Ned 20 kilo, så stopp. Hvorfor?

[Andreaspettersen]

Morro tema. dere viste vell at viss man kommer på sparebluss(spiser for lite) vil man ikke miste vekt. så husk dette spis ikke lite men sunt. og fysisk aktivitet er viktig for alle uansett størelse dermed basta! så det hjelper faktisk og gå en tur eller jogge det er ganske lett når man er i gang så jeg er veldig imponert av deg som faktisk har gått ned 20 kilo. dette burde du vere stolt av. og fortsett på samme måte bare ta en joggetur eller gå så vil kiloene renne av

[Bjerknez]

Det eneste man får ut av en slik diskusjon er at man mest sannsynlig ikke spiser sammtidig som man skriver innlegg.

[Neekita]

Det eneste man får ut av en slik diskusjon er at man mest sannsynlig ikke spiser sammtidig som man skriver innlegg.

 

Joda, men det er viktig å huske at mat ikke er fienden. Mat er bra og nødvendig for kroppen Det er bare dårlige matvaner som skader kroppen.

[Bjerknez]

Det eneste man får ut av en slik diskusjon er at man mest sannsynlig ikke spiser sammtidig som man skriver innlegg.

 

Joda, men det er viktig å huske at mat ikke er fienden. Mat er bra og nødvendig for kroppen Det er bare dårlige matvaner som skader kroppen.

For noen er mat en nødvendighet og for andre så er mat det viktigste. For de sistnevnte så blir det nok tyngst vedrørende slanking.

 

Da blir målet liksom å hele tiden finne det som smaker best og sammtidig gå ned i vekt. Er fort gjort å lure seg selv i en slik situasjon.

 

Ei jeg kjenner gomler mørk sjokolade og sier at dette nermest skal være sunt. Ikke vet jeg, men det eneste jeg ser er en stor kraftig dame som ikke akkurat avtar i vekt...

 

For MEG derimot er mat en nødvendiggreie jeg ikke bruker mye tid på. Kan godt droppe middagen uten ubehag. Jeg kan gå en hel dag uten mat (kun drikke) uten at det gjør meg noe spesielt. Når neste morgen kommer, så demper jeg sulten med litt frokost. Poenget her er å ikke spise for hele familien når man først er skrubbsulten.

 

Jeg kjenner utrolig mange som har snakket om og flere som er på slanker'n. Jeg har gitt opp å gi dem mine råd. Total mangel på viljestyrke og dem lever i troen om at slanking kan både være enkelt og hyggelig vedsiden av at man kan spise god mat og litt mørk sjokolade.

 

Jeg er så regelrett lei av mennesker som ikke klarer å gå forbi en kiosk midt i slankingen uten at dem MÅ på død og liv inn å kjøpe noe å spise atjeg merker jeg blir litt bitter til tider.

 

Enten så har jeg en voldsom viljestyrke, eller så kjenner jeg bare puddinger. Samme for meg.Jeg har gått ned 43kg. og det funket helt fint. Kjapt, effektivt og LITT ubehagelig til tider. Men sån mener jeg det skal være. Ingenting kommer gratis.

 

For ordens skyld kan jeg vel si at vekten har holdt seg stabilt i nå to år, og i dag så spiser jeg fortsatt veldig uregelmessig, men mengden mat har gått ned. Derav også mindre kalorier.

[vidor]

Jeg kjenner utrolig mange som har snakket om og flere som er på slanker'n. Jeg har gitt opp å gi dem mine råd. Total mangel på viljestyrke og dem lever i troen om at slanking kan både være enkelt og hyggelig ved siden av at man kan spise god mat og litt mørk sjokolade.

 

Du har nok rett i det. Folk vil ha resultater uten å endre komforten, og sånn funker det ikke.

Mye ligger nok i vanene. Når man først er i gang så er det mye lettere å fortsette så lenge man har det høvelig ok med opplegget. Er man for ekstrem svinger det bare tilbakle med renter. Det å skru ned forventningene og tillate ting å ta lengre tid kan jo være en gylden middelvei. Så lenge man klarer å lage en levedyktig vane av det så funker det nok aller best.

Endret 24. november 2011 av vidor

[Bjerknez]

Hehe.. forstår ikke at det skal være så vanskelig jeg altså...

 

Det å slanke seg er jo ikke akkurat noe man gleder seg til, men noe man gjør for at man over lenger tid har "missbrukt" kroppen sin ved å dytte innpå ting man ikke skulle gjort.

 

Svaret er enkelt.

Dette er det man trenger forå gå ned i vekt:

 

1. Viljestyrke og motivasjon

2. Egoisme

3. lommekalkulator (til handleturen)

4. En badevekt

5. En matvekt (For å regne ut kalorier i osteskiver etc.)

 

Husk at når man regner ut kalorier på osteskiver, så må utregningen foretas på nytthvis dubytter ostehøvel, da en annen ostehøvel kanskje skjærer tykkere skiver.

 

Den lille kjeksen du tok til kaffen for å gi deg selv ros for at du har vert flink en hel dag blir ikke tryllet bort av kroppen.

 

Bruker du melk i kaffen, så husk å regne ut hvor mye kalorier det er i melkeskvetten.

 

Det er utrolig mye man lett "glemmer" å ta med i beregningen, og man kan lett få i seg ett par hudre kalorier for mye grunnet dette.

 

ALT skal tas med!

 

Hva kroppen din forbrenner av kalorier trenger du ikke å bry deg om. Grunnen er enkel:

 

Så fort du finner ut nøyaktig hva kroppen din forbrenner, så er det lettere å sjonglere med inntaket og da kan det fort bli noen "glemsler" igjen.

 

Det er ingen lettvint vei til "skjønnhet".

 

La folk si hva dem vil. Hvis en gammel tante sier til deg at du kan spise mørk sjokolade og at dette nermest er sundt, så be henne spise sjokoladen selv.

[Neekita]

BjerkneZ: Gratulerer med 43 kg! Det er utrolig bra gjort.

 

Mentalt er det veldig individuelt hvor vanskelig/lett det er å gå ned i vekt. Hvis man har 30kg + overvekt er det som regel alltid en grunn for det. De fleste jeg jobber med har brukt mat som trøst.

 

Det høres kanskje snodig ut, men det er veldig mange som får en ekstremt tilfredsstillende følelse når dem spiser. For eksempel hvis man har det vanskelig og spiser et stort måltid, alle de vonde følelsene forsvinne der og da, men når du er ferdig å spise, føler du deg like elendig om ikke verre.

 

Noen bruker alkohol og piller for å glemmer problemer, andre overspiser. Det blir en avhengighet for mange overvektige og derfor vanskelig å komme inn i gode vaner. Det tar tid, hardt arbeid og ikke MINST disiplin!

 

Man blir ikke 100kg + uten grunn, da bryr man seg rett og slett ikke om seg selv - noe som også er hardt mentalt. Siden det blir som en avhengighet kan det for noen faktisk være vanskelig å bare gå forbi en kiosk uten å kjøpe noe godt. Det er lignende det samme som det er vanskelig for en alkoholiker å gå forbi polet uten å kjøpe seg en flaske.

 

Mat er dog alltid en nødvendighet for kroppen til å fungere. Jeg er som deg, enkelte dager spiser jeg nesten ingenting. Jeg tror ikke det er bra for kroppen i det hele tatt, og jeg må prøve å ta meg selv i nakken å komme inn i gode vaner igjen.

 

Gode vaner er det beste for å forhindre overspising. Garantert

[Bjerknez]

Der er vi nok knakande enige!

 

Så lenge man kan innse at man selv er problemet og ikke samfunnet (vertfall i de aller fleste tillfeller) og at man ikke pakker inn problemet man har.

 

Det jeg er dritt lei er folk som skylder på alle andre enn seg selv vedrørende overvekten. Jeg kjenner veldig mange som helt eller delvis stadig kommer med gullkorn jeg bare må flire av.

 

En kompis kjøper seg gjerne salat (sån som man fyller på selv i plastbokser) og fyller hele burken til randen. Greit nok så langt, for salat er jo greit, men på toppen av dette tømmer han en halv flaske med dressing. Der sitter han og gliser og tror at han har gjort noe kjempesmart, men det han glemte var å ta med kaloriene i halve flaska med dressing.

 

Pr. dags dato veier han fortsatt 149kg. ådet har han gjort så lenge jeg kan huske.

 

Han har en hoftesykdom og fikk operert inn en kunstig hofte for ca. 15 år siden, og skylder på at det er den kustige hoften som gjør at han ikke har mulighet for å bevege seg som før. Det han glemmer er at det er nettopp overvekten som har resultert i dette inngrepet.

 

Så i hans hode, så er samfunnet litt i mot han.

 

Vi lever i en verden hvor mange mister helt fotfestet og svever rundt i en sky hvor man leter etter noen å legge skylden på. Tror det er noe som ligger i vår natur.

 

Det er rett og slett rikdom og frotsing samt uvitenhet som gjør at mange ser ut som dem gjør. Kroppen vår er VÅRT annsvar.

 

Vi betaler flere tusen kroner i året til tannlegen for at tennene skal se bra ut, og jeg tipper de fleste godt kunne spart seg for tannlegebesøket, men vi biter det i oss for tennenes skyld.

 

Vi bruker masse penger på og se pene ut, med tanke på kremer og alskens dilldall for å se attraktive ut.

 

MEN.. når det kommer til kanskje det viktigste og som man faktisk kan spare penger på, nemmelig det å slanke seg samt gi kroppen en løft som får tannlegebesøk og pudder til å blekne, så setter vi oss på bakbeina og graver frem skuffen med unskydninger.

 

Kjenner ei som har vert overvektig hele livet, men for 4 år siden fikk hun diagnosen kreft. Plutselig så fikk hun en vekker, og røyken ble stumpet for siste gang innen kort tid. Hun gikk også ned i vekt og hun har ikke gått opp igjen.

 

Det gikk plutselig opp for henne at livet var dyrbart. Er det ikke rart?

 

Et spark i ræva er vel noe de fleste slankere trenger.

 

EDIT:

Nå har jeg sikkert klart å terge på meg et dusin jojo-slankere og fler til, så det får bli mitt siste innlegg i denne tråden tror jeg. Er jo uansett litt avsporing også i forhold til TS sin førstepost.

 

For ordens skyld så er ikke det jeg skriver nødvendighvis rettet mot trådstarter.

 

Hvis noen føler seg støtt eller lurer på noe, så send meg gjerne en PM

Endret 24. november 2011 av BjerkneZ

[TheMartine]

Ja, det er vel det jeg mener. Jeg kan skjønne at det blir forvirrende med å måle prot, karbo, fett og kcal, men om du ser på det slik:

 

Spis 110 g prot, alltid (kan gå opp til 150g)

Spis 53 g fett, alltid (kan gå opp til 70-80 g)

Da har du etter beregningene lenger oppe 917 kcal igjen. Da er det jo kun dette du skal telle "annerledes" hver dag. Det andre er jo alltid avklart.

 

Det kan jo alltids høres ut som stress, og det er det den første uken eller to (man sitter og leser antall prot/karbo/fett på absolutt alt man spiser). Men etter dette så kommer du i et mønster der du spiser mye av det samme, og da vet du som regel alltid hvor mye du får i deg av hva. (Med mindre du spiser noe nytt HVER dag, da kan det jo bli litt stress)

 

Ja, jeg er jo vant til å lese kalori- og proteiinnhold i alt fra før, så jeg tipper det skal gå greit. Det er uansett lite jeg føler jeg kan spise, og da veksler det ikke stort mellom de forskjellige matvarene.

 

Om du har skadet kneet trenger du ikke å unngå å belaste det (forutenom umiddelbart etter skaden), du trenger å begynne å belaste det riktig. Styrketrening bestående av fornuftige øvelser med fornuftig belastning er en veldig god måte å styrke kneet på, og virker skadeforebyggende. Jogging, derimot, er døden for kneet.

 

Ifølge legen min var det bra å jogge, og jeg har ikke hatt et sekund smerte etter at jeg begynte å jogge igjen. De gangene jeg har trent styrke har jeg derimot slitt med å komme meg opp trappene etterpå. Men så kan det jo godt være at jeg har overbelastet kneet, eller noe.

 

 

[...]

På meg hadde det meget god effekt. Jeg fikk en fin og jevn energi og kunne sitte å lese og bruke hjernen hele dagen. Det å f.eks lese en hel fagbok og fremdeles være like klar i hodet etterpå var fantastisk.

 

Så det har mest effekt på konsentrasjonen, eller tror du jeg vil merke det på vekta også? Konsentrasjonen er helt ok, nemlig. Vekta er ikke.

 

Du spiser for lite. 1300 kalorier når du i tillegg er aktiv er absolutt ingen ting. Selv inntar jeg om lag 3000 selv om jeg ligger på sofaen hele dagen.

 

Da tipper jeg du er en høy eller svært muskuløs mann, for det er nok få andre som kan leve slik uten å bli tjukke :b

[TheMartine]

[*snip*]

 

Gratulerer masse med å ha mistet 43 kilo, det er jo helt enormt =)

 

Du har helt rett i at den grunnleggende tanken er at det skal komme færre kalorier inn enn det går ut. Men for min del holder det altså ikke lenger å gjøre det slik. Jeg nekter å tro at jeg forbrenner under 1300 kalorier om dagen, men likevel opplever jeg å gå opp i vekt. Over natta kan jeg ha lagt på meg 500 gram, selv uten å ha rørt vått eller tørt. Altså virker det som om kroppen lager vekt av seg selv, og det er svært frustrerende, siden jeg ikke kan gjøre noe med det,

 

Det høres jo ut som du opplevde slankekuren som en ganske grei periode. Der er vi vidt forskjellige. Kanskje du har et mer avslappet forhold til mat enn hva jeg har? For min del oppleves det som den reneste tortur, hvor jeg har hatt dager hvor jeg gråter fordi jeg har så søtsug, og ikke sjelden har jeg vært så langt nedi kjelleren at jeg har helt mistet lysten til å leve videre. Kjæresten min kan nok godt fortelle deg hva "slankesur" betyr. Men så har jeg holdt på mye lenger enn deg, og for meg er det det mentale som er mest krevende.

 

Hvordan har du klart overgangen fra pulverdiett til vanlig mat, forresten? Du spiser vel mer i kalorier nå som du ikke går på pulver lenger. Hvordan funker det, synes du?

[TheMartine]

[...]Metoden er enkel.

Du kan bruke fredag eller en annen helgedag til "karbingen" (for enkelhets skyld og det at man gjerne forbinder helg med slikt)

Man gjør dette ved å trene hele kroppen (styrketrening) og umiddelbart etter trening inntar man normal mengde proteiner men 4-5 ganger sin egen kroppsvekt i gram karbohydrater med høy GI sammen med mye vann.

Her kan du dose innpå med riskaker, syltetøy, vingummi, marshmallows og andre sukkervarer man måtte ha lyst på.

 

Dette vil gjerne summere seg til 2-3000kcal men man får leptinnivåene til normalen og lipolysen er på maksimalt nivå igjen.

Hormonnivåene vil avta igjen utover uken og man repeterer dette igen neste helg med samme resultat...

 

You must be crazy, man!

De få gangene jeg har latt kaloriinntaket stige til nærmere 3000 på en dag, har jeg lagt på meg 1-2 kilo. Ikke fett, sier du kanskje. Men uansett sitter kiloene der gjerne en måned etterpå, i motsetning til vann, som forsvinner ganske fort.

 

Morro tema. dere viste vell at viss man kommer på sparebluss(spiser for lite) vil man ikke miste vekt. så husk dette spis ikke lite men sunt. og fysisk aktivitet er viktig for alle uansett størelse dermed basta! så det hjelper faktisk og gå en tur eller jogge det er ganske lett når man er i gang så jeg er veldig imponert av deg som faktisk har gått ned 20 kilo. dette burde du vere stolt av. og fortsett på samme måte bare ta en joggetur eller gå så vil kiloene renne av

 

 

Takk for det, du. Litt stolt er jeg vel, men kiloene vil neppe renne av heretter. De må tvinges av med makt og trusler :b

[Bjerknez]

[*snip*]

 

Gratulerer masse med å ha mistet 43 kilo, det er jo helt enormt =)

 

Du har helt rett i at den grunnleggende tanken er at det skal komme færre kalorier inn enn det går ut. Men for min del holder det altså ikke lenger å gjøre det slik. Jeg nekter å tro at jeg forbrenner under 1300 kalorier om dagen, men likevel opplever jeg å gå opp i vekt. Over natta kan jeg ha lagt på meg 500 gram, selv uten å ha rørt vått eller tørt. Altså virker det som om kroppen lager vekt av seg selv, og det er svært frustrerende, siden jeg ikke kan gjøre noe med det,

 

Det høres jo ut som du opplevde slankekuren som en ganske grei periode. Der er vi vidt forskjellige. Kanskje du har et mer avslappet forhold til mat enn hva jeg har? For min del oppleves det som den reneste tortur, hvor jeg har hatt dager hvor jeg gråter fordi jeg har så søtsug, og ikke sjelden har jeg vært så langt nedi kjelleren at jeg har helt mistet lysten til å leve videre. Kjæresten min kan nok godt fortelle deg hva "slankesur" betyr. Men så har jeg holdt på mye lenger enn deg, og for meg er det det mentale som er mest krevende.

 

Hvordan har du klart overgangen fra pulverdiett til vanlig mat, forresten? Du spiser vel mer i kalorier nå som du ikke går på pulver lenger. Hvordan funker det, synes du?

Nåja, ganske greit var det nå vel ikke. Jeg svimte av to ganger på jobben, men kom til meg selv igjen. Jeg gikk heeelt på reservetanken for å si det sån.

 

Personlig så mener jeg litt selvpining må til. Man får ikke raske resultater ved å ta piller.

 

Når man har levd slik i nesten fire måneder, så skal jeg si deg at to knekkebrød med ost blir satt pris på hver morgen. Man får en helt annen oppfatning av mat etter slankingen og setter mer pris på å ha et relativt skikkelig kosthold. Altså med tanke på hvor mye slit man har vert i gjennom.

 

Men siden jeg kun brukte 4 måneder så varte ikke selvpiningen så lenge. Men det gikk såpass kjapt at hun som jeg bestillte Herbalife fra ringte meg å spurte om jeg ville stille opp i et blad. Jeg takket nei til det

[TheMartine]

Nåja, ganske greit var det nå vel ikke. Jeg svimte av to ganger på jobben, men kom til meg selv igjen. Jeg gikk heeelt på reservetanken for å si det sån.

 

Personlig så mener jeg litt selvpining må til. Man får ikke raske resultater ved å ta piller.

 

Når man har levd slik i nesten fire måneder, så skal jeg si deg at to knekkebrød med ost blir satt pris på hver morgen. Man får en helt annen oppfatning av mat etter slankingen og setter mer pris på å ha et relativt skikkelig kosthold. Altså med tanke på hvor mye slit man har vert i gjennom.

 

Men siden jeg kun brukte 4 måneder så varte ikke selvpiningen så lenge. Men det gikk såpass kjapt at hun som jeg bestillte Herbalife fra ringte meg å spurte om jeg ville stille opp i et blad. Jeg takket nei til det

 

Nei, det skal ikke være noen ferie å slanke seg. Men det virker på meg som om det var sulten, og ikke psyken som var det verste for deg. For meg er det nemlig omvendt. Og etter to år...vel, det er ikke bra.

[Bjerknez]

Nåja, ganske greit var det nå vel ikke. Jeg svimte av to ganger på jobben, men kom til meg selv igjen. Jeg gikk heeelt på reservetanken for å si det sån.

 

Personlig så mener jeg litt selvpining må til. Man får ikke raske resultater ved å ta piller.

 

Når man har levd slik i nesten fire måneder, så skal jeg si deg at to knekkebrød med ost blir satt pris på hver morgen. Man får en helt annen oppfatning av mat etter slankingen og setter mer pris på å ha et relativt skikkelig kosthold. Altså med tanke på hvor mye slit man har vert i gjennom.

 

Men siden jeg kun brukte 4 måneder så varte ikke selvpiningen så lenge. Men det gikk såpass kjapt at hun som jeg bestillte Herbalife fra ringte meg å spurte om jeg ville stille opp i et blad. Jeg takket nei til det

 

Nei, det skal ikke være noen ferie å slanke seg. Men det virker på meg som om det var sulten, og ikke psyken som var det verste for deg. For meg er det nemlig omvendt. Og etter to år...vel, det er ikke bra.

Hehe, når det gjelder psyken så er det nok her problemet ligger ja. Jeg våknet opp en dag og tenkte følgende når jeg så meg selv i speilet på badet: "Hva faen er det egentlig jeg driver med!?" Samt noen saftige gloser til meg selv hvor jeg kaldte meg selv litt av hvert som ikke egner seg noe som helst sted.

 

Jeg er en fyr som hater og "tape" veddemål, og dermed så gikk jeg inn et veddemål med en kompis at jeg skulle gå ned minst 40kg. på 6mnd.

 

Da lo han og sa lykke til, for klarer du det sa han, så klarer jeg det også.

 

Bare DET trigget meg veldig og jeg satt igang så fort samtalen med han var over.

 

Var absolutt ingenting som kunne hindre meg i å klare det. Jeg ga meg selv utfordringer hele veien for å få litt motgang.

 

Etter nesten fire måneder som sagt, så hadde jeg gått ned 43kg. og seieren var min

 

Var utrolig deilig å vinne det veddemålet.

 

Han jeg veddet mot har dog ikke klart å slanke seg så mye som en kg.

[TheMartine]

Hehe, det høres ikke ut som psyken er noe problem for deg, BjerkneZ. Egentlig høres det mest ut som den hjalp deg ved å være en god motivator gjennom hele perioden.

 

Jeg har en teori om at folk som ikke er så veldig plaget av overvekten i utgangspunktet, ikke synes virker så umulig å bli kvitt den. Nå vet jeg jo ikke hvordan du hadde det med deg selv før du slanket deg, men for min del har det ikke vært annet enn selvforakt siden jeg var i barneskolealder. En skulle jo tro at det var god motivasjon, men for meg fungerer det stikk motsatt.

[Bjerknez]

Hehe, det høres ikke ut som psyken er noe problem for deg, BjerkneZ. Egentlig høres det mest ut som den hjalp deg ved å være en god motivator gjennom hele perioden.

Spot on!

[Dufen]

[...]Metoden er enkel.

Du kan bruke fredag eller en annen helgedag til "karbingen" (for enkelhets skyld og det at man gjerne forbinder helg med slikt)

Man gjør dette ved å trene hele kroppen (styrketrening) og umiddelbart etter trening inntar man normal mengde proteiner men 4-5 ganger sin egen kroppsvekt i gram karbohydrater med høy GI sammen med mye vann.

Her kan du dose innpå med riskaker, syltetøy, vingummi, marshmallows og andre sukkervarer man måtte ha lyst på.

 

Dette vil gjerne summere seg til 2-3000kcal men man får leptinnivåene til normalen og lipolysen er på maksimalt nivå igjen.

Hormonnivåene vil avta igjen utover uken og man repeterer dette igen neste helg med samme resultat...

 

You must be crazy, man!

De få gangene jeg har latt kaloriinntaket stige til nærmere 3000 på en dag, har jeg lagt på meg 1-2 kilo. Ikke fett, sier du kanskje. Men uansett sitter kiloene der gjerne en måned etterpå, i motsetning til vann, som forsvinner ganske fort.

Det er umulig siden 1400kcal (som er overskytende ditt basale dagsbehov) bare kan omregnes til 155 gram fett

 

Les denne om leptin og oppkarbinger så vil du forstå det mer inngående.

Hormonet leptin er "masterhormonet" når det kommer til å miste fett så det MÅ du ta hensyn til om du skal lengre ned i vekt enn nå...

Endret 24. november 2011 av Doofenschmitz

[bIsk0p]

TheMartine;

 

Prøv å få i deg mer proteiner! Proteiner metter mer og feter mindre. Hvis du sliter med at vekten står stille eller går opp, så ville jeg prøvd å legge på 250-500 kcal og se på endrigene.

 

Kan også være greit å legge til en 30-60 min gå tur noen ganger i uken, det tipper fort et kaloribudsjett

 

Ville også startet opp med mer styrketrening, få trent beina spesielt (store muskler, øker forbrenningen) Kneskaden vil bli bedre ved å bruke den, du må bare passe på å ikke overbelaste samt ha rett teknikk

[TheMartine]

Det er umulig siden 1400kcal (som er overskytende ditt basale dagsbehov) bare kan omregnes til 155 gram fett

 

Les denne om leptin og oppkarbinger så vil du forstå det mer inngående.

Hormonet leptin er "masterhormonet" når det kommer til å miste fett så det MÅ du ta hensyn til om du skal lengre ned i vekt enn nå...

 

En skulle tro det var umulig, ja, men jeg skjønner ikke at vann kan sette seg i kroppen og bli der i over en måned. Det er jo ganske pussig, altså.

 

Veldig interessant artikkel, forøvrig. Jeg har aldri hørt om leptin før, men om dette stemmer kan jeg jo forstå noe av årsaken til at vekten har stagnert.

Men det står at karbingen ikke anbefales for kvinner med mer enn 28% kroppsfett. Jeg aner jo ikke hvor mye jeg har. Kan man regne seg til et cirka tall, eller må jeg skaffe meg fettprosentmåler?

 

TheMartine;

 

Prøv å få i deg mer proteiner! Proteiner metter mer og feter mindre. Hvis du sliter med at vekten står stille eller går opp, så ville jeg prøvd å legge på 250-500 kcal og se på endrigene.

 

Kan også være greit å legge til en 30-60 min gå tur noen ganger i uken, det tipper fort et kaloribudsjett

 

Ville også startet opp med mer styrketrening, få trent beina spesielt (store muskler, øker forbrenningen) Kneskaden vil bli bedre ved å bruke den, du må bare passe på å ikke overbelaste samt ha rett teknikk

 

Hmm. Hva godt vil det gjøre å spise flere kalorier? Jeg tipper endringene vil være økt vekt, og intet annet. Jo, kanskje bedre humør også.

Jeg får utvilsomt i meg for få proteiner, det vet jeg. Men hvis målet med å spise mer proteiner er at det metter mer, vil jeg jo bare ende opp med å spise enda færre kalorier, og jeg vet ikke om jeg bør ta det noe lavere nå.

 

Forøvrig går jeg 30-60 minutter nesten hver dag, så det er ikke noe problem. I går gikk jeg en mil, andre dager er det nærmere 3-4 kilometer. Da er jeg nok mer enig med deg i at jeg bør trene mer styrke. Antagelig burde jeg få hjelp til å sette opp et tilpasset program, så jeg ikke gjør vondt verre.

[Herr Brun]

Det bør du få av noen som er virkelig flinke. Problemet er at det er svært få slike der ute... Er mye bra info på nett, men mye tull også. 90% av de som jobber på sats/elixia og lignende er rett og slett inkompetente. I alle fall på styrke...