AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 De siste ukene så har jeg fått alvorlige problemer med å snakke...Et eksempel er om telefonen ringer eller jeg ringer noen så kan det ta ling tid før jeg får fram et "hei". Personen i andre enden blir utålmodig og sier "hallo...hallo..hallo?". Det er veldig pinlig så jeg kaster telefonen i gulvet og prassler med poser helt til jeg er klar for å si "hei". Unnskylder meg og sier at jeg mistet telefonen under noe og fant den ikke med en gang... Av og til samme sak når jeg skal si noe i en samtale...Drar inn all luft før jeg får sagt noe, og nesten gisper etter luft samtidig som jeg skal snakke...Eller om jeg får et spørsmål når jeg "face to face" med noen. Da kan jeg stå en lang stund som en idiot uten å få fram et ord, selv om jeg vet hva jeg skal si! Dette har skjedd et par ganger før også, men har alltid gått over. Kommer tydeligvis i perioder med relativt lang tids mellomrom. Hva faen feiler det meg? Jeg er en gutt på snart 20 år. Takk for svar Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Ikke for å skremme deg, men dette er nok noe du bør få undersøkt hos lege. Jeg hadde noen lignende symptomer : *Noen småproblemer med tale-evnene som jeg ikke hadde før , kunne feks "hakke" når jeg snakket , dvs "Hei jeg "pause" jeg heter ..." *Varierende hodepine og noe migrene. *Kvalme svimmelhet om morgenen. Symptomene var relativt svake så jeg tippet at det var noe som kom til å gå over, det hele endte opp med at jeg fikk et epileptisk anfall og kom meg til legen etter at jeg våknet av anfallet. Undersøkelser hos legen påviste en ondartet hjernesvulst grad 2. Ble operert like etter og alt går bra nå. Sier ikke at du har det samme, men jeg anbefaler på det sterkeste å få undersøkt dette tidlig. 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 Ikke for å skremme deg, men dette er nok noe du bør få undersøkt hos lege. Jeg hadde noen lignende symptomer : *Noen småproblemer med tale-evnene som jeg ikke hadde før , kunne feks "hakke" når jeg snakket , dvs "Hei jeg "pause" jeg heter ..." *Varierende hodepine og noe migrene. *Kvalme svimmelhet om morgenen. Symptomene var relativt svake så jeg tippet at det var noe som kom til å gå over, det hele endte opp med at jeg fikk et epileptisk anfall og kom meg til legen etter at jeg våknet av anfallet. Undersøkelser hos legen påviste en ondartet hjernesvulst grad 2. Ble operert like etter og alt går bra nå. Sier ikke at du har det samme, men jeg anbefaler på det sterkeste å få undersøkt dette tidlig. Huff da! Glad for at det går bra med deg nå ihvertfall! Men jeg tror jeg konsentrerer meg for mye på det jeg skal si, blir urolig/nervøs og derfor får taleproblemer. Var det samme med deg, eller? Men det jeg finner en smule merkelig er at dette kommer i perioder...Jeg har ganske dårlig selvtillit, kan det være en årsak? - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Huff da! Glad for at det går bra med deg nå ihvertfall! Men jeg tror jeg konsentrerer meg for mye på det jeg skal si, blir urolig/nervøs og derfor får taleproblemer. Var det samme med deg, eller? Men det jeg finner en smule merkelig er at dette kommer i perioder...Jeg har ganske dårlig selvtillit, kan det være en årsak? - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Jeg var klar over at jeg hadde fått taleproblemer og prøvde å konsentrere meg mer for å rette på dette , til en viss grad kunne jeg kompensere for det , men over tid så ble problemene bare større (noe som hadde med størrelsen og utviklingen av svulsten å gjøre) , det kom også litt i perioder i starten. At du har dårlig selvtillit kan selvsagt ha en sammenheng med problemet ditt , da er det sannsynligvis direkte psykologisk og ikke pga en sykdom eller feks skade på hjernen , men uansett så anbefaler jeg at du tar steget videre og tar en prat med lege. Du bør være åpen for en grundig undersøkelse og si ifra at du kan også se for deg at det blir tatt en MRI / CT for å være på den sikre siden (det er dog lite sannsynlig rent statistisk at du har en svulst i en alder av 20 år, men ikke umulig heller). Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Høres for meg ut som en angstreaksjon, kanskje med opphav i stress. Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Høres for meg ut som en angstreaksjon, kanskje med opphav i stress. Høres sannsynlig ut , ja. Men jeg tror uansett at det kan være lurt å få sjekket ordentlig sånn just in case. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Høres for meg ut som en angstreaksjon, kanskje med opphav i stress. Høres sannsynlig ut , ja. Men jeg tror uansett at det kan være lurt å få sjekket ordentlig sånn just in case. Med mindre det foreligger andre nevrologiske symptomer som kan spores til å ha en sammenheng med plutselig afasi, vil en tolke det som psykiatriske utfall. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 Skjedde enda en episode idag. Ba farmora mi ringe å vekke meg klokka 10:30 idag, og det gjorde hun. Jeg tok telefonen og skulle si hei, men fikk faen ikke fram et eneste ord. Så jeg la på etter cirka 10-15 sekunder. Et par minutter senere ringte hun igjen, men samme sak skjedde da. Når jeg dro og besøkte henne senere på dagen lurte hun på om jeg hadde blitt stum. "Nei, bare noe feil med telefonen" sa jeg. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Hva er det egentlig som hindrer deg fra å si hei? Hva eksakt er det som går igjennom huet ditt når det skjer? Har aldri hørt makan. Enten så er det fordi du føler deg redd eller så er det fordi du bokstavelig talt ikke er i stand til å snakke... Så merkelig. Dette må du nesten forklare for oss! 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 Hva er det egentlig som hindrer deg fra å si hei? Hva eksakt er det som går igjennom huet ditt når det skjer? Har aldri hørt makan. Enten så er det fordi du føler deg redd eller så er det fordi du bokstavelig talt ikke er i stand til å snakke... Så merkelig. Dette må du nesten forklare for oss! Har ikke peiling, er jo derfor jeg spør Men hva som går gjennom huet mitt...Er vel noe i stil med dette: "Nå skal jeg klare å si hei med en gang samtalen starter!" Idag var jeg og pappa ute og kjørte bil, jeg sa en ting som han ikke hørte. Han spurte hva jeg sa, og det ble en lang pause før jeg fikk fram noe. Og det som er rart er at det kommer i perioder, er lenge siden sist. Men nå er jeg tydeligvis inne i en slik periode igjen. Tror det er psykiskt, men hva vet vel jeg. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 La oss ikke utelukke noe som helst. Føler du noen redsel forbundet med denne stumheten? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 La oss ikke utelukke noe som helst. Føler du noen redsel forbundet med denne stumheten? Er vel ikke redd akkurat, men urolig må jeg innrømme at jeg er. Tenkt om det ikke går over denne gangen...Slike perioder har skjedd max 10 ganger før. Dette er jo ikke et kjempeproblem, men det er langt fra morro når det skjer. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Dore123m Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Er du, sosial? snakker ofte med folk? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Vill synsing: Kanskje det er en ond sirkel. At trådstarter er så nervøs for å ikke klare å si noe, at han ikke klarer så si noe. Dette kan bli en ond sirkel, for hver gang han er stum blir han reddere for å være stum neste gang han skal si noe. Hvis det ikke er hjernesvulst, kan det kanskje være en form for stamming? Jeg vet ikke, men jeg har sett filmen Kongens Tale, samt Kongens tale - den sanne historien Jeg har ingen peiling. På et forum kan du bare få råd fra folk som synser, akkurat som jeg gjør nå. En undersøkelse av hjernen, psykolog eller talepedagog kan være mulige løsninger. Snakk med lege først. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 Er du, sosial? snakker ofte med folk? Er ikke spesielt sosial. Har bare noen bekjente, men det er ingen jeg omgås med. Har en god venn, men hun har flyttet langt vekk. Det er 2 personer jeg møter hver dag, det er pappa og farmora mi. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Er det noen folk som er "skumlere" enn andre? Kongen i Kongens Tale stammet når han skulle tale, men snakket normalt med talepedagogen sin. Han hadde prøvd mange talepedagoger og var nær ved å gi opp, men det var en talepedagog som hadde utradisjonelle metoder som virket. Lenke til kommentar
Dore123m Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Er du, sosial? snakker ofte med folk? Er ikke spesielt sosial. Har bare noen bekjente, men det er ingen jeg omgås med. Har en god venn, men hun har flyttet langt vekk. Det er 2 personer jeg møter hver dag, det er pappa og farmora mi. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed det kan være der problemet ligger, ikke for og være frekk på noen som helst måte. har du interesse for sport? Hvis ja kunne du kanskje slengt deg på der, mye sosialt. eller sånn kokkekurs? hvor man har en partner man lager mat med. eller, du kunne begynt og lett etter en mann/dame. Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Er du, sosial? snakker ofte med folk? Er ikke spesielt sosial. Har bare noen bekjente, men det er ingen jeg omgås med. Har en god venn, men hun har flyttet langt vekk. Det er 2 personer jeg møter hver dag, det er pappa og farmora mi. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed det kan være der problemet ligger, ikke for og være frekk på noen som helst måte. har du interesse for sport? Hvis ja kunne du kanskje slengt deg på der, mye sosialt. eller sånn kokkekurs? hvor man har en partner man lager mat med. eller, du kunne begynt og lett etter en mann/dame. understøttes. meld deg på et eller annet, gå til psykolog, sett deg i posisjoner hvor du er nødt til kommunisere. den eneste kuren for valgfri stumhet er sosialisering, sosialisering, sosialisering. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. november 2011 Forfatter Del Skrevet 1. november 2011 understøttes. meld deg på et eller annet, gå til psykolog, sett deg i posisjoner hvor du er nødt til kommunisere. den eneste kuren for valgfri stumhet er sosialisering, sosialisering, sosialisering. Jeg er ikke interessert i sport. Men jeg er glad i skyting og var medlem i et skytterlag i flere år. Men jeg flyttet derifra og dessverre finnes det ikke noe skytterlag her i bygda. Så jeg er ikke spesielt sosial, som sagt er det mest pappa og farmor jeg snakker med. Snakker av og til med han som leier ut leiligheita mi også, ettersom vi bor i samme hus. - Trådstarter Postet av anonym: 3f7ff69915c8a731349b6fb6963905ed Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 1. november 2011 Del Skrevet 1. november 2011 Kanskje du kan ha godt av noen nye interesser da? Blir jo litt kjedelig i lengden med bare far og farmor som omgangskrets.. Men det er jo bekymringsverdig at de eneste to i verden du har noen vesentlig kontakt med, at du ikke kan snakke ordentlig med far og farmor... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå