HelloKjersti Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Fotoballen tar panoramabilder i luftige svev. Dette kameraet er en skikkelig kasteball Lenke til kommentar
C₈H₁₀N₄O₂ Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Selve bildet knipses idet kameraet er på sitt høyeste punkt, rett før det faller ned igjen. For å få til dette er kameraballen utstyrt med et akselerometer. Shit, flashback til gymnas-fysikk og bevegelseslikningene for konstant akselerasjon. Morsom oppfinnelse. Den minner om sånne kamera-granater som det var snakk om at skulle kunne brukes for å rekognosere rom som skal stormes, bortsett fra at dette er mye koseligere. Lenke til kommentar
-Teddy- Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Hmmm, hvordan kan et akselerometer vite når den er på sitt høyeste punkt? Akselerasjonen vil da være lik så lenge det er i luften. Nuvel, i et idealisert tilfelle riktignok, de er vel gjerne veldig følsomme og kan merke når luftmotstanden er minst, eller noen andre faktorer som spiller inn som jeg ikke har tenkt på? Lenke til kommentar
tomsi42 Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Hmmm, hvordan kan et akselerometer vite når den er på sitt høyeste punkt? Akselerasjonen vil da være lik så lenge det er i luften. Nuvel, i et idealisert tilfelle riktignok, de er vel gjerne veldig følsomme og kan merke når luftmotstanden er minst, eller noen andre faktorer som spiller inn som jeg ikke har tenkt på? Hvis akselerasjon hadde vært konstant, så ville vel kulen forlatt jorden atmosfære til slutt og fortsatt ferden mot Alfa Cewntauri eller hvor den ble kastet mot ... Det er et punkt der kulen når sitt høyste punkt og da vil akselerasjonen være 0 i et meget lite øyblikk. Lenke til kommentar
k-h-s Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Hmmm, hvordan kan et akselerometer vite når den er på sitt høyeste punkt? Akselerasjonen vil da være lik så lenge det er i luften. Nuvel, i et idealisert tilfelle riktignok, de er vel gjerne veldig følsomme og kan merke når luftmotstanden er minst, eller noen andre faktorer som spiller inn som jeg ikke har tenkt på? Kan være noe som gjør at den ikke tar på høyeste punkt men akkurat i det den er på veg ned igjen. Et akselerometer vill vell merke når den bytter i fra å stige i høye til å synke i høyde? Lenke til kommentar
-Teddy- Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 (endret) Et akselerometer måler akselerasjon, ikke hastighet, og når (i et idealisert tilfelle) kameraet er i luften er det kun en kraft som virker på det, tyngdekraften, som er omtrent 9.81m/s2. Det jeg lurer på er om det egentlig måler er den lille endringen i akselerasjon som følge av mindre luftmostand når hastigheten synker. Tomsi; du snakket om hastighet, ikke akselerasjon! EDIT: Hvor er Simen1? Her har han jo både foto og Newton i samme tråd! Endret 1. november 2011 av -Teddy- Lenke til kommentar
tomsi42 Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Et akselerometer måler akselerasjon, ikke hastighet, og når (i et idealisert tilfelle) kameraet er i luften er det kun en kraft som virker på det, tyngdekraften, som er omtrent 9.81m/s2.! Jeg vet det, men det er vel den virkelige verdenen ikke et idealisert tilfelle, og det skjer jo noe i det den når toppen av kurven og vender nesen nedover igjen? Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Selv om akselerasjonen er synkende, vil ballen ved et tidspunkt ha null G-krefter, før tyngdekraften tar overhånd. Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Et akselerometer måler akselerasjon, ikke hastighet, og når (i et idealisert tilfelle) kameraet er i luften er det kun en kraft som virker på det, tyngdekraften, som er omtrent 9.81m/s2. Det jeg lurer på er om det egentlig måler er den lille endringen i akselerasjon som følge av mindre luftmostand når hastigheten synker.Tomsi; du snakket om hastighet, ikke akselerasjon! :DEDIT: Hvor er Simen1? Her har han jo både foto og Newton i samme tråd! Den vil jo gradvis redusere hastigheten idet tyngdekraften er konstant og ikke avtar, mens energien som ble brukt til å kaste ballen ikke tilføres kontant, og bare er nok til å motvirke tyngdekraften i X antall meter. Ballen vil derfor stoppe, og stå helt stille, før den begynner en fullstendig ny akselerasjon og begynner å falle nedover. Lenke til kommentar
-Teddy- Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Et akselerometer måler akselerasjon, ikke hastighet, og når (i et idealisert tilfelle) kameraet er i luften er det kun en kraft som virker på det, tyngdekraften, som er omtrent 9.81m/s2.! Jeg vet det, men det er vel den virkelige verdenen ikke et idealisert tilfelle, og det skjer jo noe i det den når toppen av kurven og vender nesen nedover igjen? Ja, hastigheten er null, og luftmotstanden er null, også lurer jeg på om det er noe mer? Ustabilitet som kan registreres av et akselerometer? Selv om akselerasjonen er synkende, vil ballen ved et tidspunkt ha null G-krefter, før tyngdekraften tar overhånd. Akselerasjonen er rimelig konstant om du ser bort fra luftmotstanden, og kommer som følge av en konstant påvirkning av tyngekraften hele veien. Hastigheten er derimot synkende, før den er null på toppen, og øker igjen på vei ned. Et akselerometer måler akselerasjon, ikke hastighet, og når (i et idealisert tilfelle) kameraet er i luften er det kun en kraft som virker på det, tyngdekraften, som er omtrent 9.81m/s2. Det jeg lurer på er om det egentlig måler er den lille endringen i akselerasjon som følge av mindre luftmostand når hastigheten synker.Tomsi; du snakket om hastighet, ikke akselerasjon! :DEDIT: Hvor er Simen1? Her har han jo både foto og Newton i samme tråd! Den vil jo gradvis redusere hastigheten idet tyngdekraften er konstant og ikke avtar, mens energien som ble brukt til å kaste ballen ikke tilføres kontant, og bare er nok til å motvirke tyngdekraften i X antall meter. Ballen vil derfor stoppe, og stå helt stille, før den begynner en fullstendig ny akselerasjon og begynner å falle nedover. Delvis riktig, men du sier imot deg selv! Du sier at tyngdekraften er konstant og ikke avtar, ergo er akselerasjonen lik hele veien. Samtidig sier du at den begynner en ny akselerasjon når den begynner å falle nedover, som er feil. Energien ballen tilføres når du kaster den varierer mellom kinetisk energi i starten og potensiell energi på toppen. Vet ikke helt hvordan jeg skal bruke de rette ordene, men det blir feil å snakke om å "motvirke tyngekraften i X antall meter". Det virker ikke noen kraft på ballen i retning oppover etter at ballen har forlatt hånden. Sett bort fra luftmotstanden på vei nedover. Med fare for å virke veldig bastant, lite ydmyk og mot strømmen. Jeg er mest på jakt etter å sjekke om mine påstander er riktige, og lurer på hvordan denne saken egentlig fungerer... 2 Lenke til kommentar
Mr. Lurk Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Jeg tok bedre bilder i sommer når jeg kastet GoPro'n min i været i sommer. Lenke til kommentar
N1ko Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 *Wall of text* Er da ikke så vanskelig å se hvordan dette virker? Kameraene aktiveres når akselerometeret måler at farten = 0?? Ellers har du rett, akselerasjonen er jo selvfølgelig konstant helt fra den forlater handen til den treffer bakken. Lenke til kommentar
-Teddy- Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 (endret) Du har en logisk brist du også, akselerometeret måler ikke hastighet Jeg antar at den måler den ørlille endringen i akselerasjon som følge av luftmotstanden, eller en av disse tingene jeg har oversett som ikke eksisterer i min idealiserte verden. Eller kanskje det kan måle akselerasjonen i kastet, og sammen med tiden kastet tok finne ut hvor stor hastigheten er oppover, og deretter regne ut når den er på toppen. Endret 1. november 2011 av -Teddy- 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 (endret) Akselerometere måler ikke fart. De måler akselerasjon. Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer her, men tipper at den lille luftmotstanden vil gi et ganske unøyaktig mål på når ballen er på sitt høyeste. Ikke at det er noe problem om den tar bildet 20 cm fra toppen, men jeg tipper likevel at de benytter en annen metode: Antagelig aktiverer/slår man på kameraet før man kaster det opp. Hvis akselerometerne slås på når ballen holdes tilnærmet i ro kan ballen få et målepunkt som indikerer tilnærmet null bevegelse like før det skal kastes opp. Akselerometerne kan deretter måle tid og akselerasjon i selve kastet for å få et mål på utgangshastighet. Med den informasjonen kan det kalkuleres hvor lang tid det vil ta før toppen nås. Luftmotstanden vil nok spille litt inn på en slik skumgummiball, så det kan godt hende de tar med en korreksjonsfaktor i beregningen. I teorien kan det også måles lufttrykk for ennå mer nøyaktig luftmotstands-korreksjonsfaktor, men så nøye tviler jeg på de trenger det. Redigert: Teddy kom meg i forkjøpet. Du kan fysikken din og skriver bra Endret 1. november 2011 av Simen1 2 Lenke til kommentar
J. Ingebrigtsen Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Her kommer det fram en del misforstått fysikk. Som flere er inne på: Akselerasjonen er konstant lik ca. - 9,81 m/s^2 så lenge ballen er fritt i lufta. Merk: Akselerasjonen har retning nedover hele tida etter at ballen har forlatt hånda. Metoden de bruker for å finne toppunktet er slik: Fra ballen gripes av hånda (og kastes), måles akselerasjonen mange ganger pr sekund. Ut fra dette kan en multiplisere hver akselerasjonsmåling med tidsintervallenes lengde og legge sammen alle disse verdiene. (Det vil si at en integrerer akselerasjons-funksjonen. ) Denne summen gir farten til ballen til en hver tid. Så lenge ballen akselereres av hånda, øker farten. Når ballen har forlatt hånda, blir akselerasjonen negativ og farten avtar og hvert produkt blir da negativt. Når alle summene av akselerasjon gange tid til sammen er blitt 0, er ballen i sitt øverste punkt. Med denne metoden får en også korrigert for luftmotstanden ved at en måler den faktiske akselerasjonen hele tida. Alternativt kan en gjøre disse berekningene bare så lenge ballen er i hånda. Da kan en berekne som ovenfor utgangshastigheten. Videre kan en med standard fysikkformler berekne når tid ballen er i sitt høyest punkt ut fra forutsetning av akselerasjon lik - 9,81 m/s^2 mens ballen er i svevet. Hilsen den gamle fysikklektoren som liker akam.no. 7 Lenke til kommentar
-Teddy- Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Takk for innspill Simen1 og jingerbigtsen! Da er jeg iallfall i mål, og har fått bekreftet hvordan denne mest sannsynlig fungerer. Må forøvrig ønske deg velkommen til forumet jingerbigtsen, kanskje du kan få mer fysikkmoro i avdelingen for teknologi og vitenskap? Lenke til kommentar
madsc90 Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 jingerbigtsen sa det godt. Stilig og enkelt å bruke integrasjon for å regne ut når farten er 0. Ellers har det ikke vært noe galt med det Teddy har sagt. De som snakker om endrende akselerasjon i toppunktet og at akselerometert måler hastighet/vil vise 0 har missforstått. Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Med fare for å virke veldig bastant, lite ydmyk og mot strømmen. Jeg er mest på jakt etter å sjekke om mine påstander er riktige, og lurer på hvordan denne saken egentlig fungerer... La meg forenkle det så jeg har færre fallgruber å gå i: På toppen av kurven står ballen så godt som stille. Deretter øker den farten. Det er de facto en aksellerasjon i ordets norske normnalspråklige betydning, uansett hvor mye man måtte ha egne fagtermer for det innen fysikk. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Oppbremsing kaltes i gamle dager for retardasjon. Det er et begrep man har gått bort i fra. Nå heter det akselerasjon og retning (mot en definert positiv retning) indikeres med negativt fortegn. Når ballen kastes opp så vil den fra det øyeblikket den forlater hånda akselerere i retning nedover helt til den lander. Hvis vi definerer opp som positiv retning så vil akselerasjonen være omtrent -9,81 m/s2 hele veien fra den forlater hånda, passerer toppunktet og til den lander. Fortegnet og tallverdien er hele tiden den samme, også i det øyeblikket den passerer toppunktet. Lenke til kommentar
anderfo Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 (endret) du kan alltids ta den målte akselerasjonen og trekke fra gravitasjonen, og deretter integrere [resten av] akselerasjonen for å finne hastighet. da må du kjenne utgangshastigheten, men du kan jo eventuelt anta at den er cirka null før du kaster kameraet opp i lufta. med denne metoden kan du finne kameraets hastighet straks akselerasjonen utelukkende har blitt gravitasjon (resterende akselerasjon lik null). dermed kan du finne ut når kameraet vil stoppe - og du vil faktisk finne det ut før det skjer... denne metoden vil ganske snart gi masse feil pga støy, men det er jo ikke lange tidsaspektet vi snakker om her. [woops, fikk ikke med meg at jingerbigtsen beskrev det samme litt tidligere] Endret 2. november 2011 av anderfo Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg