Hjelp en fortvilet 18-åring med studievalg.

[Coronet]

Hei

 

Jeg er 18 år gammel, ferdig med VGS (realfag) og nå tar opp noen fag på Bjørknes privatskole. Jeg er en av de flinke elevene, men ikke toppelevene. Snittet mitt er rundt 5 uten noen tilleggspoeng. Jeg kan være passe lat til tider!

 

Så, nå som jeg er ferdig med grunnutdanninga mi, står jeg foran det vanskeligste valget. Jeg har siden lenge fått for meg å bli lege. Jeg liker tanken på god jobbsikkerhet, relativt god lønn og mye spenning og variasjon i jobben. Siden jeg er opprinnelig tysk, har jeg tenkt å studere medisin i Tyskland. MEN

 

Nå i det siste har jeg faktisk sett litt på mulighetene mine og tenkt meg om det der med å bli lege. Jeg har alltid vært mest interessert i tekniske ting og ingeniørkunst. Jeg kan mest se for meg å være en sivilingeniør eller maskiningeniør (mechanical engineer på engelsk) og vikle meg inn i kjøretøyproduksjon eller lignende greier. Jeg har på en måte aldri hatt interessen for noe medisinsk, men vet at det kan fort endre seg når jeg begynner på studiet. Samme gjelder for ingeniørstudiene. Jeg er usikker på om det med ingeniør er bare noe jeg synes er "kult" eller om jeg faktisk kan tenke meg å drive med det.

 

Som nevnt er jobbsikkerhet og lønn er viktig for meg. Men jeg vil heller ikke velge noe som er dødskjedelig bare fordi jeg har lyst på pengene. Jeg vil ikke starte på et studie jeg valgte av feil årsaker. Derfor sliter jeg med å bestemme meg hva jeg skal videre. Så, det jeg lurer på er om noen har vært i lignende situasjoner eller kan komme med innspill som kunne hjulpet meg litt videre?

 

Takk på forhånd!

[Herr Brun]

1: Å starte på et studie for så å finne ut at det ikke var helt det man trodde, og så slutte, trenger ikke være en veldig dum ting. Livserfaring er gode greier.

2: Det er ikke akkurat veldig usikkert jobbmarked som ingeniør i Norge, og mulighetene for å tjene penger (om det er noe du er opptatt av, finnes andre goder ved en jobb som betyr mer for andre) er svært gode.

3: Den eneste måten å bli virkelig flink til noe er å være interessert i det. Å velge bort ingeniørstudier til fordel for medisin, når du synes medisin ikke er så veldig spennende, er veldig dumt.

[torbjørn marø]

3: Den eneste måten å bli virkelig flink til noe er å være interessert i det. Å velge bort ingeniørstudier til fordel for medisin, når du synes medisin ikke er så veldig spennende, er veldig dumt.

I tillegg vil det du velger fra nå av oppta halvparten av resten av livet ditt, sannsynligvis. Med gode karakterer, og som innbygger i verdens rikeste land, bør du ta vare på valgmuligheten din og gjøre noe som kan gi deg glede. Følg det som virker interessant og spennende.

[The Avatar]

Liker du medisinfaget eller liker du tittelen du får ved å ta den utdanninga?

 

Når det gjeld jobbsikkerheit så er ikkje ingeniøryrket meir usikker en andre yrker, dersom du i tillegg søker jobb som offentlig ansatt ingeniør så er du heilt sikker (sjølv om lønna då blir noke lavare).

[Coronet]

3: Den eneste måten å bli virkelig flink til noe er å være interessert i det. Å velge bort ingeniørstudier til fordel for medisin, når du synes medisin ikke er så veldig spennende, er veldig dumt.

 

Det er veldig sant, jeg synes ikke det nå, men det kan endre seg når jeg starter med studier. Det vi har hatt biologi synes jeg var nokså greit, men det er bare en bitteliten del av hele faget.

 

Liker du medisinfaget eller liker du tittelen du får ved å ta den utdanninga?

 

Tittelen er jo attraktiv, men det er ikke det jeg er ute etter egentlig. Jeg synes ikke at det er noe spesielt interessant, men jeg vet ikke så veldig mye om faget.

[nebrewfoz]

Siden jeg er opprinnelig tysk, har jeg tenkt å studere medisin i Tyskland.

Tyskland har jo også mange gode teknisk-vitenskaplige høyskoler og universiteter - f.ex. RWTH/Aachen; og rett over grensen i sør har vi ETH/Zürich -, og høyteknologisk mekanisk industri (bil, bane, fly, romfart, mm.) mangler det heller ikke på. Alderssammensetningen i hele Europa er vel slik at mange eldre ingeniører nærmer seg pensjonsalderen, så det burde ikke være veldig vanskelig å få jobb. Her i Norge skriker i hvert fall industrien etter ingeniørkompetanse over hele fjøla. Og ingeniører med språkkompetanse i tillegg til teknisk kompetanse kan av og til få interessante muligheter innenfor ulike former for samarbeidsprosjekter.

 

Jeg vet at NTNU (tidl.NTH) har samarbeidet med bl.a. Aachen om utveksling av studenter, så det er sikkert ikke umulig å kombinere studier i Tyskland med et norsk siv.ing.-studium, e.l.

[Coronet]

Det var slett ikke en dårlig idé! Noe sånt kunne jeg virkelig tenke meg. Tusen takk til alle som har svar hittil!

[Herr Brun]

3: Den eneste måten å bli virkelig flink til noe er å være interessert i det. Å velge bort ingeniørstudier til fordel for medisin, når du synes medisin ikke er så veldig spennende, er veldig dumt.

 

Det er veldig sant, jeg synes ikke det nå, men det kan endre seg når jeg starter med studier. Det vi har hatt biologi synes jeg var nokså greit, men det er bare en bitteliten del av hele faget.

Her er du tilbake til punkt 1 Det er ingen skam å snu

[Coronet]

Oi, det er sant.

 

Vel, føler det var litt hjelp. Tror jeg skal satse ingeniør først. Så ser jeg hvordan det går og tar det derfra.

 

Takker!