Jeg har det ikke noe bra.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

I dag skulle jeg og hele trinnet til et sted for å lære mer om VGS. Dette inkluderte alle skolene i kommunen. Fra før av har jeg alt for mye fravær. Det har ikke vært sykdom, men skulking. I dag ventet pappa med å gå til jeg var ute av døra. Etter at vi hadde gått litt, fortalte jeg de jeg vanligvis tar følge med til skolen, at jeg hadde glemt matpakke. Jeg ba dem gå i forveien, mens jeg gikk hjem. Selvfølgelig ble jeg hjemme. Var så sinnsykt redd for å støte på noen i dag at jeg droppet det hele. Og jeg kan love dere at det er mye verre enn det høres ut som. Vi hadde også en såkalt ''utplassering'' for noen uker siden, den skulket jeg også. Av samme grunn. Nå har jeg dårlig samvittighet, men det er én ting som bekymrer meg ekstra mye. De jeg tok følge med, vet at jeg var frisk og på vei til skolen, så de har muligens informert lærerne om det. Fikk en melding i stad. Hva skal jeg gjøre hvis kontaktlæreren min spør meg i morgen om hvor jeg var? Hva skal jeg svare? Når alt dette er sagt, så vet jeg at jeg ikke ville gjort noe annerledes og kort fortalt har jeg satt meg selv i en veldig vanskelig situasjon.

 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre etter 10. klasse. Har tenkt på medier og kommunikasjon, men dette er egentlig bare fordi jeg liker å drive med data (og skrive på den). Foto og slike ting interesserer meg ikke noe særlig. Jeg er også verdens minst kreative person. Helt til sist aner jeg ikke hva denne linja innebærer fordi jeg ikke har fulgt med i ''utdanningsvalg'' på skolen. Jeg har faktisk ikke fulgt med i noen fag før etter sommeren. Jeg greier ikke å følge med i fransktimen, jeg kommer som regel hjem og pugger ordene jeg skulle lært for 1-2 år siden for å ta igjen det forspranget de andre har. Matte synes jeg også er vanskelig når det kommer til noe jeg ikke forstår, men jeg forstår relativt mye. Ellers tror jeg at jeg ligger greit an i de andre fagene.

 

 

For et par år siden sluttet jeg å trene også. Er helt utslitt når jeg kommer hjem og vil febrilsk starte å være aktiv igjen. Vet ikke hva jeg skal begynne med. Sånn utseendemessig hater jeg meg selv. Dette er vel en av grunnene til at jeg ikke får, ei heller aldri har hatt, kjæreste. Har ikke det luksusproblemet at jeg kan tenke på slikt i det håpløse livet jeg har. Foreldrene mine flytter fra hverandre og søsteren min oppfører seg som en drittunge hver jævla dag.

 

 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Trenger virkelig hjelp, men får det ikke. Og nei, det er ikke aktuelt å gå til en psykolog, rådgiver eller lege. Det er ikke meg.

 

 

Var godt å få luftet tankene.

 

 

 

Postet av anonym: abaf9c5b420db0e3e8829f3e96c15901

[Demantios]

Hei, virker som om roten til mye av problemene dine er at du ikke er på skolen, og da er det det du må ta tak i! Finn ut hvorfor du ikke er der, og ta kontroll over det. Da vil mye av den delen løse seg. Hvis du virkelig vil, gå all in på det.

 

Når det gjelder hat på utseendet så ta tak i det du ikke liker. Kroppen lever, så det kan rettes på ganske lett og over kort tid. Hatet utseendet mitt selv før, men alt lar seg ordne, ihvertfall til en viss grad.

 

Ikke godta det du ikke liker ved deg selv, du er i en alder hvor du kan begynne og forme både utseendet, psyken og personligheten din etter eget ønske. Om bare et år kan du være en helt annen person

[BareGjest]

Synes det er dumt du skriver at det ikke er aktuelt å gå til lege, psykolog eller psykiater - når man er så langt nede som du er så er det ofte vanskelig å trekke seg selv opp på egen hånd.

 

Jeg har aldri hatt den type problem selv, men i en alder av 33 så kjenner jeg flere på min alder som har mistet gnist. Noen i forhold til jobb, altså de har brent seg ut. Andre i forhold til privat liv, eksempelvis grunnet samlivsbrudd. Flere av disse har søkt, og fått, god hjelp med å komme seg på beina igjen.

 

Synes du godt kan begynne med fastlegen din, og be han/henne om å sjekke om det er noe fysisk feil med deg. Dersom så ikke er tilfelle så synes jeg du bør be om muligheten til å prate med psykiater eller psykolog - da har du iallefall tatt et steg i rett retning?

[€uropa]

Hvem er du redd for å støte på? Uansett kan du ikke gjemme deg resten av livet. Nei, det nytter ikke å bare bli hjemme og melde seg ut av alt som er ubehagelig i livet. Om noen få år skal du ut i voksenlivet, og da vil du oppdage at du MÅ skaffe deg en utdannelse, for du MÅ få en jobb. Hvis ikke, vil du ikke ha penger til mat eller et sted å bo.

 

Finn ut av hva du har lyst til å gjøre og sett deg inn i hva de ulike utdanningslinjene innebærer. Hvis du vil jobbe med data, kan du også ta faget IT på studiespesialiserende linje.

[1245112654122755325882462]

Gud bevare meg vel så fælt det er å leve.

[Kristopher90]

Du sier du er redd for å gå ut av huset, av frykt for å støte på noen? Sorry to break it to you, men om du ikke går ut av huset av frykt for å møte mennesker kalles dette sosial angst, og eneste alternativ er å oppsøke lege/psykolog.

Ellers er det et par andre råd du kan kikke på her.

 

Skolevalg => bruk internett. Alt du trenger av informasjon ligger på internett, det finns utallige sider, og du kan søke opp spesifikke yrker, linjer, retninger, you name it!

Ellers sier du at du ligger bra an i de fleste fag, utenom fransk. Vel, alternativene er da å gjøre noe med det, eller drite i hele faget og fokusere på de andre. Jeg var elendig i tysk på ungdomsskolen, men da har da blitt menneske av meg allikevel.

 

Trening => du vil være aktiv igjen, vel det er det kun du som kan ordne. Ingen kommer hjem til deg og sier, nå skal vi være aktiv. Finn en sport e.l. som du liker, lokaliser et lag. Om du ikke liker de lagene/personene som spiller i din umiddelbare nærhet finnes det garantert andre rundt i området ditt.

 

Kropp => du er ikke fornøyd med kroppen din, første semester i 10.klasse. Vel,dette gjelder de fleste, det er vel ingen som har noe kropp å skryte av på dette tidspunktet. Jentene sier de har for små pupper, guttene for lite muskler, whatever. Alle klager. Om man er misfornøyd, gjør noe med det. Hår kan man gjøre hvasomhelst med idag, og kroppen kan formes helt som du vil hvis du bare er villig til å legge ned arbeidet det krever. Styrketrening, utmerket for kropp og sinn. www.tn.no sitt RYP programm kan anbefales. Følg det slavisk.

 

 

Familiemessig, har jeg ingen erfaring. Mine foreldre er enda lykkelig gift. Men halvparten av Norges ekteskap rakner, og de fleste kommer seg gjennom det helt fint. Naturligvis er det jævlig når det står på, men det blir bedre etterhvert. Og alle krangler med sine søsken, djeez, deal-with-it.

 

 

Den eneste som har kraften til å forandre livet ditt er deg.