at "Den som ikke har gjort noe galt, har ingenting å frykte", og derfor blir ikke datalagringsdirektiver og annet vinnersaker.

 

Det gjelder FrP også, de vil ha mindre regulering av egne behov (alkoholpolitikk, samferdsel, etc.) og mer av andres (innvandring med mere.)

 

Derfor kan Stoltenberg kjøpe klimakvoter til den store gullmedaljen, siden det egentlig passer folk helt utmerket å betale seg fra dårlig samvittighet. Det minner meg forøvrig om et famøst FrPU-forslag fra mange år tilbake: De mente at vi burde legge all forurensende industri til u-land. Det mente de ville være vinn-vinn: Vi ble kvitt forurensningen, og de ville bli glad for arbeidsplassene uansett...

 

Geir

Endret 25. november 2011 av tom waits for alice

[Monkeyboy]

Det var ingen i Frp-ledelsen som visste at Birkedal filma seksualpartnere i dusjen.

 

Nei. Men de ble fortalt at han angivelig hadde hatt sex med en 15-åring i forbindelse med et FrP-arrangement. Likevel gjorde de ikke noe og lot Birkedal fortsatt ha ansvaret for å utvikle de unge politiske stjernene i FpU.

[Spartapus]

Dette blir en helt annen debatt, og jeg er i stor grad enig i at en del av det nåværende lovverket kan stride i enkelte tilfeller med det som gjerne oppfattes som liberale og individuelle verdier og rettigheter. Men nå er det slik at et lovverk er der, innfelt i norsk Grunnlov, og dermed er man nødt til å følge den frem til det lovgivende organet i et demokratisk styresett bestemmer noe annet. Det at et parti, eller et menneske, mener at enkelte av disse lover er ikke i samsvar med liberale verdier og holdninger, betyr ikke at vedkommende skal bryte disse lover. Hvis man aksepterer brudd på norsk lov i enkelte tilfeller, så kan det fort ende med anarkiske tilstander – det siste er noe som jeg ikke ønsker.

 

Det er et stort gradsspekter man operer innenfor her og jeg synes det blir altfor rigid å forholde seg kategorisk til alle ulovlige handlinger. Det er et hav av forskjell mellom det å organisere et pokerlag og å gjennomføre et attentat og jeg tror majoriteten vil vektlegge gjerningens natur mer enn det rent juridiske faktum at begge deler er kriminalitet. Siden det er majoriteten som er toneangivende i et demokrati kan man altså ha noe å tjene politisk på å åpenlyst bryte lover som flertallet oppfatter som urimelige, ved at lovens urimelighet blir tydeliggjort. Man ser også at det gjerne er nettopp slike situasjoner som blir en foranledning til endring av lovverket.

 

Ikke alltid nei, men i mange tilfeller er det nettopp det etiske og normative i et samfunn som danner grunnlaget i et lovverk. Disse lover blir som regel kanalisert gjennom lovgivende organer, som igjen består av folkevalgte representanter. Dermed er det vanskelig å sette spørsmål ved deres legitimitet. Det er slik demokratiet fungerer, nettopp fordi det er flertallet i parlamentet som har flest mulig av velgere bak seg når de implementerer nye lover. Jeg anser ikke dette som et stort problem, til tross for at jeg er uenig i en del av det lovverket som det praktiseres i dag. De demokratiske prinsipper har større verdig for meg i dette tilfellet.

 

Men hvor langt skal man egentlig føye seg? Ville du fulgt lovene som blir vedtatt av en demokratisk valgt regjering uansett hvor mye du måtte gå imot dine egne overbevisninger? Jeg tenker at alle har en grense hvor regjeringens lovforslag blir så uforenlige med deres egne verdier at de heller vil bli kriminelle enn å gi etter, og at dette er et naturlig korrektiv i alle menneskelige samfunn mot reguleringer som store deler av befolkningen oppfatter som urimelige. For å unngå å presse for mange inn i slik situasjon mener jeg det er avgjørende at lovgivningen blir fattet på et strengt realpolitisk grunnlag, og at lovgivningen ikke blir et verktøy for å presse en grupperings høyst subjektive moral/ideologi/kultur over på en annen.

[sosialliberal]

Men hvor langt skal man egentlig føye seg? Ville du fulgt lovene som blir vedtatt av en demokratisk valgt regjering uansett hvor mye du måtte gå imot dine egne overbevisninger?

 

Så lenge lovene ikke strider mot selve konstitusjonen og menneskerettigheter, og så lenge de er vedtatt på et demokratisk og lovlig vis, så vil jeg nok følge lovene. Jeg hadde kjempet mot lovene som ikke er i samsvar med mine preferanser med andre midler og på andre fora. Først og fremst ved å øke oppslutning til mitt eget parti, og dermed søke å endre lover gjennom lovlige demokratiske prosedyrer og prosesser i parlamentet. Det er kun slik jeg kan oppnå legitimitet bak loveendringen. Det å bryte lover som jeg er selv ikke er enig i, blir for meg respektløs i forhold til demokratiske prosesser og prinsipper, rettsinnstanser, og rettspraksis.

 

 

Jeg tenker at alle har en grense hvor regjeringens lovforslag blir så uforenlige med deres egne verdier at de heller vil bli kriminelle enn å gi etter, og at dette er et naturlig korrektiv i alle menneskelige samfunn mot reguleringer som store deler av befolkningen oppfatter som urimelige.

 

Da må folk søke å straffe regjerningen med det eneste lovlige verktøyet de har – nemlig la å vær å stemme på de som har innført et slikt reglement, og stemme på de som ønsker å endre lovverket. Det du nesten insinuerer her er å ta i bruk revolusjonære midler. Under slike omstendigheter faller staten i ei viss form for anarki, der statens maktsmonopol nærmest kollapser fordi myndighetene ikke lenger har legitimitet, og rettssystemet og grunnloven ikke er respektert. Dette kan ha store konsekvenser, på alle plan. Vi i Venstre er riktig nok liberale, kanskje det eneste liberale partiet igjen på Stortinget, men revolusjonære er vi ikke.

 

 

For å unngå å presse for mange inn i slik situasjon mener jeg det er avgjørende at lovgivningen blir fattet på et strengt realpolitisk grunnlag, og at lovgivningen ikke blir et verktøy for å presse en grupperings høyst subjektive moral/ideologi/kultur over på en annen.

 

Jeg skjønner meget godt dine argumenter, men jeg må få lov å være uenig. Samtidig må jeg poengtere at mine liberale holdninger ikke er en normativ standard for alle andre som bor i dette samfunnet. Dvs. hvis jeg skal ignorere enkelte lover, så viser jeg heller ikke respekt for andre mennesker i det samme samfunnet som ikke er enige i mine liberale holdninger. Men det jeg kan gjøre er å overbevise dem, med rasjonelle argumenter, at mine liberale holdninger er de etisk korrekte, og dermed få større oppslutning til endringer.

Endret 25. november 2011 av statsviter

[Runinho]

Tatt i betraktning de siste døgns hendelser og flere liknende hendelser det siste året/de siste åra, synes jeg Frp begynner mer og mer ta form av en sexklubb enn et politisk parti.

Hva mener du?

 

Nå stemmer jeg AP, bare så det er sagt. Jeg mener både FRP og SV er useriøse, populistiske og tendensiøse partier som undervurderer folk.

 

Personlig får jeg inntrykk av at media også har en finger med i spillet. Nå vet jeg at det er en velprøvd taktikk å skylde på mediene, men i et land hvor nesten 90% av journalistene er blodrøde, og 0% av dem stemmer FRP, så er det ikke å utelukke at det ligger politiske motivasjoner bak.

 

Særlig når sexskandaler med folk involvert ifra andre partier glattes over, samtidig som alt som involverer FRP blåses opp.

 

Sist men ikke minst er sexskandaler i FRP blitt populært fordi det gir mange klikk på nettaviser.

[Anskar]

Her er et skoleeksempel på Frp-mentaliteten i dagens Vg på nett:

[Nihilist1]

Det at du mener (...)

Løype! Stråmann kommer!

 

(...)jeg er i stor grad enig i at en del av det nåværende lovverket kan stride i enkelte tilfeller med det som gjerne oppfattes som liberale og individuelle verdier og rettigheter. Men nå er det slik at et lovverk er der, innfelt i norsk Grunnlov, og dermed er man nødt til å følge den frem til det lovgivende organet i et demokratisk styresett bestemmer noe annet.

Hvorfor det? Hva hindrer deg i å bryte den?

[Nihilist1]

Da må folk søke å straffe regjerningen med det eneste lovlige verktøyet de har – nemlig la å vær å stemme på de som har innført et slikt reglement, og stemme på de som ønsker å endre lovverket.

Påstår du. Men hva er forklaringen? Dine moralpreferanser?

 

Det du nesten insinuerer her er å ta i bruk revolusjonære midler. Under slike omstendigheter faller staten i ei viss form for anarki, der statens maktsmonopol nærmest kollapser fordi myndighetene ikke lenger har legitimitet,

Definer legitimitet. Definer anarki. Hva er en stat, annet enn en framvoksning over tid, som eksisterer ved hjelp av makt og støtte i deler av befolkningen? Hva er anarki annet enn den sterkestes rett? Er det mindre anarki om den sterkeste er et politisk flertall i en forsamling?

 

Samtidig må jeg poengtere at mine liberale holdninger ikke er en normativ standard for alle andre som bor i dette samfunnet. Dvs. hvis jeg skal ignorere enkelte lover, så viser jeg heller ikke respekt for andre mennesker i det samme samfunnet som ikke er enige i mine liberale holdninger. Men det jeg kan gjøre er å overbevise dem, med rasjonelle argumenter, at mine liberale holdninger er de etisk korrekte, og dermed få større oppslutning til endringer.

Gjør det. Presenter en tankerekke som definerer hva etisk korrekt er, og hvorfor det å underkaste seg viljen til det maktapparatet som har vokst fram i Norge, er etisk korrekt ifølge dette etiske rammeverket.

 

Det er absurd å se en person presentere så mange selvhøytidelige formuleringer, så mange formanende påstander, og ha så ufattelig lite perspektiv og grunnfjell bak skrotet sitt.

[sosialliberal]

Løype! Stråmann kommer!

 

Det er absurd å se en person presentere så mange selvhøytidelige formuleringer, så mange formanende påstander, og ha så ufattelig lite perspektiv og grunnfjell bak skrotet sitt.

 

Er det slik man blir når man har ideologiske og politiske skylapper?

 

Typisk venstrejævler å skulle sette seg på sin høye ponni og skryte opp sin egen fortreffelighet ved tom retorikk.

 

Som sagt i den andre tråden: Med en slik innstilling, og tilnærming til andre debattanter, har jeg ikke behov å forklare noe som helst mer til deg. Når du har blitt voksen så kan vi diskutere dette på en voksen måte. Frem til da finn deg andre fjortiser der du kan spy ut din frustrasjon. Jeg er for gammel til dette.

[Nihilist1]

Som sagt i den andre tråden: Med en slik innstilling, og tilnærming til andre debattanter, har jeg ikke behov å forklare noe som helst mer til deg. Når du har blitt voksen så kan vi diskutere dette på en voksen måte. Frem til da finn deg andre fjortiser der du kan spy ut din frustrasjon. Jeg er for gammel til dette.

Det har vel mindre med behov og mer med å synliggjøre evne å gjøre. Jeg håper alle ser at du ikke evner å begrunne de absolutistiske påstandene du slenger rundt deg med den største selvfølgelighet.

 

Det er ikke min feil om du mangler filosofisk forankring og evne til å gjøre rede for synspunktene dine.

[Nihilist1]

Vi har nå fått klarhet i at en person som kaller seg statsviter synser mye om hvordan man skal forholde seg til konflikter mellom de som til enhver tid avgjør og støtter opp om eksisterende lovverk, og de som anser lovverket som noe ikke verdt å støtte opp om. Begrunnelsen for statsviters etiske formaninger, synes å ha gått dukken. Tilbake er kun en påstand på lik linje med "rød biler er best." Flott. Var det politiker du skulle bli? Lykke til på din vei til topps.