Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Lurer litt på hva ateister tenker om meningen med livet. De tror ikke på noe overnaturlig, og vitenskapen vil ha oss til å tro at vi ble til ved en tilfeldighet.

 

Forstår mange vil argumentere med at de som individ lever fordi de vil føle, sanse, oppleve, etc. Men nå tenker jeg på livet generelt. Har livet mening, til tross for at det skjedde ved en rekke tilfeldigheter? Eller er det bare et fenomen?

 

Innspill?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Favoritten min er følgende:

Meningen med livet er å gi livet mening.

 

Det er rett og slett hva du selv vil gjøre.

 

Men rent biologisk, så er videreføringen av genene livets mening.

 

Hvorfor skal genene videre? Hvilket formål tjener det?

Lenke til kommentar

Ikke noe mer enn at du fører din egen slekt videre. Det er ikke noen umiddelbar gevinst. Men det er slik vi er laget av naturen, og det er slik alle dyr fungerer. De ofrer liv og helse for å videreføre sine egne gener.

 

Men ingenting varer evig. Vi lever og vi dør. Livet er bortkastet sånn sett. Det har altså ingen betydning for noe at vi eksisterer.

Lenke til kommentar

Ikke utover hva du selv skaper. Dine handlinger vil mest sannsynlig påvirke alle rundt deg, på forskjellig nivå. Om du står frem som et godt menneske, vil andre bli påvirket av din positivitet, og videreføre det til andre. Dine unger vil videreføre din lærdom (om du gjør det riktig) videre frem i tid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ikke utover hva du selv skaper. Dine handlinger vil mest sannsynlig påvirke alle rundt deg, på forskjellig nivå. Om du står frem som et godt menneske, vil andre bli påvirket av din positivitet, og videreføre det til andre. Dine unger vil videreføre din lærdom (om du gjør det riktig) videre frem i tid.

 

Så det du sier er at livet har mening innenfor en meningsløs ramme?

Lenke til kommentar

Ja. Kort og enkelt. Livet har ikke mer mening enn hva du selv gir det. Vi er ikke satt her for å utrette noe, slik som i Hitchhiker's Guide to the Galaxy-serien(*). Vi er et resultat av en lang prosess som vi har navngitt "evolusjon".

 

(*)

I H2G2-serien, ble Jorden skapt som en enorm datamaskin, for å kalkulere hva det ultimate spørsmålet er, slik det kunne besvare det ultimate svaret, 42.

 

Endret av Slimda
Lenke til kommentar

Mennesket er veldig godt egnet til å føre videre genene sine ved å lage flere mennesker og legge til rette for at disse overlever. Steiner er godt egnet til å ligge i ro på bakken ved at de vekselvirker med gravitasjonen. Tilhengere av Aristoteles kan sikkert utlede noe fint rundt dette. Men hva i all verden mener man egentlig med mening? Når jeg er sulten lager jeg middag, gir det middagen en mening? Er meningen med middagen at den skal oppfylle et behov for mat hos meg?

Hva da med livet som helhet, hvem står bak det? Siden vi er ateister her utelukker jeg muligheten for at en gud har laget oss for å tilbe, men det finnes langt flere skapere av liv enn som så, alle har jo foreldre. Hvis jeg lager unger med det formål at de skal jobbe i skogen og hugge masse tømmer, er meningen med livet deres at de skal være tømmerhuggere? Jeg ser kanskje slik på det, men de er muligens uenige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men ingenting varer evig. Vi lever og vi dør. Livet er bortkastet sånn sett.

Primær grunnen til at vi er her er for å føre slekten videre ja, via genspleising med en partner. Og på mange måter den eneste grunnen til at vi er her ja. Bortkastet? Hvorfor det? Vi er produktet av 3,5 milliarder års utvikling av en gren av arter som har klart seg hele denne lange tiden der 99% av artene har bukket under.

 

Egentlig skulle vi være kjempe stolte av å tilhøre en LANG rekke vinnere, for det er det dine forfedre er, vinnere som har klart å føre slekten videre til tross for de enorme utfordringen som har møtt dem underveis til DEG, den siste (eller nest siste om du har unger) i rekken av vinnere som har klart det! Millioner av mennesker har ikke det og evnet ikke å føre slekten videre... Så bortkastet er det definitivt ikke!! :)

 

Det har altså ingen betydning for noe at vi eksisterer.

For de rundt deg har det jo en betydning at du eksisterer... Men for meg og for veldig mange andre som ikke kjenner deg eller vet hvem du er så her det liten betydning og du eksisterer eller ikke, akkurat som det ikke gjør noe fra eller til om jeg eksisterer eller ikke for deg.. :)

 

Sikkert en fryktelig skremmende tanke for noen, men for meg, som har forsonet meg med livets temmelig enkle realiteter, skremmer det ikke lenger i det hele tatt. Jeg anser meg derimot som veldig VELDIG heldig som har fått denne lille tilmålte tiden her på jorden, med den lykke og sorg det har medført og har intet ønske om noe etter-liv, eller liv etter døden, om det hadde blitt tilbudt meg på sølvfat av jesus personlig, for hvorfor i all verden skulle jeg fortjene noe slikt? Og hvorfor skulle jeg ønske å leve evig? Det ville jo bare være fryktelig trist etterhvert... I så måte er hele den jødiske/kristne tanken på evig liv forkastelig. De med evig liv hadde aldri utviklet seg i det hele tatt, aldri blitt smartere, mer tilpassnings dyktige eller bedre i noe som helst, de hadde bare lumpet rundt slik i all evighet...

 

 

 

Men meningen med livet er det du selv som må finne. Så kan du jo velge å henfalle til rene eventyr via tro på en eller annen gud og hans evige liv lovnader (som de er raske til å love bort nettopp fordi de aldri vil bli stilt til ansvar når lovnadene ikke innfrir...) eller leve livet med en mening som gir mening for deg.

Lenke til kommentar

Lurer litt på hva ateister tenker om meningen med livet[..]

 

Jeg er til av det som har hendt, ikke det som vil hende - ikke nå, eller aldri.

 

 

 

De tror ikke på noe overnaturlig, og vitenskapen vil ha oss til å tro at vi ble til ved en tilfeldighet.

 

Tja. Her tar du strengt talt bare feil - både med hensyn til overnaturlige fenomener, ateisme óg vitenskapelige teorier og spillet om sannsynligheter og tilfeldigheter.

 

Lenke til kommentar

Men ingenting varer evig. Vi lever og vi dør. Livet er bortkastet sånn sett.

Primær grunnen til at vi er her er for å føre slekten videre ja, via genspleising med en partner. Og på mange måter den eneste grunnen til at vi er her ja. Bortkastet? Hvorfor det? Vi er produktet av 3,5 milliarder års utvikling av en gren av arter som har klart seg hele denne lange tiden der 99% av artene har bukket under.

 

Egentlig skulle vi være kjempe stolte av å tilhøre en LANG rekke vinnere, for det er det dine forfedre er, vinnere som har klart å føre slekten videre til tross for de enorme utfordringen som har møtt dem underveis til DEG, den siste (eller nest siste om du har unger) i rekken av vinnere som har klart det! Millioner av mennesker har ikke det og evnet ikke å føre slekten videre... Så bortkastet er det definitivt ikke!! :)

 

Men dersom vi går ut ifra at ingenting varer evig, og at også livet vil ende, hvilken betydning hadde det da? Ingen ville jo vite om det? Da blir det jo som du skriver lengere nede i innlegget ditt, at det ikke har betydning for deg at jeg lever eller ikke. Dersom livet ender, hvordan skal livet da ha noen betydning?

Lenke til kommentar

Lurer litt på hva ateister tenker om meningen med livet. De tror ikke på noe overnaturlig, og vitenskapen vil ha oss til å tro at vi ble til ved milliarder av år med prøving og feiling.

Tok meg den frihet å rette litt på det for deg.

 

Er det ikke en tilfeldighet at atomene fikk akkurat de egenskapene de trengte for å danne grunnlaget for liv (og alt annet)?

Lenke til kommentar

Er det ikke en tilfeldighet at atomene fikk akkurat de egenskapene de trengte for å danne grunnlaget for liv (og alt annet)?

Nei. Grunnlaget for liv består av de mest grunnleggende enhetene i universet. Noen forskere vil faktisk si at liv faktisk kan være uunngåelig.

Lenke til kommentar

det ha en betydning? det være en grunn til at vi er her? Kan ikke vi heller bare nyte faktum at vi lever og har et helt liv fremfor oss, hvor vi kan nyte livet, og spre glede?

 

Det må kanskje ikke ha en betydning for deg. Det finnes mange grunner til å leve. Jeg lurer bare på hva ateister tenker om meningen med livet, bl.a. fordi jeg også lurer på om noe kan ha mening uten en skaper.

Lenke til kommentar

Som jeg nevnte tidligere, så ser jeg på meningen med livet, noe som jeg selv må skape.

 

Jeg ønsker å stifte meg en familie med barn og barnebarn, og ser på meningen med livet mitt, å kunne fremstå som et godt eksempel for mine barn og barnebarn. Det er min mening med livet. Hva andre har, det får de nesten bestemme selv. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...