De omdiskuterte anmeldelsene (PS3)

[TCi]

Tror ikke det bare står på følelser her. Noen skal, for alt det er verdt, forsvare sine konsoller. Uansett om de er interessert i spillet eller ikke.

 

Selv føler jeg at altfor mange anmeldere får unødvendig negativ kritikk, for å si sin mening. Enkelte anmeldere prøver å forsvare seg også, noe som ikke skal være nødvendig Anmeldere har gitt sin mening og man bør respektere det.

 

Kanskje er den den generelle lave alderen som gjør at altfor mange kritiserer anmelderne der ute som gir spill "lave" karakterer. Ungdommer er i den alderen hvor de ønsker å uttrykke sin mening. Bare synd at enkelte ikke klarer å tenke rasjonelt nok ennå.

[Dore123m]

Bør ikke anmeldere være nøytral? hadde tatt seg ut om en hardcore Call of duty fanboy skulle anmeldt BF3. eller omvendt.

[Feskinger]

Bra at du tar ordet, Audun.

Her var det litt mye synsing. Hvilket belegg har du for å hevde at karakter-inflasjonen er et resultat av kommersielle interesser? Og i hvilken grad mener du at spillanmeldere har mindre ryggrad nå til dags enn for fem år siden?

Her er jeg grunnleggende uenig. Det må være i Gamers interesse å legge bevisbyrde for at de selv bedriver en form for journalistikk som er stueren når påststanden ikke er urimelig. Sammenlignet med antall spill som blir anmeldt er de mellom 20-30 spillene som hvert år høster 9 og 10/10 hos Gamer alt for mange. Selvfølgelig har du rett i at spill ikke er film, musikk eller litteratur, men med tanke på hvor homogent markedet for spill i dag er, og hvordan selv en side som Gamer aktivt overser nisjetitler (Radiant Silvergun og Street Fighter 3: Third Strike), kritiserer dem på urimelige måter (Dark Souls og El Shaddai) eller er alt for sent ute med anmeldelser (ICO og Shadow of the Colossus HD), er det alt for mange. Gamer har, siden Kent William Innholt og Erlend Grefsrud forlot siden slettes ikke kompetanse eller vilje til å dekke noen av de dypeste og mest kunstferdige spillene på markedet. Og selv om man kan skjule seg bak at noen av disse spillene er gjenutgivelser, er den totale mangelen på oppmerksomhet dere viser dem fullstendig ødeleggende for mediets omdømme og vekst. Jeg tror ikke vi skal undervurdere rollen kritikeren spiller i å lære leseren sin å like de riktige tingene slik at man opparbeider seg en kulturell kapital som med tid og stunder kan føre til at den norske spillbransjen ikke fortsetter å være et fata morgana holdt i live av kommersielle interesser.

 

Og før du ber meg, radiohodet eller noen andre om å begrunne dette: Hvilken interessegruppe tjener den norske spillpressen? Siden vi ikke har en egen industri, ikke deler ut utmerkelser med integritet og ikke på noen måte pådriver en estetisk forandring, men ganske enkelt konsummerer underholdningen vi blir servert fra utlandet for så å spre den, er det ikke å gå for langt å si at den norske spillpresse, Gamer inkludert, tjener spillindustrien først og sist. Det er spillindustrien som holder sidene gående, det er spillindustrien som sender journalister på smøreturer mot nærmest konsekvent oppbyggende (hypende) tekster som betaling. Hva gjør så leseren? Han leser, og kommenterer. Men disse kommentarene beviser ikke mer enn at gjennomsnittsleseren deres har et forhold til spillmediet som er ukritisk og med en klar bias mot PR-maskineriets fabrikerte sannhet.

 

Det som i tillegg er skummelt med Gamer er at man gir uttrykk for at man, til tross for at man sverger til subjektivisme, har fastslått at enhver debatt rundt spillene som omtales skal begrenses av en indre justis. Anmelderne kan ikke kritisere hverandres tekster fordi det ikke ser profesjonelt ut, og kanskje enda verre, subjektivisme har blitt en sannhet der ideen om at konsensus om spill er mulig, les av.

 

Uten å ha noen konkrete kilder for hånd nå vil jeg selv hevde at det tradisjonelle anmelderlandskapet i det store og hele er forholdsvis uforandret. Samtidig har leserne fått nye og spennende arenaer som tilbyr alternativ spillkritikk og -kultur -- da kanskje særlig i Amerika.

For å se på Norge, som tross alt er den sentrale problemstillingen, har norsk spillkritikk etter mitt syn mistet sine to fremste stemmer, Erlend Grefsrud og Kent William Innholt. Disse lager nå spill. Problemet med blogosfæren, som jeg går ut fra at du mener med nye og spennende stemmer, er at de færreste av de som skriver om spill der har en relevant utdanning, fordi denne ikke finnes. Selv om det finnes mennesker med imponerende kunnskap der ute, har ingen av dem så langt funnet det talerøret som er nødvendig for å kunne påvirke hvordan spill oppleves og lages innenfor en gitt kultur. De som forstår spill godt nok til å skrive godt om dem ser ut til å være mer interessert i å lage spill selv enn å skrive om dem, og det er vanskelig å klandre dem for det.

 

Er det Uncharted 3 du snakker om her eller er det større spillproduksjoner generelt? Om det er det første: hvordan kan du hevde at spillet fortjener noe som helst uten å ha spilt det? Om det er det andre: hvilket spill er det du snakker om?

Jeg kan ikke tro den kognitive dissonansen som ligger i denne diskusjonen. For det første: Man kan få en pekepinn på om et spill er godt eller dårlig gjennom å se på videoer av det og lese anmeldelser av det. For det andre: Så lenge alt man sier om et spill er subjektivt er det vel strengt tatt irrelevant om spillet er spilt. For det tredje: Uncharted 3 er det tredje spillet i en serie i en bransje som har spesialisert seg på minimale forbedringer som sjeldent betyr noe som helst for opplevelsen, og i mange tilfeller faktisk forringer den. Disse premissene burde gjøre det mer enn mulig å beregne med relativt stor nøyaktighet om et spill er bra eller dårlig uten å spille det.

 

 

Synes selv det er spennende med slike massive demokratiske vurderinger som skjer på Metacritic, RateYourMusic og IMDb. Problemet er bare at fokuset er helt feil. Å tilegne et produkt en tallverdi, uten å nødvendigvis ha en tekst som forklarer hvorfor akkurat dette tallet er gitt, hjelper ingen. Av de få brukerne som faktisk skriver noe begrenser det seg som regel (i de tilfellene jeg har sett) til et par ord om et eneste aspekt av spillet. Noen bryter selvfølgelig med normen, men ikke et betydelig nok antall til at jeg kan stole på brukervurderinger som en helhetlig grundig vurdering.

Igjen er jeg grunnleggende uenig. Fra et kritisk perspektiv har du selvfølgelig rett, men Gamer.no må ikke i et sekund tro at de driver med kritikk. Det de driver med er forbrukerveiledning, og jeg ser ingenting i noen av Gamers aktive skribenters tekster som tilsier at tekstene deres er verdt mer enn tallet til slutt. Jeg tror ikke spilljournalister flest forstår hva kritikk er, og så lenge man måler underholdningsverdi, er prosentandelen like godt som noe som helst fordi anmeldelsen ikke formidler noe som helst som ikke lar seg kvantifisere. Selvfølgelig bidrar man ytterligere til dette gjennom å tviholde på å premiere spill med noe som lar seg omregne til prosent.

 

Forskjellige medier kritiseres helt forskjellig. Filmanmelderi, musikkanmelderi og spillanmelderi har så og si ingenting til felles, bortsett fra selve ønsket om å se på et verks oppbygging, plassere det innen mediets kanon, og fremheve og begrunne negative og positive egenskaper.

Dette er interessant. Det jeg undres litt over er om man i det hele tatt trenger dagens spillanmeldelser fordi de befinner seg på et så infantilt stadium at de slettes ikke kommuniserer verkets oppbygging eller setter det i en større kontekst.

 

Jeg tror også du fokuserer for mye på selve karakteren. En tallverdi er ikke noe annet enn en lettfattelig oppsummering av selve anmeldelsesteksten. Her på Gamer.no har vi en skala som beskriver hva hvert tall betyr (som Kjersti lenket til nederst i blogginnlegget). For min del har jeg aldri brydd meg om hva andre gir når jeg anmelder et spill, og har i den grad det er mulig forsøkt å unngå andres vurderinger før jeg selv har gjort meg opp en egen mening.

Så lenge Gamer fortsetter å sette karakter etter anmeldelsene sine forandrer intensjonen deres om å la teksten være autonom seg svært lite. Selvfølgelig er ikke dette Gamers feil, men ved å benytte seg av en tierskala, som lett forstås som en prosentandel, har man på mange måter redet sin egen seng. Og som alle vet: Skalaen deres begrunnes ikke på en fornuftig måte. De tre siste utmerkelsene skiller kun hvorvidt spillet har påvirket anmelderen emosjonelt, og blir dermed vanskelig å forholde seg til.

 

Et siste spørsmål: Kan du argumentere for hvorfor det er negativt å lese andres anmeldelser før du gjør opp din mening? For meg er det ganske åpenbart at god kritikk åpner diskursen rundt det som omtales, tilbyr alternative perspektiver og får en til å reevaluere sin egen mening. Hvorfor er dette negativt?

[Arodem]

Men du kan gå med på at det er ein grad av karakterinflasjon hos fleire av dei store aktørane i spelpressa?

Blant de aller største internasjonale aktørene? Ja, det kan jeg gå med på. Grunnen til hvorfor dette skjer er mer uklar og antageligvis sammensatt av flere faktorer (kulturelle betingelser, medieprofil, metacritic osv.).

 

Jeg vil likevel nok en gang påpeke at teksten er viktigere enn karakteren. Karakteren skal gi et pekepinn på spillets helet, men kan umulig betraktes som en god og autonom vurdering. Uten en begrunnelse blir ethvert tall/terningkast/bokstav meningsløs.

[TCi]

Kan du som rep fra Gamer.no si noen om hvor vanskelig det er hos dere å fokusere på noe annet enn store titler, enn de små? Er det noe form for organisering om å få mer varierte spill, altså ikke bare i fra store utgivere som EA, Ubisoft og Activision?

 

For meg virker det at mange større sider gjerne har en del problemer med å få tid og sette av ressurser til å anmelde "andre" spill også. Og det er der jeg tror problemet ligger med "inflasjon" i karakterer på mange nettsteder. En annen faktor er at en anmelder gjerne heller velger å anmelde spill han/hun er interessert i. Noe som er fullt forståelig.

 

Gamer.no er relativ flinke til å sette fokus på mindre titler også. Skulle gjerne ha sett litt mer av dette. Tross i at det gjerne er nisjeprodukter, kan det også være et god variasjon å vise de mer spennende småspill fra inde-utviklere-.

 

 

[sannheten_666]

Artikkelforfatteren mixer begrepene for objektivitet og nøytralitet. Det skal være omvendt, ihvertfall etter hva jeg kan huske. Objektivitet dreier seg om å ikke la irrelevante faktorer som spillprodusent, type konsoll osv. påvirke karakteren. Nøytralitet krever derimot at annmelderen skal kunne se bort ifra all livserfaring og legge vekk alle følelser og preferanser når spillet annmeldes. Altså bør man forvente objektivitet, mens nøytralitet er umulig.

 

EDIT: Eller etter å ha tenkt på det litt er jeg faen ikke sikker allikevel

 

Uansett er jeg ellers enig i det som står. Det jeg ikke skjønner er hvorfor vi i det hele tatt diskuterer dette. Be fanbois om å bli voksne, og be spillprodusentene med sin favorisering om å dra til H..., og publiser utpressinga de driver med! Avslutt med å gi begge grupper en kollektiv langefinger.

Endret 29. oktober 2011 av hardrock_ram

[Crowly]

Tror mye av grunnen er at lesere har sin egen mening om hvor god en karakter er, uavhengig av hvilke kriterier anmelderstedet har satt. For noen har jeg inntrykket av at alt som er under 7/10 (kanskje 8/10) er dårlig, da ender man opp med 7-8 dårlig karakterer og kun 2-3 gode, en slik skala blir jo veldig skjev. Men sett i lys av en slik skjev skala så kan jeg forstå at noen klager over for lav karakter i forhold til teksten (selv om det meste er nok fanboy sutring), da anmelder og lesers 1-10 skala er helt forskjellig.

 

Er nok viktig at anmeldersteder er flinke til å formidle kriteriene som kreves for å oppnå en gitt karakter. Gamer.no er ganske flinke, men syntes at beskrivelsene av hver karakter kunne vært mer utfyllende.

--

 

Når det kommer til objektive anmeldelser, har ikke være videre delaktig i den debatten (tror jeg...), så tror jeg det er viktig å klare å komme til bunns i hva leseren egentlig ønsker, kan være at feil ord blir brukt i forhold til hva som menes. Ved ett oppslag i bokmålsordboka, så står upartisk som en betydning/synonym av objektiv, og det blir det samme som nøytral (som nevnt i dette blogg innlegget). Så da koker det ned til hvor mange av de som ønsker objektive anmeldelser mener nøytrale og balanserte, og hvor mange mener at det bør være mulig å komme frem til en fasit.

[Phido78]

Er relativt enig med en som postet her tidligere angående tallkarakterer. Dårlig/Middels/Bra hadde i realiteten fungert utmerket når anmelderen gir en utdypende anmeldelse som viser at spillet er nettopp bra, middels eller dårlig.

 

Resultatet av tallkarakterer er intet mindre enn en infantil hærskare av poster i forumet fra fanboys som føler seg personlig fornærmet over at anmelderen ikke deler deres syn på spillets fortreffelighet.

Tallkarakterene resulterer i at mange bare spoler ned til karakteren og bryr seg lite om begrunnelsen som ligger bak karakteren før de knatrer hemningsløst avgårde på tastaturet og beskylder anmelderen for både det ene og det andre. Enten er anmelderen for lite interessert i sjangeren eller så er anmelderen fanboy av sjangeren og begge deler blir uansett like galt avhengig av perspektivet til den "fornærmede".

 

En kan gjerne være uenig i en anmeldelse men det er ikke ensbetydende med at anmelderen tar feil. Siden anmeldelsen er skrevet ut i fra hvordan anmelderen opplever spillet blir det aldri "feil" med mindre vedkommende er betalt for å være overdrevent positiv/negativ men da beveger vi oss over på en diskusjon om journalistisk integritet. Direkte faktafeil må selvsagt bli slått ned på som seg hør og bør så om anmeldelsen er tjåkafull av faktiske feil så blir det jo en annen sak.

Men for de av dere som er fast bestemte på at objektivitet er det som gjør en god anmeldelse legg gjerne ved en link her som viser et prakteksempel på hva dere mener med dette....

[KAfly]

Jeg syns radiohodet skrev en veldig god post, og er enig i det meste han skriver. Jeg har lyst til å legge til at selv om presseetikken og journalistkulturen i Norge sikkert er en helt annen, bruker gamer.no det samme karakter systemet, den merkelige karakter inflasjonen, og mange andre "normer" som kommer annensteds fra. Og jeg tror presseetikken spesielt i statene kan være noe suspekt. Hvis noen har sett filmen (eller lest boka) "how to lose friends and alienate people" så handler den om forskjellen mellom den amerikanske kjendismagasin bransjen og den britiske. Handlingen er om en britisk skribent som går fra å bli kastet ut av kjendisfester og ta bilder fra buskene som rabid tabloidjournalist i england, til å mingle uhindret med stjernene, og mer eller mindre la seg bruke som del av deres promoteringsapparat i bytte mot eksklusiver, intervjuer og reportasjer i USA. Jeg tenker bedriftskulturen og journalistkulturen er en helt annen over dammen og at dette lett kan la seg overføre til spilljournalistikken. Det er også et godt poeng, som en annen nevnte, at spillsidene som regel er fullstendig finansiert av annonsører, som ofte også er leverandører av det spillsiden skal kritisere. Samt at de sitter på muligheten til å tilby eksklusiver, som kan gi store fortrinn i konkurranse med andre aktører som leverer et nesten identisk produkt. Når jeg sitter foran datamaskinen, kan jeg lett finne 100 sider som skriver om omtrent de samme nyhetene og har anmeldelser av omtrent de samme spillene, hvorfor skal jeg velge akkurat f.eks gametrailers? Sjekk hvor mange eksklusiver gametrailers kan reklamere for på sine sider. Det kunne vært spennende å høre hvordan siden klarer å forhandle til seg disse. Jeg tror Gerstmann og 2K saken godt kan være symptomer på noe som skjer mer systematisk, det er logisk at lignende saker har skjedd mange flere ganger, uten at det nødvendigvis har nådd våre øyne.

 

En av "normene" jeg føler også gamer.no arver fra andre steder er hvordan spillhistorier kan være hinsides dårlige uten at dette trenger å trekke ned på karakteren. jeg har alltid lurt på hvordan kritikere unisont kan være enige om at Gears of War er toppkarakter verdig(94% på metacritic, 10/10 gamer.no), når jeg og flere andre jeg har snakket med mener at det er en middelmådig shooter, med flau historie. Tankeeksperiment: se for deg gears of war som film og hvordan filmkritikere ville motta produktet.

 

Noen argumenterer for at "objektive" anmeldelser vil være nyttig for alle og ikke bare for de som deler anmelderen sin smak. En interessant problemstilling, men er det ikke nyttigere å lese en vurdering basert på anmelders opplevelse av et spill enn en liste over potensielle styrker og svakheter(avhengig av dine egne preferanser)?

 

Jeg tenker også at spillanmeldelser ofte kan være for opptatt av "objektive" anmeldeleser og at de lett kan vektlegge detaljer som er lett å konkretisere, og som du lett kan peke på og si at "dette er feil". Tenk forskjellen på å anmelde et tenknisk produkt og en kulturopplevelse. Et spill er begge deler, men jeg føler at anmeldere lett lar seg henge opp i bugs, tekniske feil, AI og lignende, og lar de mer subjektive aspektene som hisoriefortelling, atmosfære, og andre smakspreferanser ligge. Dette gjør at noen originale og kjempegode, men teknisk rufste spill (les: alle spillene til obsidian og stalker serien) lider på karakterskalaen, mens middelmådige, velpolerte spill når helt til topps.

 

Jeg er mer opptatt av å lese en anmelders subjektive erfaringer, enn at anmelderen retter seg etter resten av anmelderkorpset for å finne en eller annen konsensus. En "objektiv" anmeldelse er en umulighet uansett medium, og jeg har internettet foran meg og kan lett undersøke flere andre anmeldelser hvis jeg vil det. Jeg har ikke noe behov for at gamer.nos anmeldelse må være den "riktige". Det som svært ofte skjer er at min egen mening rett og slett ikke er representert blant kritikere, som i eksempelet om Gears of War. Og jeg føler at den "objektive" smaksdommen anmeldere legger seg opp etter kanskje kan være preget av premissleverandører med suspekt presseetikk. Det er besynderlig hvordan trippel A spillene på metacritic konsekvent har høyere score blant kritikere enn blant brukere.

 

Jeg skulle ønske anmeldere generelt var mye mer kritiske. Spillpressen har en viktig oppgave tross alt, de er bransjens kvalitetskontroll, og nå om dagen syns jeg breansjen kommer unna med mye rart

 

TLDR versjon: jeg tror ikke Gamer.no er under press fra utviklere og utgivere, men jeg tror gjerne de føyer seg til anmelder normer og systemer som kommer fra andre steder, hvor journalistkulturen kan være mer suspekt. Jeg mener også det blir helt feil å prøve å skrive en "objektiv" anmeldelse, fordi konsensusen ofte er preget av premissleverandører over dammen hvor ting blir gjort litt annerledes, men også fordi en objektiv smaksdom er en umulighet, og en opplisting av forskjellige kvaliteter som alle kan være enige om ofte vektlegger de mer tekniske sidene ved spillet, og jeg føler ikke disse er så viktig. Konsensus kan du finne på metacritic. Subjektive, kritiske anmeldelser plox:)

Endret 29. oktober 2011 av KAfly

[tandeg]

Selv føler jeg at 10/10 andmeldelsen til IGN var uendelig mer latterlig enn Eurogamer-annmeldelsen som nevnes. Jeg har selv ikke spilt spillet, men ser ikke for meg at det kan være så fullstending perfekt som anmeldelsen antyder. Men sånn blir et jo når fanboys lager furore over alle karakterer under 9. Slik bransjen har blitt i dag finnes det knapt lengre folk som kjøper spill som får mindre enn karakteren 8/10. Det har blitt slik at alt under 7/10 blir betegnet som uspillbart, som gir anmelderne et mindre spekter å bruke. Karaktersettingen som dagens spillanmeldere derfor setter er blitt en parodi, men slik blir det vel når man lar seg påvirke av sitt umodne publikum.

[Odesseiron]

Kan du som rep fra Gamer.no si noen om hvor vanskelig det er hos dere å fokusere på noe annet enn store titler, enn de små? Er det noe form for organisering om å få mer varierte spill, altså ikke bare i fra store utgivere som EA, Ubisoft og Activision?

 

For meg virker det at mange større sider gjerne har en del problemer med å få tid og sette av ressurser til å anmelde "andre" spill også. Og det er der jeg tror problemet ligger med "inflasjon" i karakterer på mange nettsteder. En annen faktor er at en anmelder gjerne heller velger å anmelde spill han/hun er interessert i. Noe som er fullt forståelig.

 

Gamer.no er relativ flinke til å sette fokus på mindre titler også. Skulle gjerne ha sett litt mer av dette. Tross i at det gjerne er nisjeprodukter, kan det også være et god variasjon å vise de mer spennende småspill fra inde-utviklere-.

 

Det er aldeles ikke noe problem for oss å anmelde nisjetitler så lenge det er interesse for det blant skribentene våre. Vi betaler for importutgavene skribenter måtte ønske å få tak i på eget initiativ, og kompenserer dem også for andre utlegg i sammenheng med anmeldelser. Om noen vil ta en titt på iPhone-spill så blir de tilbudt gavekort i App Store, om noen ønsker å anmelde indiespill så kan vi enten forhøre oss om en anmelderkopi eller betale utlegget deres. Det er stadige insentiver og oppfordringer til å anmelde andre spill enn bautaene alle forventer at vi dekker.

 

Alt dette betinger likevel at vi har skribenter som aktivt oppsøker disse miljøene og nisjetitlene, og faktisk har interesse av å anmelde dem. Vi kan ikke holde oversikt over hele markedet så fragmentert som det er per dags dato, og vi som gjør dette på fulltid har som regel en veldig tettpakket timeplan fra før av. Jeg har for eksempel en håndfull nyheter å skrive hver dag, i tillegg til at jeg som regel anmelder minst ett spill ukentlig og sjonglerer dette med en veldig hektisk reiseplan. I tillegg har vi oppgaver som korrektur, leserkorrespondanse og å klargjøre stoff for distribusjon til partnere som tar tid.

 

Derfor er det gjerne slik at jeg er nødt til å ta Assassin's Creed: Revelations, Gears of War 3 og Batman: Arkham City, fordi dette er titler brorparten av leserne våre forventer at vi dekker. Joachim gjør en strålende jobb med anmelde mer perifere utgivelser, men har også en veldig hektisk timeplan der han jobber med ting som helgefeatures, ukens nettutgivelser, nyheter og andre anmeldelser.

 

Derfor hviler mye av denne dekningen på frilansere, og hvilke preferanser de har. Vi jobber stadig med å utvide og nyansere staben vår, og har en god bunke søknader inne som vi jobber med

Endret 30. oktober 2011 av Odesseiron

[ATWindsor]

Tror ikke det bare står på følelser her. Noen skal, for alt det er verdt, forsvare sine konsoller. Uansett om de er interessert i spillet eller ikke.

 

 

Å forsvare sin konsoll helt uavhengig av realiteten er jo bare føleri, det er jo en rent følesesbasert handling?

 

AtW

[Arodem]

Først og fremst: jeg er en frilanser og ikke fast ansatt i redaksjonen om noen trodde det.

 

Her er jeg grunnleggende uenig. Det må være i Gamers interesse å legge bevisbyrde for at de selv bedriver en form for journalistikk som er stueren når påststanden ikke er urimelig.

 

Jeg er overbevist om at radiohodet her snakket om spillmediene generelt og ikke om Gamer.no. Det var derfor jeg etterspurte kilder, enten i form av at antallet høye karakterer har økt de siste fem årene, eller i tekster som tar for seg temaet grundig. Mest av alt stilte jeg meg undrende til hvordan han hadde fattet en beslutning om at man kunne rette pekefingeren mot kommersielle interesser. Zealuu tok den diskusjonen videre.

 

Samtidig har redaksjonen så vidt jeg vet aldri unnlatt å svare på spørsmål rundt hvordan vårt journalistiske system virker.

 

Sammenlignet med antall spill som blir anmeldt er de mellom 20-30 spillene som hvert år høster 9 og 10/10 hos Gamer alt for mange. Selvfølgelig har du rett i at spill ikke er film, musikk eller litteratur, men med tanke på hvor homogent markedet for spill i dag er, og hvordan selv en side som Gamer aktivt overser nisjetitler (Radiant Silvergun og Street Fighter 3: Third Strike), kritiserer dem på urimelige måter (Dark Souls og El Shaddai) eller er alt for sent ute med anmeldelser (ICO og Shadow of the Colossus HD), er det alt for mange.

 

Gamer har, siden Kent William Innholt og Erlend Grefsrud forlot siden slettes ikke kompetanse eller vilje til å dekke noen av de dypeste og mest kunstferdige spillene på markedet. Og selv om man kan skjule seg bak at noen av disse spillene er gjenutgivelser, er den totale mangelen på oppmerksomhet dere viser dem fullstendig ødeleggende for mediets omdømme og vekst.

 

Skribentene velger selv hvilke spill de vil anmelde. Noen av anmeldelsene kom sent akkurat fordi vi ønsker å utvide skribentstallen -- både El Shaddai og ICO/SotC-samlingen ble anmeldt av nye skribenter. Samtidig jobber vi stadig med å utvide skribentstallen slik at vi kan dekke enda mer bredt enn vi allerede gjør.

 

For min egen del tipper jeg at mitt karaktersnitt ligger omtrent midt på skalaen (om man ser bort fra Android-anbefalingene, noe som er naturlig da jeg ikke anbefaler dårlige spill), mye fordi jeg har oppsøkt titler som ikke bare er store utgivelser (uten at det er noe galt med å bare gjøre det heller), men også titler jeg har hørt svært lite om.

 

Jeg tror ikke vi skal undervurdere rollen kritikeren spiller i å lære leseren sin å like de riktige tingene slik at man opparbeider seg en kulturell kapital som med tid og stunder kan føre til at den norske spillbransjen ikke fortsetter å være et fata morgana holdt i live av kommersielle interesser.

 

Her er jeg uenig. Det er ikke vår oppgave å «oppdra» noen til å lære seg å like de riktige tingene. Man kan derimot komme med argumenter for hvorfor noe bør få noens oppmerksomhet, åpne for debatt, og på den måten finne et kritisk publikum som selv tilegner seg en kulturell kapital slik de selv måtte ønske. Om det er det du mener, ja da er vi enige. Men å diktere en absolutt uangripelig sannhet om «de riktige tingene» innenfor kultur hjelper ingen.

 

Og før du ber meg, radiohodet eller noen andre om å begrunne dette: Hvilken interessegruppe tjener den norske spillpressen? Siden vi ikke har en egen industri, ikke deler ut utmerkelser med integritet og ikke på noen måte pådriver en estetisk forandring, men ganske enkelt konsummerer underholdningen vi blir servert fra utlandet for så å spre den, er det ikke å gå for langt å si at den norske spillpresse, Gamer inkludert, tjener spillindustrien først og sist. Det er spillindustrien som holder sidene gående, det er spillindustrien som sender journalister på smøreturer mot nærmest konsekvent oppbyggende (hypende) tekster som betaling. Hva gjør så leseren? Han leser, og kommenterer. Men disse kommentarene beviser ikke mer enn at gjennomsnittsleseren deres har et forhold til spillmediet som er ukritisk og med en klar bias mot PR-maskineriets fabrikerte sannhet.

 

Den norske spillpressen skal tjene den norske leseren og spilleren, først og fremst. Det tror jeg ingen av de norske spillsidene er uenige i, og jeg tviler også på om de fleste spillutgiverne ønsker noe annet. Uten integritet er man mindre attraktiv for utgiverne. Vi prøver å holde et rent og profesjonelt forhold til spillselskaper, og skriver det vi vil om det vi vil. Om Gamer.no ikke hadde noen egenverdi tror jeg ikke leserne hadde ønsket å lese artiklene våre.

 

Jeg har forøvrig aldri møtt en norsk spillskribent som ikke har vært kritisk bevisst under presseturer.

 

Det som i tillegg er skummelt med Gamer er at man gir uttrykk for at man, til tross for at man sverger til subjektivisme, har fastslått at enhver debatt rundt spillene som omtales skal begrenses av en indre justis. Anmelderne kan ikke kritisere hverandres tekster fordi det ikke ser profesjonelt ut, og kanskje enda verre, subjektivisme har blitt en sannhet der ideen om at konsensus om spill er mulig, les av.

 

Gamer.no, som helhet, «sverger» ikke til noen form for filosofisk retning per se. Vi har aldri valgt å definere oss selv gjennom filosofiske begreper. Redaksjonen har alltid gjort det veldig klart hvordan systemet virker: en anmeldelse er ingen fasit, men en mening bygd opp av argumenter.

 

Jeg kan ikke svare på om vi kan kritisere hverandres tekster i kommentarfeltene eller ikke. Jeg tar alltid debatten rundt teksten internt, og har aldri blitt stilt ovenfor den problemstillingen.

 

For å se på Norge, som tross alt er den sentrale problemstillingen, har norsk spillkritikk etter mitt syn mistet sine to fremste stemmer, Erlend Grefsrud og Kent William Innholt. Disse lager nå spill. Problemet med blogosfæren, som jeg går ut fra at du mener med nye og spennende stemmer, er at de færreste av de som skriver om spill der har en relevant utdanning, fordi denne ikke finnes. Selv om det finnes mennesker med imponerende kunnskap der ute, har ingen av dem så langt funnet det talerøret som er nødvendig for å kunne påvirke hvordan spill oppleves og lages innenfor en gitt kultur. De som forstår spill godt nok til å skrive godt om dem ser ut til å være mer interessert i å lage spill selv enn å skrive om dem, og det er vanskelig å klandre dem for det.

 

Nei, det finnes ingen relevant utdanning. Det gjorde det heller ikke for andre medier før man begynte å skrive kritiske tekster (det nyeste eksemplet er kanskje filmmediet hvor filmteorien i de første halvdel av det 20. århundre fokuserte på hva film er og bør være, før en relevant utdanning tok form innen akademia).

 

Grefsrud og Innholt var to flinke skribenter som valgte å gå en annen vei. Å trekke den slutningen at de flinkeste hopper videre til noe annet bare basert på hva de to foretar seg er naivt når bransjen har mange flinke skribenter, både i Norge og i utlandet, som har en fartstid på fem til ti år eller mer, er nok å ta den slutningen litt langt.

 

Jeg kan ikke tro den kognitive dissonansen som ligger i denne diskusjonen. For det første: Man kan få en pekepinn på om et spill er godt eller dårlig gjennom å se på videoer av det og lese anmeldelser av det. For det andre: Så lenge alt man sier om et spill er subjektivt er det vel strengt tatt irrelevant om spillet er spilt. For det tredje: Uncharted 3 er det tredje spillet i en serie i en bransje som har spesialisert seg på minimale forbedringer som sjeldent betyr noe som helst for opplevelsen, og i mange tilfeller faktisk forringer den. Disse premissene burde gjøre det mer enn mulig å beregne med relativt stor nøyaktighet om et spill er bra eller dårlig uten å spille det.

Ingen kognitiv dissonans her, etter min mening. Jeg motstrider vel ingen av mine tidligere argumentasjonsrekker når jeg påstår at det ikke er holdbart å bedømme en vurdering på et tynt grunnlag?

 

1: Pekepinn, ja. Men nok til å kunne gjøre et godt argument for at en annens vurdering er feilaktig? Tvilsomt. Det kunne kanskje vært et interessant eksperiment å anmelde et verk før det kom ut, men da kun som et eksperiment. En slik vurdering vil aldri holde vann i en diskusjon om et verks kulturelle verdi.

 

2: Ingen har sagt at alt man sier om et spill er eller må være subjektivt. Argumentet Joachim har fremlagt er at en hver vurdering til en viss grad må inneholde subjektive elementer. Her virker det som om du tillegger oss skribentene meninger basert på uttalelser om at en fullstendig objektiv anmeldelse er meningsløs, men det betyr ikke at alt er subjektivt.

 

3: Iterasjon er en del av spillmediet, det har du rett i. Men det betyr da også at forbedringene må ha et visst fokus i anmeldelsene. Jeg sier ikke at man ikke kan være overrasket over at et spill får en annen vurdering enn forventet. Man kan anta mye basert på tidligere utgivelser, men man kan ikke la antagelsen være bestemmende.

 

Igjen er jeg grunnleggende uenig. Fra et kritisk perspektiv har du selvfølgelig rett, men Gamer.no må ikke i et sekund tro at de driver med kritikk. Det de driver med er forbrukerveiledning, og jeg ser ingenting i noen av Gamers aktive skribenters tekster som tilsier at tekstene deres er verdt mer enn tallet til slutt. Jeg tror ikke spilljournalister flest forstår hva kritikk er, og så lenge man måler underholdningsverdi, er prosentandelen like godt som noe som helst fordi anmeldelsen ikke formidler noe som helst som ikke lar seg kvantifisere. Selvfølgelig bidrar man ytterligere til dette gjennom å tviholde på å premiere spill med noe som lar seg omregne til prosent.

 

Jeg sa ingenting om oss i Gamer.no i den tekstbiten du siterte. Poenget var at et tall uten noen form for begrunnelse bare er et tall. Hvordan du da vrir debatten over på om Gamer.no driver kritikk, anmelderi eller forbrukerveiledning skjønner jeg ikke. Forøvrig vil jeg si at vi driver med litt av alt, men at anmeldelsene våre er forbrukerveiledende. Ingen har så vidt jeg vet påstått noe annet.

 

Om våre anmeldelser ikke inneholdt tekst kan du banne på at ingen ville tatt oss på alvor, dermed er våre anmeldelser verdt mer enn det konkluderende tallet nederst på siden. Samtidig har vi flere flittige leser som gjerne debatterer anmeldelsens innhold.

 

Du kan selvfølgelig være uenig i den kritiske diskursen og hvorvidt den har verdi eller ikke, men å si at den ikke eksisterer blir feil. Når Lasse Lervik skriver om mellomsekvenser eller Diablo-sjangerens mulige død, er det utvilsomt en kritisk diskurs i tekstene hans, og videre i kommentarfeltene under tekstene.

 

Dette er interessant. Det jeg undres litt over er om man i det hele tatt trenger dagens spillanmeldelser fordi de befinner seg på et så infantilt stadium at de slettes ikke kommuniserer verkets oppbygging eller setter det i en større kontekst.

 

Spillanmeldelser generelt kommuniserer helt klart verkets oppbygging i en eller annen form. Om du synes at denne kommunikasjonen ikke fungerer er et annet poeng.

 

Samtidig er spillanmelderi som uttrykksform fremdeles ungt. Men et sted må det starte om det i det hele tatt skal kunne utvikle seg videre.

 

Når det i Batman: Arkham City-anmeldelsen står at spillet er av høyere kvalitet enn det meste som har kommet i år og i fjor, plasseres spillet i en større mediespesifikk kontekst. Spillkanon er tross alt ikke så lang, og mediet har fremdeles ikke (og vil kanskje aldri på grunn av sin natur?) finne en stabil uttrykksform på samme måte som litteratur, musikk og film.

 

 

Så lenge Gamer fortsetter å sette karakter etter anmeldelsene sine forandrer intensjonen deres om å la teksten være autonom seg svært lite. Selvfølgelig er ikke dette Gamers feil, men ved å benytte seg av en tierskala, som lett forstås som en prosentandel, har man på mange måter redet sin egen seng. Og som alle vet: Skalaen deres begrunnes ikke på en fornuftig måte. De tre siste utmerkelsene skiller kun hvorvidt spillet har påvirket anmelderen emosjonelt, og blir dermed vanskelig å forholde seg til.

 

Jeg kan ikke svare for redaksjonen, men for min del oppfatter jeg skjemaet som dekkende.

 

Et siste spørsmål: Kan du argumentere for hvorfor det er negativt å lese andres anmeldelser før du gjør opp din mening? For meg er det ganske åpenbart at god kritikk åpner diskursen rundt det som omtales, tilbyr alternative perspektiver og får en til å reevaluere sin egen mening. Hvorfor er dette negativt?

 

Skjønner hva du mener. Da må vi skille mellom anmeldelser (som er forbrukerveiledende) og andre kritiske tekster. Innenfor anmeldelser ser jeg ingen grunn i å trekke frem andres vurderinger av samme produkt så lenge det skal være min egen uavhengige vurdering. Det kan hende jeg går litt langt når jeg holder meg vekk fra andres meninger (jeg er jo tross alt uavhengig uansett hva andre måtte mene), men det er en enkel måte å unngå å ta stilling ytre påvirkning av min egen vurdering.

 

Når jeg så har gjort meg opp min mening er det ingenting i veien for å se på og diskutere egne og andres vurderinger på en respektfull måte, og da kanskje trekke til seg nye synspunkter om produktet. Det har absolutt en verdi, og er interessant for lesere og en selv. Jeg er enig i at god kritikk åpner diskursen, men diskursen behøver ikke nødvendigvis inngå i anmeldelsen. Den kan godt komme etterpå.

Endret 30. oktober 2011 av Arodem

[CREDiiBLE]

Noen som husker Hjernevaskprogrammet til Harald Eia? Hvor han intervjuer norske kjønnsforskere i et forsøk på å finne svar på om vi er hvem vi er fordi vi har genetisk arvestoff som tilsier personligheten vår - eller om vi er de vi er fordi vi lærer atferd av menneskene rundt oss? Hvor man kunne se norske kjønnsforskere le hånlig og sette til side alle tanker om at genetikk spilte en rolle? Det passet rett og slett ikke inn i deres tankegang, og alle som mente noe annet hadde feil.

 

Litt sånn føler jeg forholdet Gamer.no har til objektivitet. Det er en umulighet, fordi vi har et annet syn på saken. Det er en umulig utopi, og hvis det hadde vært mulig hadde det vi driver med vært feil og uten mening. I kognitiv atferdsterapi snakker man ofte om de tre k'ene. Kritikk, kjeft og korrigering. Når identiteten ens blir utfordret, og man føler man må forsvare seg blir alle de tre k'ene kjeft - man går i forsvarsmodus og tar alt som kjeft. Løsningen blir da en av flere forsvarsmekanismer som fornektelse, latterliggjøring og polarisering av de som måtte komme med kritikken.

 

Personlig har jeg diskutert lenge for objektivitet i anmeldelser og tror det hadde vært det beste for forbrukerene, men hvis man er komfortabel med at det er et ikke-tema og en umulighet så er det en ærlig sak for dere.

[TCi]

Å forsvare sin konsoll helt uavhengig av realiteten er jo bare føleri, det er jo en rent følesesbasert handling?

 

AtW

Logisk sett ja, men jeg har sett mye rart som tilsier at altfor mange gjør det av ren underholdning.

[Realzi]

Trur det er sånn at mange blir irritert over at noen spill for høyere karakter en ett spill som den personen syns er like bra.

 

Min case: Jeg var irritert over at Battlefield 3 fikk 9 og Batman fikk 10,

 

Dette skulle ha noe med bugs å SP og gjøre,

Noen mente de skulle gitt rewiew for kun Multiplayer fordi det er Battlefield,

Men jeg ser bare ikke hva som trekker ned til 9 i Battlefield 24 timer inn i spillet og ingen bugs

 

Men visst man bare prøver og klage blir man bare sett som dum og får beskjed at det er opp til hver person hva hun/han synes om spillet

 

Jeg vil jo at mitt spill skal få den scoren det trenger, og ikke bli anmeldt av en person som er fan av COD eller ikke har peiling på skyte spill, eller ikke legger noe kjerlighet i de gode tingene spillet har,

 

Det virker som jo større produksjon spillet har jo mere småplukking blir det på spillet,

 

Men Selfølgelig var dette min mening, og jeg er ingen forsker innen spill, jeg bare synes at når jeg har lagt så my tid i spill hele livet mitt og testet mye Gamer har anmeldt , pluss prøvd mye utenfor mine sjangre,

 

At jeg skal få si min mening uten at jeg hetset av av andre brukere,

 

Dette er rettet mot andre rewier sider og, Gamer hører iverfall på fansen sine og lager slike inlegg hvor de prøver og forklare og ikke gi fansen en sur smak i munnen, slik at det blir mindre forvirring og mindre rage..

Endret 31. oktober 2011 av Realzi

[oyvindfl]

Skjønner ikke helt linken til konsollekslusive tittler og følelser.

 

Er det slik at de man kjøper konsoll etter hvilke tittler som kommer ut på den? Og videre blir man da sur hvis en tittel som bare kommer på "min" konsoll får mindre enn 10/10 så er anmelder, teit, dum eller kunnskapsløs?

 

Spillopplevelser er selfølgelig individuelle, men kvalitet kan man si noe om. Foreksempel vansklighetsgrad, "buggs", kontroller, historiefortelling etc.

Sikkert lurt om spill blir vurdert utifra hvilken kategori de tilhører. For eksempel strategi fps, rollespill, puzzl.

Det er mulig å skrive om opplevelsen av ett spill uten å være partisk :-)

[TCi]

 

Men visst man bare prøver og klage blir man bare sett som dum og får beskjed at det er opp til hver person hva hun/han synes om spillet

Du virker overrasket ..?

 

 

Jeg vil jo at mitt spill skal få den scoren det trenger, og ikke bli anmeldt av en person som er fan av COD eller ikke har peiling på skyte spill, eller ikke legger noe kjerlighet i de gode tingene spillet har,

Hva har en karakter å si om du liker spillet du spiller? Om det er slikt mange føler, så er det på tide å gjøre slutt på karaktersystemet.

 

Det virker som jo større produksjon spillet har jo mere småplukking blir det på spillet,

Igjen virker du overrasket. Hvorfor skal ikke titler som bruker mange titalls millioner dollar på utvikling ha høyre krav?

 

At jeg skal få si min mening uten at jeg hetset av av andre brukere,

Da bør man også være forberedt på at andre også sier sin.

Endret 31. oktober 2011 av TCi

[radiohodet]

Her var det litt mye synsing. Hvilket belegg har du for å hevde at karakter-inflasjonen er et resultat av kommersielle interesser? Og i hvilken grad mener du at spillanmeldere har mindre ryggrad nå til dags enn for fem år siden?

 

Zealuu har allerede tatt opp noen av punktene. Spill blir også likere og likere og dummere og dummere, men det har også blitt en milliardindustri, og at 36 spill har over 90% på Metacritic i år sier vel sitt. 36 spill, og det før vi har kommet inn i november/desember med julerushet.

 

I år 2000 hadde 10 spill over 90%. 5 spill i år har bedre score på metacritic enn Baldur's Gate 2, som vant Gamers kåring over beste spill på 2000-tallet. Ingen av de 36 spillene som har fått over 90% av anmelderne har over 90% hos brukerne. 4/10 i år 2000 har over 90% i score av brukerne.

 

Uten å ha noen konkrete kilder for hånd nå vil jeg selv hevde at det tradisjonelle anmelderlandskapet i det store og hele er forholdsvis uforandret. Samtidig har leserne fått nye og spennende arenaer som tilbyr alternativ spillkritikk og -kultur -- da kanskje særlig i Amerika.

 

Her synser du strengt tatt mer enn jeg noengang har synset.

 

Er det Uncharted 3 du snakker om her eller er det større spillproduksjoner generelt? Om det er det første: hvordan kan du hevde at spillet fortjener noe som helst uten å ha spilt det? Om det er det andre: hvilket spill er det du snakker om?

 

Større spillproduksjoner generelt. Hvilke spill er det jeg ikke snakker om egentlig? Kan ikke huske det siste AAA-spillet jeg ville gitt en 9er.

 

Synes selv det er spennende med slike massive demokratiske vurderinger som skjer på Metacritic, RateYourMusic og IMDb. Problemet er bare at fokuset er helt feil. Å tilegne et produkt en tallverdi, uten å nødvendigvis ha en tekst som forklarer hvorfor akkurat dette tallet er gitt, hjelper ingen. Av de få brukerne som faktisk skriver noe begrenser det seg som regel (i de tilfellene jeg har sett) til et par ord om et eneste aspekt av spillet. Noen bryter selvfølgelig med normen, men ikke et betydelig nok antall til at jeg kan stole på brukervurderinger som en helhetlig grundig vurdering.

 

Tallverdien forteller mer enn en tekst i en 10/10-anmeldelser fordi den forteller deg at noe er galt, noe den ikke gjør i en 10/10-anmeldelse. Dette er vel ganske åpenbart.

 

Forskjellige medier kritiseres helt forskjellig. Filmanmelderi, musikkanmelderi og spillanmelderi har så og si ingenting til felles, bortsett fra selve ønsket om å se på et verks oppbygging, plassere det innen mediets kanon, og fremheve og begrunne negative og positive egenskaper.

 

Nei, siden Britney Spears og Transformers tydeligvis er spillets kanon, så har du ditt på det tørre. Jeg er uenig i at det er spillets kanon, og synes dermed at det har mye til felles.

 

Jeg tror også du fokuserer for mye på selve karakteren. En tallverdi er ikke noe annet enn en lettfattelig oppsummering av selve anmeldelsesteksten. Her på Gamer.no har vi en skala som beskriver hva hvert tall betyr (som Kjersti lenket til nederst i blogginnlegget). For min del har jeg aldri brydd meg om hva andre gir når jeg anmelder et spill, og har i den grad det er mulig forsøkt å unngå andres vurderinger før jeg selv har gjort meg opp en egen mening.

 

9/10 og 10/10 er fremdeles 9/10 og 10/10, så om spillet egentlig fortjener 3-6/10 hjelper det ikke om det kanskje står et negativt punkt i en leddsetning et sted i anmeldelsen.

[Godsaker]

Større spillproduksjoner generelt. Hvilke spill er det jeg ikke snakker om egentlig? Kan ikke huske det siste AAA-spillet jeg ville gitt en 9er.

 

12.12.99!

 

Edit: Oops, tenkte på 10er jeg!

Endret 31. oktober 2011 av Godsaker