Leger med falske diplomer.

[forglemmegei]

Jeg leste i dag en artikkel på Internett om en mann som praktiserte som lege og var en kjent (!) neurokirurg. Han praktiserte hypnose. Han hadde falske diplomer fra to medisinske universiteter (en russisk og en ukrainsk). Hans arbeid førte til at titalls av mennesker skadet og minimum tre døde... Han deltok, ifølge internett, i forskers kongresser og hadde et program på TV, til tross at han har utdanning bare fra yrkesskole. Den eneste han har er fenomenalt hukommelse - han husker millioner av tall fra pi - tall (kan dere tro på det?), har lest og husker (kan sitere) 20 000 bøker (det er også utrolig for meg), kan fort multiplisere tallene, som inneholder 30 siffer uten å skrive de på papir og uten kalkulator... Talentene hans er definitivt fenomenale, mer gir dette lov til medisinsk praksis uten utdanning? Tross alt jeg stoler mye mer på leger med "tradisjonell" utdanning enn på folkemedisin og slike "nugger". Hva tror dere?

[Nistelrooy]

Tviler på at noen har lest 20 000 bøker ...

[Laughing Madcap]

Han var ikke smart nok til å skaffe seg utdanning.

[vidor]

Det er godt mulig å ha egenskaper som fotografisk hukommelse etc, jeg vet om flere som har det og har tatt f.eks mye av skolegangen på strak arm p.g.a det, men for meg virker det mest som om mannen er en gigantisk svindler som burde vært bura inne, for hvem ellers kjøper seg medisinske diplomer og skader mennsker som trenger ordentlig medisinsk hjelp. Høres ut som en sykelig tilstand hvor han trenger enorme mengder beundring og respekt via en profesjon han ikke er utdannet i og er villig til å skade folk over en lav sko for å oppnå det.

 

For meg virker det sm han skryter på seg det meste uten at det har hold i virkeligheten.

 

Har du et navn på denne mannen ?

[Nihilist1]

Jeg leste i dag en artikkel på Internett om en mann som praktiserte som lege og var en kjent (!) neurokirurg. Han praktiserte hypnose. Han hadde falske diplomer fra to medisinske universiteter (en russisk og en ukrainsk). Hans arbeid førte til at titalls av mennesker skadet og minimum tre døde... Han deltok, ifølge internett, i forskers kongresser og hadde et program på TV, til tross at han har utdanning bare fra yrkesskole. Den eneste han har er fenomenalt hukommelse - han husker millioner av tall fra pi - tall (kan dere tro på det?), har lest og husker (kan sitere) 20 000 bøker (det er også utrolig for meg), kan fort multiplisere tallene, som inneholder 30 siffer uten å skrive de på papir og uten kalkulator... Talentene hans er definitivt fenomenale, mer gir dette lov til medisinsk praksis uten utdanning? Tross alt jeg stoler mye mer på leger med "tradisjonell" utdanning enn på folkemedisin og slike "nugger". Hva tror dere?

Mennesker har i alle tider skaffet seg forskjellige former for erstatningstrygghet for det de ikke vet, den usikkerheten de har. Det kan være autoritet, selvsikker framferd, flertallsmening, osv. Det er på en måte logisk, når du ikke kan vite hvilken vei som fører til mat, og hvilken som fører til en sabeltanntiger, så overlever du ved å velge etter sannsynlighet.

 

I Norge foretrekker all ukritisk at staten leverer trygghet. Statlige kontrollorganer bestemmer hvilke erstatningsparametere som gir trygghet nok for "folk flest." For leger, så betyr det minimumskrav i villkårlige vgs-fag, et karaktersnitt, en personlighet som velges fram ved å være venn med autoriteter, først lærere, og senere under slavetid i turnus, hvor sjefene fritt kan velge om du skal få lov til å nyttiggjøre deg utdannelsen din senere, eller om du ikke skal få autorisasjon, etter trynefaktor. Det er altså et system sterkt preget av trynefaktor, og til en viss grad også flittighet og intelligens.

 

Hvor gode disse systemene fungerer i praksis, det kan man jo stille seg spm om. Første gang jeg sydde et sår, så ristet hånda mi som om jeg var en parkinsonsyk pasient på speed. Dette gjorde jeg på legevakta i Oslo - alene. Jeg hadde trent litt på neopren og kylling på forhånd, med egeninnkjøpt nåleholder. Jeg vet ikke om du ville vært så happy for å bli sydd av meg i den situasjonen der, totalt uerfaren, men sånn fungerer altså det norske trygghetssystemet.

 

Et problem er at trygghet har sin pris. I Oslo så må du betale dyre dommer for å bli sydd av noen andre som ikke rister på hånda, hver gang du kutter deg. Det er fordi det offentlige sponser behandlingen der hvor du kan ha uflaks og møte turnusleger, og det betyr at private ikke kan konkurrere i samme segment. Vi betaler store summer for at en framtidig psykiater skal få undervisning i patologi, kirurgi, øyesykdommer, hudsykdommer, radiologi, osv, og deretter for at vedkommede skal få lov til å sy pasienter suboptimalt og ineffektivt. Vi hindrer folk som er mindre skoleflinke, men svært praktiske, i å lappe sammen gærninger som har skåret opp underarmene sine for å "lette på trykket innvendig."

 

I Norge betyr tryggheten at helsetilsynet kan bestemme fritt hvem som skal få lov til å være lege, etter henvisninger til allmenn tillitt. Det betyr at du kan miste lisensen for skattesnylteri, en legesak på tilsynets side viste at en lege beholdt lisensen, kun fordi skattesnusket lå tilbake i tid. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har tillitt til at en skattesnylter kan sy meg - og i hvert fall dersom han vil sy meg billigere enn de konforme, selvhøytidelige drittsekkene som jobber på sykehus ellers. Jeg har ikke tillitt til at jeg blir sydd pent om jeg kommer til en legevakt. Men staten har, fordi det er så trygt, lagt opp til et løp, hvor hver og en av oss ikke skal få bestemme selv. Det er staten som legger lista for hva som er trygt.

 

I Norge er det trygt å bli sydd av en student fra polen med 3ere i alle fag på videregående, men det er ikke trygt å bli sydd av en kar med 5.2 i karaktersnitt, eller som mangler et par skolepoeng. Dette som en bivirkning av den "tryggheten" systemet legger opp til.

 

I Norge er det trygt å gi 8 paralgin forte daglig uten A-resept, men om du gir tilsvarende dose morfin (oksykodon omdannes til morfin), til og med morfin i langsomt utslippende form, så må du ha egen reseptblokk. (paralgin forte er et drittpreparat). I Norge er det helsebyråkrater som bestemmer hvordan du skal behandles, og hva som veier tyngst av økonomiske og sunnhetsmessige grunner. I Norge får du ikke nødvendigvis den beste KOLSmedisinen først. Dette koster tryggheten alle ønsker så jævlig.

 

Trådstarters eksempel er ikke første eksempelet på folk som har vært velfungerende kvakksalvere. For noen år siden var det en dame i tyskland som hadde vært langt oppe på forskningspublikasjoner og hadde høy faglig anseelse som ble busta. Hun hadde strøket i fysiologi-eksamen, men hadde studert videre, og hadde faket papirene ved slutten, uten å gjøre ferdig fysiologien. Spm er jo da, trenger du fysiologien, og er det hun som er en skurk, eller er det vi som stiller slike hårreisende krav som hindrer mennesker i å nå de jobbene i livene sine hvor de har gode forutsetninger for å trives?

 

Angående sistemann som skriver "skader mennesker," så går det ikke an å unngå at man skader mennesker. Jeg har skadet mennesker. Jeg har behandlet andre som har blitt skadet av behandlingen de har fått. Dette er helt normalt. At vidor ikke skjønner dette, sier hvor håpløst utgangspunktet er, når man må ha sosialdemokratisk velsignelse av vidor-er for å kunne jobbe. Samfunnet er ondt, forkastelig, til å spy av.

[vidor]

 

Mennesker har i alle tider skaffet seg forskjellige former for erstatningstrygghet for det de ikke vet, den usikkerheten de har. Det kan være autoritet, selvsikker framferd, flertallsmening, osv. Det er på en måte logisk, når du ikke kan vite hvilken vei som fører til mat, og hvilken som fører til en sabeltanntiger, så overlever du ved å velge etter sannsynlighet.

 

I Norge foretrekker all ukritisk at staten leverer trygghet. Statlige kontrollorganer bestemmer hvilke erstatningsparametere som gir trygghet nok for "folk flest." For leger, så betyr det minimumskrav i villkårlige vgs-fag, et karaktersnitt, en personlighet som velges fram ved å være venn med autoriteter, først lærere, og senere under slavetid i turnus, hvor sjefene fritt kan velge om du skal få lov til å nyttiggjøre deg utdannelsen din senere, eller om du ikke skal få autorisasjon, etter trynefaktor. Det er altså et system sterkt preget av trynefaktor, og til en viss grad også flittighet og intelligens.

 

Hvor gode disse systemene fungerer i praksis, det kan man jo stille seg spm om. Første gang jeg sydde et sår, så ristet hånda mi som om jeg var en parkinsonsyk pasient på speed. Dette gjorde jeg på legevakta i Oslo - alene. Jeg hadde trent litt på neopren og kylling på forhånd, med egeninnkjøpt nåleholder. Jeg vet ikke om du ville vært så happy for å bli sydd av meg i den situasjonen der, totalt uerfaren, men sånn fungerer altså det norske trygghetssystemet.

 

Et problem er at trygghet har sin pris. I Oslo så må du betale dyre dommer for å bli sydd av noen andre som ikke rister på hånda, hver gang du kutter deg. Det er fordi det offentlige sponser behandlingen der hvor du kan ha uflaks og møte turnusleger, og det betyr at private ikke kan konkurrere i samme segment. Vi betaler store summer for at en framtidig psykiater skal få undervisning i patologi, kirurgi, øyesykdommer, hudsykdommer, radiologi, osv, og deretter for at vedkommede skal få lov til å sy pasienter suboptimalt og ineffektivt. Vi hindrer folk som er mindre skoleflinke, men svært praktiske, i å lappe sammen gærninger som har skåret opp underarmene sine for å "lette på trykket innvendig."

 

I Norge betyr tryggheten at helsetilsynet kan bestemme fritt hvem som skal få lov til å være lege, etter henvisninger til allmenn tillitt. Det betyr at du kan miste lisensen for skattesnylteri, en legesak på tilsynets side viste at en lege beholdt lisensen, kun fordi skattesnusket lå tilbake i tid. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har tillitt til at en skattesnylter kan sy meg - og i hvert fall dersom han vil sy meg billigere enn de konforme, selvhøytidelige drittsekkene som jobber på sykehus ellers. Jeg har ikke tillitt til at jeg blir sydd pent om jeg kommer til en legevakt. Men staten har, fordi det er så trygt, lagt opp til et løp, hvor hver og en av oss ikke skal få bestemme selv. Det er staten som legger lista for hva som er trygt.

 

I Norge er det trygt å bli sydd av en student fra polen med 3ere i alle fag på videregående, men det er ikke trygt å bli sydd av en kar med 5.2 i karaktersnitt, eller som mangler et par skolepoeng. Dette som en bivirkning av den "tryggheten" systemet legger opp til.

 

I Norge er det trygt å gi 8 paralgin forte daglig uten A-resept, men om du gir tilsvarende dose morfin (oksykodon omdannes til morfin), til og med morfin i langsomt utslippende form, så må du ha egen reseptblokk. (paralgin forte er et drittpreparat). I Norge er det helsebyråkrater som bestemmer hvordan du skal behandles, og hva som veier tyngst av økonomiske og sunnhetsmessige grunner. I Norge får du ikke nødvendigvis den beste KOLSmedisinen først. Dette koster tryggheten alle ønsker så jævlig.

 

Trådstarters eksempel er ikke første eksempelet på folk som har vært velfungerende kvakksalvere. For noen år siden var det en dame i tyskland som hadde vært langt oppe på forskningspublikasjoner og hadde høy faglig anseelse som ble busta. Hun hadde strøket i fysiologi-eksamen, men hadde studert videre, og hadde faket papirene ved slutten, uten å gjøre ferdig fysiologien. Spm er jo da, trenger du fysiologien, og er det hun som er en skurk, eller er det vi som stiller slike hårreisende krav som hindrer mennesker i å nå de jobbene i livene sine hvor de har gode forutsetninger for å trives?

 

Angående sistemann som skriver "skader mennesker," så går det ikke an å unngå at man skader mennesker. Jeg har skadet mennesker. Jeg har behandlet andre som har blitt skadet av behandlingen de har fått. Dette er helt normalt. At vidor ikke skjønner dette, sier hvor håpløst utgangspunktet er, når man må ha sosialdemokratisk velsignelse av vidor-er for å kunne jobbe. Samfunnet er ondt, forkastelig, til å spy av.

 

Er fullt klar over at alle medisinske inngrep har en risiko bundet til seg, man trenger ikke være mistenkt naiv sosialdemokrat for å vite det.

 

Jeg er også for at de som har kompetanse på ulike felter kan praktisere om folk ønsker å kjøpe disse tjenester.

Det jeg er imot er at man utgir seg for å være noe annet enn det man er. Kjøper man medisinske beviser uten at man kan dokumentere kunnskapene så gjør man en juridisk staffbar handling i form av dokumentfalsk. Det er også et overtramp mot pasientene, fordi det er en objektiv vurdering som skal ligge til grunn for at noen får autorisasjon til å utøve medisin. Det skal være en tillitserklæring basert på dokumentert kunnskap, ikke et stykke meningsløst papir du kan shoppe over nettet fra skruppelløse selgere i kina.

 

Poenget med å standardisere en utdannelse er at man vet at de som kommer ut i andre enden er kapablet til å utøve faget via at de har vært igjennom en relativt lang læreprosess av nyttig pensum.

Klart, det er vel meget få leger som er trygge i rollen sin helt i starten. Det å begynne å behandle sine første pasienter er en stor utfordring, og det er vel så godt som ingen som husker alt pensumet de har vært igjennom. Det er enkelte som sier at det er en lang utdannelse for å vite hvilke bøker man skal slå opp i senere. Det er litt satt på spissen, men det har vel et snev av sannhet i seg. Alle leger bedriver vel en form for ubevisst reduksjonisme for å forenkle hverdagen sin godt hjupet av salginteresser.

 

Den menneskelige hjerne er ikke designet slik vårt moderne informasjonssamfunn har utviklet seg. Mange pasienter er jo i dag så opplyst på sin egen lidelse at de vet mer om aktuell forsknig og behandlingsstrategier enn sin egen lege. Kravene som stilles til legene er til tider umenneskelige, og jeg skjønner godt de som distanserer seg for å overleve i jobben.

 

At staten selger en trygghet er langt på vei er en illusjon, og man trenger ikke annet en media for å bekrefte det. Det har vært nok av historier som viser dette så tydelig som det overholdet er mulig.

 

Jeg er selv en relativt ukonform type som heller hører på han ene karen som mener noe annet enn de 10 som er enige. Det kan godt være at vedkommende noe viktig på hjertet, og å tilbakevise noe som empirisk virker lovende uten å sjekke opp er å utvise en grenseløs arroganse, men vi har jo skapt en verden hvor kapitalistiske krefter styrer alt. Det er lenge siden Kong Olav tok trikken.

 

De gærningene som må lappes sammen har det vanligvis psykisk svært vanskelig og aktiviteten er et rop om hjelp og et ønske om å bli sett. Det å kjefte på slike virker bare mot sin hensikt. De trenger forståelse og henvisning til psykriatisk hjelp.

 

Hvor skal man dra grensen for hva et menneskeliv er verdt ?

Skal f.eks en kolspasient som har pådratt seg lidelsen p.g.a et aktivt liv som storrøyker være mindre berettiget god behandling enn en industriarbeider som har fått lidelsen p.g.a luftforurensning med farlige gasser som nylig har blitt dokumentert ?

Professor Lars Klette har forresten utviklet Oralmat som fungerer meget bra på KOLS-pasienter, men det konkurrerte for mye med storindustriens interesser (noe som statens legemiddelverk sa i klartekst) så derfor tilbys det ikke i Norge, men må kjøpes for egen regning via Sverige. Hvem sine interesser er det her som ivaretas ? Virker ikke som det er folk flest sine.

 

Ja, det er mange systemer som er bygget opp som er meningsløs sløsing av skattebetalerenes penger, og disse institusjonene vil kjempe for sin egen eksistens om du prøver å fjerne dem eller reorganisere, så ikke regn med store endringer i nærmeste framtid. Det er nå en gang slik samfunnet fungerer.

 

Gi meg styrke til på forandre det jeg kan til det bedre, forståelse til å la det jeg ikke kan endre på være, og visdom til å skille de to. Det er inge som har rett til å forvente at du skal ta ansvar for hele verdens elendighet.

 

Synes forresten du lever godt opp til nicket ditt som nihilist og anarkist med måten du ser ting på.

[Nihilist1]

Hvor skal man dra grensen for hva et menneskeliv er verdt ?

Vel, det har jeg mindre nihilistiske meninger om, Vidor. Vi ender snart opp der hvor en skattebetaler med KOLS, som har blitt tynet av staten hele livet, ville hatt det mer lønnsomt med et anarki, framfor at byråkrater bestemmer hvor lite behandling KOLSern i nedre lønnsskikt skal få. Grunn:

- i et anarki fins det alle grader av kvakksalvere/medisinere

- pris og tilgjengelighet er et spm om hva slags trygghet og kvalitet du søker.

- massiv innstrømning av leger fra andre europeiske land og øst-europa, gjør at du kan få en lungelege du må betale like mye for som å gå til frisøren.

- import av kopimedisiner fra india og kina gjør at man må betale mindre blodpris for nye og bedre medisiner.

- fullstendig frihet på medisinmarkedet, gjør at apotekene ikke lenger kan ta blodpris.

- flere priskategorier på markedet, gjør det lønnsomt å produsere medisinsk forbruksmateriell på billigere måter, enn å bare selge det til en offentlig ukritisk innkjøpsgnom.

 

INNRØMMELSE:

- det er aldri en fordel å være fattig

- det er aldri en fordel å være syk

- det er aldri en fordel å være dum, eller lite informert

Endret 16. november 2011 av Nihilist1

[vidor]

Hvor skal man dra grensen for hva et menneskeliv er verdt ?

Vel, det har jeg mindre nihilistiske meninger om, Vidor. Vi ender snart opp der hvor en skattebetaler med KOLS, som har blitt tynet av staten hele livet, ville hatt det mer lønnsomt med et anarki, framfor at byråkrater bestemmer hvor lite behandling KOLSern i nedre lønnsskikt skal få. Grunn:

- i et anarki fins det alle grader av kvakksalvere/medisinere

- pris og tilgjengelighet er et spm om hva slags trygghet og kvalitet du søker.

- massiv innstrømning av leger fra andre europeiske land og øst-europa, gjør at du kan få en lungelege du må betale like mye for som å gå til frisøren.

- import av kopimedisiner fra india og kina gjør at man må betale mindre blodpris for nye og bedre medisiner.

- fullstendig frihet på medisinmarkedet, gjør at apotekene ikke lenger kan ta blodpris.

- flere priskategorier på markedet, gjør det lønnsomt å produsere medisinsk forbruksmateriell på billigere måter, enn å bare selge det til en offentlig ukritisk innkjøpsgnom.

 

INNRØMMELSE:

- det er aldri en fordel å være fattig

- det er aldri en fordel å være syk

- det er aldri en fordel å være dum, eller lite informert

 

100% enig i alt du sier, for det er det er temmelig nært slik situasjonen er.

 

Problemet er bare at det ikke finnes _en_ egnet måte å organisere samfunnet på.

Alle kjente måter å gjøre det på har alle sine svakheter. Det eneste du oppnår ved store endringer er en periode med kaos, til ting stabiliserer seg i et nytt system og blir korrumpert på nytt igjen. Det ligger i den menneskelige natur og historiebøkene er fulle av det.

[festen]

 

I Norge er det trygt å bli sydd av en student fra polen med 3ere i alle fag på videregående, men det er ikke trygt å bli sydd av en kar med 5.2 i karaktersnitt, eller som mangler et par skolepoeng. Dette som en bivirkning av den "tryggheten" systemet legger opp til.

 

 

Noen med bare toppkarakterer ikke trenger å være flink til å sy. Jeg tror det er slik at det er en negativ sammenheng med svært gode karakterer og rent motoriske ferdigheter. Noen med et snitt på 3 med fagbrev som tømrer, mekaniker eller lignende tror jeg i de fleste tilfeller vil ha bedre talent enn noen med et veldig bra akademisk talent (for de motoriske oppgavene i yrket). Jeg tror iallefall at mange som har en god flyt med det akademiske ofte har dårlig motorikk eller er litt klønete. Akkurat derfor ville ikke det med karakterene vært min største bekymring når det gjaldt å bli sydd.

Endret 17. november 2011 av festen