Kan man være religiøs og moralsk?

[xSosialist]

Er det mulig å være moralsk samtidig som man tror på Gud?

[RWS]

Ja, det er så enkelt at de kristne her i landet bruker akkurat den samme moralen som alle oss andre. De TROR de får sin moral fra bibelen, men de gjør altså ikke det...

 

Så ja, det er mulig å tro på en gud og ha en god moral, såfremt de ikke roter alt for mye av religiøse gude pålagte lover og regler inn i livene sine da, for da er det slutt på den gode moralen.

 

Moralen får du jo først og fremst fra de folkene som omgir deg når du vokser opp, som mamma, pappa, søsken og familie, senere venner, skoler og resten av samfunnet. En del religiøse skjønner ikke dette og tror de får sin moral fra en gammel skrift de færreste av dem har lest... Eller automagiskt fra den påståtte guden de tror på fra den samme boka, men det stemmer altså ikke, for selv religiøse ignoranter MÅ ut i samfunnet fra tid til annen og hadde de brukt den såkalte gudegitte moralen de finner i den gamle boka ville de jo sittet inne for mord og vold hele gjengen...

 

Moralen man finner i bibelen er IKKE god...

 

Bare ikke si det bort til noen av dem, la dem røre rundt i den tro at det kun er troen på påstandene som holder dem til å være gode mennesker, for det er ikke godt å si hva de vil gjøre hvis de mister den troen... Da kan de jo gjøre som de beskylder ateister for å gjøre fordi vi IKKE har den moralen fra noen gud, nemlig å drepe, voldta, plyndre og stjele... Så best om de ikke vet at det ikke er guden sin de får moralen sin fra...

 

 

(Alle som ikke tror på disse påstandene vet meget vel at de ikke har noen gudegitt moral, men at moralen er tillært fra de rundt oss....)

Endret 14. november 2011 av RWS

[soulless]

Er det mulig å være moralsk samtidig som man tror på Gud?

 

Primo

Som religiøs (si kristen), baserer du din moral på en religiøs tekst - i de fleste religioners tilfelle vil denne teksten inneholde en god del dårlig moral, samt en god porsjon god moral.

 

Eksempelvis står det i bibelen en del positivt om nestekjærlighet, det å ikke dømme andre samt å verdsette kjærlighet (altså gode verdier), deretter står det (gjerne i samme tekst) fortellinger om det å dømme andre, slå dem i hjel over f.eks seksuelle preferanser pluss mye annet som man (vanligvis) ikke oppfatter som "god" moral.

 

Moderate religiøse flest løser dette ved å tolke den delen med dårlig moral som en symbolsk fortelling (det er ingen normale mennesker som faktisk tror en regnbue er et gudegitt symbol som ikke eksisterte før Noah, ei heller mener de det å gå med forskjellige tekstiler fortjener en dødsstraff), men da sitter man igjen med et nokså viktig spørsmål; hvordan tolker du hva som er hva, altså hva som skal tolkes bokstavelig, og hva som skal tolkes symbolsk?

 

Jeg kjenner ikke til noen religiøse tekster hvor dette er åpenbart ut fra teksten alene - altså kan man konkludere med at kriteriene man bedømmer tekstene ut fra er kilden til moral, ikke tekstene i seg selv (som i beste fall belyser dilemmaer).

 

Secundo

S. Harris gjør en god jobb ut av det å analysere deontologien innen religion, hvor han (litt oppsummert) legger til grunn at selv om en ikke-religiøs og en religiøs har samme utgangspunkt om å oppnå mest mulig velvære, så er den religiøse basert på irrasjonelle premisser i utgangspunktet da de antar at den maksimale velvære vil være å komme til paradis i livet etter det jordiske, som igjen er (i utgangspunktet) et irrasjonelt premiss.

 

En ikke-religiøs som baserer seg på observerbare fakta (vitenskap om du vil), vil basere seg på reelle data når denne tar sin moralske beslutning, og altså da komme frem til en konklusjon basert på mer fornuft enn en religiøs. Dette vil i følge Harris være sammenlignbart med religiøs geologi (eks. syndefloden/flat jord) kontra moderne geologi (platetektonikk/radiometriske undersøkelser).

 

En moral basert på religion er altså en moral hvis etiske gyldighet er tilfeldig i det den bygger på skjøre fundamenter, og følgelig; en etisk god religiøs person vil være så mer på tross av sin religiøse moral enn på grunn av.

[xSosialist]

Moralen man finner i bibelen er IKKE god...

hva er god moral?

Endret 14. november 2011 av xSosialist

[soulless]

Moralen man finner i bibelen er IKKE god...

hva er god moral?

 

Rent normativt sett vil det være hva som øker velvære for flest mulig. For en religiøs må man se dette opp mot himmelen og en guddommelig nåde, mens man som ikke-religiøs har et stort flertall som mener at dette er å unngå unødvendig lidelse, samt jobbe for et samfunn hvor flest mulig har det så bra som mulig.

 

Klart, finnes mange måter å definere dette på, men det som jeg har nevnt over er vel det flest mulig kan enes om (selv om veien dit har store forskjeller mellom kulturer/religioner osv.

 

For mer info, les litt om meta etikk https://en.wikipedia.org/wiki/Meta_ethics

[Stagiriten]

Er det mulig å være moralsk samtidig som man tror på Gud?

 

Det korte svaret er nei.

 

Religiøse mennesker sier at man skal gjøre det Gud sier at man skal gjøre. Så lenge det Gud sier er riktig så går det jo bra. Religiøse kan handle som om de er moralske. De kan gjøre de samme handlingene som moralske mennesker. Men de er ikke dermed moralske. Moral handler ikke bare om hva man gjør, men like mye om hvorfor man gjør det. Handlingene til religiøse er motivert av umoral, og da er de ikke moralske.

 

Moralen man finner i bibelen er IKKE god...

hva er god moral?

 

Rent normativt sett vil det være hva som øker velvære for flest mulig.

 

Dette er utilitarisme, og det kan sammenlignes med en religion. Religionistene sier "gjør det Gud sier". Utilitaristene sier "gjør det som øker velværen for flest mulig".

Endret 14. november 2011 av Stagiriten

[Stagiriten]

Dobbelpost.

Endret 14. november 2011 av Stagiriten

[soulless]

Da misforstår du, jeg forsøker ikke gjøre en sak for ett spesifikt moralsk system, det jeg sier er at enhver etisk påstand (det meste hvertfall), kan sies å være det samme som "Alle vil få det bedre dersom..."

 

Eksempelvis kan en objektivist si "alle vil få det bedre dersom de handler i sin egne rasjonelle selvinteresse", en kristen kan si "alle vil få det bedre dersom de aksepterer Jesus i sitt liv" og en hedonist vil si "alle vil få det bedre dersom de følger sine lyster i størst mulig grad".

 

Det eneste jeg altså sier, er at det finnes en stor majoritet som er enig om hva god moral forsøker å oppnå, men med stor forskjell på hvordan de vil oppnå dette, noen mer fornuftige enn andre, hvor altså religion kommer bakerst.

[KarlRoger]

At noe er religiøst eller ikke er religiøst er ikke et godt grunnlag å vurdere noe på, det samme for noen som er religiøse eller ikke . Det er for lite informasjon. Men dessverre er det slik at vi liker å knytte ganske mange spesifikke egenskaper til svært generelle beskrivelser.

 

Vi er i stand til å basere vår oppfattelse av et helt land på vårt ene møte med én person fra det landet. Vi vet å ikke gjøre det for vårt eget land, for vi har så mye mer data å basere oss på. Evt. så kan det være at vi vurderer vår egen lille gruppe svært høyt, for vi har et godt forhold til de innenfor gruppen, eller vi har gjort oss avhengige av dem, og så har vi svært lett for å slenge dritt om de som er utenfor den gruppen. Vi gir gjerne oss selv enda høyere status ved at vi rakker ned på alle andre, uten at vi er interessert i å finne ut av de faktiske forholdene.

 

For øvrig bør du ikke se på religiøs som synonymt med kristen. Ikke at kristen i seg selv betyr at noe er positivt, negativ eller nøytralt, men det er langt mer spesifikt å være kristen enn det er å være religiøs.

Endret 15. november 2011 av KarlRoger

[bolleboi]

Kom over denne

 

"It is said that morals only count when no one is watching.

 

Christians believe that they are always being watched.

 

Therefore, Christians can never truly act morally."

[RWS]

Kom over denne

 

"It is said that morals only count when no one is watching.

 

Christians believe that they are always being watched.

 

Therefore, Christians can never truly act morally."

 

Mye sant i den... det ser nesten ut til at det jeg har hevdet hele tiden er sant, (mest på spøk så klart), at ateister HAR en bedre moral enn kristne da vi kun har oss selv å stå til rette for i så måte når ingen ser oss...