Norge i dagens samfunn

[Icetears]

Etter å ha sett litt rundt i verden, på hvordan resten andre, rike land har det så kjenner jeg at jeg er flau av å være norsk, flau av å si at jeg kommer ifra Norge, landet med så mange penger, som tar i mot flykninger og skal gjøre det så bra for andre, men lar landet forfalle.

 

Se bare på veiene i landet og sammenlign med andre land i Europa som har fått en meget bedre og høyere standard på veinettet, Spania er ett av dem, her mener jeg å huske at de lånte penger for å oppgradere landets infrastruktur,men skyt meg om jeg tar feil..

Det norske veinettet og datanettet forfaller, ta 22.juni som ett eksempel og se hva som skjedde med kommunikasjonen, ikke bare nødnettet brøt sammen, men også kommunikasjonen som at det tok ett par timer på å slå riksalarm og lukke landets grenseposter. Eller ta igjen trøbbelet som Telenor hadde i vårrest engang.

 

Men det verste er vår lille samferdselsminister som kun kjefter, bruker store ord mot etatene hvor hun sier at dette er uakseptabelt og fraskriver seg selv ansvaret.

Når skal Norge våkne opp, se sammenhengen i at veinettet og jernbaneinfrastrukturen forfaller? Det blir pøst ut penger til eldreomsorg og skoler, mens trafikk og kommunikasjonsstrukturen i landet vårt regner bort og det blir brukt flere dager på å fikse det samtidig om en minister står å kjefter isteden for å utarbeide tiltak for å ruste opp landet vårt…

Jo, Kleppa, det er uakseptabelt at ett mobilt nettverk faller sammen to ganger iløpet av en uke, men tro meg: det er også uakseptebelt av en minister å fraskrive seg ansvaret fra jobben sin ved å kjefte opp og gi skylden til andre isteden for å se sammenhengen i HVORFOR det skjer og hva som må gjøres for å forhindre det i å skje igjen Rust opp Norges teknologi og vi slipper scenarioer som det ble under flomkatastrofen ved Otta og det blir mindre dødstall på veiene.

 

Jeg har mistet troen på styresformen i Norge, vi trenger noe nytt!

Dette er mine meninger som jeg følte for å få ut en natt jeg ikke fikk sove.

Hvilken styresform tror du ville vært det beste for landet og hvorfor?

 

 

[Hamnli2]

Hva vil du ha ut av landet da?

Hvordan styreform som er best kommer helt an på hva målet er.

 

Når det kommer til vei og togbane-nett så er Norge i en litt spesiell situasjon. Vi har et stort land, med få innbyggere, og krevende natur. Tuneller og bruer er dyre greier og naturen forvitrer veinettet i større grad en i andre land (har jeg hørt da, er ikke noe jeg gidder å finne kilder på, så dette kan du fritt se bort fra). At veinettet ikke er like bra i Norge som i andre land er med andre ord forståelig.

 

Eldreomsorgen er universalt forstått som for dårlig. Jeg har ikke møtt noen som mener at de eldre blir tatt for godt vare på. Det var tross alt disse som lagde det Norge vi har i dag, de fortjener noen år på sofaen synes jeg.

 

Når det kommer til kommunikasjonsnettverket kan jeg egentlig ikke klage. Norge har vel ett av de bedre kommunikasjonsnettverkene i verden. Jeg vet at i Storbritannia og USA har de grenser for hvor mye data du får bruke på internett i måneden. Dette er ofte nede i 2-3 Gigabyte. Dvs en god dag på youtube så er du fri for nett resten av måneden (om du ikke vil betale veldig dyrt).

 

Om du vil ha mer ressurser til infrastruktur må jeg nesten spørre hvor du vil ta det fra?

[Blåbær]

Spania lånte penger til vei og slikt ja? Og se hvor dem er nå, landet holder på å gå konk.

 

Telenor og netcom er private selskaper og bør ikke ses som en del av noe statlig infrastruktur. Men at de feiler er noe som kan skje men at det skjer så ofte er jeg ikke enig i, de taper flere hundre millioner hver gang slikt skjer. Og som med alt IT, så skjer det feil. Regner med at datamaskinen din har restartet noen ganger.

 

Ang 22 juli så syns jeg vi har mer enn nok utstyr og personell, men problemet her var dårlig ledelse, vi hadde militært utstyr/mannskap ledig, folk som hadde fri og ville hjelpe til ble ikke innkalt. Så nei jeg tror ikke mer penger er svaret på alt men bedre koordinering og opplæring og flere kriseøvelser er svaret.

 

Men jeg ser at du klager men kommer ikke med noe løsninger, men det er slik at det er lettere å klage enn å gjøre noe med det. Hurra for demokratiet vårt!

[traveldag]

Har selv vært ute å reist veldig mye. Siste 10 årene har jeg vært over store deler av verden utenom Australia og Afrika.

 

Kan ta Canada der jeg har oppholdt meg i over 1 år, og som pleier å komme ganske høyt opp på listene over verdens beste land.

 

staten kontrolloerer deler av nettet der, som gjør at det er 30gb/mnd som standard avtale hos alle internett leverandørene. Unlimited plan eksisterer nesten ikke, og det koster MYE å overstige grensen.

 

sykehus har samme standard som Norge, men det er lang ventetid på legevakt. Mange opplever 20 timer i kø.

 

vegnettet er mye større enn det norske, men standarden på vegene er helt forferdelige. Det er snakk om hull og forfall på nesten alle store motorveier. Montreal må bygge om hele brunettverket inn til byen fordi broene detter bokstavelig talt ifra hverandre. Sist jeg var der så falt det en 3 tonn betongklump fra brua over og ned på vegen der vi kjørte dagen før.

 

forskjellen mellom inntekt og levekostnad er værre enn i Norge, du kan faktisk se at det er klasseforskjeller da middelklasse oppleves som langt fattigere enn tilsvarende i Norge.

 

Du har mindre rettigheter som forbruker, du kan bare glemme 3 og 5 år garanti gjennom lovverk.

 

Du har enda mindre sikkerhet som arbeidstaker, der du kan bli sagt opp for det vi i Norge tar for gitt som sykedager osv. En venn av meg ble sagt opp fordi den nye sjefen ville ansette kona si i samme stilling.

 

Forsikringer er mye dyrere enn i norge, og for de som bor og jobber i canada oppfattes dette som enda dyrere igjen da lønnsnivået er langt under det vi har her hjemme (ca 50 kroner/time i minstelønn).

 

 

Det positive er at en del ting vi ser på som dyrt i Norge er billigere der, som for eksempel, bil, hvitevarer osv. Det er mere synlig politi i gatene der.

 

 

Jeg brukte Canada som eksempel fordi det er det landet jeg har opplevd som best av de landene jeg har besøkt, men kan fortsatt ikke måle seg med Norge i mine øyne. Det er først etter å ha reist så mye at jeg skjønner at Norge faktisk er verdens beste land å bo i, og jeg ser at vi selv har blitt ganske bortskjemte med tanke på problemene som diskuteres i hverdagen.

[Camlon]

Jeg vil sammenligne dette med New Zealand.

 

staten kontrolloerer deler av nettet der, som gjør at det er 30gb/mnd som standard avtale hos alle internett leverandørene. Unlimited plan eksisterer nesten ikke, og det koster MYE å overstige grensen.

Jeg har 25GB. Jeg kan få høyere, men det er dyrere. Om natten kan jeg laste opp så mye jeg vil. Oversiger jeg grensen koster det 5 kroner per GB. Nettet kunne vært bedre, sånn som i Australia, men jeg ser ikke problemet.

 

sykehus har samme standard som Norge, men det er lang ventetid på legevakt. Mange opplever 20 timer i kø.

Det er ventetid som i Norge. Forskjellen er at man kan få god privat helseforsikring, og det oppfordres til det om man har penger.

 

vegnettet er mye større enn det norske, men standarden på vegene er helt forferdelige. Det er snakk om hull og forfall på nesten alle store motorveier. Montreal må bygge om hele brunettverket inn til byen fordi broene detter bokstavelig talt ifra hverandre. Sist jeg var der så falt det en 3 tonn betongklump fra brua over og ned på vegen der vi kjørte dagen før.

Veinettet i New Zealand er godt. Har aldri sett noen hull. I områder med lite befolkning, så er det også få veier.

 

forskjellen mellom inntekt og levekostnad er værre enn i Norge, du kan faktisk se at det er klasseforskjeller da middelklasse oppleves som langt fattigere enn tilsvarende i Norge.

Middelklassen i Norge er rikere på grunn av oljen. Det er å bare se på Sverige. Det er større klasseforskjeller enn i Norge, noe som er bra. Å ikke ha noen inntektforskjeller er meningsløst. Det skal lønne seg å jobbe.

 

Du har mindre rettigheter som forbruker, du kan bare glemme 3 og 5 år garanti gjennom lovverk.

Bryr meg ikke, betyr billigere varer.

 

Du har enda mindre sikkerhet som arbeidstaker, der du kan bli sagt opp for det vi i Norge tar for gitt som sykedager osv. En venn av meg ble sagt opp fordi den nye sjefen ville ansette kona si i samme stilling.

Det er positivt at man kan lettere bli sparket. Det betyr at jeg lettere kan få jobb, og hvis jeg ønsker å bli en arbeidsgiver så vil jeg helst ha muligheten til å sparke dårlige ansatte.

 

Forsikringer er mye dyrere enn i norge, og for de som bor og jobber i canada oppfattes dette som enda dyrere igjen da lønnsnivået er langt under det vi har her hjemme (ca 50 kroner/time i minstelønn).

Vet ihvertfall at bilforsikring er billigere. Minstelønn er helt irrelevant, fordi som ikke tjener minstelønn. Altså, de fleste.

 

Det positive er at en del ting vi ser på som dyrt i Norge er billigere der, som for eksempel, bil, hvitevarer osv. Det er mere synlig politi i gatene der.

Og mat. I Norge koster det ca 100 kroner å spise ute på de billigste stedene. I Auckland koster det 40 kroner.

 

Jeg brukte Canada som eksempel fordi det er det landet jeg har opplevd som best av de landene jeg har besøkt, men kan fortsatt ikke måle seg med Norge i mine øyne. Det er først etter å ha reist så mye at jeg skjønner at Norge faktisk er verdens beste land å bo i, og jeg ser at vi selv har blitt ganske bortskjemte med tanke på problemene som diskuteres i hverdagen.

Hvis Kanada er som du sier, så er det et ganske dårlig sammenligning, fordi de fleste land jeg har bodd i, har ikke de problemene du nevner.

 

Jeg har flyttet ut av Norge, og er veldig glad for at jeg dro. Man er ikke bortskjemt om man ikke liker Norge. Det handler om smak og behag.