Austrian vs Keynesian Economics

[Skatteflyktning]

Prøvde en saklig diskusjon med en sosialøkonom i en annen tråd, med det ble lite saklig.

Om noen er interesert kan vi ta en debatt her.

 

For å løsne stemmningen ett par videoer om temaet

 

 

[Skatteflyktning]

Økonomi er vel litt som sykehusstuene tidlig på 1700? Man vet hvor probleme ligger(urene hender, økonomiske bobler og rovdrift), men man nekter å gjøre noe med det.

Økonomi blir nok en fil bil etter hvert, men bare så lenge økonomene inser at det finnes skoler som foreslår rovdrift eller at den ble laget for en veldig spesifikk situasjon.

 

Ja, man driver med årelating fortsatt

 

Makro-økonomi (Keynes et al) er stort sett ett forsvar av Staten forbruk av dine penger på tross av at ting går galt.

 

 

Økonomiske modeller er bygget opp stegvis basert på logikk og empiri. De er det beste vi har til å forutse virkeligheten. Så lenge man er tydelig på manglene og forutsetningene i valgte modell så er din kritikk mot dem urimelig. Men det går selvsagt an å bruke empiri til å bekrefte hvem av dem som gir størst mulig prediksjon.

 

Viktig å skille klart mellom den Østeriske skolen som ER bygget på deduktiv logikk, og Keynes-skolen som er bygget på matematiske modeller og empiri. (Induktiv logikk)

 

Det er tildels vanskelig å bruke empiri for å avgjøre hvem som gir mest riktig svar ettersom den østerriske skolen stort sett unnlater å komme med konkrete forutsigelser ettersom dette er for vanskelig.

 

Mao ditt forslag er å bruke induktiv logikk for å avgjøre om det er induktiv logikk eller dediktiv logikk som har kommet frem til den beste forsåelse av økonomien.

 

Da er det viktig å huske hva det handler om:

 

Economics is the social science that analyzes the production, distribution, and consumption of goods and services.

 

A focus of the subject is how economic agents behave or interact and how economies work.

 

Du ser også ut til å blande naturvitenskapene med sosiale vitenskaper. I sistnevnte er ting litt mer flytende og dynamisk, og det er vanskelig å predikere ting. Selvsagt har makroøkonomiske modeller gitt mange gode prediksjoner, og det er fullstendig mulig å teste kvaliteten av prediksjonen til disse modellene. Det er forresten ikke slik at all vitenskap tar sikte på å predikere - mye tar sikte på å skaffe forståelse. Makroøkonomi er i høyeste grad en vitenskap, og det avsnittet med definisjoner som du henviser til motbeviser ikke dette. Du kan jo selv se at de skriver "in science, a prediction is a ...": prediksjon er bare en liten del av vitenskapen, som de selv skriver.

 

Den vitenskapelige metode KREVER prediksjon som sine qua non

 

Four essential elements of a scientific method are iterations, recursions, interleavings, or orderings of the following:

Characterizations (observations, definitions, and measurements of the subject of inquiry)

Hypotheses (theoretical, hypothetical explanations of observations and measurements of the subject)

Predictions (reasoning including logical deduction from the hypothesis or theory)

Experiments (tests of all of the above)

 

Merk dette gjelder for inductive logikk (Keynes) og ikke for deductive logikk (Østerrikerne).

 

Deductive reasoning concerns what follows necessarily from given premises (if a, then b). However, inductive reasoning—the process of deriving a reliable generalization from observations—has sometimes been included in the study of logic. Similarly, it is important to distinguish deductive validity and inductive validity (called "cogency"). An inference is deductively valid if and only if there is no possible situation in which all the premises are true but the conclusion false. An inductive argument can be neither valid nor invalid; its premises give only some degree of probability, but not certainty, to its conclusion.

 

The notion of deductive validity can be rigorously stated for systems of formal logic in terms of the well-understood notions of semantics. Inductive validity on the other hand requires us to define a reliable generalization of some set of observations. The task of providing this definition may be approached in various ways, some less formal than others; some of these definitions may use mathematical models of probability.

 

En videre kritisk komponent er refutability som Keynes folket prøver å unngå tidt og ofte.

Falsifiability or refutability of an assertion, hypothesis or theory is the logical possibility that it can be contradicted by an observation or the outcome of a physical experiment. That something is "falsifiable" does not mean it is false; rather, that if it is false, then some observation or experiment will produce a reproducible result that is in conflict with it.

 

 

 

Men det fundamentale problemet her er at du ikke ser ut til å forstå at når man ikke kjenner virkeligheten og fremtiden helt, så benytter man seg av det nest beste: modeller.

Ettersom du ikke kjenner din fremtid helt, må du derfor lese horoskoper eller oppsøke spåkoner ettersom dette er det eneste tilbud (beste model) som fins for å få vite mer om din fremtid?

 

Akkurat som at en privat næringsdrivende setter opp et budsjett før en investering eller et driftsår. Usikkerhet er kanskje den største faktoren i næringslivet, og det burde ikke komme som et sjokk for deg.

Jeg lever av å redusere usikkerhet i det private næringsliv, så det kjenner jeg litt til. Dog der er ingen stor strid mellom Østerrikerne og Keynes disipler om økonomien på mikro-nivået.

 

 

 

I motsetning til astronomi, styres økonomien av de få, for de få. Derfor er det vel ganske naturlig at de problemer vanlige folk har innenfor økonomien, ikke gjelder de som styrer økonomien. Til tross for at de som styrer vet at problemene eksisterer, vet de ikke hvordan det er å leve under en økonomi som IKKE fungerer. Dermed er vel også kuren for økonomien heller dårlig.

Her er jeg helt enig med deg, men siden vi trolig har forskjellig oppfattning om hvem som styrer økonomien kommer vi trolig til noe forskjellige konklusjoner. Jeg anser at det er Staten som prøver å styre økonomien.

[Skatteflyktning]

Forskjellen mellom naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene er at man i samfunnsøkonomien ikke kan eksperimentere med økonomien. I økonomi må man ta de data man får.

Astronomi er visstnok en naturvitenskap, og de ser ut til til å "må man ta de data man får" de også.

 

På tross av dette fryktelige handikapp klarer de med en utrolig presisjon å forutsi når man får fullmåne, solformørkelser, etc.

 

Fordi Newtons lover beskriver himmellegemenes bevegelse med god nok presisjon. Mange økonomer som for eksempel, allerede Adam Smith, hadde studert Newtons lover.

 

Hva skjedde med forskjellen mellom naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene ?

 

[Gjest Slettet+9871234]

Hva skjedde med forskjellen mellom naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene ?

 

Naturvitenskapsmenn kan ofte utføre kontrollerte og gjentatte eksperimenter. De kan slippe en ball og observere at den faller til jorden. Samfunnsøkonomer kan ikke gjøre det samme. De må bruke de data som er produsert i økonomien. De kan ikke eksperimentere med økonomien, men bruke økonomisk teori på å predikere utfallet av et tiltak. Innen samfunnsøkonomien er der en egen gren, økonometri definert som:

 

Økonometri skal gi empirisk innhold til økonomisk teori.

 

Nå kan jo du skrive litt om den østerrikske skolen uten å klippe og lime fra nettet. Eksempelvis:

1. De viktigste verkene fra den østerrikske skolen.
   
2. De viktigste økonomene og hvorfor.
   
3. Den mest sentrale del i teoriene deres.
   
4. Deres bidrag til faget samfunnsøkonomi.
   

Prøvde en saklig diskusjon med en sosialøkonom i en annen tråd, med det ble lite saklig.

Om noen er interesert kan vi ta en debatt her.

 

Har du en henvisning? Kilde?

Endret 20. desember 2012 av Slettet+9871234