Gå til innhold

Brygge øl:Hva slags kanne skal jeg bruke under gjæringsprosessen?


r2d290

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Her var det veldig mye feilinformasjon om brygging av øl!

 

Det er vin man skal riste for å kvitte seg med kullsyren, øl skal stå helt 100% i ro, helst skal man ikke ta av lokket engang, da det fort kan komme villgjær som kan skape infeksjon i ølet. Ølet er mye mindre motstandsdyktig mot villgjær\infeksjon siden det har lav alkolprosent i forhold til vin.

 

 

Sjekk ut norbrygg for mer informasjon rundt brygging ;)

Også ølgjæringen går lettere når du rister ballongen, det er ikke noe problem overhode, bare man ikke gjør det mot slutten av gjæringsprosessen om man vil ha et naturlig trykk (kullsyreinnhold) på flaskene ferdig tappet.

Ved bruk av gjærlås, er øl like godt beskyttet mot villgjær som vin. Etter at gjæringen har startet, vil ikke villgjær ha noen som helst sjanse for å komme til.

Alkoholprosenten i hjemmebrygget øl blir sjelden lavere enn i vin, sjøl om det finnes en lovparagraf som forbyr høy alkoholprosent i hjemmebrygget øl, har jeg aldri hørt at den har vært anvent. Det står videre i loven at det kun er bønder som kan brygge øl til sitt tjenestefolk, ingen andre, da skjønner vi alle at dette er en lov som er utgått på dato. Jeg tror den eksisterer fortsatt, gjorde i alle fall det da jeg var mest aktiv brygger rundt 1980.

Hjemmebrygget øl kan du få opp mot 18-20 vol % om du er litt flink, da har vi pleid å kalle det "stupøl". Det er vanlig at hjemmebrygget øl har en styrke på 9-11 vol %. Det er faktisk vanskeligere å brygge det på lav styrke. At hjemmebrygget øl har en lav alkoholprosent, er den "offisielle" versjonen tilpasset loven. :p

Og kanskje den mest interessante varianten av hjemmebrygget øl, eller for den saks skyld vin, er å benytte villgjær i produksjonen. Opprinnelig ble mjød alltid brygget ved hjelp av villgjær.

Lenke til kommentar

Kan du gi masken som blir igjen etter ølbryggingen til meg?

Jeg skal bruke det til ku for :)

Uhm, serriøst? :S

 

Forresten, apropo. Har et glass stående i kjøleskapet med bunnslammet (gjær) men har på følelse at jeg gjorde det feil. Hvordan skal man gå frem for å dyrke dette gjæret?

Lenke til kommentar

Forresten, apropo. Har et glass stående i kjøleskapet med bunnslammet (gjær) men har på følelse at jeg gjorde det feil. Hvordan skal man gå frem for å dyrke dette gjæret?

Om du vil formere den så fordeler du innholdet på f eks 4 glass, har oppi 1ss sukker, en liten neve rosiner, såvidt det er med gjærnæringssalt (kan sløyfes) fyller opp med vann og setter det i romtemperatur.

Gjæringen starter vanligvis i løpet av noen timer og når gjæringen begynner å dabbe av igjen, kan du tilsette gjæren i din neste produksjon.

Lenke til kommentar

Hvorfor mer enn et glass? Er det bare det ene glasset jeg skal tilsette til neste produksjon, og resten av det legger jeg tilbake i kjøleskapet til neste gang?

Hvor store glass?

Hvorfor rosiner?

 

Takker igjen for svar :thumbup:

Om du ikke har så stort behov for at de skal formere seg, trenger du bare å bruke det ene du har. Samme prosess for å sette i gang gjæringen.

Rosiner for at de gjærer så lett og inneholder naturlig gjærnæring. Jeg bruker alltid ½ kg rosiner når jeg brygger øl.

Str på glass har lite å si, jeg sjøl bruker et halvt fylt litermål til å sette i gang en gjæringsprosess. Dekk over med plastfolie.

Lenke til kommentar

Og så er det én ting som er viktig når du er ferdig med en produksjon og før du begynner på nr to, dette gjelder spesielt om du har en plastdunk:

Etter at dunken er rengjort på vanlig måte må du desinfisere den og holde den tillukket fram til du skal bruke den på nytt. Ellers kan du få problemer både med villgjær og muggsopp. Og har du først fått muggsopp i en plastdunk, er det bare å kaste den. Glassballonger kan vaskes rene for muggsoppsporer, det kan ikke plastkanner.

Deninfisering kan f eks skje ved at du løser opp to-tre tabletter med vinsvovling i en liter vann som slås på dunken, korken skrus til, dunken ristes rundt og slik lar du dunken stå med svovningsvannet på.

Lenke til kommentar

Åi, ja det må jeg kanskje få gjort ASAP. Har stått i 12 dager nå, bare skylt :p

 

Funker det med sånt ballongpulver som jeg har desinfisert alt det andre utstyret med?

Du mener at denne literen med desinfiksjon skal stå i plastdunken frem til neste runde med brygging?

Lenke til kommentar

Åi, ja det må jeg kanskje få gjort ASAP. Har stått i 12 dager nå, bare skylt :p

 

Funker det med sånt ballongpulver som jeg har desinfisert alt det andre utstyret med?

Du mener at denne literen med desinfiksjon skal stå i plastdunken frem til neste runde med brygging?

Det er det jeg har gjort.

Sk ballongrens eller vinsvovling tror jeg kommer på det samme. Men enkelte typer ballongrens inneholder klor, og jeg er mindre begeistret for klor enn for svovel.

Villgjær og muggsoppsporer finnes i luften til enhver tid og er overalt, så det er best å være føre var.

Lenke til kommentar

Her var det veldig mye feilinformasjon om brygging av øl!

 

Det er vin man skal riste for å kvitte seg med kullsyren, øl skal stå helt 100% i ro, helst skal man ikke ta av lokket engang, da det fort kan komme villgjær som kan skape infeksjon i ølet. Ølet er mye mindre motstandsdyktig mot villgjær\infeksjon siden det har lav alkolprosent i forhold til vin.

 

 

Sjekk ut norbrygg for mer informasjon rundt brygging ;)

Også ølgjæringen går lettere når du rister ballongen, det er ikke noe problem overhode, bare man ikke gjør det mot slutten av gjæringsprosessen om man vil ha et naturlig trykk (kullsyreinnhold) på flaskene ferdig tappet.

Ved bruk av gjærlås, er øl like godt beskyttet mot villgjær som vin. Etter at gjæringen har startet, vil ikke villgjær ha noen som helst sjanse for å komme til.

Alkoholprosenten i hjemmebrygget øl blir sjelden lavere enn i vin, sjøl om det finnes en lovparagraf som forbyr høy alkoholprosent i hjemmebrygget øl, har jeg aldri hørt at den har vært anvent. Det står videre i loven at det kun er bønder som kan brygge øl til sitt tjenestefolk, ingen andre, da skjønner vi alle at dette er en lov som er utgått på dato. Jeg tror den eksisterer fortsatt, gjorde i alle fall det da jeg var mest aktiv brygger rundt 1980.

Hjemmebrygget øl kan du få opp mot 18-20 vol % om du er litt flink, da har vi pleid å kalle det "stupøl". Det er vanlig at hjemmebrygget øl har en styrke på 9-11 vol %. Det er faktisk vanskeligere å brygge det på lav styrke. At hjemmebrygget øl har en lav alkoholprosent, er den "offisielle" versjonen tilpasset loven. :p

Og kanskje den mest interessante varianten av hjemmebrygget øl, eller for den saks skyld vin, er å benytte villgjær i produksjonen. Opprinnelig ble mjød alltid brygget ved hjelp av villgjær.

 

Risting kan gjøres før gjæra tilsettes for å få oksidert vørteren, men det er ikke nødvendig. Det viktigste steget innen brygging er hyigene, så er ikke alt desinfisert før bruk kan man fortsatt få infeksjon.

 

Nå vet jeg ikke hvilket øl du lager, men det er stor forskjell på forskjellige gjærsorter, alt ifra gjæringstemperatur, -maks nedgjæring, -temperaturområde og ikke minst smak.

Man bruker ikke en alegjær til å lage pils :)

 

Jeg pleier iallefall å lage øl i prosentområdet 4.5%-6% og vin 18%-22%

 

Her er en litt informasjon rundt det å ta ølekstraktsett et lite hakk videre :)

http://www.bryggeri.net/brygging/muntons-gold-continental-lager-kan-olsett-bli-bra/

Lenke til kommentar

Kan du gi masken som blir igjen etter ølbryggingen til meg?

Jeg skal bruke det til ku for :)

Uhm, serriøst? :S

 

Forresten, apropo. Har et glass stående i kjøleskapet med bunnslammet (gjær) men har på følelse at jeg gjorde det feil. Hvordan skal man gå frem for å dyrke dette gjæret?

 

Jeg vet ingen ting om ølbrygging men jeg vet det at mask er kornrester av bygg etter bryggingen. Kuer kan helt greit spise dette. Jeg henter 2 lass med mask hver eneste uke.

 

Hvorfor tar du dette innlegget som useriøst?

Lenke til kommentar

Kan du gi masken som blir igjen etter ølbryggingen til meg?

Jeg skal bruke det til ku for :)

Uhm, serriøst? :S

 

Forresten, apropo. Har et glass stående i kjøleskapet med bunnslammet (gjær) men har på følelse at jeg gjorde det feil. Hvordan skal man gå frem for å dyrke dette gjæret?

 

Jeg vet ingen ting om ølbrygging men jeg vet det at mask er kornrester av bygg etter bryggingen. Kuer kan helt greit spise dette. Jeg henter 2 lass med mask hver eneste uke.

 

Hvorfor tar du dette innlegget som useriøst?

All den stund TS har brukt et sånt ferdigkjøpt øl-kit, er innlegget bare å se på som tøys. Det mannen snakker om er avfallsproduktene fra maltølbrygging etter "uroppskriften": Man opfylder sække med byg-korn og opstiller dem i en bæk for iblødsætning, osv osv. De restene av korn man da får kan utmerket godt benyttes til dyrefôr, men bunnslammet med gjær fra en plastdunk er neppe like attraktivt i den sammenheng.

Lenke til kommentar

Hvorfor tar du dette innlegget som useriøst?

 

Jeg sa ikke at dette var noe mer userriøst enn det jeg syntes det var å dyrke egen gjær, eller å ha rosiner oppi ølet under brygging. Blir bare stadig overasket over å lære noe nytt.

 

Men ja, grunnen til at jeg reagerte på det var at jeg har tilbrakt stort sett alle mine ferier opp gjennom livet på en gård med kuer, og har aldri sett kuene spise annet enn kraftfor, silofor eller villgress.

Men da lærte jeg noe nytt idag også.

Lenke til kommentar

Men ja, grunnen til at jeg reagerte på det var at jeg har tilbrakt stort sett alle mine ferier opp gjennom livet på en gård med kuer, og har aldri sett kuene spise annet enn kraftfor, silofor eller villgress.

Men da lærte jeg noe nytt idag også.

Det er mye kunnskap fra eldre generasjoner som holder på å forsvinne i våre dager, noe bl a Internett er i stand til å motvirke. I gamle dager gikk kunnskap (yrker) i arv fra far til sønn, fra mor til datter, men samfunnsutviklingen har gjort at dette er noe som nesten ikke skjer lenger. Midt på 1800-tallet(?) en gang fikk vi noe som kalles skole, som var en innretning som skulle opplyse folket og lære folk de forskjelige yrker det var behov for, men denne innretningen har lenge ikke vært særlig flink til å ta vare på og formidle kultur opp gjennom generasjonene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...