Slutt med kjæresten

[IntelAmdAti]

Jeg møtte ei jente i sommer, vi fant tonen med en gang og ble fort sammen inntil vi gjorde det slutt denne uken. Vi bodde på hver vår kant av landet og hadde et avstandsforhold. Jeg er 24 og hun er 18.

 

Hun ønsker å fortsette å være venner men jeg har ikke tenkt å ha kontakt med henne igjen.

 

Det var sinnsykt digg å være forelsket i sommer, men ikke fullt så digg når forelskelsen dabbet av. Jeg var glad i henne men hun virket bare mer og mer lei av meg etterhvert.

 

Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg ruinerer forholdene jeg etablerer, og jeg føler det er min skyld. Siden jeg heller ikke denne gangen skjønner hva som gikk galt tror jeg at jeg vil gjøre samme feil i neste forhold, helt til jeg finner ut av det.

 

Er det et karaktertrekk med meg så er det at jeg er positiv, veldig positiv hele tiden. Det skjer ikke at jeg blir sint, har jeg en uke der alt går skeis så går jeg og tenker på den ene tingen som gikk bra. Samtidig har jeg igrunnen lite behov for å snakke om ting, jeg har det bra, hele tiden, uansett hva. Problemer og vanskeligheter har jeg ikke men altfor mye jeg er glad, takknemlig eller stolt over.

Jeg kaster ikke bort verdifulle timer eller dager på å være i dårlig humør. Dette gjør også at jeg på en måte er likegyldig til mye - når jeg har det bra uansett er det bedre at noen andre bestemmer siden de kanskje har ønsker de føler er viktig.

Uansett - jeg vet jeg ikke er for snill og da står det på at jeg kanskje må bli strengere, røffere og mer bestemt?

 

Det jeg ønsker er litt hjelp med å forstå hvor ting går galt, litt forslag til problemer som kan føre til brudd så jeg selv kan tenke over og se om ikke jeg blir noe klokere

[Bebeluv]

Virker som du kan være litt kjedelig?

[IntelAmdAti]

Det tror jeg trefferen spikeren på hodet, kjenner meg igjen i det og kvinner søker gjerne litt fart og spenning.

 

Konflikten er at jeg er en veldig rolig type, når andre slåss og skjeller hverandre ut setter jeg meg bare ned og ser på og lurer på hvorfor de gidder. Hender jeg møter folk på byen som slenger drit men jeg bryr meg ikke, klarer bare ikke å ta det seriøst. Det er som om jeg har et lokk på følelsene som gjør at jeg er i det samme humøret hele tiden. Men jeg finner sikkert ut av noe.

[logaritmemannen]

Stemmer dette for deg?:

- Foretrekker ikke å sosialisere med store grupper, og liker best å snakke med nærmere venner og familie

- Liker ikke å være midtpunktet

- Har god bevissthet og selvinnsikt

- Kristisk til seg selv, ala. "kunne gjort det bedre"

- Liker seg best alene

- Kreativ

- Kjedes fort i vanlige samtaler

[IntelAmdAti]

Er ikke sikker på om det stemmer med hvordan andre ser meg, men det stemmer ganske bra med hvordan jeg føler meg. Altså jeg kan være midtpunktet selv om jeg foretrekker å ikke være det, jeg liker meg godt alene men liker meg best rundt andre dersom de er nær meg.

 

 

Jeg er stort sett veldig skeptisk til folk jeg møter, det tar tid før jeg stoler på eller betror meg til noen.

Endret 20. november 2011 av Pycnopodia

[opticus]

Dette er ikke ment for å være frekk eller kjip, men det virker som du er litt deprimert og samtidig prøver litt hardt?

 

En erfaring jeg har gjort er at om man prøver veldig hardt å få frem eller bevare en følelse hos noen gir det stort sett motsatt effekt av det man prøver oppnå.

 

Gidder ikke komme med de vanlige vær deg selv osv rådene, de kan du jo lese hvor som helst. Det jeg satt igjen med var

Det er som om jeg har et lokk på følelsene som gjør at jeg er i det samme humøret hele tiden

Det her er ikke bra!!! Når jeg ser folk som smiler og er glad hele tiden og ikke reagerer negativt på noe tenker jeg bare; at han der, han kommer til å klikke i alle kjente og ukjente vinkler og lage et sant helvete på jord når han først slipper løs alle de negative følelsene

[Zabaniya]

Jeg synes du høres ut som en veldig grei kar, jeg...

 

God natt

[IntelAmdAti]

Dette er ikke ment for å være frekk eller kjip, men det virker som du er litt deprimert og samtidig prøver litt hardt?

 

En erfaring jeg har gjort er at om man prøver veldig hardt å få frem eller bevare en følelse hos noen gir det stort sett motsatt effekt av det man prøver oppnå.

 

Gidder ikke komme med de vanlige vær deg selv osv rådene, de kan du jo lese hvor som helst. Det jeg satt igjen med var

Det er som om jeg har et lokk på følelsene som gjør at jeg er i det samme humøret hele tiden

Det her er ikke bra!!! Når jeg ser folk som smiler og er glad hele tiden og ikke reagerer negativt på noe tenker jeg bare; at han der, han kommer til å klikke i alle kjente og ukjente vinkler og lage et sant helvete på jord når han først slipper løs alle de negative følelsene

 

Prøve for hardt.. Vet ikke med akkurat den, jeg har ingen interesse av å være med noen som ikke liker meg. Det gjelder både vennskap og forhold, når kjæresten gjorde det slutt så gjorde jeg det også. Jeg kommer ikke til å savne henne - jeg savner et forhold men ikke med henne. Når jeg ser objektivt på forholdet så er det egentlig rart at jeg holdt ut med henne, men jeg hadde jo følelser for henne og det var det eneste som betydde noe.

 

Det siste året har vært preget av mye forandringer, og faktisk ingenting som har gått som planlagt. Min måte å hanskes med alt på har vært å bite tennene sammen og vente til ting har roet seg, jeg føler ikke at jeg har prøvd noe hardt jeg føler heller jeg har vært passiv til alt og valgt å utsette alt til jeg fikk mer stabilitet i livet. Satt livet på vent eller pause frem til bedre tider.

Nå har alt ordnet seg og ting begynner å gå som planlagt igjen, jeg har stabil jobb og kontroll over livet og kan gjøre det jeg vil og trenger ikke å ta hensyn til noen andre.

 

Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg føler meg deprimert. Jeg må tenke etter for å komme på noe jeg ikke er fornøyd med i livet, alt jeg vil ha nå er noen å dele lykken og minnene med. Men det har vært utfordringer i år - kanskje jeg faktisk har en lett depresjon?

Dataspill har vært en hobby hele livet men siste halve året så har jeg ikke fått mye glede utav det, BF3, COD MW2, FalloutNV, Dragon Age, Rage, Borderlands expansions, WoW cataclysm.. Har en lang rekke med ganske nye spill som jeg sitter og lurer på hvorfor jeg i det hele tatt installerte, de er omtrent like fristende å åpne opp som kabal. Har en bra PC men spill er ikke moro lenger.

 

 

Når det gjelder negative følelser så akkumulerer jeg ikke det. Sinne ser jeg på som en selvforsvarsmekanisme og skal jeg bli sint må jeg først bli redd, og da er det gjerne fare for liv eller helse.

Jeg er ikke en som holder ting inne mens begeret langsomt fyller seg opp, begeret mitt fylles ikke. Sist gang jeg ble sint er snart to år siden, da hadde noen gjort en alvorlig kriminell handling mot en som var meg nær. Gangen før det kan jeg ikke huske.

Noen psykopat er jeg ikke, men jeg er fan av serien Dexter og hvordan han må opprettholde en maske og late som noe mens han egentlig tenker noe helt annet. Jeg kjenner meg igjen i mange av situasjonene.

 

Langdon, Takk selv

Noe trøst eller støtte trenger jeg ikke, er mer fokusert på å komme til bunns i hva det er med meg som er så innmari turn-off for kjærestene jeg har hatt. Dette forholdet har vært mitt korteste, mitt lengste varte i nesten to år. Jeg er visst en mye bedre venn enn jeg er kjæreste, begynner å tenke at kanskje forhold skal ha litt friksjon. Litt krangler i ny og ne som en slags bekreftelse på at man fortsatt er glad i hverandre og bryr seg.

 

 

Jeg er en ganske ærlig person, jeg er generelt sett ikke redd for å utlevere meg selv heller fordi jeg ikke bryr meg om hva andre syntes og tenker. Kan legge til at kontakten med søsteren min er litt avtagendes og at hun sier mye det samme som exen sa.. Følte det som at jeg ikke brydde meg.. Og ja, det er litt vanskelig å bevise hva du tenker hvis noen har bestemt seg for at du tenker noe annet..

Jeg er ikke redd for hva kjæresten føler eller urolig for om hun er utro. Enten er hun det eller så er hun ikke. Dersom hun ikke er det så plager du deg selv med negative og unødvendige tanker..

Siden jeg ikke føler denne "frykten" så vet jeg heller ikke hvordan jeg kan hindre at partneren får den.

Endret 20. november 2011 av Pycnopodia

[Yoshii]

Stemmer dette for deg?:

- Foretrekker ikke å sosialisere med store grupper, og liker best å snakke med nærmere venner og familie

- Liker ikke å være midtpunktet

- Har god bevissthet og selvinnsikt

- Kristisk til seg selv, ala. "kunne gjort det bedre"

- Liker seg best alene

- Kreativ

- Kjedes fort i vanlige samtaler

 

Og hva er man da, hvis dette stemmer for en?

[MrBrightside]

Slik du beskriver deg selv virker du veldig kald i forhold til følelser. Det er like sunt å bli sint, som å være glad - men du trykker dette ned virker det som, for det er ingenting som heter å ikke bli sint. Hvordan er du når du diskuterer "ting" med andre? Er du emosjonell? Er du engasjert? Eller diskuterer du tre par sokker like monotont som sett inn din største lidenskap?

 

Hvordan oppførte du deg egentlig sammen med disse jentene? Om du var kald og/eller likegyldig, slik jeg får inntrykk av at du er når jeg har lest gjennom tråden, så er det ikke overraskende i det hele tatt at du er, for å bruke dine ord, turn off.

[IntelAmdAti]

Slik du beskriver deg selv virker du veldig kald i forhold til følelser. Det er like sunt å bli sint, som å være glad - men du trykker dette ned virker det som, for det er ingenting som heter å ikke bli sint. Hvordan er du når du diskuterer "ting" med andre? Er du emosjonell? Er du engasjert? Eller diskuterer du tre par sokker like monotont som sett inn din største lidenskap?

 

Hvordan oppførte du deg egentlig sammen med disse jentene? Om du var kald og/eller likegyldig, slik jeg får inntrykk av at du er når jeg har lest gjennom tråden, så er det ikke overraskende i det hele tatt at du er, for å bruke dine ord, turn off.

 

Det som er viktig for andre, er kanskje ikke så viktig for meg. Jeg kan fint bli sint men jeg tror det er andre ting som gjør meg sint enn folk flest.

Slik jeg ser det er det bedre å ha kontroll på følelser, enn at følelser har kontroll over deg. Jeg sier ikke at man skal være noen robot, men at litt moderasjon kan komme godt med. Det gjør meg f.eks. trist å se en mor som hudfletter ungen sin når hun er uheldig og knuser et glass.

 

Når jeg diskuterer ting med andre så jeg er veldig opptatt av å ha rett - vanligvis er jeg nøytral inntil jeg ser beviser. Kommer det sterkere beviser forandrer jeg mening med det samme. Men for meg er det helt uinteressant om andre har rett, eller om andre forstår eller erkjenner at jeg har rett. Jeg kan fint befinne meg i et rom hvor alle mener jeg tar feil, det stresser ikke meg.

Jeg kan gjerne være engasjert i en diskusjon, spesielt om det er noe jeg kan mye om, men hvis det faller for døve ører så mister jeg interessen.

 

Når jeg skriver på forum skriver jeg så objektivt som jeg kan, jeg virker ganske overlegen og kald men jeg er egentlig ikke slik.

Uansett, en ting som er viktig for meg er å ikke la lykken henge i en tynn tråd. Den skal være litt solid, og ikke overlates i andres hender. Dersom en annen person kan gjøre deg ulykkelig så velger man å gjøre seg sårbar, se f.eks. på folk som spiller online-spill og lar en tilfeldig person på et annet kontinent ødelegge frikvelden deres.. Det skal jo overhodet ingenting til for å vippe de av pinnen..

Så hvordan behandler jeg de jeg er med? Med min siste ex som eksempel, jeg syntes hun var perfekt. Ikke fordi hun var uten uvaner eller skavanker men fordi jeg var glad i henne og det var godt å være med henne, og det er alt jeg forventer. Jeg ville ha henne akkurat slik hun var.

Hun var den viktigste personen i livet mitt men hun følte ikke at hun fikk nok oppmerksomhet. Av alle sosiale relasjoner jeg hadde så var hun den viktigste og den jeg brukte mest tid på, men det ble aldri godt nok.

Jeg kan ikke under noen omstendighet gå med på at jeg behandlet henne dårlig, jeg har problemer med å se for meg hvordan jeg kunne behandlet henne bedre. Når jeg tenker over det så var jeg altfor tålmodig og ettergivende, jeg skulle ha satt grenser og krevd noe i retur. Vært mer bestemt.

 

Jeg var for snill mens jeg skulle vært mannen i huset og tatt styring, tatt beslutninger selv. Exen ser etter en ledertype som kan ta ansvar og bare bestemme noe, mens jeg har vært mer fokusert på konsensus - finne ut hva begge/alle vil og så gjøre det.

 

Det hadde vært mer stressendes for meg å miste jobben enn å miste kjæresten.. Men jeg må jobbe med å finne måter å formidle følelser på, å bare si det rett ut funker tydeligvis ikke så bra.

 

En felles venn som pratet med exen fortalte at hun hadde sagt jeg egentlig var perfekt men at følelsene ikke var der lenger.. Utfordringen min er å finne ut hvorfor, og helst før jeg får følelser for noen igjen.

Endret 21. november 2011 av Pycnopodia

[logaritmemannen]

Og hva er man da, hvis dette stemmer for en?

Det var en cold read(http://no.wikipedia.org/wiki/Cold_reading) om folk som er introverte.

 

*

 

En felles venn som pratet med exen fortalte at hun hadde sagt jeg egentlig var perfekt men at følelsene ikke var der lenger.. Utfordringen min er å finne ut hvorfor, og helst før jeg får følelser for noen igjen.

 

Det du skriver minner mye om meg selv for to-tre år siden. Jeg var mye mer innadvendt enn det jeg er i dag, følelsene mine var veldig monotone og jeg ble aldri sur(eller, viste ikke at jeg ble sur). Det er vanskelig for meg å si nøyaktig hva det var som forandret meg, men noen av årsakene var at jeg involverte meg mer i sosiale treff og fikk etter hvert bedre selvtillit. Sistnevnte gjorde at jeg turte å uttrykke meg mer.

 

Når det gjelder det den felles vennen sa, så tror jeg at dette stemmer med tanke på hvordan du beskriver deg selv. Forhold må ha emosjonelle "ups and downs" for at det ikke skal bli kjedelig(og at hun ikke går fra deg)

[IntelAmdAti]

Skjønner, det siste halve året har jeg vært mye mer innesluttet enn jeg pleier. I forbindelse med flytting tok det litt tid før jeg fikk etablert meg i arbeidslivet igjen, ble deppa av å ha lite penger og jeg stengte meg egentlig bokstavelig talt inne helt til ting ordnet seg igjen.

 

Jeg kan ta helt feil men jeg føler meg klokere nå, får jeg se hvordan det går neste gang