Gå til innhold

Mordere... Har de smavittighet?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du får spørre dem som har vært i krigen, dem er jo massemordere, men det gjelder vel kanskje ikke ?

:roll:

 

Vet ikke jeg....

 

Mennesket har nå engang utviklet seg med en voldsom natur... Å tro noe annet blir bare tull og krig er vel bare en av fryktene vi ser fra den naturen....

Lenke til kommentar
Mordere... Har de smavittighet?

Kommer vel an på morderen og hvorfor han myrder.

 

Du får spørre dem som har vært i krigen, dem er jo massemordere, men det gjelder vel kanskje ikke ?

Det er stor forskjell på en soldat og feks Breivik.

Vi skyter folk som er bevæpnet og som oftest skyter på oss først. Blir nesten selvforsvar.

Dette er heller ikke et valg du selv gjør, men regjeringen så det er lettere å skyve fra seg skyld (de ba meg gjøre det og derfor påtar jeg meg null ansvar) eller i noen tilfeller ta på seg skyld (fordi drepingen er ikke noe du ellers ville ha gjort og det påvirker deg enten du vil det eller ei.)

 

I Breiviks tilfelle har han tatt det valget selv og står for det valget selv etter drapeene. Han er overbevist om at han har gjort det rette og vil dermed ikke føle noe skyld.

 

Som sagt, det hele kommer an på mordet og morderen.

 

Vet ikke jeg....

 

Mennesket har nå engang utviklet seg med en voldsom natur... Å tro noe annet blir bare tull og krig er vel bare en av fryktene vi ser fra den naturen....

 

:yes:

Lenke til kommentar

De som er mordere mangler jo ofte mye av orbitofrontal cortex som styrer amygdala (sinne). Så mange dem er hjerne skada, bokstavlig talt

Intresant...

 

Så gjenstår det å se om disse stoffene som det er for mye eller for lite av har noe med oppvekst å gjøre.... Kjemikaliene blir jo utløst av "noe", enten i for stor eller for liten grad...

 

Kanskje vi en dag kan manipulere nyfødte til ikke å bli det ene og det andre? Hvem vet hva fremtiden vil bringe... Ser ingen grunn til at vi ikke skal gi evolusjonen litt hjelp i den eller den rettningen, det munner vel bare ut i etikk til syvende og sist allikevel.. egentlig.. Skal/skal ikke tukle med naturen liksom..... :)

Lenke til kommentar

De som er mordere mangler jo ofte mye av orbitofrontal cortex som styrer amygdala (sinne). Så mange dem er hjerne skada, bokstavlig talt

 

Her tror jeg du strekker formuleringen for langt, på flere steder. Eller så har du kilder som sier noe annet enn det jeg har sett. Si litt mer, hvor har du det fra?

Lenke til kommentar

De som er mordere mangler jo ofte mye av orbitofrontal cortex som styrer amygdala (sinne). Så mange dem er hjerne skada, bokstavlig talt

Intresant...

 

Så gjenstår det å se om disse stoffene som det er for mye eller for lite av har noe med oppvekst å gjøre.... Kjemikaliene blir jo utløst av "noe", enten i for stor eller for liten grad...

 

Kanskje vi en dag kan manipulere nyfødte til ikke å bli det ene og det andre? Hvem vet hva fremtiden vil bringe... Ser ingen grunn til at vi ikke skal gi evolusjonen litt hjelp i den eller den rettningen, det munner vel bare ut i etikk til syvende og sist allikevel.. egentlig.. Skal/skal ikke tukle med naturen liksom..... :)

Kan i denne sammenhengen fortelle at scanninger av hjernene til personer som har blitt utsatt for omsorgssvikt i tidlig alder (0-3år) avdekker avvik i utviklingen av det limbiske system (inkl. amygdala). Dette viser så absolutt at oppvekst setter spor i hjernen.

 

Spennende og litt urovekkende lesing: http://www.annafoundation.org/stwh.pdf

Lenke til kommentar

Takk for link.

 

Det underbygger bare noe jeg har gått og tenkt på en stund....

 

At viktigheten av at vi får med oss rett bagasje fra våre foreldre er langt større enn de fleste av oss har trodd.... Så kanskje et sertifikat for å få unger ikke er så far fetched som en skulle tro... Ihvertfall grundig opplæring i hva et barn faktisk trenger og verktøyene man kan bruke for å oppnå gode resultat... Vi er jo alle forskjellige, for all del, men forskning viser jo klart at det er en del ting vi bør unngå...

 

Spørsmålet er vel også om vi på noen måte kan reinstallere det forsømmede barn mangler på noe vis... Uansett spennende ting dette....

Lenke til kommentar

Kognitiv dissonans var noe som vi definitivt kunne lært om på skolen, hvordan vi automatisk bruker det i forsvar av våre handlinger og hvordan vi som mennesker kan jobbe for å bli mer ærlige og la være å bruke så mye kognitiv dissonans... Tror mange hadde hatt veldig godt av en større selv innsikt på dette området...

Du mener at veldig mange hadde hatt godt av å gå rundt med større selvfølelse, og kanskje tatt selvmord? På hvilken måte har man godt av å ikke ha kognitiv dissonans?

Lenke til kommentar

Kognitiv dissonans var noe som vi definitivt kunne lært om på skolen, hvordan vi automatisk bruker det i forsvar av våre handlinger og hvordan vi som mennesker kan jobbe for å bli mer ærlige og la være å bruke så mye kognitiv dissonans... Tror mange hadde hatt veldig godt av en større selv innsikt på dette området...

Du mener at veldig mange hadde hatt godt av å gå rundt med større selvfølelse, og kanskje tatt selvmord? På hvilken måte har man godt av å ikke ha kognitiv dissonans?

Tenkte jeg på misbruket av kognitiv dissonans jeg da, der man gjør hva man kan får å unnskylde dårlige handlinger og dårlige valg...

 

Å være ærlig (mot seg selv og andre) kan vel neppe være det samme som å være selvgod eller hva?

 

Så ja, jeg tror vi hadde blitt bedre mennesker av å lære hvordan vi OFTE bruker kognitiv dissonans for å forsvare dårlige valg... Og confirmation bias også...

Lenke til kommentar

Kognitiv dissonans var noe som vi definitivt kunne lært om på skolen, hvordan vi automatisk bruker det i forsvar av våre handlinger og hvordan vi som mennesker kan jobbe for å bli mer ærlige og la være å bruke så mye kognitiv dissonans... Tror mange hadde hatt veldig godt av en større selv innsikt på dette området...

Du mener at veldig mange hadde hatt godt av å gå rundt med større selvfølelse, og kanskje tatt selvmord? På hvilken måte har man godt av å ikke ha kognitiv dissonans?

Tenkte jeg på misbruket av kognitiv dissonans jeg da, der man gjør hva man kan får å unnskylde dårlige handlinger og dårlige valg...

 

Å være ærlig (mot seg selv og andre) kan vel neppe være det samme som å være selvgod eller hva?

 

Så ja, jeg tror vi hadde blitt bedre mennesker av å lære hvordan vi OFTE bruker kognitiv dissonans for å forsvare dårlige valg... Og confirmation bias også...

Liten typo, jeg mente selvinnsikt.

 

Jeg har ikke tro på at det er noe bra med selvinnsikt. Deprimerte mennesker har mer selvinnsikt enn friske mennesker. Jeg tror det er bra å ha god selvtillit, selv om det bare er jug.

Lenke til kommentar

Både ja og nei faktisk... :)

 

Tror depresjon er en årsak av "plutselig" selvinnsikt jeg, at du i det ene øyeblikket tror du står på et teppe av silke vevd av visdom og i det neste, når selvinnsikten faktisk setter inn, ser at det teppet slettes ikke består av silke, men av kakkerlakker fulle av jug....

 

Psykriatrien her i landet er "full" av religiøse mennesker som har grublet og grublet og når det teppet av kakkerlakker de står på, det teppet som innbiller dem at de har sannheten i form av bibelen, rakner, DA blir fallet rett og slett for stort til at psyken til disse (ofte) litt ignorante menneskene til at de kan bære det fallet.. Og får depressjoner.... Gjelder vel forsåvidt alle, ikke bare religiøse, men tror religiøse har det verst...

 

Husker selv hvor ufattelig liten og ensom jeg følte meg når guds troen slapp taket i meg og hvor skremmende det var å stå der med viten om at jeg var alene og at alt i mitt liv avhang av meg og meg alene. Men når først den vissheten har fått synke inn så gjør den deg BÅDE fri OG sterk, for det går opp for deg at det står fritt opp til DEG hvor du vil og hva du vil ha ut av dette ene livet du har fått. Når dette var så skremmende for meg som tretten-fjorten åring kan du sikkert tenke deg hvor skremmende dette må være for voksne folk som finner ut av livsløgnen de tror på ikke er noen sannhet, men et sett med påstander... Den ærligheten som ligger bak dette kan lede til depresjon, det er jo nettopp derfor at det er så viktig å lære dette til unger også, slik at de blir klar over hvordan det ligger an FØR de lar seg lure til å tro på livsløgner de selv, ofte, spinner seg inn i.

 

Ingen av mine unger har tatt det minste skade av å få vite at når de dør så er det end of the line. (så langt er det overhodet ingenting som tyder på at vi "går" noe videre, så hvorfor juge om dette til ungene da?). Tvert i mot har den innsikten gjort at de har blitt forsiktigere ikke bare med sitt eget liv, men også med andres liv og følelser, fordi de vet at dette livet er det eneste andre levende vesner får også. De har også forstått at hvis man er ærlig mot seg selv er det mye lettere å være ærlig mot andre samtidig som de vet at det er lurt å se kritisk både to og tre ganger på hva de selv mener er riktig, for de VET at de ofte unnskylder og tillegger egenskaper på det de tror er riktig som de ikke tillater det de ikke tror er riktig... (kognitiv dissonans).

 

Jeg vet av erfaring at den ærligheten man må legge for dagen når man bevisst velger å la være å bruke kognitiv dissonans i det daglige kan være fryktelig vanskelig, og ikke minst, dyrkjøpt, men du VERDEN hvor mye bedre du har det med deg selv når du fritt kan være ærlig i din hverdag!!! For moralen din er målt ut fra hva du gjør når ingen ser deg og det hjelper ikke da hva ANDRE tror de vet og mener, men hva DU selv vet inne i deg! Jeg vet at jeg fint kunne stjålet ting på jobben og ALDRI blitt hverken tatt for det eller mistenkt for det, men siden JEG vet det og ikke liker å se en uærlig mann i speilet hver morgen ser jeg ingen grunn til å stjele så mye som en knappenål noen steder, jeg LIKER å være ærlig! Nå sier jeg IKKE at alle som bruker bøtter og spann med kognitiv dissonans er uærlige tyvrader, for all del, det jeg sier er at det er lettere å være ærlig når man lar være å bruke kognitiv dissonans så mye som er naturlig for oss å gjøre det.

 

Og til yngre du er når du får denne viten til bedre er det tror jeg. Som mine unger og døden... ingen av dem har noen forhåpninger om å leve evig, alle vet at når de dør så er og blir de døde og det skremmer dem ikke det minste. Nå lærer jeg vel dem om kognitiv dissonans også, men da på en annen måte enn å fortelle dem om hva kognitiv dissonans er direkte og belønner dem når de er ærlige og når de lar være å bruke unnskyldninger når de har gjort dumme valg eller gjerninger. Dessuten ser de jo at jeg og kona er ærlige også, så de vet hva det går ut på...

 

Er det noe de tre gutta mine IKKE lider av så er det depresjon, de lider mer av en, til tider, overdreven livslyst og sprudlende nysgjerrighet og pågangsmot, der de har lært at hvis du smiler til verden så smiler verden tilbake! (Bytt ut smil med ærlighet og du finner det samme) :)

 

For å ta et eksempel fra virkeligheten:

Da jeg søkte på den jobben jeg har i dag så ble jeg bedt om å svare på ca 90-100 spørsmål på nettet før jeg kom til selve jobb interviuet. Jeg svarte, så klart, så ærlig jeg bare kunne og da det ordentlige jobb interviuet var ferdig sa damen fra personal kontoret at hun aldri hadde sett noen som hadde svart så likt på både de nettbaserte spørsmålene og spørsmålene på selve interviuet (hun har 7 års erfaring) og hun lurte på hvordan jeg hadde fått til det. Ærlige svar var det jeg svarte, for det var akkurat det jeg hadde vært når jeg svarte... Og jeg fikk jobben... :)

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Depresjon er noe litt annet enn eksistensielle kriser. Det ene utelukker ikke det andre, og de kan gjøre hverandre verre, men det er langt ifra likhetstegn mellom dem.

 

Sånne kriser som dette opplever de aller fleste på et eller annet tidspunkt i livet.

 

Det er sant at en livsløgn kan være positivt, ja, men det er en sårbar "glede", gir flere områder man ikke kan tråkke på uten å "trigges" og lettere få livskriser.

 

Det er også sant at deprimerte kan ofte være mer treffsikre i realitetsoppfatningen enn ikke-deprimerte.

 

Men det betyr ikke at det ikke også er mange som håndterer både sannhet, selvinnsikt og livskriser på en veldig god og ærlig måte og kommer ut av det både mer solide og med en dypere opplevelse av mening. Noe a la "Verden er nå som den er, det er mye jeg kan gjøre bedre. Jeg er riktignok ikke allmektig, men jeg er helt ok, og jeg kan leve fint med de tingene jeg ikke får gjort noe med". Dette er ikke bare en utopi og en myte, det er jo mange som kommer seg dit. :)

 

Den typen innsikt og selvinnsikt er jo noe av den beste beskyttelsen som fins mot både selvmord og depresjoner, og det skulle ikke overrasket meg mye om det også beskyttet mot den typen sårbarhet som gjør at folk (som ellers har vanlig empati) kan begå drap i affekt. Det er en hel del av de tilfellene.

Endret av Onkel
Lenke til kommentar

Noen lever aktivt for å slippe og reflektere over ting. Hvis man da gjør noe galt, vil man heller ikke reflektere over det, på grunn av livet har så høyt tempo. Kombinert med rusmisbruk er det nok ganske effektiv medisin mot ettertanke... men en eller annen dag må man vel sette seg ned og tenke over livet.

Mange kriminelle er psykopater, som kun skylder på andre hele tida. Så da kan man nok si at de ikke har samvittighet.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

De som er mordere mangler jo ofte mye av orbitofrontal cortex som styrer amygdala (sinne). Så mange dem er hjerne skada, bokstavlig talt

 

Her tror jeg du strekker formuleringen for langt, på flere steder. Eller så har du kilder som sier noe annet enn det jeg har sett. Si litt mer, hvor har du det fra?

 

http://www.youtube.com/watch?v=hRBltKdw3yw - i tilegg at jeg har studert det på studiet mitt;)

Lenke til kommentar

De som er mordere mangler jo ofte mye av orbitofrontal cortex som styrer amygdala (sinne). Så mange dem er hjerne skada, bokstavlig talt

 

Her tror jeg du strekker formuleringen for langt, på flere steder. Eller så har du kilder som sier noe annet enn det jeg har sett. Si litt mer, hvor har du det fra?

 

- i tilegg at jeg har studert det på studiet mitt;)

 

Grei video, men det er jo noe enormt komplisert som den forenkler mye (det er feks flere andre måter amygdala kan få friere spillerom på enn vevsmangel i frontallappene, også hos friske, og flere andre sammenhenger aggresjon kan oppstå enn gjennom at amygdala ikke dempes).

 

Det var særlig dette "ofte" du sa som jeg lurte på - selv om videoen viser et tydelig og fint eksempel, tror jeg ikke dette med vevsmangel i frontallappene er det mest representative.

 

Edit: jeg ble nysgjerrig, så jeg sjekket litt mer:

 

Vanskelig å si noe helt klart. På den ene siden var tallene høyere enn jeg hadde trodd, (synlig frontallappskade i grupper av mordere varierte over ulike kilder, 9% i ett studie, tar man med metabolske avvik i frontallappene var det opp mot 47% i et annet) på den andre siden, i tillegg til at tallene varierte mye ble det enda tydelig hvor sammensatt det er og hvor vanskelig det blir å peke på enkle sammenhenger. Over 90% hadde en eller annen psykisk lidelse i ett stort studie (og det trenger man ikke ha hjerneabnormaliteter for). Over 60% hadde omfattende rusmisbruk (som man vet gjør mye med hvor godt selv intakte frontallapper klarer å kontrollere atferd). Veldig mange hadde opplevd kraftige slag mot hodet på et eller annet tidspunkt i livet. Dette var amerikanske studier så klart, så mange av morderne var vane- eller gjengkriminelle, og dermed både mottakere og utøvere av mye vold - og hva blir høna og egget der, mellom hodeskader, rusmisbruk, psykiatri og mønstre av vold?

 

Endret av Onkel
Lenke til kommentar

Noen mordere mangler totalt empati, som ved en feil i kroppens biologi, en mutasjon. Dette gjelder for eksempel John Wayne Gacy, som ifølge psykiatere var født til å drepe; at miljø ikke hadde noen stor faktor med det faktum at han tok livet av minst 33 unggutter. Han ble misbrukt som ung, men hadde fortsatt en mutasjon. Det er mulig Breivik lider av noe av det samme.

Lenke til kommentar

Det er ulike type mord. For at "vanlige" mennesker skal drepe, så trenger de et rasjonale.

Et rasjonale kan være at en person har drept en person i din familie. Et annet rasjonale kan være at du ser ikke på personen som du dreper som menneske.

 

Rasjonale for Anders Behring Breivik var at AUFere og regjeringen var landsvikere. For nazistene var det at menneskene de drepte var udyr og rotter. For en islamist er rasjonale at han gjør et gode for Allah.

 

Så har du seksuelt motiverte massemordere. Disse tennes seksuelt på å voldta og drepe. Som Ted Bundy. Det kan også gi en følelse av makt å drepe.

 

Men folk flest trenger et rasjonale. Noen gang kan rasjonale være selvforsvar.

 

Her snakker jeg om forsettlige drap.

 

Drap begått i rus eller i sinne er som regel vanskelige for gjerningspersonen å håndtere i ettertid. Og da sliter de gjerne med dårlig samvittighet..

Endret av Ergod
Lenke til kommentar

Forstår ikke hva tenker slike folk? Er de folk i det hele tatt? Har de hjerte, sjellen? Hvordan klarer de å leve etter noe slik?

 

Hver gang jeg ser ellr hører noe sant tenker jeg om folk, som venter hjemme på at mann (sønn, bror, far...) skal komme... Venter forgjeves! Fordi noen idioter arrangerte bilrace i byen!

motivasjon for mord er like varierende som det er mord, penger, kjærlighet, hat, psykose, paranoia, tvangstanker, uhell, sex, hevn, rettferdighet, selvforsvar, kan liste opp mye mer men dette holder.

 

De fleste mordere er ikke dårlige mennesker de bare i et øyeblikk så dominert av en følelse at de klarer ikke gi seg, eksempelvis er personer som slår og sparker noen til døde ofta bare etter å gi noen juling men i øyeblikkets hete klarer de ikke å holde seg.

 

MEN på den andre siden har man sosiopater/psykopater som er helt uten sympati/empati som dreper av andre grunner, men det er syke sinn, ikke "normale" mennesker. De fleste som dreper angrer i ettertid, til og med soldater i krig angrer ofte. Det å ta liv er noe av det hardeste for et menneske å gjøre, kanskje ikke i øyeblikket det skjer men i ettertid.

 

Mennesket har evnen til å være ond og god samtidig, man er sjeldent bare en av tingene. Vi kan drepe en vi er sjalu på i kaldt blod, og to sekunder etterpå hate oss selv for hva man har gjort. ABB er et godt eksempel på en sosiopat/psykopat som har kunnet drepe uten anger.

 

-frank

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...