Rettslære HJELP, skilsmisse og formuedeling

[Frank James Lampard jr.]

Hei

Har fått utdelt en oppgave jeg ikke vet hvordan jeg skal løse, her er oppgaven, hadde vært fint om noen vennligst hadde hjulpet meg (har allerede gjort oppgave D, men trenger hjelp med A, B og C under:

 

Ektefellene Anders og Birgitte hadde en samlet formue på 3 600 000 kr. Anders eide 2 400 000 kr og Birgitte 1 200 000 kr da de skulle skilles og dele den samlede formuen.Vis hvordan delingen kan bli i tilfellene nedenfor, der du får en del tilleggsopplysninger. alle delingsforslagene skal underbygges med forklaring og presise lovhenvisninger.

a) Anders og Birgitte har i fellesskap anskaffet en bolig som er verdt 2 000 000. Den ble blant annet finansiert med et lån som begge er ansvarlige for. Størrelsen på lånet er nå 1 400 000 kr.

b) Anders arvet parets bolig for noen år siden fra sine foreldre. Boligen var da verdt 1 500 000. Boligen er nå verdt 2 000 000 kr etter at den ble utvidet og påkostet for 500 000 kr som Anders lånte i en bank. Birgitte hadde ikke gjeld.

c) Anders arvet ei hytte på selveiertomt for noen år siden fra sine foreldre. Hytta med tomt var verdt 1 000 000 kr etter at Anders hadde utvidet og påkostet hytta for 400 000 kr. Det var penger som han lånte i en bank. En dag brant hytta ned til grunnen. Hytta var ikke forsikret. Selv om eiendommens verdi ble redusert til tomteverdien på 200 000 kr, var Anders fortsatt ansvarlig for gjelden på 400 000 kr.

 

Takker for svar!

Endret 14. november 2011 av Frank James Lampard jr.

[Anskar]

Usikker for jeg kjenner ikke loven helt.

Men disse to har da antakelig felleseie og ikke særeie, slik at alt de eier skal slås sammen og deles på 2.

Stemmer ikke det?

[Frank James Lampard jr.]

er vel ikke bare å dele på to? Det blir alt for lett, det virker ikke riktig ...

[Anskar]

er vel ikke bare å dele på to? Det blir alt for lett, det virker ikke riktig ...

Du har nok (dessverre) rett i det, da hadde knapt være en oppgave å sette på papiret, så det er helt sikkert en del haker her, men jeg kjenner ikke loven og blir nødt til å melde pass, tror jeg.

[Anskar]

Men noe jeg lurer på: Er det samme boligen det er snakk om i a) og b)?

[Frank James Lampard jr.]

Jepp det er snakk om samme, står at de anskaffet den

[Anskar]

Jepp det er snakk om samme, står at de anskaffet den

Litt forvirrende, men da er det altså snakk om to forskjellige lån på denne boligen, ett i fellesskap og ett kun på mannen. Da må du vite hvilke lover som gjeler for de to tilfellene, og det vet ikke jeg.

Altså: 1 felles lån på 1 400 000 kr.

Og i tillegg på mannen: 500 000 kr.

Og så er det også litt forvirrende når det står at kvinnen ikke hadde gjeld, for hun har da en halvpart i de 1 400 000 kr som er felles.

Men kjenner du lovteksten så kan dette godt være en enkel oppgave og slett ikke forvirrende, slik jeg oppfatter den

[Star Fox]

§ 58. Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld' date=' kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

 

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.[/quote']

 

Oppgave A blir følgelig enkel siden det er oppgitt så få opplysninger. § 58 om likedeling og gjeldsfradrag kommer derfor til virke her. Gjelda deles likt mellom begge parter - det samme med formuen. 3 600 000 delt på to, altså 1 800 000 på hver. Begge får også like mye gjeld, kroner 700 000,- på hver.

 

Oppgave B gir derimot rom for skjevdeling. § 59 sier at verdier av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen.

 

Det er likevel rom for at dette kan bortfalle pga. f.eks. ekteskapets varighet eller ektefellens innsats for familien. Dette har vi dog, ikke fått opplysninger om i oppgaven. Anders arvet huset for "noen år siden", som kan være alt fra 3+ år... Det taler heller ikke til konas "fordel" at mannen tok opp lån alene og påkostet en oppussing på kr 500 000,-.

 

Den samlede formuen på 3 600 000 skal likevel deles på to, altså 1 800 000 kroner på hver. Anders får følgelig gjelda på 500 000 alene, mens Birgitte går ut av ekteskapet gjeldsfri.

 

Det blir egentlig opp til deg å avgjøre om du synes det er urimelig at kona ikke får tatt del i boligen - jeg personlig synes ikke det er det.

 

Oppgave C.... vel det er vel egentlig opp til deg å avgjøre hvorvidt du synes det er urimelig at Anders skal ta hele gjelda for hytta alene eller ikke. Er en stund siden jeg var inne på dette, så du kan jo prøve å bla deg gjennom ekteskapsloven? XP

 

EDIT

For øvrig, oppgave A. Boligens verdi deles følgelig likt på begge to. Altså 2 000 000 delt på to. Dvs. 1 000 000 til hver av dem, men også 700 000 kroner i gjeld til hver (som nevnt tidligere).

Endret 14. november 2011 av Star Fox