Hva er meninga med livet, folkens?

[maxRPM]

Livet har ingen mening, vi er ikke her av noen grunn. Når vi dør så slokner bevisstheten og organismen råtner og molekylene brytes ned tilbake til jorda igjen. Og det var det Synes ikke det er noe ekkelt med det overhodet. Skjønner ikke de som absolutt MÅ ha en mening med livet. Det er ingen mening, ingenting mer dramatisk enn det.

 

Går det an å vokse kjærlighet i denne tankegangen?

Intellektro, du spør, så mitt svar er at vi kjemper mot syndefallet, og vi kan gjør noe med det. Kraften kan du få ved å tro på Jesu kjærlighet.

Jeg var en stund så deppe av bad-trips i narko-miljøet at selvmord kom i tankene mange ganger, oppveksten er ikke heller ikke A4, mer i negativ retning. Jeg hadde avlått tanken på at Gud fantes, jeg kunne gjør hva jeg ville med livet, men nå gav det meg ikke noe livs-lyst. Jeg kunne vri på samvittigheten til å være jævlig med folk og nyte godt av det. Men en venn av meg fortalte meg som du sier, ta en titt på himmelen, det var stjerneklart, og fortelle meg at Gud ikke finnes. Denne vennen var nettopp blitt kristen, og et lys slo seg på inn i meg når han sa jeg skulle se på stjernehimmelen. Siden den gang har jeg vært kristen, med mye motgang i tvil og lover og helliggjørelse som jeg ble presset på til å ville gå vekk fra troen, men troen har ført meg til ekte tro som er et åk som er lett, og det er Jesu nåde.

Ser jeg tilbake, så vet jeg at jeg har et stort håp å se frem til, og lever fornøyd med det. Om du treffer på meg, så vil jeg kanskje oppføre meg skap-kristen, ikke nevne at jeg er kristen før du kommer tett innpå meg.

 

Men her på forum forkynner jeg gladelig til ateister som vil ha svar. De er mange, men det er mange kristne også.

Les deg innpå desse diskusjonene om du søker, det er mye svar å få når en er imot og den andre er for.

Utifra den informasjonen du tar til deg, vil forme livet ditt.

Så håper jeg du får et bra liv fremover, du hørtes ganske dyster ut i første innlegget.

[V5R1X]

Joda... Hvis det å besvare spørsmålet "Hva er meninga med livet?" med svar som "Chille med øl på sofaen", "Glede andre" eller "Spille data" (altså subjektive meninger) er godt nok for deg, så vel og bra. Gratulerer, du har laget deg din egen mening.

 

Når jeg hører spørsmålet tenker jeg meta, ikke på individuelt plan. På individuelt plan finnes det ingen mening, derfor må man lage den selv. Vi vet heller ingenting om meningen med livet på et meta-plan, derav religioner og annet bullshit, derfor burde man lene seg på at det mest sannsynlig ikke finnes noen mening.

[negnirty]

Meningen med livet er det vel et forholdsvis enkelt svar på. Først må du definere ordet mening... Når du har gjort det, har du svaret ditt.

 

Tror ikke det finnes noen "grand-scheme" for alt.

[Kenny Bones]

Så håper jeg du får et bra liv fremover, du hørtes ganske dyster ut i første innlegget.

Haha, er ikke dyster Skjønner at du assosierer det en dyster følelse. Men for min del så er jeg forholdsvis peace and love. Mer budhistisk av meg kanskje, bare med vitenskap som "svaret" på ting. Hovedsaklig ligger logikk til grunn for alt jeg foretar av meg av filosofi og tenkning. Man kan ikke bare bruke magefølelse når man skal forsøke å finne svar på noe så viktig som det vi diskuterer her. Religion tror jeg ikke er en dårlig ting i utgangspunktet, problemet ligger i at religion over tid også forandrer seg, på samme måte som liv gjør. Ting blir forsterket, tatt bort eller endret fullstendig. Til slutt ender du opp med noe som er helt forskjellige fra det det opprinnelig var.

 

Bibelen f. eks, denne har blitt redigert uttallige ganger. Det er vinnerne som skriver historiebøkene. Og bare det faktum at bibelen er en samling skrifter, skrevet av menn som trodde de forstod ting. Uten å ha noe som helst for å backe dem opp. DETTE tror dere på.. Det er syyykt, helt sykt. Jeg forstår at alt kan gi en følelse av mening og logikk. Men da er det kroppen dere som skaper denne følelsen alene, det har egentlig fint lite med religionen å gjøre egentlig. Det spiller ingen rolle hvilken religion man da følger, resultatet (hvordan kroppen reagerer) er helt fullstendig prikk lik.

[тurbonєℓℓo]

Evt. så kan du spørre deg selv, hvis ingen mennesker eksisterer, har det noe å si for meningen med livet?

Da finnes det ingen mennesker med mening. Det kan likevel være meningsfylt for de andre dyrene på denne kloden her...

 

Hva er meningen med livet for noen som aldri har og aldri vil bli født?

Det blir jo et ganske rart spørsmål å stille? De som ikke har blitt født, og som ikke har noe liv, de har jo ikke heller noe liv som de kan fylle med mening og skape mening med... :- p

 

Hva er meningen med livet når du er død og aldri mer vil være levende?

Meningen er den meningen man gjør det til selv mens man lever... Når man er død, så lever man ikke, og da har man heller ikke noe liv man kan fylle med mening, eller føle at er noe meningsfylt.

[maxRPM]

Så håper jeg du får et bra liv fremover, du hørtes ganske dyster ut i første innlegget.

Haha, er ikke dyster Skjønner at du assosierer det en dyster følelse. Men for min del så er jeg forholdsvis peace and love. Mer budhistisk av meg kanskje, bare med vitenskap som "svaret" på ting. Hovedsaklig ligger logikk til grunn for alt jeg foretar av meg av filosofi og tenkning. Man kan ikke bare bruke magefølelse når man skal forsøke å finne svar på noe så viktig som det vi diskuterer her. Religion tror jeg ikke er en dårlig ting i utgangspunktet, problemet ligger i at religion over tid også forandrer seg, på samme måte som liv gjør. Ting blir forsterket, tatt bort eller endret fullstendig. Til slutt ender du opp med noe som er helt forskjellige fra det det opprinnelig var.

 

Bibelen f. eks, denne har blitt redigert uttallige ganger. Det er vinnerne som skriver historiebøkene. Og bare det faktum at bibelen er en samling skrifter, skrevet av menn som trodde de forstod ting. Uten å ha noe som helst for å backe dem opp. DETTE tror dere på.. Det er syyykt, helt sykt. Jeg forstår at alt kan gi en følelse av mening og logikk. Men da er det kroppen dere som skaper denne følelsen alene, det har egentlig fint lite med religionen å gjøre egentlig. Det spiller ingen rolle hvilken religion man da følger, resultatet (hvordan kroppen reagerer) er helt fullstendig prikk lik.

 

 

Haha du, jeg mente Intellektro som hørtes dyster ut.

Og vinnerne som skriver historiebøker.

Jeg tar ikke til meg alt i denne videoen, men her proklameres det at historien vi har fått innprentet i skolene idag er fulle av løgn.

[тurbonєℓℓo]

Så håper jeg du får et bra liv fremover, du hørtes ganske dyster ut i første innlegget.

Haha, er ikke dyster Skjønner at du assosierer det en dyster følelse. Men for min del så er jeg forholdsvis peace and love. Mer budhistisk av meg kanskje, bare med vitenskap som "svaret" på ting. Hovedsaklig ligger logikk til grunn for alt jeg foretar av meg av filosofi og tenkning. Man kan ikke bare bruke magefølelse når man skal forsøke å finne svar på noe så viktig som det vi diskuterer her. Religion tror jeg ikke er en dårlig ting i utgangspunktet, problemet ligger i at religion over tid også forandrer seg, på samme måte som liv gjør. Ting blir forsterket, tatt bort eller endret fullstendig. Til slutt ender du opp med noe som er helt forskjellige fra det det opprinnelig var.

 

Bibelen f. eks, denne har blitt redigert uttallige ganger. Det er vinnerne som skriver historiebøkene. Og bare det faktum at bibelen er en samling skrifter, skrevet av menn som trodde de forstod ting. Uten å ha noe som helst for å backe dem opp. DETTE tror dere på.. Det er syyykt, helt sykt. Jeg forstår at alt kan gi en følelse av mening og logikk. Men da er det kroppen dere som skaper denne følelsen alene, det har egentlig fint lite med religionen å gjøre egentlig. Det spiller ingen rolle hvilken religion man da følger, resultatet (hvordan kroppen reagerer) er helt fullstendig prikk lik.

 

 

Haha du, jeg mente Intellektro som hørtes dyster ut.

Og vinnerne som skriver historiebøker.

Jeg tar ikke til meg alt i denne videoen, men her proklameres det at historien vi har fått innprentet i skolene idag er fulle av løgn.

"Du skal ikke tro på alt du hører, enda mindre det du ser."

[Stagiriten]

hva som skjer etter døden og hva som er meninga med livet. Håpløse spørsmål. Uransakelige spørsmål som det ikke er mulig å svare på - i alle fall ikke for oss menneskelige.

 

Du tar feil. Her er svarene

 

1. Meningen med livet (for et menneske): Å leve som et menneske.

 

2. Hva skjer etter døden: Livet fortsetter for de som fortsatt lever.

 

Vi som ustanselig strekker oss håpefulle etter lykken, men den er liksom aldri håndgripelig, befinner seg utenfor rekkevidde.

 

Hvis du opplever lykken som utenfor rekkevidde kan det skyldes at du stiller umenneskelige krav til deg selv og/eller andre mennesker.

 

Meningen med livet er å skape mening med livet

 

Godt sagt

 

Det er feil å si at det ikke eksisterer noen mening med livet. Mange gir sitt liv mening, og fyller det med mening, og da mener jeg det blir feil. Selv om det ikke eksisterer noen overordnet, eller forhåndsbestemt mening med livene våre, betyr ikke det at livet er meningsløst.

 

Helt enig

 

Idéen om at det finnes en mening med noen ting som helst er menneskeskapt. Ergo, det finnes ikke egentlig noen mening med noe.

 

Med andre ord: Liv har ingen mening fordi mening defineres av liv. Dette er en total non-sequitur. Hva ville en ikke-menneskelig mening med livet være?

 

Når man stiller spørsmålet "Hva er meninga med livet?" så tror jeg ikke man er ute etter subjekters individuelle oppfatninger. Det blir dermed også bare noe som er konstruert inni menneskers hoder og kan være hva som helst. Og hvis noe kan være hva som helst, så er det også ingenting som helst.

 

Det siste er en korrekt observasjon "Mening" er i seg selv et innholdsløst begrep. Akkurat som at "bedre" ikke har noen betydning med mindre du spesifiserer "bedre enn hva?" så har ikke "mening" noen betydning med mindre du spesifiserer "mening for hvem?". Objektivistene er flinke til å understreke viktigheten av å forankre begreper i virkeligheten. Å snakke om "mening" eller "bedrehet" som selvstendige ting i universet gir ingen mening

 

Så du har rett i at mening kan være hva som helst og dermed også "ingenting som helst", eller med objektivistenes ord: That which can be anything is nothing. Du gjør derimot feil når du slutter at siden mening defineres av liv, så har ikke liv noen mening. Objektivistene trekker motsatt konklusjon: Livet er nettopp det som gjør mening mulig. Uten liv, ingen menig.

 

Når man stiller spørsmålet "Hva er meninga med livet?" så tror jeg ikke man er ute etter subjekters individuelle oppfatninger.

Selvsagt er man det... Ellers ville man ikke ha spurt disse såkalte "subjektene" om hva meningen med livet er...

 

Hehe, godt poeng

Endret 5. november 2011 av Stagiriten

[Stagiriten]

Hvis det kan være hva som helst, så betyr ikke det at det ikke er noe som helst.

 

Jo, faktisk

 

La oss lage et nytt begrep med navn rjomasaur. Dette er definert som "hva som helst". En rjomasaur kan altså være en tekanne, en spade, en skrivemaskin eller et dusjhåndkle. Det kan også være abstrakte ting som kjærlighet, enighet eller vandalisme. Rjomasaur viser da ikke til noe bestemt i virkeligheten. Siden det kan være hva som helst er det ingenting bestemt, og det som ikke eksisterer som noe bestemt eksisterer ikke. Hvorfor ikke? Fordi (med objektivistenes ord) everything exists as something in particular.

 

Jeg vil definere "mening" som "det som gjør livet verdt å leve". Hvem lever livet? Individet. Definisjonen er altså underforstått som "det som gjør livet verdt å leve for individet". Denne meningen varierer fra individ til individ, men dette er ikke det samme som at det kan være hva som helst. I hvert individuelt tilfelle er nemlig meningen noe bestemt.

 

På individuelt plan finnes det ingen mening, derfor må man lage den selv. Vi vet heller ingenting om meningen med livet på et meta-plan, derav religioner og annet bullshit, derfor burde man lene seg på at det mest sannsynlig ikke finnes noen mening.

 

Vi vet at det ikke finnes noen mening med livet uavhengig av individet (hvis det er det du mener med "meta-plan"). Det er livet som gjør mening mulig fordi mening er "det som gjør livet verdt å leve".

 

Meningen med livet er det vel et forholdsvis enkelt svar på. Først må du definere ordet mening... Når du har gjort det, har du svaret ditt.

 

Tror ikke det finnes noen "grand-scheme" for alt.

 

Helt enig, man må definere ordene sine før man babler i vei Hva om jeg laget tråden "Hva er en rjomasaur?" Ganske meningsløs tråd, eller hva? Jeg har i hvert fall kommet med en definisjon av "meningen med livet", nemlig "det som gjør livet verdt å leve for individet".

Endret 5. november 2011 av Stagiriten

[тurbonєℓℓo]

Hvis det kan være hva som helst, så betyr ikke det at det ikke er noe som helst.

 

Jo, faktisk

 

La oss lage et nytt begrep med navn rjomasaur. Dette er definert som "hva som helst". En rjomasaur kan altså være en tekanne, en spade, en skrivemaskin eller et dusjhåndkle. Det kan også være abstrakte ting som kjærlighet, enighet eller vandalisme. Rjomasaur viser da ikke til noe bestemt i virkeligheten. Siden det kan være hva som helst er det ingenting bestemt, og det som ikke eksisterer som noe bestemt eksisterer ikke. Hvorfor ikke? Fordi (med objektivistenes ord) everything exists as something in particular.

Alt eller ingen ting?

Hvis jeg nå sier at "du kan ta av frukten på hvilket som helst tre i hagen min" - Sier jeg da egentlig at det ikke finnes noe tre å ta av?

 

Hva som helst, er jo hva som helst av det som eksisterer, ikke av hva som helst som ikke eksisterer. =) Rjomasaur er hva du, eller hva vi mennesker legger i begrepet, og det samme gjelder Gud... Det er ikke noe spesielt før man definerer det... Hvis Rjomasaur kan være hva som helst, så betyr det ikke at det ikke eksisterer... Først og fremst eksisterer Rjomasaur som et begrep som du har diktet opp i hodet ditt, og Rjomasaur er således en idé og eksisterer som en idé, slik Gud eksisterer som en idé i menneskenes sinn og ikke så alt for mange steder ellers...

 

Samme gjelder Zevs, Osiris, og så videre... Rjomasaur slik jeg ser det nå, åpenbarte seg for meg som en Dinosaur-gud, som kan avbildes som en kjempestor T-Rex... Og så kan jeg jo spinne videre på dette... Rjomasaur er ikke hva som helst, men dinosaurenes store hellige Rjomasaur... Gud er Gud, Rjomasaur er Rjomasaur... ...Hehe, ... Har virkelig skrivekløe og fantasien i god behold i dag merker jeg...

 

Jeg vil definere "mening" som "det som gjør livet verdt å leve". Hvem lever livet? Individet. Definisjonen er altså underforstått som "det som gjør livet verdt å leve for individet". Denne meningen varierer fra individ til individ, men dette er ikke det samme som at det kan være hva som helst. I hvert individuelt tilfelle er nemlig meningen noe bestemt.

Det er forskjellige meninger, og meningen kan være hva som helst for et menneske, avhengig av hvordan mennesket tenker og hva som er viktig for det enkelte mennesket. Men hva som helst, er fremdeles "hva som helst av det som eksisterer", ikke "hva som helst som ikke eksisterer"...

[Stagiriten]

Objektivismen sier at observasjon kommer først, og er grunnlaget for all kunnskap. Det som skjer når man lager et begrep er at man grupperer sammen det man observerer basert på likheter og forskjeller. Disse begrepene gir man så navn. For eksempel er begrepet "lengde" blitt til ved å observere at noen ting har større utstrekning i en bestemt retning enn andre, og "hardhet" har blitt til ved å observere at forskjellige materialer reagerer forskjellig når du utsetter dem for trykk.

 

Det er forskjellige meninger, og meningen kan være hva som helst for et menneske, avhengig av hvordan mennesket tenker og hva som er viktig for det enkelte mennesket. Men hva som helst, er fremdeles "hva som helst av det som eksisterer", ikke "hva som helst som ikke eksisterer"...

 

Men i hvert enkelt tilfelle er meningen noe bestemt. Meningen din er hva den er og ikke noe annet. Den kunne vært mye forskjellig (kanskje til og med "hva som helst"), men den er ikke hva som helst. Den er bare hva den er.

Endret 5. november 2011 av Stagiriten

[Left Blank]

 

 

Du tar feil. Her er svarene

 

1. Meningen med livet (for et menneske): Å leve som et menneske.

 

Man kan snu dette litt rundt å heller si du kan leve som et menneske fordi du er et menneske, men det betyr ikke at din mening er å leve som et menneske, du kan like enkelt ta selvmord eller drite i alt. Det som man kommer fram til er at den eneste meningen er de fysiske mulighetene man har kapasitet til, og at disse egentlig ikke er meninger men heller realiteter og potensielle realiteter for enselv.

 

 

 

 

Med andre ord: Liv har ingen mening fordi mening defineres av liv. Dette er en total non-sequitur. Hva ville en ikke-menneskelig mening med livet være?

Nettop, men da sier du heller ikke at liv har mening, men et spesifikt liv, aka en person. Å spørre generelt om livet har mening så er basissvaret "nei", og så kommer subjektivet etterpå.

 

Det siste er en korrekt observasjon "Mening" er i seg selv et innholdsløst begrep. Akkurat som at "bedre" ikke har noen betydning med mindre du spesifiserer "bedre enn hva?" så har ikke "mening" noen betydning med mindre du spesifiserer "mening for hvem?". Objektivistene er flinke til å understreke viktigheten av å forankre begreper i virkeligheten. Å snakke om "mening" eller "bedrehet" som selvstendige ting i universet gir ingen mening

 

Så du har rett i at mening kan være hva som helst og dermed også "ingenting som helst", eller med objektivistenes ord: That which can be anything is nothing. Du gjør derimot feil når du slutter at siden mening defineres av liv, så har ikke liv noen mening. Objektivistene trekker motsatt konklusjon: Livet er nettopp det som gjør mening mulig. Uten liv, ingen menig.

 

Det at bevisste organismer gjør mening mulig betyr ikke at livet har mening. Liv har per definisjon ingen mening fram til et bevisst sinn deklarerer det slik. Det at noe KAN ha mening, betyr ikke at det HAR det.

 

 

Objektivismen sier at observasjon kommer først, og er grunnlaget for all kunnskap. Det som skjer når man lager et begrep er at man grupperer sammen det man observerer basert på likheter og forskjeller. Disse begrepene gir man så navn. For eksempel er begrepet "lengde" blitt til ved å observere at noen ting har større utstrekning i en bestemt retning enn andre, og "hardhet" har blitt til ved å observere at forskjellige materialer reagerer forskjellig når du utsetter dem for trykk.

 

 

Alle disse observasjonene er jo subjektive, eller ihvertfall låst i ett synspunkt. Du kan godt si at de er objektive for subjektivet, men det er så langt den objektiviteten går. I bunn og grunn er hele sinnet (og dermed virkeligheten) subjektiv. Man kan godt (og må nesten) tro på sanseinntrykk, men det er mange ganger man tar feil, og det er sjelden man får all informasjon om noe som helst. Uansett så er jeg enig i at det subjektive er kilden til virkeligheten for individet og at dette blir det objektive for hver person, men siden vi har så stor frihet i hva vi kan tenke så blir det eneste håndfaste man har slike ting som at man må spise for å overleve, eller at man besvimer om man slår hodet for hardt. Alle disse andre abstrake konseptene kan forandre seg og er dermed ikke objektive men heller modeller av det subjektive (nesten meta-subjektivt)

[Stagiriten]

du kan like enkelt ta selvmord eller drite i alt.

 

Det kan du, og det velger du å gjøre fordi du mener at livet ditt ikke er verdt å leve.

 

Det at bevisste organismer gjør mening mulig betyr ikke at livet har mening.

 

Det betyr ikke at livet er meningsfylt for alle organismer, nei. Livet er ikke nødvendigvis meningsfylt for en organisme, men livet det er definitivt en forutsetning for et meningsfylt liv.

 

For eksempel er begrepet "lengde" blitt til ved å observere at noen ting har større utstrekning i en bestemt retning enn andre, og "hardhet" har blitt til ved å observere at forskjellige materialer reagerer forskjellig når du utsetter dem for trykk.

 

Alle disse observasjonene er jo subjektive

 

Hva mener du med det?

 

I bunn og grunn er hele sinnet (og dermed virkeligheten) subjektiv.

 

Da har du nok et annet syn enn Objektivismen. Ifølge Objektivismen er virkeligheten objektiv. Den er hva den er uavhengig av hva du mener, føler, tror og synes.

Endret 5. november 2011 av Stagiriten

[Left Blank]

Det kan du, og det velger du å gjøre fordi du mener at livet ditt ikke er verdt å leve.

 

OK men om jeg bestemmer at mitt liv ikke er verdt å leve, og du mener ditt er verdt å leve, og vi begge har en objektiv verden, hva er da det objektive? Er det ikke heller to subjektive synspunkt? Hvor går grensen fra det mentale og det fysiske)

 

 

Alle disse observasjonene er jo subjektive

 

Hva mener du med det?

 

For å ta et banalt eksempel, hvis jeg holder en fish eye linse foran øye så skifter mitt perspektiv på verden. Da hadde den verden blitt min objektive verden. Med andre ord så er alle sansinntrykk farget av ens sanseapparatus, og ja, for personen så er de objektive i den forstand at man kan føle dem direkte, men det blir aldri en SANN objektivitet. Det blir en subjektivtet av en ukjent objektivitet. Eller med andre ord, et aspekt av en større objektivtet (hvis man antar at verden er ekstern etc)

 

I bunn og grunn er hele sinnet (og dermed virkeligheten) subjektiv.

Da har du nok et annet syn enn Objektivismen. Ifølge Objektivismen er virkeligheten objektiv. Den er hva den er uavhengig av hva du mener, føler, tror og synes.

 

Jeg prøver bare å komme fram til hvor grensen for det subjektive og objektive kommer fram, om den kan defineres, etc. Hvordan finner man ut hvor mye av virkeligheten man opplever, og har det noe å si hvor "farget" den er av sansene og sinnet/hjernen?

[maxRPM]

-Funkar det?

-Neei,

-Funkar det inte?

-Nu funkar det.

-Funkar det?

-Neei, vent, neei

-Funkar det inte?

-Nu funkar de.

-Funkar det nu?

-Neei

[Stagiriten]

OK men om jeg bestemmer at mitt liv ikke er verdt å leve, og du mener ditt er verdt å leve, og vi begge har en objektiv verden, hva er da det objektive?

 

Virkeligheten er objektiv. Hvis du bestemmer at livet ditt ikke er verdt å leve så er det et objektivt faktum som også er sant for meg (og alle andre): b3ta mener at livet sitt ikke er verdt å leve.

Endret 5. november 2011 av Stagiriten

[Stagiriten]

For å ta et banalt eksempel, hvis jeg holder en fish eye linse foran øye så skifter mitt perspektiv på verden. Da hadde den verden blitt min objektive verden. Med andre ord så er alle sansinntrykk farget av ens sanseapparatus

 

Sanseinntrykkene må nødvendigvis nå oss gjennom et sanseapparat. Å kritiseres sanseinntrykk for å være farget av ens sanseapparatus er derfor å kritisere sansene for å eksistere. Du dikter opp et umulig fantasisanseinntrykk som når bevisstheten uten å gå veien gjennom et sanseapparat, og sier at siden sanseinntrykkene våre ikke lever opp til denne fantasistandarden så er de upålitelige. Det er uholdbart.

 

Ja, det er riktig at ditt perspektiv på virkeligheten forandres ved å se den gjennom en fish eye linse, men det betyr ikke at du ikke observerer den samme virkeligheten.

Endret 5. november 2011 av Stagiriten

[Hyperio]

Jeg mener det nærmeste du kommer meningen med livet er å få unger.

Det mener jeg blir litt som å si at meningen med å spise er å bli sulten. Det blir bare som en evig spiral som ikke gir mening i seg selv. Man må huske på at det å få barn i utgangspunktet er en egoistisk avgjørelse. Eller ei ulykke, basert på egoistiske handlinger. Barn i sultrammede land bør egentlig være sinte på de som satte dem til verden.

 

Skulle man se en mening i livet med det å få barn så er det greit nok. Så lenge barna oppdras med frihet. Det ekskluderer bl.a. religion. Barnet har ikke selv bedt om å komme til verden og da må det være fritt når det først er der.

 

Livet i seg selv har ikke noen bestemt mening. Uansett hva flere religioner og livssyn hevder vet ingen hva som er meningen. Ingen vet det nå, ingen har noen gang visste det og ingen vil vite det. Det eneste vi vet er at vi alle en dag skal dø. Kanskje jeg dør i morgen i trafikken eller kanskje om 60 år på et sykehjem. Dø vet jeg uansett at jeg skal.

 

Vi som uansett er her, enten vi vil det eller ikke, har i praksis to valg. Hvis vi ser total meningsløshet kan vi ta livet vårt eller vi kan leve etter beste evne. Jeg velger å leve etter beste evne. Hvorfor? For det første fordi det er med all sannsynlighet nå og bare nå jeg lever. Som sagt kan jeg dø i morgen. Jeg tror på dette livet og ikke et nytt eller et etterliv. Vi har altså denne muligheten til å leve.

 

Og nå kommer vi til selve meningen. Man må lage den selv. Alt man gjør, på kort og lang sikt, handler om å ha det bra. Folk som velger å bli yrkessoldater gjør det fordi de tror de får det bra med å utøve et slikt yrke. Uansett hvilke patriotiske, politiske og plikt/æreårsaker de oppnevner gjør de det pga. sin egoisme. Alle leger er leger pga. egoisme. Den mest pålitelige og oppriktige legen er paradoksalt nok den som ikke gjør det fordi den trives med det, men pga. en total oppofrelse for andre. Alle andre vil gjøre det i utgangspunktet for sin egen del. Ikke glem dette. Men så lenge det ikke skader noen å være egoistisk er det helt greit, akseptabelt og ikke minst naturlig.

 

Så livet handler kort og godt om å ha det bra. Man kan ikke sitte med tunge eksistensielle tanker om hvor meningsløst det er når man vet hvor potensielt bra det kan være. Som sagt, det er ingen bestemt mening så bare dropp de tankene eller rett og slett ta ditt liv. Det vi må gjøre er å hele tiden søke etter det som gjør oss lykkelige og det som føles bra. Så lenge det ikke går ut over andre. For da faller ditt eget argument i grus. Den som blir negativt påvirket av dine handlinger kunne like godt vært deg. Og da har du jo det nettopp ikke bra. Den gyldne regel er i grunn bra. Men igjen så har du da de med egne intensjoner om hva som er bra for deg. De har misforstått at frihet er essensen i et bra liv.

[Stagiriten]

Uansett hva flere religioner og livssyn hevder vet ingen hva som er meningen.

 

Objektivistene har en veldig grei regel: Først definere, så diskutere.

 

Før du slår fast at "ingen vet hva som er meningen med livet" må du definere "mening".

[Hyperio]

Jeg så ærlig talt ikke noe behov for å definere ordet "mening" i en tråd som dette. "Meningen med livet" er et så godt inarbeidet uttrykk at jeg gikk ut i fra at du og de som leser innlegget mitt forstår hva jeg legger i "mening" før jeg skriver at det ikke er noen bestemt mening.

 

Men jeg kan jo gi deg litt å tygge på: et ultimat mål i livet før vi trer av, den store oppgaven som må fullbyrdes, en allmenn plikt som alle har som mål å oppnå. Og ikke minst er denne store oppgaven kjent før vi begynner med den. En slik oppgave, i følge meg så klart, eksisterer ikke i livet og man må lage sin egen.