Ateistkaféen

[foorex]

Jeg er selvfølgelig åpen for å gi blaffen i alt som har med Gud, Jesus, religion og hele den pakken, men til det motsatte er bevist.

[RRhoads]

Er agnostiker. Hvem var det som skapte Big Bang. Var det en Gud eller var det naturen?

Det kan vi vel diskutere i all evighet, så hvorfor lar dere være å tro på en Gud når en ikke vet hva/hvem som forårsaket Big Bang?

 

Opp gjennom tidene har alt vi ikke har forstått blitt forklart at gud står bak det. Helt til vi har funnet ut hvorfor. Jeg har ingen grunn til å tro at Big Bang skiller seg ut. Jeg har ingen grunn til å tro at det er en gud som skapte det, og ihvertfall ingen gud som er beskrevet i gamle- eller nye testamentet. De bøkene, som visstnok skal være guds ord inneholder altfor mange faktafeil til å taes seriøst. Jeg forventer, at hvis det finnes en gud, og han har skrevet en bok, så skal den være intet mindre enn perfekt og korrekt.

 

Jeg synes folk som tror på en gud tar seg selv litt for høytidelig.

[foorex]

ok, og jeg er helt enig at en bok skal være skrevet helt perfekt og korrekt, og ikke skal bli rettet på som tiden går. Alt som har skjedd opp gjennom tidene er fantasier fra mennesker som tror dem har hatt kontakt med en Gud, og blir tatt like seriøst som en Hollywood film fra min side.

 

Men den guden jeg snakker om, er ikke nødvendigvis en gud mennesker tror på her på jorden. Men et overnaturlig vesen som kan stå bak BigBang. Siden vi ikke vet om det kan være naturen eller en "gud" som står bak Big Bang så kan ikke jeg skjønne at dere lar være å tro på at det kan finnes en gud. Derfor er jeg agnostiker.

Endret 23. juni 2013 av matshg

[nahojp]

Vi kan gjerne si at det må ha eksistert "noe" før Big Bang, og så kan vi kalle dette "noe" for "en gud".

 

Men dette har nøyaktig ingen ting med religion å gjøre. Det man gjør da er å omdefinere ordet "gud", ikke bevise at "gud" slik ordet vanligvis forstås er noe som eksisterer.

[RRhoads]

Å tro det kan finnes en gud er forskjellig fra å tro det finnes en gud, som du skrev først.

 

Jeg er enig der, vi vet ikke sikkert. For meg passer det bedre å si at jeg tviler på at det finnes en gud.

[foorex]

Vi kan gjerne si at det må ha eksistert "noe" før Big Bang, og så kan vi kalle dette "noe" for "en gud".

 

Men dette har nøyaktig ingen ting med religion å gjøre. Det man gjør da er å omdefinere ordet "gud", ikke bevise at "gud" slik ordet vanligvis forstås er noe som eksisterer.

 

Vi trenger ikke kalle det for "gud". Men noe overnaturlig. Og ja religion har ingenting med dette å gjøre!

[nahojp]

- og dermed sitter jeg for min del igjen med den konklusjonen at jeg kaller meg selv for "ateist" uavhengig av hva som kan ha eksistert før Big Bang.

[RWS]

Er agnostiker. Hvem var det som skapte Big Bang. Var det en Gud eller var det naturen?

Det kan vi vel diskutere i all evighet, så hvorfor lar dere være å tro på en Gud når en ikke vet hva/hvem som forårsaket Big Bang?

Dette blir jo så dumt det bare kan bli.... For hvem gud skal vi tro på? Det er sikkert hundre guder som påståes å stå bak "skapelsen" av universet, så hvem skal vi tro at sto bak når vi ikke har filla av bevis for noen av dem?

 

Er det ikke da bedre å være ærlig å innse at vi ikke vet hva som var FØR the big bang? Det dummeste vi gjør må jo være å dytte den eller den guden inn som "starter", for det er jo kun en øvelse i uærlighet, for heller ikke de som tror på disse gudene vet dette, de gjentar kun noe som en eller annen har gjettet...

 

Så hvorfor ikke være ærlig å si det da, vi vet ikke hva eller hvem eller hvordan før big bang... Vi aner ikke!

 

Tror du burde se litt på skepsis i allminnelighet jeg, for der tror jeg du har en del å lære...

[RWS]

Vi trenger ikke kalle det for "gud". Men noe overnaturlig. Og ja religion har ingenting med dette å gjøre!

Og det overnaturlige har vi beviser for....? Hvis ikke, hvorfor da tro på det? Blir helt hull i hodet å postitulere en tro på noe som det ikke finnes et gram av beviser for... hvorfor i all verden skal man tro på dette på forskudd liksom? Legg merke til at jeg IKKE sier at det ikke kan være noe overnaturlig, noe vi ikke vet hva er også videre, det jeg sier er at det ikke er noen vits i å tro på dette, altså tro at dette er sant og håndfast når det ikke finnes så mye som et eneste bevis for noe "annet". Er det ikke da bedre å vente å se? Studere dette sånn at det faktisk går an å støtte seg på bevis og ikke bare ren fantasi slik det er nå? For det er KUN i fantasien slike ting "ksisterer" pr i dag, både dette overnaturlige og guder faktisk... Ingen har sett noe utenom sin egen fantasi og hvorfor skal vi tro på dette da, når det så langt kun er fantasi?

[Igniztion]

Langt på vei enig med RWS her.

 

Hvorfor er det så vanskelig å si "Jeg vet ikke, vi mennesker vet ikke, enda"

 

Å tro på noe innebærer en slags overbevisning. Hva får man ut av å tro på noe "overnaturlig" som satte i gang big bang? Gir det ro i "sjelen"?

 

Og hvorfor bruken av ordet overnaturlig? Dette ordet gir også assosiasjoner til alternativ tankegang og tro. Er det overnaturlig fordi vi ikke vet hva det er? Nei, det er bare ikke oppdaget enda, og vi vil kanskje aldri finne ut av det.

 

Og kjære matshg: De aller aller fleste ateister er også agnostikere. Å være en gnostisk ateist er like tankeløst som å være en gnostisk teist, rett og slett fordi vi ikke vet.

[O3K]

Men den guden jeg snakker om, er ikke nødvendigvis en gud mennesker tror på her på jorden. Men et overnaturlig vesen som kan stå bak BigBang. Siden vi ikke vet om det kan være naturen eller en "gud" som står bak Big Bang så kan ikke jeg skjønne at dere lar være å tro på at det kan finnes en gud. Derfor er jeg agnostiker.

 

Hvorfor gud i entallsform? Hvorfor ikke gudinne, eller guder i flertall? Det virker for meg som om du er veldig påvirket av kulturen du er vokst opp i, og derav automatisk assosierer dette deistiske «før-big-bang-vesenet» med den abrahamittiske monoteistiske mannlige guden Jahve/Jehova.

 

Ett av problemene jeg ser med å kalle «før-big-bang-vesener» for guder, er at guder er et vidt begrep, men som fortsatt beskriver noe i detalj, og du prøver å bruke dette begrepet til å beskrive noe abstrakt og ukjent. F.eks så har du Satyrer som også er å regne som guder, dog tror jeg det er ingen som forestiller seg at det er vesener à la satyrer som står bak vårt univers.

 

En annen grunn til at ikke ser noen god grunn til å benytte seg av et begrep som «guder», er denne super-intelligensen, som later til å være et minimumskrav for å kunne bli betegnet som en gud bak universet. Vi mennesker er den mest intelligente arten på denne planeten, og selv om vi ikke er så intelligente som disse «gudene», så har evolusjon fortsatt måtte gått sin gang i utallige år før våre hjerner er blitt til det vi kjenner idag. Men i alle de teistiske religioner som jeg har satt meg inn i, så har gudene hatt ferdigutviklet intelligens helt fra starten av. Jeg har enda til gode å komme over en religion hvor gudene har gått igjennom utallige generasjoner med evolusjon før det ble frembrakt guder med intelligens nok til å kunne skape et univers.

 

Vi trenger ikke kalle det for "gud". Men noe overnaturlig.

Vi trenger ikke å kalle dette for «noe overnaturlig» heller. «Noe ukjent» synes jeg passer så mye bedre.

 

Som du skriver så trenger vi ikke å referere til dette «før-big-bang» som guder. Men isåfall må jeg spørre; Hva er det du er agnostisk til da? Det kjente og menneskeskapte fantasier?

[foorex]

Ok, vi trenger ikke å diskutere detaljer som "gud" i entall eller flertall, hankjønn eller hokjønn. Eller om jeg skal bruke ordet overnaturlig eller hva. Hvordan skal jeg klare å definere noe jeg ikke engang vet hva er? Det blir bare det samme som religion, en endeløs debatt!

Så la oss da bruke ordet "noe ukjent" som kan stå bak Big Bang.

 

Og det overnaturlige har vi beviser for....? Hvis ikke, hvorfor da tro på det? Blir helt hull i hodet å postitulere en tro på noe som det ikke finnes et gram av beviser for... hvorfor i all verden skal man tro på dette på forskudd liksom? Legg merke til at jeg IKKE sier at det ikke kan være noe overnaturlig, noe vi ikke vet hva er også videre, det jeg sier er at det ikke er noen vits i å tro på dette, altså tro at dette er sant og håndfast når det ikke finnes så mye som et eneste bevis for noe "annet". Er det ikke da bedre å vente å se? Studere dette sånn at det faktisk går an å støtte seg på bevis og ikke bare ren fantasi slik det er nå? For det er KUN i fantasien slike ting "ksisterer" pr i dag, både dette overnaturlige og guder faktisk... Ingen har sett noe utenom sin egen fantasi og hvorfor skal vi tro på dette da, når det så langt kun er fantasi?

 

Da er vi helt enige! Jeg tror ikke på gud og jesus. Det er fortellinger og fantasier uten fakta og bevis.

 

Men jeg vil heller ikke la vær å tro på "noe ukjent", fordi vi har ikke bevis for at det ikke eksisterer.

 

Langt på vei enig med RWS her.

Hvorfor er det så vanskelig å si "Jeg vet ikke, vi mennesker vet ikke, enda"

Å tro på noe innebærer en slags overbevisning. Hva får man ut av å tro på noe "overnaturlig" som satte i gang big bang? Gir det ro i "sjelen"?

Og hvorfor bruken av ordet overnaturlig? Dette ordet gir også assosiasjoner til alternativ tankegang og tro. Er det overnaturlig fordi vi ikke vet hva det er? Nei, det er bare ikke oppdaget enda, og vi vil kanskje aldri finne ut av det.

Og kjære matshg: De aller aller fleste ateister er også agnostikere. Å være en gnostisk ateist er like tankeløst som å være en gnostisk teist, rett og slett fordi vi ikke vet.

 

Jeg verken tror eller lar vær å tro, fordi jeg vet ikke enda! Akkuratt som du skriver.

 

Ok, kan jeg da kalle meg for en Ateist siden jeg ikke tror på en gud, men samtidig er skeptisk til hva som skapte Big Bang, og at det kan være en eventuell "gud" eller "overnaturlig" eller hva du vil kalle det?

[Slimda]

En ateist er en som ikke tror på en eller flere guder. Men du kan fremdeles tro på healing, akupunktur, spøkelser og vampyrer.

[kwah]

lol

[Imlekk]

Er agnostiker. Hvem var det som skapte Big Bang. Var det en Gud eller var det naturen?

Det kan vi vel diskutere i all evighet, så hvorfor lar dere være å tro på en Gud når en ikke vet hva/hvem som forårsaket Big Bang?

 

Jeg vil anbefale boken A Universe from Nothing av Lawrence Krauss. Veldig god og relativt lettlest bok som tar for seg den (ca oppdaterte) nåværende forståelsen av universets skapelse. En annen bok som tar for seg omtrent samme emne er The Grand Design av Stephen Hawking. Begge argumenterer for at en gud er overflødig for skapelsen av universet, slik vi forstår den.

 

Når det gjelder hva du ønsker å kalle deg, så vil jeg tro at du i en praktisk forstand er en agnostisk ateist. Du tror ikke på noen gud, men utelukker ikke en deistisk gud.

[Abigor]

Men jeg vil heller ikke la vær å tro på "noe ukjent", fordi vi har ikke bevis for at det ikke eksisterer.

Virkelig? Russel's Teapot?

 

Har du ikke kommet forbi det stadiet?

[Igniztion]

Ok, kan jeg da kalle meg for en Ateist siden jeg ikke tror på en gud, men samtidig er skeptisk til hva som skapte Big Bang, og at det kan være en eventuell "gud" eller "overnaturlig" eller hva du vil kalle det?

 

Ja, om du ikke innehar tro på gud/guder, er du ateist.

 

Å være skeptisk til slike ting er bra, da viser du at du tenker selv. Vi vet ikke, så det er fornuftig å ha tanker og ideer om dette.

 

Jeg kan heller ikke si med 100% sikkerhet at det ikke finnes en skaper av universet, men finner det meget lite sannsynlig basert på kunnskapen vi per i dag har tilgjengelig. Om noen kommer med beviser på at det finnes en skaper, er jeg selvfølgelig åpen for å endre mitt syn.

 

Men jeg vil heller ikke la vær å tro på "noe ukjent", fordi vi har ikke bevis for at det ikke eksisterer

 

Å tro på noe betyr at man er overbevist om det, at man antar at det stemmer.

 

Som Abigor såvidt nevner over her er dette et filosofisk spørsmål der man får en påstand som er umulig å motbevise, og dermed tror den er sann. Bevisbyrden for slike påstander, ligger på dem som fremmer dem. Altså bør den som sier at "noe ukjent" startet det hele, også måtte føre bevis for dette. Det er ikke din jobb å motbevise påstanden.

[RWS]

 

Ok, kan jeg da kalle meg for en Ateist siden jeg ikke tror på en gud, men samtidig er skeptisk til hva som skapte Big Bang, og at det kan være en eventuell "gud" eller "overnaturlig" eller hva du vil kalle det?

 

Personlig kaller jeg meg skeptiker når noen spør, da ateismen bare er en liten del av skepsisen...

 

Det er ikke noe galt i å være åpen, altså være åpen for ALLE forslag, også at universet kan være skapt av en entitet, men det er et stort hopp fra der til å faktisk TRO at det er det, om du skjønner... det kalles å være så åpen at hjernen har falt ut i mine øyne å tro dette... Spesielt når den eneste sannheten i dette spørsmålet er at vi ikke vet hva som forårsaket the big bang, eller hva som var FØr, om noe, og da syntes ihvertfall jeg det blir pussig å PÅSTÅ at man vet dette, enten man er troende eller ateist... Når dette sees på med åpne og ærlige øyne, som så er det faktisk ikke så ille som enkelte (religiøse) ser ut til å tro, så finner man fort ut at det ikke er så ille å ikke vite dette, man lærer seg bare til å vente på svaret isteden for å TRO at man vet svarene i disse spørsmålene fordi man tror på rene påstander.

 

Så vær ÅPEN og ÆRLIG til alt og la fakta og viten styre dine meninger og hva du "tror" på, da kommer skepsisen av seg selv

 

Fikk for et par dager siden et kvinnfolk på døren, fra jehovas vitne, som før jeg rakk å spørre henne om hva hun ville ga meg en liten flyer med påskriften "Vil du vite sannheten". Jeg skumleste lappen og kjente at jeg begynte å koke litt innvendig, for på lappen sto det at de, jehovas vitner, kunne lære mag sannheten. Jeg kikket opp på dama og så, "Jasså, dere kjenner til sannheten?". "Ja!", smalt det fra neket mens øynene skinte fanatisk og jeg fortsatte: "Hvordan vet du at dette er sannheten?". Det var ren lykke i nekets øyne da hun svarte, "Fordi den er fortalt av jesus kristus!". Jeg hadde vel egentlig tenkt å si noen ord om slike sannheter, men forsto at neket fra JV som sto på trappa var hensides både fornuft, forstand og uimottagelig for viten og kunnskap, så jeg ristet bare på hodet og ga henne lappen tilbake og sa, "Vet du, jeg tror deg ikke!". "Hæ?", glapp det ut fra neket og hun blunket forvirret med øynene. "Jeg tror deg ikke!", fortsatte jeg, "Da jeg rett og slett ikke tror på påstandene i noen bibler, de er like uverdige alle sammen!". "Men gud juger ikke!", kom det fra neket, som tydeligvis var programforpliktet til å si nettopp det. "Hvordan VET du det?", sa jeg, med trykk på vet. "Fordi det står i bibelen!", kvekket neket og jeg ristet på hodet og sa, "Men det er jo bare påstander det også!". På måten hun glippet med øynene skjønte jeg at den lille religiøse hjernen hennes rett og slett ikke var mottagelig for slikt, så jeg avbrøt henne før hun fikk sagt noe mer, smilte og sa, "Jeg tror virkelig ikke at jeg er intressert i jesus jeg, beklager". Hun kikket om mulig enda mer forvirret på meg før hun nikket og gikk. Søt dame, men gud hjelpe meg så naiv og ignorant!!

 

Hun tror hun vet en hel haug med "fakta" grunnet sin tro, men skjønner ikke at det hun tror på er rene påstander. JMen det er vel dette man blir av blind tro...

Endret 28. juni 2013 av RWS

[jegersåmongo]

Se to hakk lenger opp, der ligger det lenke til både forskrift og blankett. :-)

Det hjelper deg ikke så lenge du tok feil, og sikkert fremdeles gjør det :-)

[T.O.E]

Mellom disse to mulighetene, hvilken tror du er den mest sannsynlige årsaken til at vi ikke har oppdaget utenomjordisk sivilisasjoner?

 

1. Sannsynligheten for at liv når en avansert nok form til å sende ut avlesbare signaler er utrolig liten.
eller
2. Enhver sivilisasjon vil ødelegge seg selv ved at enkelte vitenskapelige fremskritt havner ute av kontroll, noe som fører til at deres signaler sluttes å sendes etter veldig kort tid.

Eller hvis du har en teori du mener er mer sannsynlig, så del gjerne den. (Jeg vektlegger "mer" ettersom det er utallige teorier angående dette temaet, hvorav ikke alle er nødvendige å nevne)