Ateistkaféen

[soulless]

***snip***

 

Jeg er jo helt enig med denne nonnen at man ikke (som troende) trenger å forkaste all vitenskap selv om man tror, og at vitenskap er en begrenset måte å tilnærme seg etikk på, men det betyr ikke at:

 

siden vitenskap ikke passer til dette, er religion det rette svaret

 

Det mener jeg er helt feil, religion er i beste fall et motiverende verktøy, kanskje den sosiale tilhørigheten i en menighet kan skape et gruppepress som gjør at mennesker oftere handler i samsvar med det de mener er rett, men det betyr ikke at religionen er det verktøyet som skaper de beste svarene.

 

Religion skaper tilfeldige svar på etiske spørsmål; resonnementet bak vil alltid måtte være sekulært for å i det hele tatt gi mening - tenk bare over påstander som "2+2 = 16, for det sier Gud!". Gir dette mening? Nei! Og det er det samme med normative påstander: "Det er rett å lemleste babyer, for det sier Gud!"

 

Jeg vil hevde at det kun er når det gir en sekulært akseptert mening at religiøse normative påstander kan forsvares - "Du skal elske din neste som deg selv" høres kun bra ut i våre ører ettersom vi allerede, og basert på egen kunnskap, aksepterer påstanden - at noen i etterkant tilegner den kirstendommen er like tanketomt som å si at 1^20 == 1 er en religiøs sannhet, det er ikke religionen som gjør dette sant.

[omnomnomnivore]

The Unbelievers - må sees!

 

Mange interessante personer som er med.

[Q&A]

men det betyr ikke at: siden vitenskap ikke passer til dette, er religion det rette svaret

 

Synes denne er bra:

 

[Anonym75896532654]

Synes denne er bra:

 

 

 

Oi, legg merke til science! den lager et hjerte )) kjærlighet fra gud mine barn<3 <-- (jk)

[toth]

Slenger denne inn hit for å teste vannet:

 

Et endeløst antall diskusjoner eksisterer om hvorvidt ateisme/vitenskap/etc er en "tro", og like trosbasert som religion.

Jeg tror det er på tide med et nytt begrep, og erklærer meg herved afideist - (a)-uten + (fides)-tro/faith:

" The word fideism comes from fides, the Latin word for faith, and literally means "faith-ism." "

 

Kanskje dette gjør det lettere, da kan man ikke lenger hevde "ateist=uten gud(tro)/gudsfornekter" - er du en afideist er du pr def "uten tro/trosfornekter".

(oppklaring: det ser ikke ut til at begrepet afideist eksisterer pr idag, men det er konstruert av fideist, på samme måte som ateist er av teist - så det skal være grei skuring å "coine" uttrykket)

 

Edit Jeg hadde glemt eksistensen av Infidel: http://en.wikipedia.org/wiki/Infidel Riktignok et skjellsord for noen, men fortsatt den rette, konkrete meningen.

Endret 8. mars 2013 av toth

[Gjest Bruker-95147]

ja, nå ble jo alt så mye enklere ...

[el mindo]

Men om du ikke tror på noe, tror du ikke da på ingen ting?

[Zepticon]

Slenger denne inn hit for å teste vannet:

 

Et endeløst antall diskusjoner eksisterer om hvorvidt ateisme/vitenskap/etc er en "tro", og like trosbasert som religion.

Jeg tror det er på tide med et nytt begrep, og erklærer meg herved afideist - (a)-uten + (fides)-tro/faith:

" The word fideism comes from fides, the Latin word for faith, and literally means "faith-ism." "

 

Kanskje dette gjør det lettere, da kan man ikke lenger hevde "ateist=uten gud(tro)/gudsfornekter" - er du en afideist er du pr def "uten tro/trosfornekter".

(oppklaring: det ser ikke ut til at begrepet afideist eksisterer pr idag, men det er konstruert av fideist, på samme måte som ateist er av teist - så det skal være grei skuring å "coine" uttrykket)

 

Edit Jeg hadde glemt eksistensen av Infidel: http://en.wikipedia.org/wiki/Infidel Riktignok et skjellsord for noen, men fortsatt den rette, konkrete meningen.

Som betyr nøyaktig det samme som ateist.

[Igniztion]

Men om du ikke tror på noe, tror du ikke da på ingen ting?

 

Nei, poenget er at man ikke tror. De aller fleste ateister er enige om at vi ikke vet alt, og i stedet for å tro på en allmektig skikkelse som har skapt noe, er vi uvitende om mange eksistensielle spørsmål. Vi har hypoteser og vi har teorier, men er åpne for at disse kan være feil i søken etter fakta. Selv om vitenskapelige teorier i bunn og grunn er bevist gjennom en rekke uavhengige undersøkelser, er vi ikke overbevist om at de er 100% korrekte slik vi fremstiller dem i dag.

 

De aller fleste ateister avfeier ikke en skaper, men mener det er så ekstremt lite sannsynlig og dessuten er irrasjonelt og tro på noe slikt så lenge det ikke finnes noen indikasjoner på at de finnes.

 

Å være uten tro er ikke det samme som å tro på ingenting.

Endret 11. mars 2013 av Igniztion

[toth]

Som betyr nøyaktig det samme som ateist.

Jeg er ikke uenig med deg, problemet er at endel ordbøker definerer ateist som gudsfornekter, istedet for "uten gud". Dette gir teistene kjøtt på beinet når de gnaver på den gamle kverna om at "ateisme er også tro" - Men kaller du deg "u-troende" blir det vanskelig å påstå at du også lider av en tro.

[Igniztion]

Hva teistene mener er da revnende likegyldig. Har de kommet til argumentet om at ateisme også er tro, er de så langt ute på tynn is at diskusjonen per definisjon er over.

[el mindo]

Forøvrig en flott tråd. Har ikke hatt tid til å lese alt fra side 1 til 37, men jobber med saken. Men tenkte jeg kunne slenge ut litt info selv først.

 

Ateist er vel benevnelsen som treffer meg nærmest, så det er ikke uten grunn til at jeg har havnet i tråden her. Har vokst opp i et religiøs-fritt hjem, med foreldre i Humanetisk forbund. Er der av ikke døpt og videre borgerlig konfirmert, men alltid vært av det nysgjerrige og undrende typen. (Tenker av og til på meg selv som en hobby filosof.)

 

Hadde i barndommen problemer med dødsangst og startet derfor (kanskje unormalt) tidlig med å tenke mye på livet og døden. Disse tankene ble til slutt så hyppige, at jeg i dag kan si at jeg synes døden er en fascinasjon og på grensen til en hobby. Ikke bare tenker jeg mye på den, men jeg leser om den, ser filmer, skriver, maler, diskuterer og generelt bringer den opp mer enn hva andre synes er passende eller behagelig.

 

I ungdomsåra begynte jeg å kalle meg selv for en Agnostiker. Avataren min er et photoshop-bilde fra den tiden, hvor jeg har smeltet sammen et bilde av meg selv og en av Agnostiker-tankeganges fedre, T.H. Huxely.

 

Men ettersom årene gikk, innså jeg kanskje at grunnen til at jeg kategoriserte meg selv som en agnostiker, var at jeg fortsatt bar på spor av dødsangsten fra barndommen. Tanken på å dø, for så å ikke være mer, var fortsatt så skremmende at det var vanskelig å avslå all form for åndelighet.

 

Reisen gjennom livet gikk likevel videre og med ny informasjon og livserfaring, har jeg siden da endret standpunkt og holdning flere ganger. Jeg skal ikke plage dere med hele min uinteressante livshistorie, men jeg vil før jeg avslutter, få utdype litt mer om hvor jeg er i dag. For som jeg nevnte innledningsvis føler jeg at benevnelsen ateist treffer meg nærmest. Jeg har etter flere opphold i Kina, tilegnet meg en stor interesse for Buddhisme ( og særlig Zen). Interessen startet først ved det jeg oppfattet som en uvanlig indre ro hos mange av de praktiserende, men den har også stor rot i deres syn på Nirvana. Tanken på at livet er "lidelse" og frelse er når alt tar slutt, var på en måte en åpenbaring for en "gutt" som vokste opp med en stor frykt for å dø. Evigheten ble plutselig alt for mye for min lille sjel.

 

Jeg har i dag, på en måtte slått meg til ro med tanken på døden. Dvs, jeg ønsker å leve lengst mulig og er fortsatt veldig interessert i livet/døden, men frykten er ikke lenger den samme. Vitenskapens bevis på at vi alle består av de samme byggeklossene og romantikernes teori om at vi alle er stjernestøv, har gitt meg en ro rundt min eksistens. Jeg eksisterte lenge før jeg ble født og vil være hær lenge etter min død, men heldig vis ikke i samme form som i dag. Jeg tror ikke på gamle menn med skjegg i skyene eller ånder i fjellet. Jeg skal ikke gjenforenes med familie og venner i ett annet liv. Men energien som fremstår som meg i dag, vil alltid tilhøre universet.

 

Noen vil kalle meg ateist og andre ikke. Jeg sier det er benevnelsen som treffer meg nærmest, men har egentlig ikke noe behov for hverken en merkelapp eller kategori. Jeg er ingenting, men en del av alt. To be and not to be. Is there really a question?

 

Du kan lese mer om mitt syn på at "alt er ingenting" og min Ensō-tatovering på min hjemmeside.

 

Slenger også på noen linker til noen fine små historier.

 

The Egg - fin novelle av Andy Weir

The Last Answer - er en science-fiction novelle av den amerikanske forfatteren Isaac Asimov.

The Last Question - er en science-fiction novelle av den amerikanske forfatteren Isaac Asimov.

Talking With God - er en hyggelig og inspirerende transhumanist novelle.

The Man From Earth - er en 2007 science fiction film skrevet av Jerome Bixby og regissert av Richard Schenkman.

[el mindo]

Nei, poenget er at man ikke tror. De aller fleste ateister er enige om at vi ikke vet alt, og i stedet for å tro på en allmektig skikkelse som har skapt noe, er vi uvitende om mange eksistensielle spørsmål. Vi har hypoteser og vi har teorier, men er åpne for at disse kan være feil i søken etter fakta. Selv om vitenskapelige teorier i bunn og grunn er bevist gjennom en rekke uavhengige undersøkelser, er vi ikke overbevist om at de er 100% korrekte slik vi fremstiller dem i dag.

 

De aller fleste ateister avfeier ikke en skaper, men mener det er så ekstremt lite sannsynlig og dessuten er irrasjonelt og tro på noe slikt så lenge det ikke finnes noen indikasjoner på at de finnes.

 

Å være uten tro er ikke det samme som å tro på ingenting.

 

Blander du ikke ateisme og agnostisisme her?

[Igniztion]

Blander du ikke ateisme og agnostisisme her?

 

Agnostisisme og ateisme overlapper i stor grad. De fleste som kaller seg ateister i verden er agnostiske ateister, med den forklaring at de ikke mener det vet at det ikke finnes noen gud(er). Det kan jo ingen vite. Gnostiske ateister tilhører sjeldenhetene, da det krever at man kan si: Jeg vet med 100% sikkerhet at det ikke finnes noen gud(er).

 

På samme måte finnes det agnostiske og gnostiske teister, men da er det en større andel som faller innenfor den gnostiske betegnelsen.

 

- GA: Jeg vet at det ikke finnes noen gud(er).

- AA: Jeg kan ikke utelukke at gud(er) finnes, men jeg har ingen tro på at de finnes.

- AT: Jeg kan ikke utelukke at gud(er) ikke finnes, men jeg tror på en/flere av dem.

- GA: Jeg vet at min(e) gud(er) finnes.

[Abigor]

Som betyr nøyaktig det samme som ateist.

Langt derifra.

[Zepticon]

Langt derifra.

Gitt at man snakker om de store verdensreligionene.

Selvfølgelig er det mange nyanser i det ordet, men i praksis,daglitale, og på ethvert froa du kommer i kontakt med en som argumenterer med "ateisme er en tro" så har du i praksis ingenting å tjene på å innføre et annet begrep, som er så nært opp til ateist.

 

Om problemet er utsagnet "ateisme er en tro" så tror jeg ikke personen som kom med det utsagnet klarer å diskutere på et nivå der dette nye begrepet er nyttig.

[Abigor]

Det virkelig begrepet er "ikke-religiøst". Det høres ikke like tøft ut. Det største historiske skillet mellom den samfunnsregjerende og påtvungne monoteismen kan ha vært ateisme fremfor ikke-religiøsitet.

[solstråle]

Beste argumentet jeg har hørt mot den klassiske "greit, man kan ikke bevise at gud eksisterer, men man kan jo heller ikke bevise at gud ikke eksisterer?"

Helt i begynnelsen av dette klippet...

 

 

Har sett at det er stor uenighet om Ayn Rands ideer på dette forumet, men at hun var en hardbarka ateist og veldig forut for sin tid er det lite tvil om.

Man kan like fullt bevise at gud ikke finnes, som å bevise at det ikke finnes en julenisse på Nordpolen. Det at gud finnes er akkurat like usannsynlig og ulogisk som julenissen, påskeharen og tannfeen. Jeg mener at det ikke trengs bevis for å finne ut at gud ikke finnes, med tanke på at det er såpass absurd å tro på det uansett. Hvorfor ikke bare tro på Harry Potter og Ringenes Herre, da disse bøkene i bunn og grunn har noe samme oppstandelse som Bibelen.

[Zepticon]

Man kan like fullt bevise at gud ikke finnes, som å bevise at det ikke finnes en julenisse på Nordpolen. Det at gud finnes er akkurat like usannsynlig og ulogisk som julenissen, påskeharen og tannfeen. Jeg mener at det ikke trengs bevis for å finne ut at gud ikke finnes, med tanke på at det er såpass absurd å tro på det uansett. Hvorfor ikke bare tro på Harry Potter og Ringenes Herre, da disse bøkene i bunn og grunn har noe samme oppstandelse som Bibelen.

Desverre kan du ikke bevise at julenissen ikke bor på nordpolen, for julenissen er desverre usynlig, og utenfor vår materielle dimensjon. Han kan derfor ikke måles eller observeres på andre måter enn at kan komme med julegaver til deg om du har vært snill. Merk da at om du ikke får julegaver har du ikke vært snill nok, så det er ingen garanti for at du får julegaver fra julenissen.

 

Og bare med noen settninger er julenissen defnert slik at han er umulig å motbevise. Dette kan gjøres med samtlige imaginære skapninger som jeg koker opp i fantasien. Når tesiter gjør dette for å forsvare sin gud, kommer det gjerne sammtidig som et forsøk på å flytte bevisbyrden, da fra dem til å bevise, over til deg for å motbevise.

[ClarkGable]

Kan vitenskapelig fremskritt, å forståelse av verden, være et bevis imot Guds eksistens?

Det kan vel på det beste bevise at det som står i bibelen er feil. Men jeg mener det er mulig å tro på gud, men ikke på verken bibelen, eller kirkens forkynning.

 

Jeg får ofte inntrykk av at evolusjonen skal være et bevis på at Gud ikke eksisterer. Det er mulig det beviser at det som står i bibelen ikke stemmer. Er det ikke bare de 10 bud som er guds direkte befalinger. Alt annet er bare fritt gjenngitte gjetehistorier, å påståtte åpenbaringer.

Jesus enkle krav for å komme inn i himmelen er, tro 100 prosent at han er kongen å frelseren, å du vil komme til himmelen. Hvis Gud eksisterer, tror jeg det er mange kristene som ikke kommer gjennom nåløyet.

 

Hva annet legges tilgrunne for å ikke tro?

Jeg tror ikke jeg ville lagt tilgrunne at kirken i visse ledd påståelig skal være korrumpert. Eller at katolske prester har en undertrykt seksualitet, som i noen tilfeller har ledet til Pedofili.

 

Er det noen som har et syn på kirkens stadige fornyelse? Da tenker jeg på mange av dagens " kule" prester. De som enten har rastafletter, eller skriver dikt om seksuelle lyster. Alt dette for å gjøre kirken mer attraktiv for dagens unge. Jeg tviler på at kirken sitter med kraften til å senke kravene for å komme inn i himmelen. Hvis Gud eksisterer. Da ville det vært interessant å vite hans syn på dagens kristene, å dagens kirke generelt Det ville forsåvidt vært gøy å finne ut hvem som hadde rett, av alle religionene.

Endret 19. mars 2013 av ClarkGable