Gå til innhold

Storbritannias rolle i EU


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Jeg prøver å finne informasjon om hvilken rolle GB har i EU, men syns det er litt vanskelig, siden det bare popper opp artikler om hva ulike folk mener om deltakelsen i EU.

 

Noen som vet om en plass det går an å finne informasjon om dette? Tenker spesifikt på hvor mye påvirkningskraft de har, hvilke utvalg/institusjoner de leder osv.

Endret av Arne
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Storbritannia er jo flerfoldige land så dei har en massiv rolle i EU sitt parlament.

Med England i spissen.

 

Storbritinna sto i froten for å få satt inn EURO som myntenhet, uten og selv ta den til seg.

 

Storbritinna er en stormakt i EU på lik linje med Tyskland og Frankrike.

 

Ellers så har dei vell ingen utprega "roller" siden EU består av forskjellige grupper,

 

Du kan lese generelt om EU i spoileren.

 

 

EUs hovedkvarter ligger i Brussel i Belgia. I tillegg er deler av EU-byråkratiet lagt til Strasbourg i Frankrike og til Luxembourg. EU er i seg selv en av verdens største og viktigste institusjoner. Men i tillegg består unionen av fem indre institusjoner, som all virksomhet kretser rundt:

Det europeiske råd

 

Det europeiske råd er EUs øverste politiske organ. Det består av stats- og regjeringssjefene fra alle EU-landene, foruten presidentene i Europakommisjonen og Europaparlamentet. Rådet møtes fire ganger i året for å drøfte overordnede politiske spørsmål og EUs utvikling (EU-toppmøtene). Formannskapet går på omgang mellom medlemslandene og skifter hvert halvår. Toppmøtene holdes vanligvis i Brussel.

Rådet for den europeiske union

 

Dette rådet blir også kalt Ministerrådet, Unionsrådet eller ganske enkelt Rådet. Rådet består av ett regjeringsmedlem fra hvert medlemsland, enten utenriksministeren eller en fagstatsråd. Rådet kan møtes flere ganger i uka for å treffe beslutninger og vedta lover. Sammensetningen av Rådet varierer etter hvilke saker som skal drøftes på møtene. Hvis rådet diskuterer miljøspørsmål, deltar medlemslandenes miljøvernministre. Rådet er EUs lovgivende organ, men det må konsultere Parlamentet i hver sak.

 

Rådet drøfter utenrikspolitikk, økonomi, justis- og innenrikspolitikk, sysselsetting, sosialpolitikk, helse- og forbrukerspørsmål, konkurranse, transport, energi og telekommunikasjon, landbruk og fiskeri, miljø, utdanning, ungdom og kultur.

 

Rådet har 345 stemmer, fordelt etter landenes størrelse. De største landene har 29 stemmer, de minste har tre. Kvalifisert flertall består av minst 255 stemmer. I tillegg må et flertall av medlemslandene godta beslutningen, og disse landene må i tillegg representere til sammen minst 62 prosent av EUs befolkning for at et flertallsvedtak skal være gyldig. Det er altså en komplisert beslutningsprosess!

 

Møtene holdes i Brussel og i Luxembourg. Formannskapet følger samme syklus som i Det europeiske råd.

Europakommisjonen

 

Kommisjonen er EUs «regjering». Den leder byråkratiet i EU og er dermed unionens saksforberedende og utøvende organ. Kommisjonen forvalter og gjennomfører EUs politikk og kontrollerer at medlemslandene etterlever de vedtakene som Rådet fatter. Kommisjonen utarbeider også nye lovforslag og gjør grundige forundersøkelser før den sender et utkast til Rådet og Europaparlamentet.

 

Kommisjonen består av en kommissær (utsending) fra hvert medlemsland, i alt 27. Disse får ansvaret for hver sin sektor av EUs virksomhet: økonomi, landbruk, miljø osv. Kommisjonen er delt inn i 26 avdelinger, som kalles generaldirektorater (for eksempel for miljø) og tjenester (for eksempel Juridisk tjeneste). Kommisjonen har en funksjonstid på fem år og må godkjennes av Europaparlamentet. Presidenten for kommisjonen velges av Det europeiske råd.

 

Kommisjonens hovedkvarter ligger i Brussel.

Europaparlamentet

 

Europaparlamentet er EUs eneste overnasjonale institusjon der medlemmene blir valgt direkte av folket i det enkelte land. Slike valg holdes hvert femte år.

 

Parlamentet har tre hovedoppgaver:

 

* Å vedta lover i samarbeid med Rådet. Ved viktige politiske og konstitusjonelle beslutninger kreves det samtykke fra Parlamentet.

* Å overvåke arbeidet i EU-institusjonene. Parlamentet godkjenner kommissærene i Kommisjonen, inklusive presidenten. Kommisjonen rapporterer jevnlig til Parlamentet, som kan avsette den ved mistillit.

 

 

Parlamentet overvåker også Rådets arbeid, det kan undersøke klager fra innbyggerne og opprette granskningskommisjoner, og parlamentarikerne kan komme med innspill til EU-toppmøtene.

 

* Å vedta det årlige EU-budsjettet sammen med Ministerrådet. Budsjettet kan ikke tre i kraft før Parlamentets president har underskrevet det.

 

 

Den første presidenten i Europaparlamentet var EUs «grunnlegger», Robert Schuman. Han hadde denne posisjonen fra 1958 til 1960. I dag teller parlamentet 785 representanter fra alle de 27 medlemslandene. Medlemmene sitter ikke sammen i nasjonale delegasjoner, men i politiske grupper og fagkomiteer.

 

Forberedelsene til plenumsmøtene foregår i Brussel, men når hele Parlamentet skal møtes i plenum, foregår det hovedsakelig i Strasbourg.

EF-domstolen

 

EUs domstol (oftest kalt EF-domstolen) ble opprettet allerede i 1952 i Luxembourg. Domstolen består av en dommer fra hvert EU-land og åtte generaladvokater. Den har til oppgave å sørge for at EUs lover tolkes og anvendes likedan i alle EU-landene. Domstolen er EUs øverste instans og kan dømme enkeltpersoner, bedrifter og land.

Råd og organer

 

I tillegg til institusjonene har EU fem uavhengige organer:

 

* Den økonomiske og sosiale komité

 

Denne komiteen ble opprettet i 1957 og holder til i Brussel. Komiteen er et rådgivende organ med representanter for arbeidsgivere, fagforeninger, bønder, forbrukere og andre interessegrupper og fremmer deres interesser i politiske diskusjoner.

 

* Regionskomiteen

 

Denne komiteen ble opprettet i 1994 med sete i Brussel. Komiteen er et rådgivende organ som består av representanter for medlemsstatenes lokale myndigheter. Komiteen skal sørge for at regionene i de enkelte land kommer til orde i spørsmål om regionalpolitikk, miljø, utdanning og lovgivning.

 

* Den europeiske sentralbanken

 

Den europeiske sentralbanken ble opprettet i 1998 og har kontor i Frankfurt. Sentralbanken styrer pengepolitikken for de 12 EU-landene som har innført euro som valutaenhet. Formålet med sentralbanken er å holde prisene i EU-regionen stabile.

 

* Den europeiske ombudsmannen

 

Dette ombudet ble opprettet i 1992 og har kontor i Brussel. Ombudsmannen er klageinstans for alle som bor i EU hvis de føler seg feilaktig eller urettferdig behandlet av EUs organer og institusjoner.

 

* Den europeiske investeringsbanken

 

Denne banken ble opprettet i 1958 og holder til i Luxembourg. Banken finansierer prosjekter av europeisk interesse, for eksempel bygging av jernbaner, veier og flyplasser. Den låner først og fremst ut penger til mindre velstående land i Europa og til utviklingsland.

 

* Den europeiske revisjonsretten

 

Revisjonsretten ble opprettet i 1975 og har sete i Luxembourg. Revisjonsretten kontrollerer bruken av EUs budsjett og avgir regnskapsrapport til Parlamentet og Rådet.

 

* Det europeiske datatilsynet

 

Dette datatilsynet ble opprettet i 2001 med kontor i Brussel. Tilsynet påser at EUs institusjoner og organer respekterer reglene om personvern.

Beslutningsprosedyrer i EU

 

Hver enkelt av de grunnleggende traktatene bestemmer hvordan beslutninger skal tas i forskjellige saker. Alle nye lover skal bygge på det eksisterende avtaleverket. En grunnleggende forutsetning for lovgivningen innen EU er at alle medlemsland har rett til å være med og bestemme. Alle land skal bli hørt før en lov kan bli vedtatt.

 

Parlamentet har lovgivende makt på linje med Rådet. Kommisjonen sender forslaget sitt til begge institusjoner, som så behandler forslaget. Hvis Parlamentet og Rådet ikke blir enige etter to behandlinger av forslaget, blir det opprettet et forliksutvalg som består av et likt antall representanter fra Rådet og Parlamentet, i tillegg til representanter fra Kommisjonen. Når utvalget har kommet fram til enighet, sendes den godkjente teksten til Parlamentet og Rådet for en tredje behandling, før den eventuelt vedtas.

Euro – felles myntenhet

 

I pakt med Maastricht-avtalen av 1992 innførte EU en felles pengeenhet 1. januar 2002. Foreløpig er euro tatt i bruk i 16 medlemsland. I tillegg brukes euro som offisiell valuta i seks stater utenfor EU. Samtidig forsvant mange gamle, lokale valutaer som tyske mark, italienske lire og spanske pesetas. Utskiftingen markerte at det indre markedet var å anse som fullført, og at EU som organisasjon var fullt etablert.

 

Et av hovedmotivene for å innføre euro var å fjerne handelshindringer som hadde med valutasvingninger å gjøre. Dermed kunne man styrke handelen over grensene og sikre økonomisk vekst og stabilitet i Europa. Men det var også viktig å skape en følelse av felles identitet på tvers av landegrensene.

 

Innføringen av euro har imidlertid ikke gitt så stor vekst som man regnet med. Flere av de store landene sliter med budsjettunderskudd. Tre EU-land deltar ikke i eurosamarbeidet, nemlig Storbritannia, Danmark og Sverige. Så langt har økonomien i de 22 eurolandene vokst langsommere enn økonomiene i disse tre landene.

 

I tillegg til den nye myntenheten fikk EU også en uavhengig, felles sentralbank, som skulle være ansvarlig for EUs pengepolitikk.

 

 

 

Så har du EU sin hjemmeside der det står om dei forskjellige landenen, her for storbritinnia

 

http://europa.eu/about-eu/countries/member-countries/unitedkingdom/index_en.htm

Endret av Priim
Lenke til kommentar

Du burde se lengre tilbake i tid, til opplysningstiden og kolonialismen, for å forstå England/Storbritannias rolle i Europa og verden.

 

Charles de Gaulle, f.eks, mente at de ikke kunne bli med i EU fordi Storbritannia ikke var et europeisk land, men et imperie og et øyrike med èn fot i Europa.

 

 

http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/november/27/newsid_4187000/4187714.stm

 

"1967: De Gaulle says 'non' to Britain - again

The French President, Charles de Gaulle, has for a second time said he will veto Britain's application to join the Common Market.

 

He warned France's five partners in the European Economic Community (EEC) that if they tried to impose British membership on France it would result in the break-up of the community.

 

He went on to list a number of aspects of Britain's economy, from working practices to agriculture, which he said made Britain incompatible with Europe."

Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg prøver å finne informasjon om hvilken rolle GB har i EU, men syns det er litt vanskelig, siden det bare popper opp artikler om hva ulike folk mener om deltakelsen i EU.

 

Noen som vet om en plass det går an å finne informasjon om dette? Tenker spesifikt på hvor mye påvirkningskraft de har, hvilke utvalg/institusjoner de leder osv.

 

 

Her leser eg EU.

 

Trykk på EEC linken, smartass :)

 

 

Her leser eg EEC.

Storbritannia sin rolle i EU handler om maktfordeling innad i organiasasjonen og forskjellige verv, EEC er den økonomiske delen og grunnlaget for danning av EU, det har vært flere organisasjoner bak til tidlig etter andre verdenskrig.

Endret av Priim
Lenke til kommentar

Det er vanskelig å skulle forholde seg til kverrulanter når man forsøker å hjelpe noen andre :p

 

EEC er ikke EØS.

EEC = EU, før 1993.

 

Skal man se på Storbritannias forhold til EU, må man se det i et historisk perspektiv, og da må man langt tilbake, både til EEC, og til kolonialismen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er vanskelig å skulle forholde seg til kverrulanter når man forsøker å hjelpe noen andre :p

 

EEC er ikke EØS.

EEC = EU, før 1993.

 

Skal man se på Storbritannias forhold til EU, må man se det i et historisk perspektiv, og da må man langt tilbake, både til EEC, og til kolonialismen.

 

Er klar over kva EEC er.

 

EØS er en handelsavtale blant utenomforståande EU land.

 

Som du ser nederst i innlegget hannes så ønsker han og vite om forskjellige verv.

 

EEC og EU er 2 forskjellige organisasjoner, EEC var grunnlaget for oppstart av EU.

Men EU er parlamentarisk og har derfor et styresett som er uavhengig av den forutståande organisasjonen.

 

Han ønsker å vite om Storbritannias rolle i det nåværende parlamentet. Der han ønsker informasjon om nåværende verv.

 

Er ingen kranglefant, men trådstarter var ganske spesifik i at han var ikkje interresert i historien, men det som var aktuelt per idag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...