Rive kjeft

[Anskar]

Her i trøndelagsområdet har vi noe vi kaller å rive kjeft. Det er mer eller mindre tøyseprat når vi møter noen vi kjenner, etter når vi står i kassa og skal betale. De fremste eksponenter for å rive kjeft er sjølsagt Nils Arne Eggen og Hjalmar "Hjallis" Andersen.

Å rive kjeft er noe jeg alltid har praktisert i stor stil. Men etter at jeg flyttet til Trondheim så ser det ut som at kassabetjeningen ikke er inneforstått med dette, spesielt visst det er unge jenter, og dem er det mer enn nok av, de svarer jo knapt når du spør dem om noe, bare står der med et fårete smil som et mehe.

Seinest i dag da jeg var innom en skobutikk for å kjøpe innleggssåler, da spurte kassadama på anslagsvis 22 om jeg ville ha en liten pose? Nå er ikke innleggssåler akkurat den handelsvaren som tar størst plass, så jeg takket pent nei og sa at jeg fikk jo sålene i lommen.

Og så la jeg til:

"Og du skulle sett hvor mange slike poser jeg har hjemme! Bak kjøleskapet, i garasjen, og ..."

Vesle tøtta forsto ingen ting, hun var visst ikke vant med å rive kjeft sjøl om hun sto bak disken i Trondheim og hørtes ut som ækt trønder, og ble stående der som et spørsmålstegn. Skjønte ingenting.

For to dager siden var jeg ute på bondelandet og var innom Bunnprisbutikken for å handle. Der satt innehaveren sjøl i kassa. Og han har jeg ofte utsatt for sleivkjeft, så han visste hva han gikk til.

Da jeg skulle ta et eksemplar av Adresseavisen fra bladstativet, kom jeg til å ta kristiansundavisa Tidens Krav i stedet. Jeg oppdaget feilen umiddelbart, men kommenterte sjølsagt dette.

"Framsida på Tidens Krav," sier jeg. "Husker du at det var en låt som het Cover of the Rolling Stone?" ville jeg vite.

Ja, det husket han.

"Da jeg var med og spilte i band, skrev jeg norsk tekst på den, og da het den ”Framsida på Tidens Krav. Dette var jo på den tiden at TK hadde en ung journalist på stedet som het NN, husker du ham?"

"Det var nok før min tid her, så jeg husker ham ikke. Men har fått høre mye om ham!"

Da spratt det opp for meg og jeg måtte le, for denne journalistspiren hadde en egen evne til å gjøre seg bemerket, som da han skrev om en eldre mann som var blitt påkjørt og drept i trafikken, og skrev navnet på feil person, en som levde og ikke hadde vært i noen ulykke. Det var kanskje journalistens største blunder, større enn da han anmeldte sin egen LP-utgivelse noen år senere.

Det er altså sånn vi river kjeft. Men blant småpian i Trondheim får du ikke gehør for den slags.

[jigaplow]

Kan du forklare litt mer detaljert hvordan jeg kan rive kjeft? Skjønte ikke helt greia her, haha

[Anskar]

Kan du forklare litt mer detaljert hvordan jeg kan rive kjeft? Skjønte ikke helt greia her, haha

Da er du antakelig østlending. .p

[jigaplow]

Stemmer ganske så bra det! Totning

[Anskar]

Stemmer ganske så bra det! Totning

Nytter ikke å forstå det der om du ikke forstår midtnorsk humor og lynne.

[jigaplow]

Stemmer ganske så bra det! Totning

Nytter ikke å forstå det der om du ikke forstår midtnorsk humor og lynne.

 

Neinei, daså

[Anskar]

Det er et handikap som østlendinger har, men det hjelper jo å ta noen turer opp hit da.

[Anskar]

Det finnes et gamelt ordtak som går slik:

Når æ dæ, så dræp æ dæ!

Det uttrykket har jeg en gang prøvd å forklare for en østlending, men der var det helt klart en kulturkollisjon. For uttrykket betyr noe helt annet enn det sier, har slett ikke noe med drap å gjøre. Ikke halvnært en gang. Er en beskrivelse av sinnstilstand.

Men beklagelig vis lar uttrykket seg ikke en gang oversette til bokmål.

 

Du må være innfødt for å forstå det.