Tanker om diverse

[AnonymDiskusjon]

Ja, da har det kommet så langt at jeg faktisk poster en post her. Patetisk, ja jeg vet. Men here goes;

 

 

Det har seg slik at jeg byttet jobb for et års tid siden. Likte meg godt der jeg var, og hovedgrunnen til at jeg byttet jobb var egentlig at jeg hadde håpet at jeg kunne treffe en søt jente der. Det har jeg også gjort. Vel, i starten syntes jeg at hun var litt irriterende, og ikke min type i det hele tatt, men det har endret seg. De siste månedene har jeg falt for henne, og jeg har blitt forelsket for første gang på flere år. Jeg er 22 btw, aldri hatt et forhold, og knapt kysset en jente. Problemet er selvfølgelig at hun ikke er interessert i meg. Vi tuller og har det artig på jobb, men ikke noe mer. Tror også hun holder på med en annen person.

 

Jeg skal nå bytte jobb igjen, da jeg har fått et bedre tilbud. Dere skjønner sikkert problemet her. Den nye jobben er et stykke unna den jeg har nå, og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å treffe henne igjen, med mindre jeg oppsøker den gamle jobben. Jeg merker jeg kommer til å gå på en kjempesmell når jeg ikke får se og prate med henne hver dag. Jeg tenker på henne hele tiden, og prøver å finne på en unnskyldning for å sende henne en mld eller poste på FB-en hennes. Ligger på kvelden og fantaserer om hvor deilig det hadde vært om vi hadde blitt sammen, og jeg kunne våknet opp ved siden av henne osv.

 

Er livredd for å fortelle hva jeg føler fordi at jeg vet at det ikke kan bli noe mellom oss, slik det er nå. Hun har også sagt hun ikke kan være sammen med noen fra jobben. Og jeg vil ikke ødelegge vennskapet vårt, da det kan bli ganske kleint i etterkant. Men jeg begynner å bli ganske desperat, for å være helt ærlig. Jeg har for alvor begynt å få en frykt for å ende opp alene, og det er ikke hyggelig. Når jeg var yngre trodde jeg "alle" endte opp med å bli gift og få unge osv. Men nå, hver gang jeg ser folk som er voksne som er ufrivillig alene blir jeg kjemperedd. Jeg blir også flau på mine egne vegne når jeg er sammen med andre, da de fleste har kjærester og noen har faktisk giftet seg og fått barn.

Tankene begynner å vandre, og jeg lurer på om jeg faktisk er så ille, at ingen vil ha meg.

 

Ja, det var litt av det jeg hadde på hjertet. Kommenter gjerne...

 

Postet av anonym: f76c6a7f9523ebbc84d9ad5c5b1d549e