Ateistkaféen

[T.O.E]

Jeg føler at det jeg skal nå si krever et ikke-religiøst publikum, takk "gud" for denne tråden!

 

Jeg har gått å grubla på det her i det siste, og lurer på hva folk syntes om mitt synspunkt:

 

Sjelen beskrives på flere forskjellige måter, blant annet slik:

"Sjelen inkluderer vanligvis i metafysisk filosofisk teori både det tenkende «jeg» og personligheten som er resultat av slik tenkning og kan derfor betraktes som en selvstendig enhet som kan fri seg fra den fysiske kroppen. Den fysiske kropp betraktes som ledningsnett og «datamaskin» som kan utføre automatiske oppgaver gitt av sjelen i en slik teori."

Hvis det menes med dette at sjelen er noe uavhengig av kroppen, så betyr det at jeg ikke tror på at noen sjel eksisterer.

 

Jeg ser på "sjelen" som kun et verktøy som evolusjonen har skapt. Det vår sjel er oppbygd av - kjærlighet, smerte, personlighet, glede osv - alt som en sjel kan inneholde, er kun noe som er skapt for å tilpasse seg omgivelsene på best mulig måte. Den personligheten vi eier, de frie tankene og livet vi lever er egentlig ingenting, og tanken om personlig eksistens er kun en illusjon som evolusjonen har skapt gjennom tilfeldigheter for å øke overlevelsesevnen.

 

Hvis man tenker over det, så er hver eneste bit av vår personlighet og sjel noe som er en fordel i evolusjonen. Kjærlighet trygger avkommet, smerte hindrer deg i å skade deg selv, glede øker motivasjon. Hvis man da tar bort alt som ikke kan forklares med evolusjon, så står man igjen med svært lite og ikke noe man kan betrakte som et verdig eksistens.

 

Det jeg konkluderer med da er at vi ikke eksisterer på den måten magefølelsen sier at vi eksisterer. Evolusjonen har skapt en illusjon om at vi TROR vi eksisterer, men det gjør vi ikke. Om jeg har rett, så er den åpenbaringen egentlig litt trist, men også utrolig fascinerende å tenke på.

 

Men selv om jeg er en illusjon, så kan jeg godt leve med det, ettersom illusjonen er god.

 

Hva syntes dere om den tankegangen? Er det noen feil her?

 

 

Videre, så har jeg dette som et grunnlag til en ny påstand:

 

Ettersom vi kun er et verktøy, satt sammen av forskjellige egenskaper og tankemåter, betyr det at vi kan skape det vi ser på som liv?

Fremtidens roboter eksempelvis: Hvis vi gir en datamaskin evnen til å tenke, føle, ha meninger osv, er den roboten da like mye verdig et liv som det vi er? Hvis vi er en illusjon på et liv, da er jo vi like verdig som en datamaskins illusjon på et liv?

 

En forskjell mellom oss og datamaskinene ville vært at vi er biologiske, mens datamaskinene er mekaniske. Men hvilken forskjell skal det utgjøre? Inneholder biologien en ingrediens som gjør biologisk liv mer verdig en mekanisk liv?

 

Denne videoen er kun en reklame, men jeg tror kanskje det ligger noe i det.

http://www.youtube.com/watch?v=G0KTUysrwgQ

"I tought I was real"

 

Gleder meg til å høre hva dere har å si om dette!

 

T.O.E

Så har man dette med å arbeide 5, 6 eller 7 dager i uken. Hvorfor gidder man i det hele tatt det? Det er vel en balanse mellom hva andre sjeler mener man skal gjøre, hva man trenger av penger for å tilfredstille behov og lyster, og hvor mye man gidder å streve for å oppnå muligheten til å tilfredstille disse lystene?

 

Vel, denne sjelen - eller verktøyet som jeg "liker" å se på det som - vil jo forsørge seg for at våre lyster driver oss mot den beste overlevelsessannsynlighet. En sterk side er jo logikken som forteller oss av vi må jobbe for å få endene til å møtes. Hvor viktig dette blir sett på er jo individuelt, men alle gidder det til en viss grad ettersom vi er programmert til det.

Endret 12. mars 2012 av T.O.E

[Zepticon]

Til hvilken grad bør man ta hensyn til definisjonen av et liv som noe organisk? Ifølge min påstand, så betyr det at hvis jeg får valget mellom å drepe to helt identiske "personer", hvor den ene var en robot og den andre var et menneske, så burde jeg ikke ha noen grunn til å favorisere mennesket, ettersom de er begge er like verdig et liv. Jeg finner det rart å stå i en situasjon som det, men det kan være mulig at det blir slike situasjoner i fremtiden..

Ingen hensyn burde tas. Liv er en definisjon på linje med kvarts, eller atomer. Et vitenskapelig begrep for å sette ting i system. Det du må ta hensyn til, er egen moral

Vil man komme til en situasjon i fremtiden der vi organiske bevisstheter ser på maskinelle bevisstheter som mindreverdige? Sannsynligvis. Det blir nok den neste formen for apartheid, desverre, der roboter som er på vårt kognitive og mentale nivåer blir en tjener rase.

[medlem-230551]

Til hvilken grad bør man ta hensyn til definisjonen av et liv som noe organisk? Ifølge min påstand, så betyr det at hvis jeg får valget mellom å drepe to helt identiske "personer", hvor den ene var en robot og den andre var et menneske, så burde jeg ikke ha noen grunn til å favorisere mennesket, ettersom de er begge er like verdig et liv. Jeg finner det rart å stå i en situasjon som det, men det kan være mulig at det blir slike situasjoner i fremtiden..

Ingen hensyn burde tas. Liv er en definisjon på linje med kvarts, eller atomer. Et vitenskapelig begrep for å sette ting i system. Det du må ta hensyn til, er egen moral

Vil man komme til en situasjon i fremtiden der vi organiske bevisstheter ser på maskinelle bevisstheter som mindreverdige? Sannsynligvis. Det blir nok den neste formen for apartheid, desverre, der roboter som er på vårt kognitive og mentale nivåer blir en tjener rase.

 

Er ikke det at de blir en tjenerase bare bra da? Nesten alle roboter vi har skapt hittil har vært tjenere. f.eks: robotstøvsuger.

[RWS]

Anbefaler filmen "I robot" med Will Smith..

 

Den berører evnet ganske bra syntes jeg... For hva skjer den dagen maskinene blir så intelligente at de ikke lenger syntes noe om denne undertrykkelsen?

[тurbonєℓℓo]

Jeg føler at det jeg skal nå si krever et ikke-religiøst publikum, takk "gud" for denne tråden!

 

Jeg har gått å grubla på det her i det siste, og lurer på hva folk syntes om mitt synspunkt:

 

Sjelen beskrives på flere forskjellige måter, blant annet slik:

"Sjelen inkluderer vanligvis i metafysisk filosofisk teori både det tenkende «jeg» og personligheten som er resultat av slik tenkning og kan derfor betraktes som en selvstendig enhet som kan fri seg fra den fysiske kroppen. Den fysiske kropp betraktes som ledningsnett og «datamaskin» som kan utføre automatiske oppgaver gitt av sjelen i en slik teori."

Hvis det menes med dette at sjelen er noe uavhengig av kroppen, så betyr det at jeg ikke tror på at noen sjel eksisterer.

Jeg ville ikke brukt begrepet sjel ettersom det uttrykket gjennom tidene er blitt voldtatt. Sjelen var i utgangspunktet bare et begrep for det fysiske; "Sara fødte to sjeler" ... Sjel er noe annet enn "ånd" som også er et voldtatt begrep, og som egentlig er et paraplybegrep for alt som er inni oss av tanker, følelser, bevissthet og så videre... Det er mye bedre å bruke de vanlige begrepene som disse betyr, siden folk har så mange andre assosiasjoner til disse begrepene enn hva de opprinnelig betydde.

 

 

Jeg ser på "sjelen" som kun et verktøy som evolusjonen har skapt. Det vår sjel er oppbygd av - kjærlighet, smerte, personlighet, glede osv

Det du egentlig mener er "sinnet". Vårt sinn består i dette du nevner... =)

 

- alt som en sjel kan inneholde, er kun noe som er skapt for å tilpasse seg omgivelsene på best mulig måte. Den personligheten vi eier, de frie tankene og live vi lever er egentlig ingenting, og tanken om personlig eksistens er kun en illusjon som evolusjonen har skapt gjennom tilfeldigheter for å øke overlevelsesevnen.

Jo. Vi er noe. Tankene og vår opplevelse av verden, vår egen eksistens, er virkelig... Ingen illusjon.

 

Hvis man tenker over det, så er hver eneste bit av vår personlighet og sjel

Du omtaler disse som to forskjellige "ting"... Mener du "personlighet & kropp" ?

 

noe som er en fordel i evolusjonen.

Hadde ikke behøvd det... Vi kunne ha vært noen vesener uten selvbevissthet med personlighet, tanker og så videre... Hjernen kunne ha vært en maskin uten bevissthet men som hele tiden kalkulerte (som en datamaskin) hva som var til det beste for organismen/vesenet...

 

 

Kjærlighet trygger avkommet, smerte hindrer deg i å skade deg selv, glede øker motivasjon. Hvis man da tar bort alt som ikke kan forklares med evolusjon, så står man igjen med svært lite og ikke noe man kan betrakte som et verdig eksistens.

Sant... Det er ikke en ting ved oss som ikke kan forklares som et resultat av naturprosesser... "Naturlige naturprosesser" - holdt jeg på å si =P (Mange som blander Gud inn i disse prosessene)

 

 

Det jeg konkluderer med da er at vi ikke eksisterer på den måten magefølelsen sier at vi eksisterer.

På hva slags måte er det magefølelsen vår sier at vi eksisterer?

 

Evolusjonen har skapt en illusjon om at vi TROR vi eksisterer, men det gjør vi ikke.

 

Hehe. Er det dette man kaller: "Kvasifilosofi"? Neineinei. Nå er du på bærtur... Vi tror ikke vi eksisterer. Har du ikke hørt uttrykket: "cogito ergo sum" av den franske filosofen René Descartes?

 

Du kan lese mer om det her.

 

Det betyr helt enkelt: "Jeg tenker, derfor er jeg".

 

Kort forklart: Når du selv kan reflektere over din egen eksistens, så betyr det at du nødvendigvis må eksistere. Du kan være usikker på alt annet, men dette kan du egentlig ikke være usikker på... Ikke en gang en ond ånd (om man antar at en ond ånd eksisterer) kan lure deg til å tro at du eksisterer, uten at du i realiteten gjør det... =)

 

Om jeg har rett, så er den åpenbaringen egentlig litt trist, men også utrolig fascinerende å tenke på.

 

Men selv om jeg er en illusjon, så kan jeg godt leve med det, ettersom illusjonen er god.

 

Hva syntes dere om den tankegangen? Er det noen feil her?

Jeg syntes den er i nybegynnernivået når det kommer til filosofisk tenkning.

 

Ja, det er feil. Se over. Så lenge du kan reflektere over din egen eksistens, så kan den ikke være noen illusjon. Hvor skulle den illusjonen i så fall ha kommet fra? Hvordan kan du i det hele tatt oppleve en illusjon dersom du ikke eksisterer?

 

Videre, så har jeg dette som et grunnlag til en ny påstand:

 

Ettersom vi kun er et verktøy, satt sammen av forskjellige egenskaper og tankemåter, betyr det at vi kan skape det vi ser på som liv?

Vi er ikke kun et verktøy. Vi er levende vesener med selvbevissthet, tanker, sanser, og alt som er knyttet opp mot dette. Men dette i seg selv er ikke noe verktøy. Det er mer riktig å se på oss som noen organismer som er bygget for å overleve. Naturen ville derimot klart seg kjempefint uten oss... I alle fall så lenge vi ikke gjør annet enn å ødelegge naturen... Den dagen vi klarer å bidra til noe mer enn å ødelegge den, den dagen kan man vel se på oss som et verktøy for å utvikle og forbedre selve naturen også.. (Hva det enn måtte være)..

 

Fremtidens roboter eksempelvis: Hvis vi gir en datamaskin evnen til å tenke, føle, ha meninger osv, er den roboten da like mye verdig et liv som det vi er? Hvis vi er en illusjon på et liv, da er jo vi like verdig som en datamaskins illusjon på et liv?

En robot med selvbevissthet, er like mye verd som det vi er.

Sannsynligvis er det mennesker som kommer til å bli "roboter" med selvbevissthet; såkalte cyborgs...

Man vil etterhvert gjenskape menneskehjernen syntetisk, og man vil kunne skape bevissthet også.

Om det er bevisstheten min eller til en robot spiller i og for seg ingen rolle: De er like mye verd...

 

Men så må man også ta med følgende: Hunder og katter har også selvbevissthet. Er disse like mye verd som mennesket? Fra naturens side: "JA" ... Fra et menneskelig perspektiv: både ja og nei, avhengig av hvem du snakker med... Men er en maur like mye verd? Den har selvbevissthet den også?

 

Hva med et individ som er skapt av oss mennesker og som er like intelligente eller mer intelligente enn oss? ... Alt dette blir menneskelig målestokk. Og for mange mennesker så er heller ikke menneskeliv verd noe... Personlig mener jeg uansett at dersom mennesker skaper noe i sitt bilde, som et avtrykk av seg selv, så mener jeg at det er akkurat like mye verd, og at man følgelig skal gi disse samme rettigheter som alle andre... De skal ikke være våre tjenere, eller undersåtter. Vi har ikke den rettigheten selv om det er vi som har utviklet en så avansert form for liv.

 

En forskjell mellom oss og datamaskinene ville vært at vi er biologiske, mens datamaskinene er mekaniske.

Syntetiske: Ikke mekaniske. =)

 

Men hvilken forskjell skal det utgjøre? Inneholder biologien en ingrediens som gjør biologisk liv mer verdig en mekanisk liv?

Nei. Biologien inneholder ingen som helst "moralsk kode", eller "verdi-system..."

 

Denne videoen er kun en reklame, men jeg tror kanskje det ligger noe i det.

http://www.you tube.com/watch?v=G0KTUysrwgQ

"I tought I was real"

 

Gleder meg til å høre hva dere har å si om dette!

 

T.O.E

Jepp.. Da har jeg sagt mine meninger om temaet. =)

 

Så lenge vi ikke skaper robotene selvbevisste, så kan de være våre tjenere og undersåtter, og de er følgelig ikke like mye verd som oss.. Men når vi har gjort det, så mener jeg at de er like mye verd som oss...

[G]

Kom til å lese fra side 3 (interessant forøvrig). Stoppet på side 7, får ta det igjen senere derfra.

 

Jeg er glad jeg hadde foreldre som var så lite innom kristendom som de var. Jeg ble døpt riktignok, og da har de nok lovet å fostre meg opp og det der i den kristne tro. Det ble heldigvis med at far min har sin barnetro dypt sittende, men that's it. Det ble sunget noen fader vår greier før vi la oss til å sove. Ble fortalt at Gud får med seg alt og passer på oss. Litt sånn uten at det ble religiøst, og at det var mer ment som en slags "trøst eller noe sånt" å ha i livet.

 

Norsk skole:

Skolen derimot. Vi hadde en kristen klasseforstander i statsskolen. Vi ble derfor følgelig indoktrinert litt ved å måtte synge kjedelige sanger både ukristne og kristne. Pluss vi ble dratt til statskirken noen ganger ved avslutninger og slikt.

Sangundervisningen kunne vi gjerne hvert foruten synes jeg. Ikke lærte jeg å synge, ikke hadde jeg særlig utbytte av opplevelsen, men helst tvert i mot var det alltid kjipt å måtte forsøke å synge med. Det ble helst med at man til slutt ga opp, og helst mumlet med. Fy søren for en tid.

Musikkinstrumenter var nesten likedan. Men det var litt morsommere, fordi der kunne vi stemme med i noen litt halvfæle "uii uuu iii eee uuu" lyder, men selv det blir jo kjedelig i lengden. Så vi kunne godt vært foruten all denne fæle fellesopplevelsen.

 

Konfirmasjonstid:

Ja, jeg valgte å følge flokken. Ikke spesiellt stolt av det, men hva så.

Deretter bar det avgårde til å møte opp på et minimum antall søndager i kirken. Det var en snål opplevelse, å gå i kirken sånn som dette. Det var også noen kvelder vi måtte møte hos en kristen leders hjem. Og så var det en fellestur en helg. Det var nok det særeste, for da bodde vi i lag en natt eller to med tema dette kristne greiene. Jeg husker jeg holdt igjen med å ta "brød og vin" ved nattverd, for det er jo frivillig. Likevel "tok jeg imot denne Jesus'en" ved å konfirmere meg.

 

Ok, så denne Jesus'en burde passe ekstra godt på meg da, siden "jeg er en av hans". hehe

 

Når jeg fikk vett i skallen som voksen, så passet jeg på å gifte meg utenfor det kristne aspektet. I et helt vanlig lokale med helt vanlige folk, og en person som var helt vanlig (bortsett fra at han nok med seg selv var en kristen mener jeg å ha hørt, men det er nokså uvesentlig).

[Zepticon]

[HannahMedTanna]

Henger meg på denne tråden jeg :)Jeg er en ateist/ humanetiker eller hva man nå enn velger å kalle det.

 

Jeg tror ikke på noe overnaturlig, da verken gud eller spådamer. Jeg tror alt kan forklares ut i fra forskning og vitenskap. Vi har kommet langt ved hjelp av dette, men mennesket har allikevel som alle andre arter en begrensing. Derfor tror jeg også at det er enkelte fenomener man aldri kommer til å finne ut, uten at det betyr at det er noe som er overnaturlig. Jeg tror heller ikke på at livet har noen dypere mening enn at man blir født, reproduserer seg og dør.

Endret 23. mars 2012 av HannahMedTanna

[cuadro]

Liv har nok ikke den meningen, heller. Liv har ingen mening, det er mennesker som har tanker og derav evnen til å tilegne ting og fenomener en mening. Du har din mening om ditt og andres liv, og jeg skal ærlig innrømme at jeg har en mening for mitt eget liv som jeg anser langt større (greater?) enn "fødsel, reproduksjon og død". Det er lite i veien for det; å ha sin egen mening, tenke selv.

[T.O.E]

Henger meg på denne tråden jeg :)Jeg er en ateist/ humanetiker eller hva man nå enn velger å kalle det.

 

Jeg tror ikke på noe overnaturlig, da verken gud eller spådamer. Jeg tror alt kan forklares ut i fra forskning og vitenskap. Vi har kommet langt ved hjelp av dette, men mennesket har allikevel som alle andre arter en begrensing. Derfor tror jeg også at det er enkelte fenomener man aldri kommer til å finne ut, uten at det betyr at det er noe som er overnaturlig. Jeg tror heller ikke på at livet har noen dypere mening enn at man blir født, reproduserer seg og dør.

 

Det jeg har understreket stemmer ikke helt. Den kjente kristne debattøren Dr. William Lane Craig har listet 5 ting som vitenskapen ikke kan bevise - og det er uunngåelig. Jeg sier ikke at det gjør at vitenskapen faller sammen, men det er noe som er kjekt å ha kjennskap til.

 

Se 1:10 i denne videoen

http://www.youtube.com/watch?v=3vnjNbe5lyE

[Strappado]

Ev. kan man be folk donere penger til et veldedig formål i stedet for å kjøpe gaver, organisasjoner som medecins sans frontieres trenger pengene mye mer enn du trenger ny slipsnål kan jeg tenke meg

 

Bare en tanke..

Har faktisk lånt bort over 500 dollar allerede på kiva.org... og utfordrer flere til å gjøre det samme... Meld deg inn i fritenker og atheist gruppa og lån bort for harde livet... Hvorfor låne og ikke få? Vel, alle mennesker, spesielt de fattige, har noe som heter verdighet og stolthet og jeg har derfor null niks tro på å GI bort pengene... Selv fattige vil gjøre opp for seg og gir man da pengene som lån de må betale tilbake igjen opprettholder de den lille verdigheten de har igjen... Noe som viser seg gang på gang at stemmer i de tre årene jeg her lånt ut de 500 dollarne, som jeg alltid har fått tilbake og som på den måten kan hjelpe flere...'

 

Så gå nå inn på kiva.org og lån bort så mye penger du kan klare deg foruten... Jeg klarer fint et tap på 500 dollar og her derfor lånt ut 500 dollar, men du kan låne ut alt fra 25 dollar og oppover... Du er IKKE sikret å få de tilbake, men som jeg sa, fattige folk HAR stolhet og jeg har aldri opplevd å ikke få tilbake det jeg har lånt ut... Slik at jeg kan låne de ut til flere som trenger hjelp... Så kom igjen, ikke vær flau eller tilbake holden her...

 

Jeg har meldt meg inn nå og lånt bort noen spenn. Syntes det var ganske oppmuntrende at ateist-gruppa ligger på topp.

 

http://www.kiva.org/community

[Strappado]

Calling atheism a religion is a lot like calling abstinence a sex position..

[Mariannehegelind]

Sitat Märtha Louise:

"Jeg er en god person som har oppdaget noe hellig. Jeg vil dele min visdom med alle!

Kødda,jeg vil tjene 30 millioner og ha mye mer oppmerksomhet i media"

 

http://www.dagbladet.no/2012/04/01/kultur/litteratur/bok/engleskolen/elisabeth_nordeng/20921166/

 

Ho har ofc ikke sagt det direkte..Men man må lese mellom linjene!

Syns det er utrolig at folk går på sånt..

[PgUp]

Jeg synes det er ganske fantastisk å tenke på at vi mennesker er så utrolig heldige som lever i denne tiden, skapt av tilfeldigheter og evolusjon.

 

Det er av og til at vi glemmer den utrolig usannsynligheten for at du og jeg eksisterer akkurat nå, akkurat her. Det er som om vi har vunnet verdens største lotto flere ganger på rad.

 

Selv om det er utrolig mye vi ikke forstår om universet og opprinnelsen, er det også lett å undervurdere det faktum at noen mennesker her velger å tro på tilfeldigheten av vår eksistens. Eller forutsigbarheten om du vil.

 

Vitenskapen har gitt oss alt vi omgir oss med idag, all matriell rikdom. Alikevel velger noen å tro at universet ble skapt av et intellegent vesen, til tross for overveldene fakta og bevis.

 

Ateisme er herlig.

[RWS]

Alikevel velger noen å tro at universet ble skapt av et intellegent vesen, til tross for overveldene fakta og bevis.

 

Må rette deg litt her, for riktig skal være riktig... Vi har overhodet ingen bevis, hverken for eller i mot, at universet med alt i det kan skyldes en gud. At vi ikke har funnet noe som indikerer det så langt er en helt annen ting... Så noen overveldende bevis mot en gud har vi ikke... Ei heller for...

 

(Så kan en jo lure på hvorfor vi IKKE ser på de som påstår at det er guden deres som står bak som løgnere... For det er det de er, løgnere, for heller ikke de har noen kuunnskap eller viten om noen gud som står bak og alle kan jo ikke være riktig, men siden ingen heller evner å bevise det slipper de unna med løgnene sine... En dag derimot kan det hende at de må krype til korset for de løgnene.. men ikke enda...)

 

Det riktige av deg å si er at du/vi ikke vet dette enda...

[Zepticon]

Den åpenbare mangelen på bevis er som sådan et bevis i seg selv?

[Balthier]

På den ene siden synes jeg det er rimelig tilfeldig om vi bare poppet opp fra ingenstans. På den andre siden synes jeg det er litt egosentrisk å se for seg en slags skikkelse som følger med og fostrer oss til det gode liv.

 

For jeg mener hvor kom hele universet fra hvis ikke noen har lavet det? Synes det er snodig å tenke over og langt mer snodig å gjøre seg opp en absolutt mening uten noen form for håndfast bevis

[G]

Det er også ganske artig å tenke på hvor lite av universet vi klarer å begripe. I teorien om universet får vi med oss mange detaljer og de enorme avstandene, dimensjonene ..

 

Men, likevel er det vanskelig å fatte. Det er nesten like fascinerende hver gang jeg kikker opp på nattehimmelen å glane på de forskjellige stjernene, månen.. Det er alltid like fascinerende når jeg tar meg litt tid til å betrakte det som faktisk er der oppe på nattehimmelen.

 

Skulle ønske jeg hadde en varm seng på taket av huset, så jeg kunne stirret på nattehimmelen en halvtime om gangen sånn innimellom.

[Balthier]

Ja. Jeg må nesten kjempe i mot noen ganger når jeg vandrer om natten. Det er så magiskt å se stjernene henge i natteshimmelen mot den velurblå himmelen. Og akkurat nå, når sesongene skifter mot våren er himmelen som klarest. En spasertur om kvelden er bare så inviterende

[RWS]

For jeg mener hvor kom hele universet fra hvis ikke noen har lavet det? Synes det er snodig å tenke over og langt mer snodig å gjøre seg opp en absolutt mening uten noen form for håndfast bevis

 

Og her gjør du noe riktig, for du hopper ikke til en mening om ditt eller datt, men lat spørsmålet stå åpent på ærlig vis, slik alle burde. For vi vet ganske enkelt ikke og alle de forklaringene som vi har er ikke sikkert at stemmer... Selv ikke de vitenskapelige, skjønt de er LITT mer kvalifisert til å gjette enn ren religiøs ignoranse på området...

 

Ha et åpent sinn til ALT og det vi ikke har svaret på..., vel vi MÅ jo ikke GI det et svar, må vi vel?