Ateistkaféen

[тurbonєℓℓo]

Bare få tillegge at dersom religion ikke fantes, så ville ikke ateisme heller eksistert...

Jo, da ville vi alle vært ateister, det vil si ikke trodd på noen Gud. Som du selv sier:

Ja, i begrepsdefinisjonen av ateisme. Men ingen hadde gått rundt å kalt seg det, eller vært bevisst på at de var ateister. Ateismen er rett og slett en reaksjon på teisme. En bevisst avvisning av teismen.

 

Ateisme har derimot noe å gjøre med manglende gudstro.

Og da er det filosofiske spørsmålet: Må det finnes en forestilling om en eller flere guder for å ikke tro på ham/dem? Man er født uten gudstro, er man da ikke ateist inntil man eventuelt overbevises om hans eksistens?

Per definisjon, så jo... Men ikke som ett standpunkt. Man ble ikke født som en gudsnbenekter for eksempel, bare uten en idéen om Gud, og kan derfor ikke være en teist. Men man har heller ingen aktiv ateisme, man er bare ateist i det at man ikke har noen som helst tanker eller forestilling slik teistene har.

 

Ateisme går kort og godt ut på å benekte/avvise den religiøse ideen om Gud...

Nei, ateisme er - enda kortere og bedre - fravær av gudstro. Du behøver ikke aktiv å avvise ideen, da krysser du linjen til anti-teist.

Jo, hvis ateistme "går ut på noe" så er det nettopp det jeg sa.. På det er jeg veldig vrang. Ateisme i seg selv er fravær av gudstro, men den går ut på å forsvare sin egen posisjon, i det noen aktivt tar i bruk begrepet.

 

Det er forskjell på definisjonen av ateisme, og bruken av begrepet om seg selv.

 

Ateisme er heller ikke synonymt med "fornuft", "humanetikk" etc... Mange ateister som er direkte ufornuftige og umoralske.

Sant nok. Men fornuften er det vi har å sette istedet for troen.

Det er mange ateister som er mer eller like umoralske enn religiøse flest... Det jeg sa var bare at ateisme ikke har noe med moral å gjøre eller slike ting, det er bare en posisjon i forhold til teisme, og ikke noe annet...

 

At vi ikke gjør det alltid er en annen sak. Ateistisk umoral er ikke noe bedre enn religiøs ditto.

Enig =) ...Jeg personlig er humanetiker.

[Zepticon]

Ja, i begrepsdefinisjonen av ateisme. Men ingen hadde gått rundt å kalt seg det, eller vært bevisst på at de var ateister. Ateismen er rett og slett en reaksjon på teisme. En bevisst avvisning av teismen.

 

Føler det er viktig å understreke at du ateisme overhode ikke er en bevist avvisning av teismen.

Det er en bevist beskrivelse på manglende gudetro. Begrepet ateisme eksisterer som en reaksjon på begrepet teisme.

 

Ateisme i seg selv eksister, og har altid eksistert, uavhengig av våre deffinisjoner. Om vår sivilisasjon aldri hadde hørt om guder, så hadde vi fremdeles vært ateister per dagens definisjon, men begrepet hadde vært unyttig i denne verdnen. på samme måte som vi (som i jeg og du) er amurglolomper, men uten definisjonen på murgrolomper er ordet i seg selv betydningsløst, men like fullt 100% korrekt. Med mindre du tror på noe jeg nettopp fant på.

[qhw9r8B3uA0F3dw]

oyvdRNkjljVRq7hG

Endret 15. juli 2018 av qhw9r8B3uA0F3dw

[тurbonєℓℓo]

Ja, i begrepsdefinisjonen av ateisme. Men ingen hadde gått rundt å kalt seg det, eller vært bevisst på at de var ateister. Ateismen er rett og slett en reaksjon på teisme. En bevisst avvisning av teismen.

 

Føler det er viktig å understreke at du ateisme overhode ikke er en bevist avvisning av teismen.

Det er en bevist beskrivelse på manglende gudetro. Begrepet ateisme eksisterer som en reaksjon på begrepet teisme.

Har ikke nektet på det. Det er det jeg kaller begrepsdefinisjonen av 'ateisme'. 'Å være ateist' er ett bevisst valg i det man bruker det begrepet om seg selv. Det er ingen spedbarn for eksempel som er bevist på det at de er ateister...

 

Ateisme i seg selv eksister, og har altid eksistert, uavhengig av våre deffinisjoner. Om vår sivilisasjon aldri hadde hørt om guder, så hadde vi fremdeles vært ateister per dagens definisjon, men begrepet hadde vært unyttig i denne verdnen. på samme måte som vi (som i jeg og du) er amurglolomper, men uten definisjonen på murgrolomper er ordet i seg selv betydningsløst, men like fullt 100% korrekt. Med mindre du tror på noe jeg nettopp fant på.

Jaja. Har jo ikke nektet på det jeg

[тurbonєℓℓo]

Jeg har et spørsmål angående definisjoner:

I første post blir det sagt at "svak" ateisme tilsvarer agnostisk ateisme, og at "sterk" ateisme er gnostisk ateisme. Jeg har pleid å se på svak/sterk (implisitt/eksplisitt) ateisme som noe annet (som kommer i tillegg til) agnostisk/gnostisk ateisme. Jeg skjønner at førsteposten hadde som oppgave å forklare kort og konsist, så dette er ikke ment som kritikk mot den. Det er godt mulig at jeg tar feil også, har egentlig ikke undersøkt dette noe særlig.

 

Jeg ser på det slik:

Implisitt ("svak") ateisme = Ingen tro på Gud(er). Man tror ikke (aktivt) at Gud ikke eksisterer, man har bare ikke tatt stilling til spørsmålet. (Alle er født med implisitt ateisme)

Eksplisitt ("sterk") ateisme = At man (aktivt) tror at Gud(er) ikke finnes.

Sterk ateisme benekter/avviser en hver påstand om Gud(ers) eksistens. Det er ikke en aktiv tro på at noe ikke eksisterer, det er bare avvisning av troen på Gud(er)..

 

Svak ateisme er ikke så bastant... Svak ateisme utelukker ikke Guds eksistens helt, men tvilen er likevel så stor at man velger å avvise Gud(ers) eksistens(...)

 

Disse sier ofte at man kan ikke være helt sikker, men at det ikke finnes noen gode nok grunner til å tro på det.

 

Du kan se på det slik:

Sterk ateisme er sterk avvisning. Svak ateisme er ikke like sterk avvisning, men likefullt en avvisning.

 

En sterk ateist, vil påstå at det finnes mange beviser for at Gud ikke finnes.

 

En svak ateist, vil påstå at det ikke finnes beviser for verken det ene eller det andre, men at manglende beviser på Guds eksistens taler i mot hans eksistens, og at det derfor mest sannsynlig bare er en menneskeskapt idé, og ikke så alt for mye annet enn nettopp det...

 

Slik jeg har skjønt det er dette noe annet enn agnostisisme/gnostisisme. En agnostiker er vel en som mener at det ikke går an å vite sikkert at x, eller en som i alle fall selv ikke vet sikkert at x?

En agnostiker er en person som påstår at man ikke kan utelukke noe som helst. Han vil si at det er like mange gode grunner til å tro på at Gud eksisterer som det finnes dårlige grunner til å ikke tro at Gud eksisterer. Agnostikeren påstår at det er umulig å vite noe som helst sikkert. Dette er en posisjon som enten kan være positivt innstilt til teismen (gudetroen) eller mer positivt innstilt til ateismen, men man er ikke negativt innstilt til noen av dem...

Det ene kalles da agnostisk teisme, den andre agnostisk ateisme.

 

 

Mens en gnostiker mener at det enten går an å bevise med sikkerhet at x, eller mener selv at han/hun med sikkerhet vet at x?

En gnostiker er en som selv bestemmer gudsbegrepet...

En gnostiker i historisk forstand vil hevde han har kunnskap om Gud... Gnostikere påstår blant annet at Gud er det mennesket er dypest sett, og at mennesket har en guddommelig natur...

 

Gnostisismen er egentlig en filosofisk motsats til religionen i det den påstår at innsikt og forståelse av menneskelivet og naturen er en vei til frigjøring og opplysning(frelse). Den hevder at mennesket er sin egen frelsevei... Og så videre... Platon var en av de første gnostikerne vi kjenner til.

 

Gnostisk ateisme, er noe annet enn gnostisisme. Gnosis, betyr innsikt/kunnskap/viten. Om man plaserer en nektende A forran, så betyr det rett og slett "Ikke-kunnskap"/"Ikke-viten"/Ikke-innsikt"...

 

Gnostisk ateisme kan derfor sees på som "vitende ateisme"; Man påstår å vite at Gud ikke finnes.... En meget "sterk" posisjon, som da følgelig går under kategorien "sterk ateisme" ...

 

Altså er man både sterk eller svak ateist og gnostisk eller agnostisk ateist. Eller er jeg helt på villspor nå?

De overlapper hverandre.

Det er samme greia, det er egentlig bare synonymer.

 

Gnostisk ateisme = sterk ateisme

Agnostisk ateisme = svak ateisme

Endret 9. mars 2012 av turbonello

[Zepticon]

Det er et bevist valg å kalle seg, men man har ikke valgt bort gud. Man har rett og slett ikke valgt gud.

[тurbonєℓℓo]

Det er et bevist valg å kalle seg, men man har ikke valgt bort gud. Man har rett og slett ikke valgt gud.

Hehe.

[tom waits for alice]

På den annen side, når man begynner å argumentere mot guds eksistens, så er det mer enn et fravær av valg. Da beveger man seg etter min mening over fra ateisme (sterk eller ikke) til anti-teisme. Man får sin egen (anti-)tro, med sine egne trosskrifter (The God Delusion med flere) og sine egne frontfigurer.

 

Jeg har sagt det før, til sterk kritikk: Anti-teister har sterke religiøse trekk. Bortsett fra at de ikke tror, de tror de vet.

 

Geir

[G]

Jeg synes ordbruken hvor agnostisk og gnostisk knyttes sammen med ordet ateisme gjør ting enda mer forvirrende.

 

Begrepene agnostisk og gnostisk beskriver hver sine spesifikke tema. Når man så blander dette med ordet ateisme synes jeg det bare blir ekstra forvirrende å skulle forholde seg til.

 

Sterk og svak må jo være noen mye bedre beskrivelser. Det er vanskelig nok for mange å skulle skille ordet "gnostisk" med og uten a-bokstaven foran. bokstaven "a" foran ord betyr "ikke-" som turbonello så bra har forklart tidligere.

 

Begrepet Gnostikere beskriver ofte gjerne en spesiell retning kristen tro som fantes i de første par-tre hundre årene etter "Jesus korsfestelse". Altså en religiøs trosretning.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Gnosticism

 

Det blir jo veldig rart å likestille ordet "sterk" med begrepet "religiøs trosretning".

Endret 9. mars 2012 av G

[Strappado]

Jeg synes ordbruken hvor agnostisk og gnostisk knyttes sammen med ordet ateisme gjør ting enda mer forvirrende.

 

Begrepene agnostisk og gnostisk beskriver hver sine spesifikke tema. Når man så blander dette med ordet ateisme synes jeg det bare blir ekstra forvirrende å skulle forholde seg til.

 

Sterk og svak må jo være noen mye bedre beskrivelser. Det er vanskelig nok for mange å skulle skille ordet "gnostisk" med og uten a-bokstaven foran. bokstaven "a" foran ord betyr "ikke-" som turbonello så bra har forklart tidligere.

 

Begrepet Gnostikere beskriver ofte gjerne en spesiell retning kristen tro som fantes i de første par-tre hundre årene etter "Jesus korsfestelse". Altså en religiøs trosretning.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Gnosticism

 

Det blir jo veldig rart å likestille ordet "sterk" med begrepet "religiøs trosretning".

 

Helt enig med deg, spesielt mtp det med gnostikerne. Virker for meg som om de som har kommet på dette begrepsparet er agnostikere som ønsker at alle skal regnes som agnostikere.

 

Selv liker jeg best Dawkins-skalaen, og regner meg som en 6,99-ateist. Det er altså ørlite rom for tvil, men så lite at jeg nekter å omtale meg selv som agnostisk da dette også innbefatter folk som mener det er 50/50 sjanse for at Gud finnes. Hva kaller man dem forresten? Agnostiske agnostikere?

[Zepticon]

På den annen side, når man begynner å argumentere mot guds eksistens, så er det mer enn et fravær av valg. Da beveger man seg etter min mening over fra ateisme (sterk eller ikke) til anti-teisme. Man får sin egen (anti-)tro, med sine egne trosskrifter (The God Delusion med flere) og sine egne frontfigurer.

 

Jeg har sagt det før, til sterk kritikk: Anti-teister har sterke religiøse trekk. Bortsett fra at de ikke tror, de tror de vet.

 

Geir

 

Jeg argumenterer ikke på noen måte forskjellig når det er mot gud, eller teorien om at griser kan fly når man ikke ser på dem. Men så kan jeg heller ikke på noen måte benekte guds eksistens heller. I det øyeblikket man benekter at gud kan eksistere, så er man en troende ateist, eller antiteist om du vil.

 

Det hele kommer ann på hvilket perspektiv man har. Om man behandler atiesme, og teisme som trosretninger. Eller om man behandler gud som en vienskapelig hypotese. Jeg gjør det siste, og finner ingenting som støtter den overhode.

Om religiøser presenterer en serie vitenskapelige forsøk, som er etterprøvbare, viser resultater og har solid kildekritikk. Så stiller saken seg ganske anderledes. MAn er ikke anti-teist fordi man argumenterer mot gud. Man abre ugyldiggjør "bevisene" og påpeker feil og mangler i teorien. Dette gjøres innen vitenskapen hele tiden. Og selv om jeg finner bran-teorien om universet søkt og lite sansynlig, og presenterer en rekke argumenter mot den, så er det ikke slik at jeg benekter at den kan være sann?

 

 

Det jeg har veldig sterke meninger om, er hvilke følger denne dårlige hypotesen får. Jeg driter egentlig i om gud finnes eller ikke, om det ikke hadde påvirket meg. Men det gjør det, og ikke til det positive.

 

Også i følge din statement så er også samtlige av oss nesten religiøst opptatt av at Tor og Odin ikke eksiterer heller? (spørsmål, ikke stråmann) Jeg er ganske sikker på at 99,999...99% av verdens befolkning "vet" at disse ikke eksiterer. Gjør det dem også til religiøse anti tor-og-odiner?

[Zepticon]

Selv liker jeg best Dawkins-skalaen, og regner meg som en 6,99-ateist. Det er altså ørlite rom for tvil, men så lite at jeg nekter å omtale meg selv som agnostisk da dette også innbefatter folk som mener det er 50/50 sjanse for at Gud finnes. Hva kaller man dem forresten? Agnostiske agnostikere?

 

Om du er 50/50 så tror du ikke på gud, ergo ateist. Eller agnostisk ateist om du vil, siden du mener du ikke kan uttale deg om guds eksistens, og dermed ikke kan tro på den.

 

er du oppe i 80% så kansje du kan kalles gnostisk ateist. 100% er gnostisk teist. Du "VET" at gud finnes.

[Zepticon]

Jeg synes ordbruken hvor agnostisk og gnostisk knyttes sammen med ordet ateisme gjør ting enda mer forvirrende.

 

Begrepene agnostisk og gnostisk beskriver hver sine spesifikke tema. Når man så blander dette med ordet ateisme synes jeg det bare blir ekstra forvirrende å skulle forholde seg til.

 

Grunne til at du er forvirret er at du blander religionen Gnosticism, med begrepene:

 

Engelsk

gnostic: possessing knowledge.

agnostic: asserting the uncertainty of all claims to knowledge.

 

Den gnostiske religionen har fått navnet sitt på bakgrunn av dette begrepet. Pp samme måte som om noen startet en religion "Ateismen" (i praktis sterk/gnostisk ateisme).

 

Oversatt til norsk

gnostic: har kunnskap

agnostic: hevde usikkerhet om hvorvidt man har kunnskap

 

 

Så oppsummert:

 

Gnostisk ateist: Hevder å VITE at gud ikke eksisterer.

Agnostisk ateist: Vet ikke om gud eksisterer eller ikke. Har aldri hørt om gud.

Agnostisk teist: Tror på gud, men er ikke helt sikker på om det er sannt.

Gnostisk teist: VET at gud finnes.

[G]

Også i følge din statement så er også samtlige av oss nesten religiøst opptatt av at Tor og Odin ikke eksiterer heller? (spørsmål, ikke stråmann) Jeg er ganske sikker på at 99,999...99% av verdens befolkning "vet" at disse ikke eksiterer. Gjør det dem også til religiøse anti tor-og-odiner?

 

 

Artig skriveleif det der:

http://snl.no/eksitere

eksitere, pirre, tilskynde.

 

I atom- og kjernefysikken sier man at et system (atom, molekyl, kjerne) blir eksitert når det i vekselvirkning med andre partikler eller elektromagnetisk stråling (fotoner) bringes fra sin vanlige, laveste energitilstand (grunntilstanden) til en tilstand med høyere energi. Det eksiterte systemet vil gå tilbake til grunntilstanden ved å sende ut energi i form av fotoner. Hvis systemet tilføres nok energi, kan det også brytes helt i stykker.

 

I elementærpartikkelfysikken er et system av kvarker, dvs. en hadronisk partikkel, eksitert når det bringes til en høyere energitilstand. Slike eksiterte systemer gis ofte egne navn, f.eks. kan deltaresonanser betraktes som eksiterte nukleoner.

[tom waits for alice]

Jeg argumenterer ikke på noen måte forskjellig når det er mot gud, eller teorien om at griser kan fly når man ikke ser på dem.

Men det burde du kanskje. For spørsmålet om guds eksistens har moralske og samfunnsmessige konsekvenser, det har ikke flygende griser. Hadde ikke religionen vært koblet til moral hadde den vært like ufarlig som de nevnte grisene.

 

Men så kan jeg heller ikke på noen måte benekte guds eksistens heller. I det øyeblikket man benekter at gud kan eksistere, så er man en troende ateist, eller antiteist om du vil.

Nja, for meg er en antiteist en som føler behov for å argumentere mot guds eksistens. Til forskjell fra de som mener at ateisme i likhet med tro, strengt tatt burde være en privatsak.

 

Det hele kommer ann på hvilket perspektiv man har. Om man behandler atiesme, og teisme som trosretninger. Eller om man behandler gud som en vienskapelig hypotese. Jeg gjør det siste, og finner ingenting som støtter den overhode.

Jeg behandler ikke ateisme som en trosretning. Jeg bare påpeker at enkelte ateister får det som helt klart minner om et kall, et misjonsbudskap om å omvende verden fra denne fæle religionen. Dere burde bruke den tiden til å lære neste generasjon å tenke vitenskapelig og humanistisk, ikke kaste den bort med å krangle med de allerede frelste.

 

Det jeg har veldig sterke meninger om, er hvilke følger denne dårlige hypotesen får. Jeg driter egentlig i om gud finnes eller ikke, om det ikke hadde påvirket meg. Men det gjør det, og ikke til det positive.

Og nettopp derfor er det viktig - slik jeg ser det - å konsentrere seg om nettopp følgene av hypotesen, mer enn om sannsynligheten. Fordi for motparten er oddsene knekkende likegyldig. Religionen forsvinner ikke fordi om du finner motsigelser i bibelen. Vitenskapen er et glimrende reskap til å overbevise folk om at de ikke bør tro, men inneffektivt mot de som allerede er troende.

 

Også i følge din statement så er også samtlige av oss nesten religiøst opptatt av at Tor og Odin ikke eksiterer heller? (spørsmål, ikke stråmann) Jeg er ganske sikker på at 99,999...99% av verdens befolkning "vet" at disse ikke eksiterer. Gjør det dem også til religiøse anti tor-og-odiner?

I det øyeblikket de begynner å lese bøker som handler om de vitenskapelige innvendingene mot Tor og Odins eksistens, har forfatteren som idol, sammenligner dem med spagettimonstere og starter tråder om det på internett, så ja. Men det er det jo ingen som gjør. Så nei, dere er ikke religiøst opptatt av at Tor og Odin ikke eksisterer.

 

Geir

[тurbonєℓℓo]

Jeg synes ordbruken hvor agnostisk og gnostisk knyttes sammen med ordet ateisme gjør ting enda mer forvirrende.

 

Begrepene agnostisk og gnostisk beskriver hver sine spesifikke tema. Når man så blander dette med ordet ateisme synes jeg det bare blir ekstra forvirrende å skulle forholde seg til.

 

Sterk og svak må jo være noen mye bedre beskrivelser. Det er vanskelig nok for mange å skulle skille ordet "gnostisk" med og uten a-bokstaven foran. bokstaven "a" foran ord betyr "ikke-" som turbonello så bra har forklart tidligere.

 

Begrepet Gnostikere beskriver ofte gjerne en spesiell retning kristen tro som fantes i de første par-tre hundre årene etter "Jesus korsfestelse". Altså en religiøs trosretning.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Gnosticism

 

Det blir jo veldig rart å likestille ordet "sterk" med begrepet "religiøs trosretning".

 

Helt enig med deg, spesielt mtp det med gnostikerne. Virker for meg som om de som har kommet på dette begrepsparet er agnostikere som ønsker at alle skal regnes som agnostikere.

 

Selv liker jeg best Dawkins-skalaen, og regner meg som en 6,99-ateist. Det er altså ørlite rom for tvil, men så lite at jeg nekter å omtale meg selv som agnostisk da dette også innbefatter folk som mener det er 50/50 sjanse for at Gud finnes. Hva kaller man dem forresten? Agnostiske agnostikere?

Jeg mener at 50/50-synet ER agnostisisme, enkelt og greit.

Andre variabler bikker mot svak til sterk ateisme og svak til sterk teisme. 1/99 er sterk ateisme. 100% skråsikkerhet angående guds eksistens er gnostisk (vitende) ateisme (utt ate-is>me; av gr atheos 'uten gud').

 

99/1 er det motsatte. Da kan man se over og bytte ut ateisme med teisme. Og vil da naturligvis avsluttes med gnostisk teisme, det vil si 'vitende teisme'; Gnostisk (gnosis = Viten/innsikt) teisme ((utt te-is>me; fra fr, av gr theos 'gud') - Da hevder man å vite at Gud eksisterer... Enten så er man da utrolig trangsynt, ellers så kan det være noe i det at personen selv definerer Gud, og på den måten vet hva han mener med Gud. Om en gnostiker sier at han kaller noe Gud, vel, og han kan peke på den tingen, så har han jo allerede bevist det...

 

 

Og nei til alle deres om bruker wikipedia å sier at gnostisismen var en religion... Dette er i mye større grad en filosofisk retting snarere enn en religion. Noen gnostiske sekter var mer religiøst orienterte, men gnostisismen var mer en visdomstradisjon, og de anså det materiale (gnostiske skrifter etc.) de leste og som de fulgte, som rent mytologisk materiale som i all hovedsak skulle tolkes billedlig og allegorisk for at det skulle gi noen som helst mening.

 

Skriftene skulle tolkes på samme måte som det man tolker Platons hulelignelse, for det var en dypere mening bak ordene som var viktig.... Gnostikerne ble jo forfulgt og drept av katolikkene på grunn av at de hadde disse meningene, altså at alt er mytologisk og at skriftene har en dypere mening som da de bokstavtroende ikke greide å forstå seg noe på...

Endret 10. mars 2012 av turbonello

[Zepticon]

Nja, for meg er en antiteist en som føler behov for å argumentere mot guds eksistens. Til forskjell fra de som mener at ateisme i likhet med tro, strengt tatt burde være en privatsak.

Dette er gjerne som et direkte resultat av at noen argumenterer for gud, eller tar guds eksistens for gitt. For min del så vil jeg falle inn under den kategorien du beskriver, men jeg starter svært svært skjelden en diskusjon omkring religion. Min argumentasjon er utelukkende et resultat av noens tilhørighet til religon, og den konsekvensen det har for argumentasjonen eller andre.

 

Ateisme er en passiv greie, og opptrer svært skjelden uten stimuli. Om alle religiøse satt hjemme med religionen sin, og ikke åpnet kjeften sin om det i offentlighet, så hadde neppe noen ateister sagt noe som hellst, hverken jeg, eller Dawkins, eller noen andre. Problemet er at noen vil ha religionen ut i gatene, de vil at fantasimoralen skal styre samfundet og at staten skal bevilge penger til det. Da må det være lov for oss ateister å si "Hei, vent litt her! Du ah jo ingen beviser for dette du hevder? Hvorfor skal du få alle disse pengene og få bestemme hvordan man skal oppføre seg?"

 

Jeg behandler ikke ateisme som en trosretning. Jeg bare påpeker at enkelte ateister får det som helt klart minner om et kall, et misjonsbudskap om å omvende verden fra denne fæle religionen. Dere burde bruke den tiden til å lære neste generasjon å tenke vitenskapelig og humanistisk, ikke kaste den bort med å krangle med de allerede frelste.

Man kan gjøre begge deler, og å krangle med frelste er alt for morsomt til at man kan slutte med det

 

Og nettopp derfor er det viktig - slik jeg ser det - å konsentrere seg om nettopp følgene av hypotesen, mer enn om sannsynligheten. Fordi for motparten er oddsene knekkende likegyldig. Religionen forsvinner ikke fordi om du finner motsigelser i bibelen. Vitenskapen er et glimrende reskap til å overbevise folk om at de ikke bør tro, men inneffektivt mot de som allerede er troende.

Man kan jo ikke bedømme relevansen av en hypotese på grunn av følgende? Man kan jo ikke forkaste en fysikkhypotese på bakgrunn av at den muliggjøre warp fart eller ikke? (gitt at man allerede ikke kan si noe om warpfart)

 

I det øyeblikket de begynner å lese bøker som handler om de vitenskapelige innvendingene mot Tor og Odins eksistens, har forfatteren som idol, sammenligner dem med spagettimonstere og starter tråder om det på internett, så ja. Men det er det jo ingen som gjør. Så nei, dere er ikke religiøst opptatt av at Tor og Odin ikke eksisterer.

Fordi det er ingen som står og skriker om at de eksisterer heller. Denne ateismen du biledliggjør er en direkte reaksjon på religionen i dag. Om ikke paven og andre hevdet at abort er en synd, at vi ble skapt i edens hage, og andre helt håpløse påstander, så hadde ikke Dawkins trengt å skrive en eneste bok. Det skrives uansett bøker om vitenskapelige hypoteser hele tiden, som både støtter og kritiserer teorier. Hvorfor skal akkurat gud være fritatt for denne måten å kritisere på? Det er nettopp denne måten å gjøre gudehypotesen til "noe mer" som er kjernen til problemet. Det er ikke noe mer enn en hypotese uten reele bevis.

[Zepticon]

Også i følge din statement så er også samtlige av oss nesten religiøst opptatt av at Tor og Odin ikke eksiterer heller? (spørsmål, ikke stråmann) Jeg er ganske sikker på at 99,999...99% av verdens befolkning "vet" at disse ikke eksiterer. Gjør det dem også til religiøse anti tor-og-odiner?

 

 

Artig skriveleif det der:

http://snl.no/eksitere

eksitere, pirre, tilskynde.

 

I atom- og kjernefysikken sier man at et system (atom, molekyl, kjerne) blir eksitert når det i vekselvirkning med andre partikler eller elektromagnetisk stråling (fotoner) bringes fra sin vanlige, laveste energitilstand (grunntilstanden) til en tilstand med høyere energi. Det eksiterte systemet vil gå tilbake til grunntilstanden ved å sende ut energi i form av fotoner. Hvis systemet tilføres nok energi, kan det også brytes helt i stykker.

 

I elementærpartikkelfysikken er et system av kvarker, dvs. en hadronisk partikkel, eksitert når det bringes til en høyere energitilstand. Slike eksiterte systemer gis ofte egne navn, f.eks. kan deltaresonanser betraktes som eksiterte nukleoner.

 

Når Tor eksiterer får vi lyn

[Anonym259235]

[bbll]

Tenkte her om dagen på om det i fremtiden vil bli større konflikter mellom ateistisk - religiøse orienterte land. Ateismen er jo på fremmarsj i mange land, men for alt jeg vet kanskje i hele verden?

Der det tenkes ulikt blir det fort krangel. En bankers sannhet i dette universet er at like barn leker best.

Noen som har tanker om dette?