Minner og Amsterdam og mer...

[Intellektro]

Hei alle sammen! Da var jeg plutselig tilbake, kaboom!, som om en magiker bare tryllet meg vekk foran et himmelfallent publikum og jeg ble borte i noen måneder, og så, når salen er tom og mørklagt, da dukker jeg opp ingenstedfra og stiller meg på scenen og de grelle lyskasterne slår seg på med et lydelig Klikk og her står jeg igjen, tilbake på forumet - og det føles herlig, rett og slett vidunderlig.

 

Hva har jeg gjort de siste månedene, vil noen nysgjerrige sjeler spørre seg, og stirre på meg med utålmodighet i blikkene. La meg ta en kort versjon, trimmet for alt unødvendige fettet, strippet til det ytterst vesentlige - Bare et likbleik skjelett som rommer det aller viktigste:

 

Jeg reiste til Amsterdam og ble der en stund. Koste meg som bare faen. Røykte og drakk hver dag helt til NAV fikk nyss om at jeg oppholdt meg utenfor Norges grenser, på en såkalt "ferie", for tenke seg til å ha så uflaks: Plutselig ringte telefonen i lomma på den medtatte dongeribuksa mi og jeg var så fjern at jeg "touched the sky" inne på en glorete coffeshop, satt sammen med en gjeng lattermilde raddiser. Jeg var særdeles ubetenksom og tok telefonen, snøvlet inn noe i røret og noen plapret om intervju og jeg skjønte ingen verdens ting, men det lød så salig morsomt og jeg begynte å le, hele kroppen ristet, og de andre uflidde og stinkende menneskene jeg hadde sluttet meg til ble smittet av meg og lo med. Store munner åpnet seg på vidt gap og blottla gule tenner. Tårer i øynene. Vondt i magen. Vi lo ustyrlig og lenge, og telefonsamtalen forsvant langsomt inn i ruståka og ble utvisket, og jeg glemte det. Men de ringte igjen, dagen etterpå, da jeg lå i den loslitte senga på det billige hostellet og hodet verket noe inn i helvete og kroppen var i elendig forfatning, tung og nedslitt.

 

Jeg dreit meg lodrett ut.

Nå må jeg klare meg uten trygd - enn så lenge.

Nå er jeg hjemme igjen, i min begredelige leilighet. Her sitter jeg foran datamaskinen igjen. Ensom, isolert og tungsindig. Men heldigvis har jeg pot og whisky.

 

Men nå skal jeg slutte å prate om meg selv og komme til poenget:

 

Dette innlegget handler om noe helt annet, nemlig det ufravikelig faktum at man aldri kan unnslippe de vonde minner. Da jeg labba gjennom de vante gatene, der jeg hadde sjanglet hjem utallige ganger fra byen, raste de vonde minnene over meg og jeg ble begravd av dem. De tynget meg. Den gode fornemmelsen som satt igjen i kroppen og sinn etter Amsterdam forduftet øyeblikkelig, borte vekk, ble til damp som igjen ble usynlig og løste seg opp til ingenting, og den kjipe fornemmelsen våknet til live, som et digert dyr som gjespet og strakk på den lodne kroppen og åpnet de søvndrukne øynene, og begynte å røre på seg igjene etter å ha ligget i dvale gjennom hele mitt Amsterdamopphold. Det er merkelig hvordan de gamle minnene klamrer seg fast til deg, hvordan de overfaller deg og tvinger seg ubeskjemmet inn i ditt liv.

 

Noe man kan gjøre for å endre disse tunggrodde minnene? Enten glemme de eller forandre fornemmelsen bak dem?

[Cerwell]

Velkommen tilbake!

[Raven_Heart]

*snip*

 

Dette innlegget handler om noe helt annet, nemlig det ufravikelig faktum at man aldri kan unnslippe de vonde minner. Da jeg labba gjennom de vante gatene, der jeg hadde sjanglet hjem utallige ganger fra byen, raste de vonde minnene over meg og jeg ble begravd av dem. De tynget meg. Den gode fornemmelsen som satt igjen i kroppen og sinn etter Amsterdam forduftet øyeblikkelig, borte vekk, ble til damp som igjen ble usynlig og løste seg opp til ingenting, og den kjipe fornemmelsen våknet til live, som et digert dyr som gjespet og strakk på den lodne kroppen og åpnet de søvndrukne øynene, og begynte å røre på seg igjene etter å ha ligget i dvale gjennom hele mitt Amsterdamopphold. Det er merkelig hvordan de gamle minnene klamrer seg fast til deg, hvordan de overfaller deg og tvinger seg ubeskjemmet inn i ditt liv.

 

Noe man kan gjøre for å endre disse tunggrodde minnene? Enten glemme de eller forandre fornemmelsen bak dem?

 

Jeg har en følelse av at dette kommer til å bli en lang post ...

 

Først av alt, aksepter at de er der og at de er en del av livet ditt.

 

Dette vil kanskje høres snodig ut, men hvis du forsøker å rømme fra de, slåss mot de eller eller prøver å dytte de ned i en sekk og glemme de så vil de i de fleste tilfeller komme sterkere tilbake, simpelthen fordi oppmerksomheten du vier dem gir de næring og styrker assossiasjonen til de vonde følelsene som ligger bak.

 

Det blir som å be noen om å unngå å tenke på en hvit løve. De aller fleste vil da ufrivillig tenke på en hvit løve, fordi hjernen er slik koblet at den "må" tenke på nettopp det man akkurat ble bedt om ikke å tenke på for å ha noe å forholde seg til.

 

Jeg har slitt med vonde minner selv, og jeg brukte flere teknikker for å få bukt med de. Det første var som sagt å akseptere at de er der, at de er en del av deg og at de har vært med på å forme den du er i dag. Du trenger ikke like de, men aksept er viktig for å kunne skape forandring.

 

Dernest, minner påvirkes av sinnstilstanden du er i eller evt setter deg i når du framkaller de. Hvis du har et litt dårlig minne (starte pent kan være en fordel) og framkaller det når du har det virkelig bra så vil det endre følelsen du forbinder med minnet. Det kan kreve flere runder for å få bukt med de mest inngrodde sakene, men det har iallfall vært effektivt for min del. Du kan også ta ondet ved roten ved å tenke tilbake til den første gangen du kan huske at du hadde følelsen du vil bli kvitt og endre den ved å assosiere det med den gode følelsen du har her og nå.

 

Jeg har også hatt god nytte av en meditasjonsteknikk jeg plukket for et par tiår siden, som simpelthen gikk ut på å finne en behaglig stilling, lukke øynene og se for seg tankene som bilder som fløt forbi. Målet med øvelsen var å observere tankene sine uten å gripe tak i de eller engasjere seg i dem, og til slutt kunne tømme hjernen helt for tanker. Det kreves som regel litt øvelse å la være å tenke på noenting, da vi gjerne har en del mental støy som stadig surrer i bakgrunnen, men øvelse gjør mester.

Poenget med denne øvelsen er da å ta "maten" fra de dårlige minnene og følelsene, for hvis du er i stand til å observere de uten å engasjere deg vil de til slutt bli så svake at de blir ubetydelige.

 

En annen ting som kan være effektivt er å ta en titt på innsiden og bli litt kjent med seg selv. Grunnen til at jeg sier dette er at hjernen vår er koblet for å styrke de overbevisningene vi allerede har, en mekanisme som forøvrig kalles "confirmation bias", og hvis man har dårlige minner/erfaringer ender man gjerne opp med "det bare er sånn" uten at man vet (eller vil vite) hva som egentlig foregår bak teppet.

 

Derfor, konfronter disse dårlige følelsene og finn ut hvorfor de er der og hva som forårsaker de. Spør deretter deg selv hvilken hensikt de har og om argumentene for å opprettholde de i det hele tatt er holdbare. I de fleste tilfeller er nemlig grunnene og rasjonaliseringene vi har skapt skremmende ulogiske og dertil lette å rive i stykker, men fordi de fleste av oss ikke vil kikke nærmere på de, gjerne på grunn av en eller annen form for frykt, så får de lov til å herje fritt.

 

Andre triks jeg har brukt er Anthony Robbins' "positivity mission", noe som går ut på at du skal være positiv og løsningsorientert en uke i strekk. En versjon av denne tillater deg å være nedfor i et gitt tidsrom, vanligvis 10 minutter om gangen, men etter det må du skifte fokus og finne på noe som gleder deg. Tenker du negativt mer enn ti minutter i strekk må du begynne på nytt.

Målet her er ikke å bli manisk positiv, men å lære hjernen til å tenke nytt. Har man slitt med dårlige minner og erfaringer gjennom lang tid, type flere år, har hjernen vent seg til å tenke negativt og speider etter negative ting som kan underbygge ideen om at verden er ond og at livet er et helvete.

 

Så dagens tankenøtt, nemlig at det ikke finnes nederlag. Jeg tør vedde ei dagslønn på at stemmene i hodet begynner å hyle noe a la "HÆ? Jammen ..." for så å spa opp ei armlang liste med "den gangen" da alt gikk i dass og du skammet deg så mye at du ikke turte gå ut på en måned etterpå. Men nei, jeg tør påstå at "nederlag" er noe vi skaper ut ifra hva vi tror om egne og andres forventninger. Type "faen, der dreit jeg meg lodddrett ut. Hva må ikke de andre tenke nå?". De andre er sikkert glad til at det ikke var dem, for da hadde de gjemt seg under dyna resten av året.

Så ikke tenk på det som "nederlag", men se heller på det som en mulighet til å få erfaring og lære noe.

 

En nøtt til, som også går på mye av det jeg har nevnt før, nemlig valg. Kanskje en drøy påstand å svelge, men folk kan aldri gjøre noe imot deg. Det er istedet dine valg som påvirker utfallet, men siden dette i stor grad er en ubevisst prosess vil de fleste konkludere med "det bare skjedde" eller "det er sånn".

 

Dagens fine formel for dette kommer fra en mann ved navn Michael Neill.

 

De fleste mennsker ser verden slik:

 

Årsak -> Virkning

 

F eks "Han i den gule Fiaten vrengte inn foran meg og ga meg finger'n. Han er en idiot."

 

Verden ser imidlertid mer slik ut:

 

Årsak -> Følelsesmessig respons -> Valg -> Virkning

 

F eks "Han i den gule Fiaten vrengte inn foran meg (årsak), jeg ble sint (følelsesmessig respons) og la meg på hornet (valg), og han ga meg finger'n (virkning)."

 

Trikset her er å gripe inn i leddet mellom følelsesmessig respons og valg, og se an om det man hadde tenkt å gjøre tjener noen fornuftig hensikt.

 

Til slutt verdens simpleste oppgave, nemlig "spiritual self care". Gjør ting som gjør deg glad, ganske enkelt. Liker du musikk så skru opp og gå bananas med luftgitaren. Liker du å gå tur så gjør det, liker du å lese så finn fram en bok av favorittforfatteren og sett deg godt til rette. Lær deg også å finne glede i de enkle tingene, som pusekatten som går forbi, fjærballen som akkurat har hoppet ut av redet og er på jakt etter sin første mark, hvasomhelst. Igjen, ikke bli manisk positiv men finn småting og tillat de å glede deg.

 

Mine ... fem dollar

[Tee-Zee]

Hva med å komme seg i jobb - og dermed få noe annet å tenke på enn whiskey og pot?

 

Mistenker at det vil gjøre det lettere å komme seg gjennom hverdagen.

[Intellektro]

Raven_heart: Takker for informativ og interessant post!

 

Tee-Zee: Jeg betviler at jeg noensinne vil makte å løserive meg fra salig pot og whisky. Er liksom ikke noe som kan erstatte den gode følelser jeg får av dette.

[theck1]

Raven_heart: Takker for informativ og interessant post!

 

Tee-Zee: Jeg betviler at jeg noensinne vil makte å løserive meg fra salig pot og whisky. Er liksom ikke noe som kan erstatte den gode følelser jeg får av dette.

 

Har du prøvd?

[Bjarnemann]

Å skatte føltes med ett mye bedre.

[DMN]

Få deg en jobb og begynn å gro selv. Da kan du fortsatt røyke, ha råd til alkohol og legge deg med litt bedre samvittighet om natten

[Intellektro]

Få deg en jobb og begynn å gro selv. Da kan du fortsatt røyke, ha råd til alkohol og legge deg med litt bedre samvittighet om natten

 

Makan til genial idé må man lete lenge etter