Når stillheten er ubehagelig - dating.

[StinaStina]

Etter å ha sittet godt fast.. og ikke orket dating etter andre vonde følelser og opplevelser tidligere, har jeg begynt å date igjen. Det er tøfft på godt og vondt, for å si det sånn.

 

Jeg har lært mye etter tidligere opplevelser, det er å ikke gjøre som før.... Vi lever bare en gang, og istedet for å ligge nede for telling hver gang noe går galt, så ... gå videre er tingen minn å, for da sitter det seg ikke bom fast. Ikke la følelsene ta fullstendig kontrollen. La målet styre seg. Ønskene, drømmene og stå på.

 

Jeg var på date med en mann, han reiste langt for å bli kjent med meg. Han bor 5 timer unna der jeg bor. Og vi fant tonen. Eneste jeg reagerte på var at mannen var ganske stille og tom for ord innimellom, det føltes ubehagelig ut, og jeg var svært usikker på han. Men jeg tenkte at .. han kanskje bare var litt sjenert... og bestemte meg for å gi han en sjanse siden han ringte til meg og spurte om jeg ville komme ned på den øya der han bodde, og være der en helg. Jeg reiste ned dit. Og da jeg kom ned så virket han kjempeinteressert, og vi hadde sex for første gang den kvelden. Vi hadde også sex morgenen dagen etter, men så kom lørdagen... og søndagen, begge disse to dagene var han nesten helt taus hele tiden. Det var rett og slett ubehagelig... Men han var jo hyggelig ellers....stakkars, men tausheten var vond og forferdelig. Jeg satt låst i det på en øy, der det ikke var hotell eller noe... og båten gikk søndagen. Og jeg tenkte at kanskje han bare var en stille person... og prøvde å få han i dialog, for hyggelig snakking hele helgen, men han var hele tiden stille og sa bare ja hvis jeg sa noe, eller var kort..... lørdagskvelden og søndagen så viste han ikke interesse for sex. Og vi sov på hver vår side av sengen.

 

Jeg reiste hjem søndagen med en ubehagelig følelse.... en veldig ekkel en... Ble utrolig trist.... Dette minnet meg om opplevelsene som jeg brente meg på for lenge siden, men denne gangen bestemte jeg meg for at jeg skulle våge å vinne, våge å gå videre , våge å date en ny en, og gå videre hver gang det ikke klaffet. Slik har jeg blitt, jeg legger følelser til side... og ser meg videre. Jeg har alltid trodd at jeg hadde et pent utseende, og jeg har ofte fått fine kommentarer om utseende og personligheten min, men.... det er rart når alt plutselig bare skjærer seg hele tiden i kjærlighetslivet....

 

Noen som har lignende opplevelser? Jeg synes personlig sett at en bør kunne snakke hyggelig for å ikke gjøre det pinlig på en date for den andre personen, selv om en føler noe er galt og kjemien ikke stemmer, så kan man gjøre det beste ut av det, men jeg klandrer ikke denne mannen for det for han var jo hyggelig ellers stakkars.... Og jeg tror ikke han mente noe vondt i det.

 

Lurer på om dere kjenner dere igjen i situasjoner dere blir helt stille i? Om hvorfor dere blir helt stille? eller om dere kjenner igjen hvordan ting oppleves for meg?

[InsertNumLock]

Virker å være en særdeles sær fyr ut i fra det du skriver.

Evt så har han bare vært ute etter sex, og ikke helt tenkt gjennom det at han bor på en øy uten noe utvei..

 

Men du gjør nok rett i å se deg videre. Ville ikke kastet bort mer tid på noen man ikke kan føre en samtale med uten man må rive det ut av dem.

 

Stå på. Før du vet ordet av det står du foran drømmeprinsen!

[Nedward]

Lurer på om dere kjenner dere igjen i situasjoner dere blir helt stille i? Om hvorfor dere blir helt stille? eller om dere kjenner igjen hvordan ting oppleves for meg?

Jeg har vanskeligheter med å engasjere meg i et emne jeg ikke finner interessant, og blir dermed stille. Dog virker det som denne mannen ikke startet noen samtaler heller, det er en annen sak. Utover det så har enkelte bare vanskeligheter med å ta opp et samtaleemne de selv finner interessant fordi dem er redd for at motparten skal syns det er kjedelig, teit osv.

 

Tror nok ikke han mente noe vondt med det, tror heller det var det at han var sjenert eller noe lignende.

[AnonymDiskusjon]

Virker som han hadde noen humørsvingninger.

 

Postet av anonym: 76356ccef3e788c99f24eb37ac24c8e8

[StinaStina]

jeg tror ikke at han mente noe galt med stillheten heller, selv om det føltes veldig ubehagelig for meg. Men regner med at han slet med noe som gjorde at han ikke klarte annet enn å være taus.... og faktisk så er det han som har et problemet da. Uansett om han manglet interesse for meg eller ikke, så var det en ubehagelighet... men jeg ser ikke på dette som om han gjorde dette for å såre meg eller gjøre meg vondt heller...

[logaritmemannen]

jeg tror ikke at han mente noe galt med stillheten heller, selv om det føltes veldig ubehagelig for meg. Men regner med at han slet med noe som gjorde at han ikke klarte annet enn å være taus.... og faktisk så er det han som har et problemet da. Uansett om han manglet interesse for meg eller ikke, så var det en ubehagelighet... men jeg ser ikke på dette som om han gjorde dette for å såre meg eller gjøre meg vondt heller...

Det kan vel ikke tenkes at du også er med i en liten del av "problemet"? Sett at du hadde taklet stillheten...

Endret 21. november 2011 av logaritmemannen

[Locrin]

Hmm. Du reiste 5t for å treffe ham og hadde sex nesten umiddelbart.

 

 

 

 

Kanskje han bare satt å lurte på hvorfor du ikke tok betalt?

 

[StinaStina]

Stemmer ikke zeitgest... vi hadde truffet hveandre før.... og så var det min tur å reise til han, og vi hadde sex samme kvelden da jeg kom ja, og om morgenen....

 

Stillheten hans på lørdagen og søndagen føltes grusomt.... For den var eviglang....

Han har ikke sagt noe mer til meg.... og lurer nesten på om han aldri sier noe mer...... Regner med at han ikke var interessert, men dette er sårt.... men han mener nok ikke noe vondt i det, men det føltes sårt for jeg har opplevd lignende før....

 

Fant en artikkel her.... stillhet kan være ganske ubehagelig... her varte den i to dager med null og niks prat nesten.....

 

http://www.kk.no/861617/saa-kjapt-blir-stillhet-pinlig

[Aryvandaar]

Ja, jeg kan godt skjønne at det var ubehagelig. Slik jeg ser det så ser det ut som om han ikke hadde noe interesse, eller så var det noe som plagde han.

 

Angående den artikkelen, og ikke ditt problem, så er den veldig partisk. Jeg syns det er litt merkelig å forlange at andre mennesker skal snakke nesten hele tiden. Du burde være klar over at det er mennesker som er annerledes, der noen liker å snakke mindre, lytte mer, og har litt annerledes tankegang.

 

Hvis man møter slike mennesker, så er det viktig å se det litt fra deres side, og så klart skal de se det fra din side, og gå inn i en kompremiss.

 

Og noe som du burde tenke på, hvis du blir usikker når det er litt stillhet (sekunder), så mener jeg at det er tegn på mangel av selv tillit, som kan være mye av grunnen til at man går til feil konklusjoner, føler seg fornæermet, såret osv.

 

Noen ganger er følelser ikke bra, og de kan ødelegge, få deg til å tenke negativt når du egentlig ikke burde det. Så det er da viktig å kunne skille mellom de gangene der man har grunn til å føle seg slik, og de gangene man ikke har grunn til det.

[AnonymDiskusjon]

Spør du meg så finnes det noen likhetstrekk imellom han og meg. Kan si med en gang, det er nok ingenting med deg å gjøre. Du kan være den hyggeligste og snilleste personen i verden, men han var kanskje en som er veldig stille. Det er utrolig mange som sitter inne eller bare er med en nær vennekrets, vi bruker ofte uker på å bli godt kjent med nye.

 

For eksempel er det ikke bare for meg å dra på byen, for så å snakke med noen nye folk. Eller det å bli kjent med noen nye når jeg kommer til en ny plass. Eller som min første kjærlighet, så var begge sjenerte og vi brukte vell to mnd før vi i det hele tatt snakket litt sammen. Før det ble mer og mer, og endte med et supert forhold i to år fram i tid.

 

Uansett da, hvis du syns det du har fått ut av personen er positivt men han er stille. Bruk tiden til hjelp, bli kjent med hverandre. Kanskje dere hadde sex tidligere enn han hadde tenkt, det hjalp vell kanskje ikke stort for han. Ellers så virker det som at dere gikk tom for ting å gjøre, sitter på en øy kun med hverandre. Finn på ting, ikke la tausheten komme snikende fram gjør ting. Gå en tur, jogg en tur! Dra på fjellet, sykle til ett vann og nakenbad. Gjør noe whatsoever, ikke sitt inne gjør noe.

 

Postet av anonym: e1145b41e5d06aa704e8ac0da1108783

[StinaStina]

Jeg mener det ikke sånn at jeg ikke takler minutters stillhet... Jeg taklet timevis med stillhet jeg.... Men så gikk timene og det føltes bare værre og værre..... Også satt jeg der hele lørdagen uten nesten et ord, han gadd ikke å finne på noe heller sa han. Han orket ikke å ta en gåtur, eller noe annet. Han bare satt i sofaen hele helgen... Og jeg satt der, og tv sto på, og jeg prøvde av og til å kommentere noe på tv for å prøve å ikke oppleve ubehaget med stillheten... nei det føles grusomt ut... selvtilliten min er ganske revet ned - siden jeg har opplevd dette på to dater før....

 

Vet at han kan være beskjeden, men jeg tolker det som uinteresse.... Han sier ingenting etterpå heller, eneste var at da jeg takket for besøket så svarte han kjempekort... også ville jeg se om han sa noe mer, men det gjorde han ikke... Det er sårt... og jeg lurer nesten på om jeg bare kan gi opp dating.... og klandrer meg selv for at det kan være noe galt med meg.... Men jeg får hente motet i meg og tenke at det er nok andre også som får slike vanskelige følelser uten at det trenger å være noe galt med dem... og så får jeg move on

[Lumpness]

Jeg tipper nok han har vært litt for mye alene over tid , da blir man gjerne stille i det sosiale lag, hvertfall så må man bygge opp og reparere endel antenner, øylivet er ikke det mest sosiale man lever , trossalt.

 

en combo av det jeg skriver over og at han kansje bare var ute etter sex er også en mulighet.

[Aryvandaar]

Jeg mener det ikke sånn at jeg ikke takler minutters stillhet... Jeg taklet timevis med stillhet jeg.... Men så gikk timene og det føltes bare værre og værre..... Også satt jeg der hele lørdagen uten nesten et ord, han gadd ikke å finne på noe heller sa han. Han orket ikke å ta en gåtur, eller noe annet. Han bare satt i sofaen hele helgen... Og jeg satt der, og tv sto på, og jeg prøvde av og til å kommentere noe på tv for å prøve å ikke oppleve ubehaget med stillheten... nei det føles grusomt ut... selvtilliten min er ganske revet ned - siden jeg har opplevd dette på to dater før....

 

 

Du høres ut som en hyggelig person, så ikke la slikt rive deg ned, og du gjorde ditt beste. Hva mer kan man gjøre?

 

Det var en stund siden, men jeg innså at enkelte følelser var skapt av ting og situasjoner som jeg ikke hadde kontroll over, så jeg bare bestemte meg for å lære meg til å ikke føle meg dårlig over ting jeg ikke hadde kontroll over.

[StinaStina]

Tusen takk Narimasu. Oppløftende og nyttige ord du kom med til meg .

 

Jeg tar det svært tungt, men ordene dine ga meg styrke. Jeg prøvde ihvertfall å vinne kjærligheten.... og jeg aksepterte at han var stille av seg, men jeg tenker at stillheten kom av at han ikke ville ha meg mer. Men synes uansett at han kunne gjort det hyggeligere.

 

Vi hadde kun sex ene natten, neste natt viste han ikke interesse for det.

 

Jeg har ikke hørt noe ifra han etter at jeg kom hjem. Han svarte kun da jeg sa at jeg var kommet vel hjem.. og siden så har vi ikke skrevet sammen.... Jeg ville se om han viste mer interesse, men han tar ikke kontakt og viser ikke mer interesse desverre. Det er vel mest trist for selvtilliten.... for jeg har jo opplevd slikt noen ganger tidligere, og derfor har jeg lært meg å ikke ha for mye følelser for noen før man føler seg tryggere på vedkommende.

 

Jeg var jo dum som hadde sex med han, men jeg hadde datet han før da.... og vi var kommet litt lenger sånn sett.... Han snakket om at han ville at vi skulle flytte sammen.... men der ser en hvor fort ting kan snu fra himmelen til... det andre..... Men jeg skal ikke gi meg... Jeg skal gå videre og fortsette å gå på let etter mannen i mitt liv tross at dette gjør vondt for selvtilliten

[Notatblokk]

Pøh, ikke hør på dem som syns det er grusomt å ha sex tidlig. Alle er forskjellige.

Se det som om at det kunne ha funket, men det gjorde det ikke. Dere er tydeligvis forskjellige når det kommer til prating, stillhet osv. Det høres ikke ut som om han PRØVDE å gjøre det ubehagelig for deg, men kan jo hende det rett og slett er sånn han er (mtp. bor på øy unna folk, var villig til å reise 5 timer for å treffe deg osv).

 

Bedre lykke neste gang

 

Edit: Hva med hans selvtillitt da, ville DU reist tilbake etter helgen du beskriver? Jeg ville tippe nei :!: Kanskje han er i samme båt, sitter der og tenker hvorfor dere ikke har kommunisert mer siden du dro. Uansett, det høres ikke ut som dere er skapt for hverandre, når ting ble som de ble.

Endret 22. november 2011 av Juliess

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Lurer på om dere kjenner dere igjen i situasjoner dere blir helt stille i? Om hvorfor dere blir helt stille? eller om dere kjenner igjen hvordan ting oppleves for meg?

 

Ja, jeg kjenner meg selv igjen i slike situasjoner - og anbefaler at du holder ut. Hvis du skal holde kjeft - hold den!

[Boris Yeltsin]

Jeg er bare redd jeg skal si noe dumt.. derfor jeg stortsett er rolig og kanskje litt sjenert.

 

Jeg er en person som overtenker mye, og det kan fort bli litt merkelige tanker jeg kommer med, og vil helst ikke skremme noen

[Gavekort]

Det finnes bare en løsning til merkelig stillhet:

 

Alkohol

[logaritmemannen]

Det finnes bare en løsning til merkelig stillhet:

 

Alkohol

Merkelig... Når jeg leser det, tenker jeg på nordmenn generelt

[Gavekort]

Rølpefylla eller en flaske vin! Begge deler får deg til å snakke.