Sjel, bevissthet, en kvantedatamaskin?

[Gjest medlem-141789]

Den påstanden din kommer sikkert av at vi to har forskjellige definisjoner på hva sjel er.

For meg er sjel noe mytologisk, uødleggbart som er personligheten og bevistheten din.

 

det som opplever det kroppen min gjør er det jeg kaller bevistheten min.

 

Kvifor i all verden kaller du det for bevistheten din? Du kunne faktisk ikkje vist om din eigen eksistens og likevel eksistert. Du trenger ikkje å være bevist på deg sjølv for å eksistere. Så å kalle det for bevisthet er ganske rart. Forresten er det ikkje personlighet eller bevisthet som er udødelig i kristendomen, det er din eksistens som er udødelig. Med andre ord, sjølv om kroppen din forsvinn vil du forsette å eksistere i ein eller anna form. Du har ikkje noko som helst med bevisthet og personlighet å gjør, du er den som bruker kroppen og tolker verden. Desse gode eigenskapane mennesket har for tolking, er grunnen til at vi blir bevist på vår eigen eksistens, samt vi får ein personligheit gjennom vår tolking av virkeligheten.

Endret 19. mai 2013 av medlem-141789

[Hardrocktarzan]

Kvifor i all verden kaller du det for bevistheten din? Du kunne faktisk ikkje vist om din eigen eksistens og likevel eksistert. Du trenger ikkje å være bevist på deg sjølv for å eksistere. Så å kalle det for bevisthet er ganske rart. Forresten er det ikkje personlighet eller bevisthet som er udødelig i kristendomen, det er din eksistens som er udødelig. Med andre ord, sjølv om kroppen din forsvinn vil du forsette å eksistere i ein eller anna form. Du har ikkje noko som helst med bevisthet og personlighet å gjør, du er den som bruker kroppen og tolker verden. Desse gode eigenskapane mennesket har for tolking, er grunnen til at vi blir bevist på vår eigen eksistens, samt vi får ein personligheit gjennom vår tolking av virkeligheten.

Jeg kaller det bevistheten fordi det er det det er. Å være "bevist" på sin bevisthet og være bevist er to forskjellige ting, stemmer det ja. Det at din "eksistens" er udødelig er tåpelig. Hvis du mister din personlighet og din bevisthet, så kan du like godt miste din "eksistens". Inkarnering, reinkarnering og fortapelse er omtrent en og samme sak.

Om sjelen din skrives over med ny bevisthet og personlighet, eller om sjelen din forsvinner og det lages en ny sjel som ikke er din spiller ingen rolle. "Du" definert som din personlighet og bevisthet er like mye vekk i begge tilfellene.

[Gjest medlem-141789]

Jeg kaller det bevistheten fordi det er det det er. Å være "bevist" på sin bevisthet og være bevist er to forskjellige ting, stemmer det ja. Det at din "eksistens" er udødelig er tåpelig. Hvis du mister din personlighet og din bevisthet, så kan du like godt miste din "eksistens". Inkarnering, reinkarnering og fortapelse er omtrent en og samme sak.

 

Kvifor trur du det? Det må jo nesten være det å oppleve verden rundt deg som er sjølve verdien av det å eksistere. Og det vil jo likevel være mulig sjølv om du ikkje er bevist på deg sjølv eller om du har mista din personlighet. Forresten er dette kun resultat av din eigen virkelighetstolkning og har ingen ting med sjølve deg å gjere. Eg er svært ueinig i at du trur at personlighet og bevisthet er det som definierar deg, og eg ville like gjerne opplevd værda med ein anna personlighet og bevisthet om så det skulle være valet. Det er ikkje korleis du har brukt hjernen til å tilegne deg ein virkelighetstolkning, som igjen gjer at du oppførar deg på ein leselig måte, som folk kallar personlighet og det at mennesket er bevist på sin eigen eksistens som gjer at vi lever veit du.

 

Om sjelen din skrives over med ny bevisthet og personlighet, eller om sjelen din forsvinner og det lages en ny sjel som ikke er din spiller ingen rolle. "Du" definert som din personlighet og bevisthet er like mye vekk i begge tilfellene.

 

Kvifor i all verden trur du det? Eg ville gjerne levd med ein anna personlighet og bevist het, ta den gjerne, dersom eg kan få ein virkelighetstolkning som er meir rimelig, som igjen reflekterar ein personlighet som då passar meir til korleis verda faktisk er, blir eg kun glad. Fjern både bevistheten min på meg sjølv og personligheten min viss du skulle ønske det. For meg har det lite å sei, for det eg bryr meg om er det å eksistere og dei personane som eg bryr meg om. Det einaste triste hadde kanskje vært om du tok hukommelsen min, slik at eg ikkje kunne hugse kven som betydde noko for meg.

Endret 19. mai 2013 av medlem-141789

[Kenny Bones]

Snakker dere om hverandre eller? Først må dere definere hva "bevissthet" og "personlighet" er for noe.

 

Bevissthet er i vitenskaplig form det som vi kaller "jeg"-et. Og personlighet er den samlede informasjonen som ligger lagret i hjernen som vi føler definerer oss. Humor, erfaringer, sinne, sorg etc etc kombinert med hva vi fysisk er bygd opp av.

 

I religion virker det som om bevissthet betyr noe helt annet, noe jeg aldri helt har forstått.