Ateistkaféen

[Zepticon]

Hvor godt kjenenr du dem da? typ et par måneder eller år?

[тurbonєℓℓo]

Hvor godt kjenenr du dem da? typ et par måneder eller år?

Kjenner dem ganske godt. Har kjent dem i ca to og et halvt år nå.

Svært trivelige folk.

Endret 28. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[Zepticon]

Hvor godt kjenenr du dem da? typ et par måneder eller år?

Kjenner dem ganske godt. Har kjent dem i ca to og et halvt år nå.

Svært trivelige folk.

Vell, da hadde jeg tatt den debatten:)

[Tobben70]

 

.

Skikkelig ubehagelig. Noen andre som har opplevd dette, og som har noen gode råd rundt det? :- P

.

 

Jeg hadde samme problemet overfor mine foreldre i mange år.

Ville liksom ikke si dem mot siden kristendommen betydde så mye for dem.

 

Men så tenkte jeg at jeg hadde jo ingen problemer med å diskutere andre ting med dem enn kristendom. Hvorfor skulle jeg gjøre unntak for kristendommen?

Jeg tok etterhvert diskusjonen, og ingenting forandret seg.

Vi diskuterte det lenge og vel, fikk frem alt, og ferdig med det.

 

Men jeg kan også tenke meg at noen kristne blir skikkelig såret over å få kritisert hele livsgrunnlaget sott, så det er vanskelig å si hva du skal gjøre.

Må nesten kjenne personene før du vet.

Endret 28. november 2011 av Tobben70

[RWS]

Jeg har også funnet ut at det er ubehagelig å snakke med kristne mennesker IRL om kristentroen,... (...) Dersom du ikke jatter med da, og du spiller på kristne premisser...

 

Jeg hadde en slik ubehagelig opplevelse i dag, da jeg snakket med foreldra til kjæresten... De har jo en svært sterk kristentro, og er tilknyttet frelsesarmen. Og da man kom inn på dette med Noahs ark, og syndefloden etc. og jeg sa at: "det har jeg vansker med å tro på" (...)og sa noe om tyngden på insekter, og diverse ymse i den forbindelsen(...)- så endret stemningen seg drastisk, og jeg sleit virkelig merket jeg, og følte egentlig at jeg var på litt tynn is...

...Og at det ikke var det rette stedet, eller personene og si dette til...

Min svigermor er kristen, men ikke så kristen som da jeg møtte henne første gang... For da var hun på kristen-ignorant-nivået "Satan gjorde det, det var han som sto bak!", men der er hun ikke i dag. I dag tyr hun til bedre medisinske løsninger isteden for å sette all skyld på den store kristne helten da hun nok enset at det ikke løste en dritt bare ved å øse det over på satan liksom...

 

Og nei, det er ikke alltid jeg har jattet med henne. Hun drev en stund på med å lese eventyr fra bibelen til minsten og det ba jeg henne om å slutte med. Hun dro da den sedvanlige kristne unnskyldningen om at hun bare fortalte om jesus og at unger hadde godt av å høre om jesus også videre.... Vennlig, men bestemt spurte jeg henne om hun, eller noen andre kunne komme opp med et eneste bevis for gud og jesus og når hun litt nølende begynte å dra at HUN hadde sett så mange beviser for gud at.... spurte jeg like rolig om hun faktisk kunne komme opp et eneste sted utenom hennes egen fantasi som bevis for meg, minsten, ja alle som gjerne ville se dette beviset for jesus. Det kunne hun, såklart, ikke. I så fall hviler alle guder på en påstand sa jeg og det var faktisk en logikk hun ikke klarte å vri seg unna. Deretter forklarte jeg henne at jeg ikke hadde noen lyst til at minsten skal hjernevaskes med påstander av noe slag, samme hvem gud noen mener han har godt av å høre om eller annet og hun forsto det. Hun forsto mitt ønske om at minsten SELV skal få se og bedømme sine valg og at det ikke er riktig å prakke noen utvalgte fortellinger som "sannhet" på ham før han er voksen nok til å konkludere selv, med så mye kunnskap og viten som mulig. Men får å få religiøse til å forstå dette tror jeg det eer viktig at de også forstår at religions frihet er frihet FRA religion også...

 

Ble for rundt et år siden kontaktet av en litt bekymret far som kunne fortelle meg at minsten min hadde fortalt hans sønn, som minsten min gikk i barnahaven sammen med, at jesus ikke hadde noen bevis for seg og at man derfor ikke skulle tro så mye på slikt (jada, jeg er orginatoreen bak den uttalelsen, for når guttungen spør forsøker jeg etter beste evne å holde meg til realitetene, selv om han bare er seks år...). Poden til denne faren hadde tydeligvis raportert dette videre til sin far, som faktisk ytret et ønske om at min pode skulle holde kjeft om slikt til hans pode... Jada, rett ut og i klar tekst. Jeg måtte stålsette meg før jeg svarte fyren og jeg begynte med å forklare ham at guttungen min opplæres til å sette spørsmål ved ALT, til å si HVORFOR til alt og deretter forklare hvorfor guttungen hadde sagt som han gjorde når denne farens pode hadde proklamert at jesus var ditt og jesus var datt til min pode. (Far og sønn er pinsevenner...). Denne faren prøvde seg med en annen klassiker av en unnskyldning som kistne ofte bruker, nemlig at troen har gjort så mye godt blandt folk. Til det svarte jeg at det fremdeles kun er påstander og ikke noen beviselig sannhet om jesus og at man derfor skulle holde den troen man eventuelt måtte ha på dette for seg selv og det var det vi ble enige om, han skulle fortelle sin pode at han ikke forsøkte å omvende min pode og omvendt... Jeg gadd aldri å bry guttungen med dette, for holder kristne kjeft om jesus så spør han heller ikke om jesus, enket og greit. Ei heller prøver han å "forkynne" sin opplærte skepsis til andre, men mindre de utfordrer hans skepsis da... (Har fått skryt av guttungens nysgjerrighet, vitebegjær OG skapsis av han lærinne, som gudskjelov ser ut til å ha ben nok i nesa til å kunne lære ham ting skikkelig om han spør om noe... Betryggende at hun setter pris på vitebegjær, sunne skepsis og at han ikke uten videre godtar ting uten å få en forklaring, så dette ser bra ut!!)

 

 

Skikkelig ubehagelig. Noen andre som har opplevd dette, og som har noen gode råd rundt det? :-Man kan trygt si at jeg er mye mer frilynt her inne, enn hva jeg er mot de

kristne "svigerforeldra"... hehe.. Her inne kan man jo faktisk si meningen sin uten å føle press på seg...

 

Er det mange av dere som bare jatter med når dere kommer i slike situasjoner?

 

Som jeg ofte tenker når jeg møter religiøse mennesker, "La dem tro!". Hvem er jeg som skal rykke vekk den trygge fillerya de står på i verden? Så fremt dem ikke kommer til meg for å presse vissvasset på meg og mine kan de tro til krampa tar dem for hva jeg bryr meg! Men ikke la deg overkjøre, legg frem hva DU mener til dem også, hvorfor skulle du ikke det, og godtar de det ikke så la det være med det. Det er viktig å huske på at når du diskuterer dette med religiøse så er det utrolig mange av dem som faktisk ER ignorante for alt annet enn bibelske sannheter, så lodd litt forsiktig i hva de faktisk kan og ta det derfra. Ikke legg ut på noen lengre eller teknisk vanskelig forklaring over Darwiniske spissfindigheter, for religiøse mangler VELDIG ofte forkunnskapene som er nødvendig for å forstå logikken og mekanikken bak ting som evolusjon og annen vitenskap (de tror det bare er noen "teorier"...) og det er derfor håpløst å forklare dem dette, så start i det små. Og klarer de ikke å akseptere det så ber du ROLIG om at de viser den samme aksepten og overbærenheten til hva du tror som det du gjør for hva de tror og lar det bare ligge der....

 

Eller gjør som minstemann gjorde da min kjære svigermor skulle forsøke å fortelle ham om jesus (Hun fortalte meg dette selv...). Samme hva hun hevdet hadde minsten spurt: "Hvorfor?", og til mer hun rotet seg ut i forklaringene til mer spurte han hvorfor til hun til slutt måtte gi det opp.. Tror det begynner å gå litt opp for henne hvorfor ingen av oss tror... he he.

 

Men ikke tro at dine svigerforeldre kan like mye som deg om sin egen tro. Tipper du har omtrent dobbelt så stor bibel kunnskap som dem også, for når det kommer til stykket er det faktisk fælt få kristne som faktisk kan sin bibel, de færreste har faktisk lest den... Har opplevd å parkere religiøse så totalt på deres egen manglende bibel kunnskap at de har gått vekk fra diskusjonen omtrent med tårer i øynene fordi jeg satte dem fast gang på gang i deres egen bibel... Selv i ting de BURDE hatt kunnskap om for i det hele tatt å kunne tro på dette, men selv ikke der har enkelte TENKT igjennom hva de faktisk tror på, de bare tror... Så trå forsiktig og slå av turboen... he he

 

 

Og ikke minst, du finner ingen mennesker som blir raskere fornærmet og såre enn kristne når du begynner å riste litt i "grunnvollene" i deres tro. Da fornærmer du gud personlig faktisk og det lar de deg også få høre uten å tenke et sekund på at de ikke har annet enn påstander å smelle i bordet med selv... De ELSKER å helliggjøre sin egen tro, den skal ikke kritiseres, ikke settes spørsmål ved og ihvertfall ikke diskuteres, selv om det er de selv som først kommer å skal prakke påstandene på deg og alt du gjør er egentlig å forsvare deg... Go figure... Så hva enn du gjør i forhold til dine sviger foreldre, trå varsomt! Det er et ormebol du trår inn i rett og slett...

[KarlRoger]

Men får å få religiøse til å forstå dette tror jeg det eer viktig at de også forstår at religions frihet er frihet FRA religion også...

 

Ja, evt. de ser kun på sin egen frihet, og tenker ikke på at deres frihet til å indoktrinere sine barn, betyr at barna fratas sin religionsfrihet*. Vi trenger frihet fra religionen til staten (som i effekt betyr at staten ikke kan ha noen religion), foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, og eventuelle hissige private organisasjoner som går etter de svake i samfunnet, eller stadig krever at deres religion skal ha noe å bety for samfunnsutviklingen, skal alle borgere være frie til å selvstendig studere og forstå religion.

 

*Eller de er fullstendig klar over det, og skulle gjerne ikke ha religionsfrihet i det hele tatt, så lenge deres religion var den som gjaldt for alle.

Endret 28. november 2011 av KarlRoger

[тurbonєℓℓo]

 

.

Skikkelig ubehagelig. Noen andre som har opplevd dette, og som har noen gode råd rundt det? :- P

.

 

Jeg hadde samme problemet overfor mine foreldre i mange år.

Ville liksom ikke si dem mot siden kristendommen betydde så mye for dem.

Nettopp samme dilemmaet jeg står ovenfor her egentlig.Kristendommen betyr svært mye for dem... De ser jo på denne kanalen Visjon Norge... Jeg har nok kommentert det en par ganger, at den kanalen bare videreformidler noen gamle myter, og vrangforestillinger, og at heller ikke de fleste kristne tror på det, og at svært mye der ikke en gang er spesielt bibelsk...Tja, en god del som minner om det du kan finne på http://www.herregud.com/ ... Det har tydeligvis fungert litt det jeg har kommentert og sagt om kanalen og sånt.. Har ikke sett at de har sett på den kanalen så alt for mye når vi tar en tur dit i ny og ned lenger... Hehe... I går anbefalte jeg kanalen Discovery Science... Så gjenstår det bare å se om de ser på den kanalen neste gang.. hehe

 

Da bror til kjæresten spurte om hva jula egentlig er, så svarte jeg at den egentlig er hedensk, og at det kalles solsnu, og midtvintersolverv, og at i urgammel hedensk symbolikk så var den mørke tiden før jul forbundet med død, og undergang, mens dagene etter, hvor vi da går mot lysere tider, forbundet med gjenfødsel og liv,... derfor, sa jeg, var det nok naturlig for kirkefedrene å sette feiringen av Jesu fødsel til den 24 desember, da han også beskrives som verdens lys, siden man da ikke visste helt nøyaktig når han ble født. Jeg sa også at guden Mithras og Sol Invicus (Den uovervinnelige Sol) var to hedenske solguder som hadde fødselsdag denne datoen, med samme grunn, altså at sola er i ferd med "å snu" og at vi får lysere tider. Stemningen var allerede her i ferd med å få en liten brist, tror jeg... Hehe, for akkurat her følte jeg liksom, at jeg sa noe de ikke visste var tilfellet var overhodet..

Og det var nok ingen tvil om at de trodde det jeg sa... =P

 

Men så tenkte jeg at jeg hadde jo ingen problemer med å diskutere andre ting med dem enn kristendom. Hvorfor skulle jeg gjøre unntak for kristendommen?

Nei, altså... Man føler seg litt slem, når man vet at de lever i en boble som kan sprekke, og man vet også at de som lever i en slik boble kan bli kjempesinte... Det kommer "fientelige" tanker inn, antikristne, og det er de redde for... De føler at de begynner å tvile, og det kan være en ekkel følelse... Har selv kjent en del på det i en overgangsperiode i 16-17års alderen... Tvilen kommer, og så tomheten, for du har ikke noe du kan erstatte "Gud" og troen med, ikke med en gang i alle fall... Så finner man jo ut at det er de andre virkelige man lever sammen med som gir en livsgnist og så videre, samt det man interesserer seg for, ikke den ideen og forestillingen man har om en Gud, etc... Men ikke alle tenker slik.. For disse tror jeg Gud gjennomsyrer det meste..

De sender meldinger til denne kanalen, som koster en del penger, for at de skal be for dem i hytt og pine om det er noe, og så videre... De tror jo veldig på dette med helbredelse via bønn og sånt, og jeg hører stadig prat på det: bønn, bønn og atter bønn..

For bare den minste ting, bagatell... Det er nesten så man får litt fnatt... De fungerer normalt ellers, men når det kommer til dette så blir de nesten litt tilbakestående... Ikke noe vont ment fra min side, men det er slik jeg oppfatter det i alle fall. De er greie folk som forstår mye og sånt, men akkurat dette er noe merkelige greier(...) Men det er jo klart: Tror man på Gud, så tror man kanskje også at han "styrer hele showet" og at han ordner ting for deg bare du ber" ... Men men... Det er jo ikke mitt problem... hehe. Jeg sa bare til kjæresten at hun skulle si at de kunne jo prøve å be til en melkekartong en gang, og se at de oppnår akkurat det samme.. Hehe, det er vel litt blasfemi, og ville nok ikke bli tatt godt i mot, men jeg tenkte, at det ville vært morsomt om hun sa det...hehe... =P

 

Jeg tok etterhvert diskusjonen, og ingenting forandret seg.

Vi diskuterte det lenge og vel, fikk frem alt, og ferdig med det.

Vet ikke om mye har forandret seg heller, men jeg tror kanskje jeg har påvirket dem litt, slik at de kanskje også ser litt svakheter i troen deres... Det er jo klart at dersom man aldri blir konfrontert med andre syn, og bare snakker med folk i frelsesarmen, og folk på disse såkalte "bønne-gruppene" som de stadigvekk er på, så sier det seg selv at man ikke kan få noe nyansert syn på ting... Disse lever kun i en kristen boble, og de tror på absolutt alt i bibelen, i alle fall trodde.. For det er enkelte steder som jeg har bladd opp på, der jeg merket på stemningen og på svarene at dette var noe de også anså som litt tvilsomt, uten at de sa det høyt... Ting fra det gamle testamentet. Men at folk ble eldre (tett oppimot 1000år men aldri så mye som 1000år) før storflommen, det er en selvfølgelighet.

Det var dette jeg benektet i går,, og det var en av de tingene som gjorde at stemningen brått ble litt annerledes, sammen med historien om Noahs ark like etter på... Forklaringen om jula, gikk litt glattere.. hehe.. Men det er jo kanskje ikke noe rart, når man anser det som står der for historiske faktum...

 

Han tror jo også på Adam og Eva, etc. og på en historie, som jeg påpekte var utenombibelsk (dvs. ikke er beskrevet i bibelen) at det eksisterte mennesker før Adam og Evas tid, men at de ble utryddet.. At de var store kjemper etc... Da forklarte jeg at Adam og Eva også ble tolket som menneskeheten av enkelte kristne.. Og jeg forklarte dem om ung jord kreasjonisme og gammel jord kreasjonisme og hva forskjellen på disse var... De går vel under gammel jord kreasjonister... Jeg forklarte også at den protestantiske og den katolske kirken hadde godtatt evolusjonsteorien, og at de mener at Gud brukte det som verktøy for å skape mennesket.. Det trodde han (faren i huset) ikke noe på.. ,og det ble vel mer eller mindre avsluttet der... Er ikke noe særlig når man merker at folk blir litt muggene når man sier noe..

Det er svært ubehagelig... Men klarte da å begynne om andre ting, og fleipe det bort med helt andre ting: offtopic alstå.. =P hehe

 

Men jeg kan også tenke meg at noen kristne blir skikkelig såret over å få kritisert hele livsgrunnlaget sott, så det er vanskelig å si hva du skal gjøre.

Må nesten kjenne personene før du vet.

Japp... Jeg tror det er måten man går frem på... Forsiktig og ikke fordømmende, og som man vet alt, eller vet så alt for mye "bedre enn dem man snakker med" .. ikke gå inn i en "bedreviter"-stilling. Men forklare ting og tang på den måten at de får en forståelse av at dette har du lest og hørt, og at du derfor ikke klarer å tro sånn og sånn og slik og slik... Jeg sa jeg kunne vanskelig forestille meg en verdensomspennende vannflom som steg ti meter over det høyeste fjellet, Mount Everest, blant annet fordi det er mer vann enn det eksisterer i hele vår galakse... Og når man sier det på den måten så blir det jo akseptert, og sier man det på den måten så blir det heller ikke mottatt med en sur mine... Samt dette med arken, at vitenskap har funnet ut at det er umulig å bygge en båt i tre, som klarer vekten av alt det som fortellingen påstår skal ha vært inne i den.. Bare vekten av alle insekter parvis, ville ikke en trebåt ha klart, forklarte jeg, og undertreket at dette er slik "jeg ser det" og mine overbevisninger ut ifra hva jeg hadde lest og visste ut i fra vitenskaplige dokumentarer og lesning etc" ... og da finnes det jo ingen grunn til å klandre meg for det. =)

 

Så jeg vil tro alt går ut på hvordan du legger det frem, og på hvilken måte man sier det på... Gjør man det på en god måte, så kan man komme svært langt tror jeg. Men egentlig er det det samme for meg om de tror eller ikke.. Jeg bare understreker mitt syn, de kan tro hva de vil, og det gjør ikke meg noe som helst.. Dessuten så gjør de mye bra, dvs. frelsesarmen gjør utrolig mye bra for folk, så motivasjonen for å på noen måte "omvende dem" den er særdeles liten, slik jeg ser det.. Men alltid morsomt med en god samtale/diskusjon...

 

Oi, hehe.. Ble litt mer enn jeg hadde tenkt egentlig dette.. =P

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg har også funnet ut at det er ubehagelig å snakke med kristne mennesker IRL om kristentroen,... (...) Dersom du ikke jatter med da, og du spiller på kristne premisser...

 

Jeg hadde en slik ubehagelig opplevelse i dag, da jeg snakket med foreldra til kjæresten... De har jo en svært sterk kristentro, og er tilknyttet frelsesarmen. Og da man kom inn på dette med Noahs ark, og syndefloden etc. og jeg sa at: "det har jeg vansker med å tro på" (...)og sa noe om tyngden på insekter, og diverse ymse i den forbindelsen(...)- så endret stemningen seg drastisk, og jeg sleit virkelig merket jeg, og følte egentlig at jeg var på litt tynn is...

...Og at det ikke var det rette stedet, eller personene og si dette til...

Min svigermor er kristen, men ikke så kristen som da jeg møtte henne første gang... For da var hun på kristen-ignorant-nivået "Satan gjorde det, det var han som sto bak!", men der er hun ikke i dag. I dag tyr hun til bedre medisinske løsninger isteden for å sette all skyld på den store kristne helten da hun nok enset at det ikke løste en dritt bare ved å øse det over på satan liksom...

 

Og nei, det er ikke alltid jeg har jattet med henne. Hun drev en stund på med å lese eventyr fra bibelen til minsten og det ba jeg henne om å slutte med. Hun dro da den sedvanlige kristne unnskyldningen om at hun bare fortalte om jesus og at unger hadde godt av å høre om jesus også videre.... Vennlig, men bestemt spurte jeg henne om hun, eller noen andre kunne komme opp med et eneste bevis for gud og jesus og når hun litt nølende begynte å dra at HUN hadde sett så mange beviser for gud at.... spurte jeg like rolig om hun faktisk kunne komme opp et eneste sted utenom hennes egen fantasi som bevis for meg, minsten, ja alle som gjerne ville se dette beviset for jesus. Det kunne hun, såklart, ikke. I så fall hviler alle guder på en påstand sa jeg og det var faktisk en logikk hun ikke klarte å vri seg unna. Deretter forklarte jeg henne at jeg ikke hadde noen lyst til at minsten skal hjernevaskes med påstander av noe slag, samme hvem gud noen mener han har godt av å høre om eller annet og hun forsto det. Hun forsto mitt ønske om at minsten SELV skal få se og bedømme sine valg og at det ikke er riktig å prakke noen utvalgte fortellinger som "sannhet" på ham før han er voksen nok til å konkludere selv, med så mye kunnskap og viten som mulig. Men får å få religiøse til å forstå dette tror jeg det eer viktig at de også forstår at religions frihet er frihet FRA religion også...

 

Ble for rundt et år siden kontaktet av en litt bekymret far som kunne fortelle meg at minsten min hadde fortalt hans sønn, som minsten min gikk i barnahaven sammen med, at jesus ikke hadde noen bevis for seg og at man derfor ikke skulle tro så mye på slikt (jada, jeg er orginatoreen bak den uttalelsen, for når guttungen spør forsøker jeg etter beste evne å holde meg til realitetene, selv om han bare er seks år...). Poden til denne faren hadde tydeligvis raportert dette videre til sin far, som faktisk ytret et ønske om at min pode skulle holde kjeft om slikt til hans pode... Jada, rett ut og i klar tekst. Jeg måtte stålsette meg før jeg svarte fyren og jeg begynte med å forklare ham at guttungen min opplæres til å sette spørsmål ved ALT, til å si HVORFOR til alt og deretter forklare hvorfor guttungen hadde sagt som han gjorde når denne farens pode hadde proklamert at jesus var ditt og jesus var datt til min pode. (Far og sønn er pinsevenner...). Denne faren prøvde seg med en annen klassiker av en unnskyldning som kistne ofte bruker, nemlig at troen har gjort så mye godt blandt folk. Til det svarte jeg at det fremdeles kun er påstander og ikke noen beviselig sannhet om jesus og at man derfor skulle holde den troen man eventuelt måtte ha på dette for seg selv og det var det vi ble enige om, han skulle fortelle sin pode at han ikke forsøkte å omvende min pode og omvendt... Jeg gadd aldri å bry guttungen med dette, for holder kristne kjeft om jesus så spør han heller ikke om jesus, enket og greit. Ei heller prøver han å "forkynne" sin opplærte skepsis til andre, men mindre de utfordrer hans skepsis da... (Har fått skryt av guttungens nysgjerrighet, vitebegjær OG skapsis av han lærinne, som gudskjelov ser ut til å ha ben nok i nesa til å kunne lære ham ting skikkelig om han spør om noe... Betryggende at hun setter pris på vitebegjær, sunne skepsis og at han ikke uten videre godtar ting uten å få en forklaring, så dette ser bra ut!!)

 

 

Skikkelig ubehagelig. Noen andre som har opplevd dette, og som har noen gode råd rundt det? :-Man kan trygt si at jeg er mye mer frilynt her inne, enn hva jeg er mot de

kristne "svigerforeldra"... hehe.. Her inne kan man jo faktisk si meningen sin uten å føle press på seg...

 

Er det mange av dere som bare jatter med når dere kommer i slike situasjoner?

 

Som jeg ofte tenker når jeg møter religiøse mennesker, "La dem tro!". Hvem er jeg som skal rykke vekk den trygge fillerya de står på i verden? Så fremt dem ikke kommer til meg for å presse vissvasset på meg og mine kan de tro til krampa tar dem for hva jeg bryr meg! Men ikke la deg overkjøre, legg frem hva DU mener til dem også, hvorfor skulle du ikke det, og godtar de det ikke så la det være med det. Det er viktig å huske på at når du diskuterer dette med religiøse så er det utrolig mange av dem som faktisk ER ignorante for alt annet enn bibelske sannheter, så lodd litt forsiktig i hva de faktisk kan og ta det derfra. Ikke legg ut på noen lengre eller teknisk vanskelig forklaring over Darwiniske spissfindigheter, for religiøse mangler VELDIG ofte forkunnskapene som er nødvendig for å forstå logikken og mekanikken bak ting som evolusjon og annen vitenskap (de tror det bare er noen "teorier"...) og det er derfor håpløst å forklare dem dette, så start i det små. Og klarer de ikke å akseptere det så ber du ROLIG om at de viser den samme aksepten og overbærenheten til hva du tror som det du gjør for hva de tror og lar det bare ligge der....

 

Eller gjør som minstemann gjorde da min kjære svigermor skulle forsøke å fortelle ham om jesus (Hun fortalte meg dette selv...). Samme hva hun hevdet hadde minsten spurt: "Hvorfor?", og til mer hun rotet seg ut i forklaringene til mer spurte han hvorfor til hun til slutt måtte gi det opp.. Tror det begynner å gå litt opp for henne hvorfor ingen av oss tror... he he.

 

Men ikke tro at dine svigerforeldre kan like mye som deg om sin egen tro. Tipper du har omtrent dobbelt så stor bibel kunnskap som dem også, for når det kommer til stykket er det faktisk fælt få kristne som faktisk kan sin bibel, de færreste har faktisk lest den... Har opplevd å parkere religiøse så totalt på deres egen manglende bibel kunnskap at de har gått vekk fra diskusjonen omtrent med tårer i øynene fordi jeg satte dem fast gang på gang i deres egen bibel... Selv i ting de BURDE hatt kunnskap om for i det hele tatt å kunne tro på dette, men selv ikke der har enkelte TENKT igjennom hva de faktisk tror på, de bare tror... Så trå forsiktig og slå av turboen... he he

 

 

 

Og ikke minst, du finner ingen mennesker som blir raskere fornærmet og såre enn kristne når du begynner å riste litt i "grunnvollene" i deres tro. Da fornærmer du gud personlig faktisk og det lar de deg også få høre uten å tenke et sekund på at de ikke har annet enn påstander å smelle i bordet med selv... De ELSKER å helliggjøre sin egen tro, den skal ikke kritiseres, ikke settes spørsmål ved og ihvertfall ikke diskuteres, selv om det er de selv som først kommer å skal prakke påstandene på deg og alt du gjør er egentlig å forsvare deg... Go figure... Så hva enn du gjør i forhold til dine sviger foreldre, trå varsomt! Det er et ormebol du trår inn i rett og slett...

Dette var underholdende lesning Likte dette meget godt! Takk for alle råd og vink! =) Jeg kjenner igjen mye av dette i mine svigerforeldre (Dvs. ikke svigerforeldre riktig enda, da jeg ikke er gift enda, men jeg bare kaller dem det...)

 

Neste gang vi kommer inn på temaet, skal jeg se om jeg kan få presset inn noen "hvorfor" uten å smile så til øre fra øre, som jeg gjorde i samtalen i går, og som jeg ikke klarte og unngå...

 

Jeg smilte fra øre til øre, men prøvde å la være, og jeg stålsatte meg når han sa "Ja, det er mye i bibelen som er vanskelig å forstå" - samtidig som tankene mine begynte å tenke tilbake på hva jeg har sagt om denne mytologiske fortellingen om Noahs ark, her inne tidligere... Da måtte jeg bare stålsette meg og fokusere kraftig, på å si, forsiktig; "ja, jo, det er jo det, ja." Klarte liksom ikke å si, som jeg egentlig hadde tenkt å si: "For meg er dette en mytologisk flomberetning, på lik linje som andre eldgamle flomberetninger, og er overhodet ikke en historisk begivenhet som har funnet sted i denne verdenen...

 

Men jeg tror nok at uttrykket i ansiktet mitt, forvridd som det var, da jeg sa; "ja, jo, det er jo det, ja" - avslørte mer enn det jeg sa.. (Dette var noe jeg faktisk ikke klarte å unngå) hehe... Så det er ikke alltid like enkelt..=P Jeg sa uansett, at det er mange kristne som tolker denne fortellingen rent allegorisk, og billedlig...

 

En annen ting er at jeg egentlig blir litt tilfredstillit av slike diskusjoner også... Det er vannvittig morsomt, så jeg klarer ikke la være... Jeg er så nysgjerrig på reaksjonene og hva jeg vil få til svar og sånt,...

 

...Jeg kunne naturligvis gjort det smarte, og bare unngått en hver samtale, og bare jatte med for så skifte tema, men mange trangen til å påpeke ting, ved det de tror, er for sterk, og fristelsene for meg uungåelige... hehe.. Som for eksempel når broren til kjæresten spurte om dette med jula, og jeg svarte som beskrevet ovenfor... Jesus har i utgangspunktet, historisk sett, ikke noe med jula å gjøre... Og jeg klarte å forme setningene på en slik måte at det ble akseptert og godt mottatt, og da følte jeg meg tilfreds.. =P

[Runinho]

Har en uberreligiøs somalisk muslim i klassen, som går med "Nothing to fear but Allah" genser, og går rundt og prøver å rekruttere folk til islam.

 

Han virker hyggelig, men det gjør jo mange gærninger...

[RWS]

Har en uberreligiøs somalisk muslim i klassen, som går med "Nothing to fear but Allah" genser, og går rundt og prøver å rekruttere folk til islam.

 

Han virker hyggelig, men det gjør jo mange gærninger...

Det er vel slik religioner har utviklet seg er jeg redd, tro eller dø... Vi europeere kjenner oss igjen på det slagordet eller?

 

Nå er vel også islam mye mer "inn" i alt enn kristendommen klarte tror jeg, det er liksom overtatt den kulturen der islam har truet seg frem... Det er ihvertfall en stund siden at kristendom var så inne i alt i folks liv som det islam er i de fleste islamske land... Der går det i "ins'allaah", om gud vil, hele tiden liksom...

 

Hadde en iraner i klassen når jeg etterutdannet meg for noen år siden og han var et genuint rasshull og ikke noe godt menneske i det hele tatt. Null forståelse for andre på så og si samtelige plan, alle norske kvinner var horer, noe han sa rett ut og spesielt til hun ene vi hadde i klassen og allah var den som bestemte alt han gjorde eller ikke gjorde, spesielt når han kom for sent til timene... De gangene han gadd å møte opp da... (Det var vel allaah som hadde sagt at han ikke trengte å lære seg noe antagelig....) Han sluttet etter omtrent fire måneder og godt var det, for det blir ganske dårlig stemning med slike fysakker i klassen og det hadde vel endt med at han hadde fått juling etterhvert og en kan jo tippe på hvem som hadde blitt utvist da... (Det var ingen som gadd å diskutere med ham, for når man er helt blåst så kommer du rett og slett ikke inn....)

 

Fyren var en religiøs biggott og, slik jeg oppfattet ham, et skikkelig dårlig og lite gjennomtenkt menneske... Tipper han kjører taxi svart i dag og lever på trygd... For noe så uspiselig hadde ihvertfall ikke jeg ansatt....

[TheKims]

Nå har jeg gjentatte ganger sagt til min familie og mine venner at jeg IKKE vil ha julegaver hos de, så går de å kjøper fordeom. Nå føler jeg meg presset til å kjøpe tilbake.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Feirer ikke jul forresten.

[djgudleif]

Nå har jeg gjentatte ganger sagt til min familie og mine venner at jeg IKKE vil ha julegaver hos de, så går de å kjøper fordeom. Nå føler jeg meg presset til å kjøpe tilbake.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Feirer ikke jul forresten.

 

Du bør ikke kjøpe tilbake. Du har sagt klart i fra om at du ikke ville ha julegaver fra dem.

 

Ikke la skyldfølelse og sosialt press få deg til å kjøpe gaver.

Fin høytid dette her forresten...

Endret 2. desember 2011 av ikkespisgress

[RWS]

Nå har jeg gjentatte ganger sagt til min familie og mine venner at jeg IKKE vil ha julegaver hos de, så går de å kjøper fordeom. Nå føler jeg meg presset til å kjøpe tilbake.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Feirer ikke jul forresten.

 

Bare et kjapt spørsmål, hvorfor feirer du ikke jul? MÅ jul ha enten den meningen eller den meningen? Kan det ikke bare være en tid der venner og familie kommer sammen, koser seg med god mat og hygger seg i hverandres selskap? Greit nok at jesus ikke har sin fødselsdag i jula, noe flere og flere får med seg og som kirken har løyet om i to tusen år og fremdeles juger om, men julen har for meg ALDRI handlet om jesus (ikke engang da jeg var kristen, for mine foreldre var ikke spesielt kristne og jeg kan ikke huske julen som spesielt kristenlig...). For meg handler julen om samværet med familie, venner og unger, en tid der det er lov å slappe av, kose seg og hygge seg og hvorfor ikke feire dette?

 

Og med hensyn til gaver, kjøp noen tilbake da vel? Det er TANKEN bak som teller, ikke verdien på gavene!!!

 

For noen år siden kom vi til den konklusjonen hjemme hos oss at ungene fikk for MANGE gaver, så mange at de rett og slett ikke satte pris på gavene de fikk, ANTALLET de fikk telte mer enn hva de faktisk fikk.... Så vi bestemte oss derfor å sette opp MAKS fire ting de ønsket seg på lista og som familien og min kone og jeg har spleiset på til dem etter det og det har virket!! Nå er de oppriktig GLADE for gavene da har får, selv om det nesten bare er en brøkdel av gavene de fikk for noen år siden, så det er ikke størrelse, verdi eller antal som betyr noe, men TANKEN bak OG at det gir en bedre følelse å GI enn å få...

 

Så drit i hvorfor du ikke feirer jul er mitt råd. Gjør det om til hygge og samvær med de du er glad i og kjenn på følelsen det gir å ha noen som er glad i deg!!! Det er en god følelse det!!!!! Og det er det som er JULEN...

[soulless]

Ev. kan man be folk donere penger til et veldedig formål i stedet for å kjøpe gaver, organisasjoner som medecins sans frontieres trenger pengene mye mer enn du trenger ny slipsnål kan jeg tenke meg

 

Bare en tanke..

[RWS]

Ev. kan man be folk donere penger til et veldedig formål i stedet for å kjøpe gaver, organisasjoner som medecins sans frontieres trenger pengene mye mer enn du trenger ny slipsnål kan jeg tenke meg

 

Bare en tanke..

Har faktisk lånt bort over 500 dollar allerede på kiva.org... og utfordrer flere til å gjøre det samme... Meld deg inn i fritenker og atheist gruppa og lån bort for harde livet... Hvorfor låne og ikke få? Vel, alle mennesker, spesielt de fattige, har noe som heter verdighet og stolthet og jeg har derfor null niks tro på å GI bort pengene... Selv fattige vil gjøre opp for seg og gir man da pengene som lån de må betale tilbake igjen opprettholder de den lille verdigheten de har igjen... Noe som viser seg gang på gang at stemmer i de tre årene jeg her lånt ut de 500 dollarne, som jeg alltid har fått tilbake og som på den måten kan hjelpe flere...'

 

Så gå nå inn på kiva.org og lån bort så mye penger du kan klare deg foruten... Jeg klarer fint et tap på 500 dollar og her derfor lånt ut 500 dollar, men du kan låne ut alt fra 25 dollar og oppover... Du er IKKE sikret å få de tilbake, men som jeg sa, fattige folk HAR stolhet og jeg har aldri opplevd å ikke få tilbake det jeg har lånt ut... Slik at jeg kan låne de ut til flere som trenger hjelp... Så kom igjen, ikke vær flau eller tilbake holden her...

Endret 3. desember 2011 av RWS

[phydeaux]

For min (og 95% av alle andre i dette landet vil jeg tro) er det tradisjon og familie som er den viktigste grunnen til at man feirer jul, og ikke det kristne aspektet.

Det stemmer nok bra det, men likevel fyller hyklerne opp de fleste kirker så fulle at mange ikke slipper inn. Er de ikke flaue når de menger seg kun på julaften?

 

For mange av dem handler nok det å gå i kirken til jul mer om tradisjon enn tro. Mange synes rett å slett det er koselig å høre på julepreken og synge julesalmer. Det går meg dog hus forbi hvordan i alle dager de kan synes det...

... og er det ikke like mye tradisjon og press fra foreldre & besteforeldre med tanke på konfirmasjon, snarere enn at vedkommende har et oppriktig og genuint forhold til Gud?

[Metaldude]

... og er det ikke like mye tradisjon og press fra foreldre & besteforeldre med tanke på konfirmasjon, snarere enn at vedkommende har et oppriktig og genuint forhold til Gud?

 

Det tror jeg du har rett i. Tror ikke mesteparten av de som konfirmerer seg kristen i dag som virkelig har et forhold til Gud. Press fra besteforeldre og penger står nok i fokus.

 

Selv er jeg ikke konfirmert da jeg ikke ser grunnen til det, hverken borgerlig eller kristen.

[Mariannehegelind]

Føler for å få ut litt frustrasjon og siden det er "Ateistcafeen" så tenker jeg at det er greit.

En ting som har irritert meg i dag er måten folk forsvarer urettferdighet i sin religion på.

 

Eks:

En mann sier: jehovas vitner barn har det vanskelig hjemme. De har ikke lov til å være venner med folk fra andre religioner.

Jehovas vitne kommenterer: Dette er noe tull,jeg er jehovas vitne og jeg har lov.

Mannen fortsetter: ja,men ikke alle har det som deg

Jehovas vitnet svarer: Nei,men det handler om familiens valg!

 

Du ser at urettferdighet blit begått i din egen religion,men siden det ikke skjer akkurat deg, senker du hode og tenker at det er en privatsak.

Burde ikke du som "er en del" av det samfunnet kjempe mot urettferdigheten? hvorfor skal alltid vi som kommer utenfra blir provosert og bry oss? Hvorfor leser vi aldri i media:

 

"Jeg er jehovas vitne,og det er jeg stolt av,men det er ting i min religion som er feil"

Eller muslim,eller jøde.

 

Du som religiøs står nærmere urettferdigheten enn en ateist som kanskje ikke har noen kjennskap til dette samfunnet,og du senker hode,mens vi må kjempe imot dette og samtidig oppleve å bli kalt "rasister" "uvitne" og "agrresive"

 

frustrerende!

[Runinho]

Religiøse mennesker har en tendens til å påberope seg "troens uangripelighet" som det passer dem. Samtidig som de selv har null problemer med å moralisere over hvordan andre mennesker lever.

 

Religiøs logikk, og argumentasjon av den typen, er begge sirkulære, og når de slipper opp for argumenter er det da bare stygge ord med ekstreme konnotasjoner de har igjen å bruke, som "rasist" osv. I tilfellet islam er det gjerne muslimer og de islamofile som ser ut til å mene at islam er en hudfarge. De vet at de vil tape en eventuell debatt når det eneste argumentet de har er "tro".

 

Når det gjelder sekter og minoriteter, så har de en tendens til umiddelbart å gå i forsvarsposisjon for hverandre, sansyneligvis på grunn av frykt.

[Mariannehegelind]

Nå har jeg gjentatte ganger sagt til min familie og mine venner at jeg IKKE vil ha julegaver hos de, så går de å kjøper fordeom. Nå føler jeg meg presset til å kjøpe tilbake.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Feirer ikke jul forresten.

 

Syns at du skal si takk for gavene du får,men ikke kjøpe noe tilbake, de kan da ikke tvinge på deg noe du ikke vil,men høffelig kan man jo være.

 

Jeg feirer heller ikke jul,siden familien min ikke gjør det og det ikke er en tradisjon her i huset. Dessutener jeg ateist,så ser ikke det "Hellige" i det heller.

 

Denne julen kommmer til å være en helt vanlig dag for meg liksom,så jeg skjønner ikke hvorfor jeg må presse på meg "julegaver" eller i mitt tilfelle "gaver for å være hjemme alene"

 

Men hos meg har det funket fint å si ifra og forklare situasjonen nøye