En stil jeg skrev i forbindelse med skapelsen..

[Baranladion]

Hun vil blande inn vitenskap og da kan hun det.

Hun viser tydelig at hun ikke har det minste begrep om hva hun tror diverse vitenskapelige teorier er. Det er ikke vitenskap hun blander inn, bare sin egne, grunne missforståelse av konseptet.

 

Stilen var patetisk. 1/10.

 

Hvis stilen skal leveres på søndagsskolen får den nok 10/10.

[O3K]

Som sagt 2 ganger tidligere så går hun på ungdomsskolen i 8 ende klasse og da kan men ikke regne med at hun skal vite alt om Big Bang

Men det aller grunnleggende hadde vært fint. Ihvertfall hvis hun har lyst på høy karakter.

 

 

Hun er kristen og det er hennes synspunkt. Hun vil blande inn vitenskap og da kan hun det.

Hun kan blande inn buddhisme også om hun, men det betyr ikke at hun svarer bedre på oppgaven for det. Hvis jeg hadde fått en oppgave om å skrive om universet fra et vitenskapelig synspunkt så hadde ikke jeg begynt å skrive om Gud. Hvis oppgaven ble utdelt i KRL/RLE så hadde jeg nevnt det som var direkte relevant uten å gå over til det uvitenskapelige, men til og med da hadde jeg ikke skrevet ting som: "Lite sannsynlig, spør du meg", eller

"Ikke noen magiker som knipset med fingeren, eller sånt. Det var ikke Gud som skapte verden i begynnelsen. Mange vil sikkert si i mot det, men da kan jeg bare spørre dem: «Hva tror du på da, liksom?».

 

"Tror du ikke på den jødiske skapelseshistorien? Hva tror du på da lissom?"

Bra svar hvis innfallsvinkelen oppgaven spesifiserte var: "Kristen som må skifte fokus iløpet av 10 sekunder idet noen stiller vanskelige spørsmål".

 

Hvis hun til vanlig er nedsettende om vitenskapelige teorier så er det hennes valg. Men å faktisk inkludere disse holdningene i en skoleoppgave er som å skyte seg selv i foten om man sikter mot høy karakter, så fremst læreren hennes ikke er like umoden. Tips til trådstarter: Å skrive reflektert og objektivt om begge sider er mer imponerende enn å gjøre narr av motstanderen sin. Hvis jeg skulle skrive om den kristne gud i KRL/RLE og skrev noe useriøst som "Gud er jo et jævla rasshøl i det gamle testamente jo" så måtte jeg være dum hvis jeg trodde at jeg kom til å få 5 eller 6, men nivået når jeg hadde KRL var jo ikke imponerende høyt, så det kan jo hende at hun får en relativt høy karakter for det. Det er jo ikke kjent som et viktig fag akkurat.

 

Ja men det er ikke vits i og danne en stor diskusjon det var bare en skoleoppgave.

Ja hvem bryr seg som skoleoppgaver? Skole er jo bare noe tull uansett. Endret 22. november 2011 av O3K

[Patrick123]

Greit nok at dette er bare en stil i 8. klasse og ikke et manifest, men selv om du er i 8. klasse antar jeg at du skal ha en viss del av drøfting dersom du blander inn både kristendom og vitenskap.

 

Det er ikke forventet at hun skal gå inngående inn i stringteori og M-teori, men det blir faktisk rett og slett feil å bare avvise disse teoriene uten å vise en viss forståelse for hva de vil si.

 

Nå kan du argumentere for at en oppgave om den kristen skapelsesberettningen ikke trenger noen forklaring for den vitenskapelige siden, men her velger trådstarter å trekke inn begge deler. Har du sagt A må du si B. Som sagt, TS bør ikke vise inngående kunnskap inn i alle teoriene, men framstillingen her blir rett og slett feil.

[KarlRoger]

Jeg synes en del av kritkken i denne tråden er ganske meningsløs. På det trinnet vil jeg heller rette kritikk mot skolen og foreldrene. Ellers vil jeg oppfordre henne til å selv grave dypere, istedenfor å bare tro og anta.

 

Tenk tilbake til når du var 12-13 år, og på hvordan din forståelse av, eller interesse for religion og vitenskap var på den tiden, i forhold til hva den er nå.

[soulless]

Bullshit.

 

Jeg ser ikke på alderen 12-13 år som en unnskyldning til å ikke ha en viss kjennskap til egne begrensinger - ei heller er det en unnskyldning til å komme rent tull og løgner i skolearbeid - dette vitner bare om at vedkommende ikke tar skolen seriøst.

 

Min eldste datter på 4 år vet eksempelvis grunnleggende hvordan solsystemet fungerer, dvs. at jorda går rundt sola, at månen går rundt jorda (og at jorda er rund), at stjerner er soler som er langt langt borte (og at noen av "stjernene" egentlig er planeter) samt at tidevann skjer fordi månen drar på vannet og en del andre ting som hun har kapasitet og evner til å forstå.

 

Når hun er 6-8 skal hun ha kapasitet nok til å forstå (på et veldig grunnleggende nivå) big bang, evolusjon, gravitasjon samt andre store vitenskapelige teorier, det handler bare om å tilpasse innholdet til det mentale nivået barnet er på.

 

En 13 åring bør ha mye mer kjennskap til hvordan verden og universet henger sammen enn dette, hadde dette vært min datter hadde jeg vært flau og bekymret.

[soulless]

Barn er egentlig rent intuitivt små vitenskapsmenn, de spør tusener av spørsmål, har fantasi nok til å se for seg billedlige svar, har ingen dogmer og er ikke redd for å spør helt til de forstår.

 

Det at vi voksne er nedlatende nok til å avvise deres nysgjerrighet med "de er for små" er egentlig bare en kulturell u-ting.

 

Det er først når tillærte dogmer fra idiotiske voksne blir innprentet at vi tar livet av denne nysgjerrigheten, og jeg har en mistanke om at det er dette som er tilfellet i trådstarters tilfelle. Veldig synd, men jeg håper for hennes del at videre utdannelse kan hjelpe henne med å forstå den sanne skjønnheten med vitenskap, dens poesi og belønning i form av kunnskap.

 

Så til trådstarter, jeg ser at du har forsøkt å skrive noe og at du tror på dette.

 

Tro er en fin ting, det er nødvendig for oss å tro på visse saker for å forstå til en viss grad hvordan vi skal tenke og hva vi skal basere oss på når vi tar avgjørelser, men tro er ikke noe man skal ta lett på - tro er noe man først bør gjøre når man har undersøkt med åpent sinn hva som er mest fornuftig å tro på.

 

Det finnes mange mennesker (sikkert en del rundt deg) som kommer med påstander om hva du skal tro på - noen sier gjerne at du må spise mer frukt og grønt, mens andre sier at du kan spise så mye fett du bare vil, men hold deg unna poteter. Hvordan skal du da velge hvem du skal tro på?

 

Det man gjør innen vitenskap, og innen filosofi, er å sette visse standarder man skal følge for å vite hva som ikke fortjener å bli trodd, og hva man til en viss grad kan aksepteres - merk at ingen av disse forteller deg absolutt at "sånn er det bare", de ønsker heller å fortelle deg hvordan du skal tenke for å komme frem til en konklusjon som er mer korrekt - de gir deg et verktøy, og ber deg å bruke dette for å sjekke opp ting selv og undersøke -lete- etter kunnskap.

 

Disse standardene inkluderer ting som å først sjekke hvordan ting faktisk er, sette opp en påstand som du kan senere er sjekke om er feil eller ei, og deretter forsøke etter beste evne å faktisk motbevise deg selv. Klarer du ikke dette, vel - da står din påstand sterkere.

 

I fallet "Gud skapte universet", så er dette en påstand på lik linje med andre påstander, men det som skiller denne, er at det ikke er mulig å sjekke om den faktisk er feil, for å gjøre det, så måtte du jo ev. gått ut av universet, studert det, og stadfestet at det ikke eksisterte noen gud der som hadde skapt universet - og det er jo litt vanskelig, ikke sant?

 

I vitenskapen, kaller vi en slik påstand "ikke en gang feil", noe som hentyder til det at å ha feil ikke er en negativ ting - tar du aldri feil innen vitenskap, så er sjansen stor for at du ikke gjør det rett. Problemet med å "ikke en gang ha feil" er at det bare er en løs påstand som ikke har et grunnlag i noe - det blir som å si "det finnes et usynlig rosa troll under sengen din som ingen noensinne kan få vite at finnes", skjønner du?

 

Det som er hakket verre med påstanden om at Gud har skap universet, er at vi faktisk har en del kunnskap om universet - for all del ikke en komplett kunnskap, det eksisterer enda mangfoldige hull, men det vi vet er likevel veldig imponerende, tatt i betrakting av at vi bare er en haug mennesker med veldig begrensede sanser. Noe av det vi vet, ble oppdaget for nesten hundre år siden av en mann, en astronom ved navn Edwin Hubble.

 

Det han så, og dette kan du sjekke selv, er at nesten alle galaksene han kunne se gjennom teleskopet sitt, beveget seg bort fra oss! På bakgrunn av denne oppdagelsen var det en annen mann, Georges LeMaître (som faktisk var en prest(!)), som kom til en logisk konklusjon, nemlig at dersom det er slik at universet konstant utvider seg i alle retninger samtidig - så må det nødvendigvis være et utgangspunkt for dette, og det er dette vi kaller en singularitet, et punkt hvor alt sammen var samlet i et eneste punkt, mindre enn hva du kan forestille deg. Akkurat dette med singulariteten er for øvrig omdiskutert til en viss grad - ja vi vet nokså sikkert at det var et veldig lite punkt, men en singularitet er for fysikere et stort problem da det i utgangspunktet er en påstand som ikke en gang er feil.

 

For å sjekke om dette er feil, satt fysikere på den tiden (1940 årene) opp en kriterie for hvordan man skal sjekke om påstanden er feil - faktisk flere, men et viktig hovedpunkt. Denne måten å sjekke på, var at dersom påstanden om at universet stammer fra et veldig lite punkt er korrekt, så må det eksistere rester av utvidelsen vi vet skjedde som vi kan observere, en kosmisk bakgrunnsstråling.

 

Og riktignok, ca. 20 år etter fysikerne sa at dette er noe vi kan forvente å finne dersom påstanden er korrekt, så fant noen andre forskere denne bakgrunnsstrålingen (se her), og den var akkurat slik man hadde spådd det:

 

 

Det du ser her, er altså restene av hva vi nå kaller "the big bang", det er som et fingeravtrykk som bekrefter alle de andre observasjonene vi har gjort gjennom historien (utvidelsen av universet, alderen på det osv.), og om du spør meg, så er dette så imponerende og fantastisk at det absolutt er en påstand som fortjener min tro - det stemmer bare litt for bra overens med hva vi ser til at det er noe jeg kan nekte for.

 

Det eneste jeg avlustningsvis vil si, er at dersom du faktisk lurer på hvordan universet oppsto, så sjekk opp noe av det jeg har skrevet over her, undersøk det selv, og kom til din egen konklusjon uavhengig av hva andre forteller deg. Spør gjerne om råd langs veien, sjekk om disse rådene stemmer overens med virkeligheten og hva vi kan observere, og aldri aldri gjør den feilen at du avfeier noe fordi det ikke stemmer overens med hva du tror er sannheten i dag - for tro meg, etter hvert som du blir eldre, vil du se at ting som virket så fullstendig opplagt og sant i dag, ikke virker like sant og opplagt i morgen.

[KarlRoger]

Jeg ser ikke på alderen 12-13 år som en unnskyldning til å ikke ha en viss kjennskap til egne begrensinger - ei heller er det en unnskyldning til å komme rent tull og løgner i skolearbeid - dette vitner bare om at vedkommende ikke tar skolen seriøst.

 

Det jeg først og fremst tenkte på er at kan virke mot sin hensikt å gå for direkte og for negativt på i et slikt tilfelle som dette, når det kan være svært fjernt fra den virkeligheten som har blitt konstruert for dem, og at det da er lett å ignorere evt. poenger. Og som du hinter til, som forelder og øvrig autoritet bør du føle et ansvar for sinnstilstanden til de barna du er ansvarlig for, det er derfor jeg vil lede den mer harske kritikken den veien.

 

Men jeg er fornøyd hvis jeg bidro til å provosere fram det siste innlegget ditt.

Endret 23. november 2011 av KarlRoger

[BirgerCaC]

Det er nettopp derfor det ikke er noe og diskutere.

 

Det er nettopp derfor det ikke er noe og diskutere.

[Baranladion]

Selvfølgelig er vranglære noe å diskutere, når man ser hva noen av dagens ungdom blir opplært til å tro.

[тurbonєℓℓo]

Det er nettopp derfor det ikke er noe og diskutere.

 

Det er nettopp derfor det ikke er noe og diskutere.

Det er jo nettopp det du sier her som er meningsløst å si på et diskusjonsforum, som er laget for at folk skal diskutere...

 

Det er jo nettopp det du sier her som er meningsløst å si på et diskusjonsforum, som er laget for at folk skal diskutere...

[Nihilist1]

Vi kan hoppe litt tilbake fra tro. Hvis noen har noe i mot Gud, at han skapte jorda og alt i begynnelsen, og at de tror på big bang, skal det være mer overbevisende å tro at big bang er sant?

Ja, det kunne vært et spm som du hadde hatt massevis av mulighet til å diskutere fra spennende vinklinger, spesielt sammenliknet "sånn helt uten videre" med hverandre, og holdepunkter for detaljer i fortellingen om Big Bang og den kristne Guden.

 

Jeg tror for det meste at folk tror det ikke er «in» å være kristen. Liksom at det er bare kjedelig, teit og bare et kjedelig fag på skolen. Hvis alle bare hadde blitt kjent med Gud, ville de følt hvor stor han er og hvor glad man blir av han. Hvordan Gud kan gjøre dagen bedre og hvordan det føles og ha noen å spørre, midt i en vanskelig tid, om hjelp og støtte. Og de ville sett hvordan han kan forandre liv, slik som han forandret mitt.

Dette er en mulighet.

Det er også en stor mulighet for at det er større sjanse for å tro på Gud, dersom du liker hjelp og støtte fra en allmektig diktator, dersom du ble glad av konseptet Gud, osv. Hva som gjør at noen noen blir glad for Gud, andre sint av Gud, andre igjen irritert av Gud, og atter andre er likegyldige, det kommer du ikke inn på.

Videre er dette ikke et sannhetsbevis for gud. Selv om jeg liker Aston martin bedre enn Maserati, betyr ikke det at alle Aston Martin biler er raskere enn Maserati sine. Jeg vet ikke om du skjønner det, eller sammenlikningen.

 

Innerst inne tror jeg folk vet at de gjør gale ting, slik som å gjøre slemme ting mot andre, misbruke livet på alkohol, dop eller andre ting, ja, bare å ikke gidde å jobbe på skolen. Bare for å være «kule» og få respekt. De misforstår det, tror jeg, de får feil respekt og feil oppmerksomhet.

Jeg tolker det slik at du skriver om dette her, fordi du setter likhetstegn mellom det å være prektig og det å være kristen. Det kan godt være en annen grunn til at du trekker inn dette med "rette og gale ting" men det kommer ikke så godt fram i det du skriver, da det ikke er noen umiddelbar sammenheng mellom dette avsnittet og de tidligere.

 

Jeg kan ikke la være å riste på hodet og le når jeg skriver og leser om det her med the big bang teori, det blir jo bare for dumt, synes jeg. Det blir vanskelig å skrive om en sak fra en annen side, når en tror så sterkt på en annen ting slik som meg.

Det siste tror jeg du har veldig rett i. Og det tror jeg ikke en kristen hadde skrevet heller. Det er noe en veldig smart person med fritidsprobler kunne funnet på å bakt inn i et innlegg hvor vedkommende later som han eller hun er kristen, og så kommer med sannferdige innrømmelser som spenner bein under egen tro, og hinter om at troen heller skyldes subjektiv psykologi. Når du da får applaus fra andre kristne for dette, så regner jeg med at du sitter hjemme og storkoser deg. Det beviser da på en måte den hjernevasken du ville avdekke, og som du forakter.

[PantZman]

Det er nettopp derfor det ikke er noe og å diskutere.

 

Det er nettopp derfor det ikke er noe og å diskutere.

 

Kan det ikke diskuteres har det ikke noe her å gjøre. diskusjon.no

Endret 24. november 2011 av PantZman

[Red Frostraven]

Hun er kristen og det er hennes synspunkt.

Hun vil blande inn vitenskap og da kan hun det.

 

Dette var en skoleoppgave.

 

Er ikke skolens oppgave å sikre at elevene har gode og faktuelle kunnskaper?

 

Selvsagt kan man ikke kreve at elevene bruker faktaopplysninger i religionsundervisningen, men det er likevel urovekkende at barn har blitt LÆRT OPP til å tro det som trådstarter gjør.

 

Det hadde vært like lett å lære opp trådstarter til å ha kunnskap om Big Bang som å la vedkommende ha slike kunnskaper om det kristne skapelseseventyret.

[Gunfreak]

Forskere, som tror på «The Big Bang» teorien, sier at; for lenge siden da ingenting fantes, eksploderte det en bitteliten prikk, sånn helt uten videre, den bare eksploderte liksom. Og så sier de at det utviklet seg videre og videre, og ble tilslutt aper og mennesker osv(...)

 

Går man i 8. klasse bør man vite bedre, greit nok at du ikke kan skrive en doktorgrad i astofysikk, men man bør vite at det som blir skrevet i quoten er bullshit.

 

 

Det som står i quoten passer bedre for en 4 åring enn en som går på undomskolen, jeg vet at jeg viste langt bedre enn det når jeg var i den alderen.

[тurbonєℓℓo]

Lurer på hvorfor man ikke har et fag som heter vitenskap i stedet for religion på skolen... Kanskje "vitenskap og humanetikk".

 

Det hun har lært her er jo direkte vranglære og det er jo skadelig på sinnet.

 

Hva er viktigst? At hun får god greie på innholdet i en gammel bok hvor innholdet utgjør store mengder med mytologiske beretninger, eller at hun lærer om det vitenskapen har kommet frem til via observasjoner og forskning?

Endret 24. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[Patrick123]

Nå har jo elevene naturfag... og matematikk... og kjemi... og fysikk

[тurbonєℓℓo]

Nå har jo elevene naturfag... og matematikk... og kjemi... og fysikk

Kunne vært på sin plass at man lærte om livets opprinnelse allerede på grunnskolenivå.., du vet, evolusjon og alt det der... Så slipper vi komplikasjoner senere, med unødvendige missforståelser og så videre.

 

Saken er jo at i religionstimene lærer de en feilaktig versjon av livets opprinnelse.. De lærer seg mytenes svar på livets opprinnelse og ikke den virkelige...

 

For vanskelig å lære bort? Neppe...

Det kan fint lages bøker om dette tilpasset barn,... Jeg søkte å fant denne boken, som jeg bruker som et eksempel:

Hvem var Charles Darwin?

 

Og denne:

Menneskets opprinnelse

(for ungdom og voksne)

Endret 24. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[KarlRoger]

Selv så haddde jeg nærmest full indoktrinering i barneskolen, der bl.a. rektor ikke viste noen tegn til å ha en forestilling om at det fantes andre muligheter enn at Kristendom var sann. På ungdomsskolen var det isteden en ganske ren faktaopplysning om trosinnholdet i de ulike store religionene. I tillegg hadde vi en lærer som var ganske direkte på hva han mente om jomfrufødsler og det å holde på barnetroen.

 

Men evolusjon var aldri et sentralt tema. Jeg kan ikke huske tilbake til noen enkelttime hvor vi hadde det som tema.

 

Når vi har fakta tilgjengelig, som ved evolusjon, så burde vi i det minste kunne være tydelige på det når vi forteller om de ulike skapelsesmytene, at de rett og slett ikke stemmer med det virkeligheten viser oss. Det har ingen hensikt å la barna se på tro som noe som står over viten.

Endret 24. november 2011 av KarlRoger

[BirgerCaC]

Vel jeg er religiøs og innrømmer det men jeg syntes at MariaMee var usaklig når det gjaldt det hun skrev om Big Bang og i forhold til hennes kunnskap som kunne merkes i innlegget. Men det var ett ubetenksomt innlegg som da jeg mener at det ikke er verdt å diskutere om.

 

Jeg trekker meg dermed ut av dette emnet.

Eventuelle svar til mine innlegg eller dette vil det ikke bli svart på.

Hvis det er noen som lurer på noe så send meg en PM.

[Nihilist1]

Det er rørende hvordan folk tror de kan bruke skolen som et slags våpen mot religiøse foreldre. Det er rørende hvordan totalitære sosialister mener de har fordeler av å bake inn så mye indoktrinering som overhodet mulig i læreplanen, og overføre så mye makt som mulig til noen forpulte lærerjævler.

 

Noen dyr skapes annerledes og formes fra de er små med fantasifoster-forestillinger av sine foreldre det er umulig å gjøre noe med. Sånn er det bare.

 

Om diskusjon i seg selv er meningsløst, er en annen debatt. Dere som diskuterer her, gjør det nok fordi det gir mening for dere akkurat her og nå. Du kan definere mening som det du føler for å gjøre, eller det du gjør. Gjør du ingenting, eksisterer det heller ingen mening. Men jeg registrerer at mange misjonærer trenger en slags rasjonalisering for å skjønnmale sine egne primitive lyster til å dælje andre i huet med sine meninger.

 

Jeg trenger ikke slike unnskyldninger. Jeg er et primitivt krek, og er inneforstått med det.

Endret 24. november 2011 av Nihilist1