Lyve til forliksrådet

[arnts]

Hei. Jeg har en tvist som skal inn i forliksrådet. noe som jeg har krevd.

Nå har motpartens advokat laget et brev med flere løgner om muntlige opplysninger som han sier han har sendt meg for lenge siden. dette etter jeg har sendt alle mine bevis til forliksrådet, og advokaten følgelig har fått innsyn i det.

 

Vanskelig å bevise at en muntlig opplysning aldri har skjedd, og at et brev de sier de har sendt aldri har kommet til meg. Vurderer annmeldelse for dokumentfalsk, pga dato på brevet er for et år tilbake og har alt å si for saken. men jeg har jo ikke annet fast bevis enn mitt ord.

Er det så enkelt at de kan finne på dette, lage et bevis og vinne i forliksrådet?

Endret 27. oktober 2011 av arnts

[jigaplow]

Har ikke peiling på dette, men så enkelt kan det faen ikke være!

[Herr Brun]

Dette er jo ganske typisk advokatmat. Har du pratet med din?

[1245112654122755325882462]

Det med løgn i forliksråd er vell like vanlig som sex blant prostituerte.

 

Så lenge dei ikkje kan bevise at du har sagt det så står du like stert til å kunne motbevise det og i følge no.

 

Det heite vell seg at 'tvil skal komme tiltalte til gode'

Så ord mot ord er som regel ikkje gode nok bevis, så lenge dei ikkje har noko på det.

 

Men ikkje begynn å legg ut om noko du ikkje klarer å bevise, det er bare bortkastet tid.

[arnts]

Tvil skal komme tiltalte til gode. Når tiltalte lyver. Sier han har en muntlig avtale med meg, noe som overhodet ikke stemmer. Vil det da vanligvis gå i tiltaltes favør, når det blir ord mot ord?

Kansje vanskelig å svare med at jeg ikke opplyser noe om den faktiske sak.

 

 

Hvem styrer vanligvis et forliksråd?

Har fått info om at det er vanlige folk(uten juss-utdanning) som komunen velger ut for en 4 års periode. De har som mål å få forlik, ikke at rett skal være rett. Og kan med dette komme med en del vittige avgjørelser. Noen med erfaring?

Endret 28. oktober 2011 av arnts

[1245112654122755325882462]

Ord mot ord er som regel aldri et godt nok argument i en sak, derfor burde du presisere at du aldri har sagt ditta.

Siden dere då i følg norsklov står likt ovenfor kvarandre, med mindre det er framtredande faktor at situasjonen der en åpenbaring at du har sagt det som blir nevnt.

 

Forliksrådet skal gå ut ifrå at "ingen lyger" siden det i teorien ikkje skal forekomme i en rettssal, alikavell så ser dei jo litt ann etter variasjon i historier, så bare stå på ditt, så lenge du veit det er riktig.

 

 

 

Viss du har spørsmål om forliksrådet så finner du det i spoileren.

 

 

Hva er forliksrådet?

 

Hovedreglene om behandlingen i forliksrådet fremgår av tvisteloven kapittel 6. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Forliksrådets hovedoppgave er å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Krav som er uimotsagt fra debitor kan etter 1. januar 2006 bringes direkte inn for namsmannen for inndrivelse.

 

Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretær, i politidistrikt er det politistasjonssjefen og i namsfogddistrikt er det namsfogden som utfører sekretariatsoppgavene.

 

Hvilke saker behandles?

 

Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er:

 

- familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd - saker om patenter, varemerker o.l.

- saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art

 

- saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene. Dette vil typisk være saker som er avgjort i Forbrukertvistutvalget.

 

Det er også en del saker der partene kan unnlate å nytte forliksrådet. De viktigste tilfellene er når:

 

- tvistesummen er minst kr 125 000, og begge parter har vært bistått av advokat

 

- utenrettslig mekling er gjennomført etter reglene i tvisteloven

 

- tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse, f. eks. Bankklagenemnda og Forsikringsskadenemnda.

 

Forliksrådet nyttes for tvisteløsning i mange saker. Det kan f.eks. dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a.

 

Plikter før sak bringes inn for forliksrådet. Hvordan inngi forliksklage?

 

Før sak bringes inn for forliksrådet, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Kravet skal klargjøres. Ved pengekrav må beløpet angis. Grunnlaget for kravet vil først og fremst være det sentrale faktum som gjøres gjeldende.

 

En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommune der klagemotparten bor eller har forretningssted. Man trenger ikke bruke advokat. Det er en fordel at forliksklagen inngis skriftlig, men det er også adgang til å fremsette den muntlig ved personlig fremmøte.

 

I forliksklagen må det kort angis hva som kreves, og grunnlaget for dette, og dessuten utførlig navn og adresse til den innklagede. Viktig dokumentasjon, f.eks. faktura, betalingsavtale o.l. legges ved. Ferdigtrykt skjema for forliksklager kan kjøpes hos mange bok- og papirforhandlere.

 

Forliksrådet forkynner klagen for klagemotparten. I de fleste sakene vil klagemotparten få pålegg om å svare på klagen, dvs. om å inngi såkalt tilsvar. Tilsvaret skal vise hvilket standpunkt klagemotparten har til saken og må gis innen en bestemt frist.

 

Godtar klagemotparten klagerens påstand, avsier forliksrådet dom på dette grunnlaget, med mindre klageren i klagen eller klagemotparten i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til mekling. Bestrides påstanden, innkalles det til mekling. Unnlater klagemotparten å svare, kan forliksrådet avsi såkalt fraværsdom i samsvar med klagerens påstand hvis klageren krever det.

 

I noen saker vil forliksrådet innkalle partene til mekling uten forutgående pålegg om tilsvar. Dette gjelder f.eks. når dom ikke er krevd i forliksklagen.

 

Partenes møteplikt

 

Forliksrådet innkaller partene til møte til behandling av saken. En part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder hvis ikke parten har gyldig fravær. Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. I stedet for parten kan en av de ansatte møte som stedfortreder når saken gjelder partens personlig drevne næringsvirksomhet.

 

En part som ikke har plikt til å møte personlig kan møte ved en prosessfullmektig. Som prosessfullmektig på alle trinn av forliksrådsbehandlingen kan partene bruke blant annet advokat og autorisert advokatfullmektig, inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken, ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken.

 

Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten bruke medlem av utvalget av faste møtefullmektiger. Det er opprettet et slikt utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet i hver kommune. Informasjon om medlemmene i dette utvalget finnes hos forliksrådets sekretariat. Godtgjørelse til møtefullmektig er regulert i forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften). Andre personer kan ikke være fullmektig hvis det gjøres i ervervs øyemed.

 

Dersom klageren uteblir uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig forfall, avvises saken. Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt.

 

Forliksmekling og domsforhandling

 

Når partene møter for forliksrådet, blir det først forsøkt mekling. Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt etter reglene i domstolloven. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det. Kommer forlik i stand, blir det satt opp en forliksavtale ("rettsforlik"). Forliket underskrives både av partene og forliksrådsmedlemmene, og saken avsluttes med dette. Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av tvistelovens regler om offentlighet og innsynsrett.

 

Kommer forlik ikke i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis begge parter samtykker. Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under kr 125 000, kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Etter begjæring fra klageren kan forliksrådet dessuten avsi dom hvis vilkårene for fraværsdom er oppfylt, eller klagemotparten i sak om pengekrav ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

 

Etter at tilsvar er mottatt, kan forliksrådet innstille behandlingen dersom det er lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet. Videre innstilles saken etter forgjeves mekling dersom forliksrådet ikke vil avsi dom. Når en sak er innstilt i forliksrådet kan den bringes inn for tingretten ved stevning.

 

Rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser

 

Dommer av forliksrådet, herunder fraværsdommer, kan overprøves ved søksmål for tingretten. Fristen for stevning er én måned. Blant avgjørelser som kan ankes er forliksrådets avgjørelser om sakskostnader, rettsgebyr eller salærfastsettelse. Det kan ikke begjæres oppfriskning mot forsømmelser i forliksrådet.

 

Hva koster forliksrådsbehandlingen?

 

Den som ønsker å få en sak behandlet for forliksrådet, må betale et rettsgebyr. I 2008 utgjør gebyret 860 kroner. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. Dette kan i tillegg til gebyret være blant annet reiseutgifter for parter med personlig møteplikt, et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt. Videre et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving.