Hvorfor er aksjer egentlig verdt noe?

[Zeorsd]

Har gått og grublet litt på noe: Hvorfor er aksjer verdt noe? Høres kanskje rart ut men la meg prøve å forklare: Jeg har lest en del guider og artikler og har nå en viss forståelse av hvordan aksjer fungerer. Slik jeg har forstått det ligger verdien i akskjer i at man kan selge de til en en høyere pris enn man kjøpte de for. Man kan også få ut utbytte, men det er som regel ikke hovedgrunnen, og mange selskaper gir ikke engang utybytte. Altså, man er helt avhengige av at noen vil ha aksjen.

 

Hva er da grunnen til at noen ønsker å ha aksjer utover å selge dem til andre. Verdien fastsettes av hva andre vil betale - men hvorfor må denne verdien i det hele tatt henge sammen med hvor mye selskapet er verdt? Er alt bare bassert på hva folk har lyst til å eie? Hva er det som gjør at man ønsker å eie en aksje i seg selv? Det er jo ikke slik at man kan løse den inn (?), og man kan heller ikke ofte tjene noe på den. Hvordan er aksjen knyttet til selskapet utover det at man har rett til å delta på generalforsamlinger osv?

 

Håper noen forstår hva jeg lurer på.

Endret 26. oktober 2011 av Zeorsd

[aklla]

Når du kjøper en aksje kjøper du en liten del av det firmaet.

Om du f.eks kjøper 10 av 1000 aksjer i ett firma, så eier du faktisk 1% av aksjene og dermed også 1% av firmaet.

 

Kjøper du 1000 av 1000 aksjer, ja, da eier du hele firmaet...

Enkelte bedrifter blir kjøpt opp på den måten, ved at noen kjøper mer enn 50% av aksjene, man kan da styre selskapet som man selv vil.

Endret 26. oktober 2011 av aklla waits for alice

[Zeorsd]

Det skjønner jeg, men hvorfor betyr det noe om man eier 1% av et firma? Hva kan man gjøre med den %? Hvorfor trenger noen å bry seg om deg?

[Anskar]

Godt spurt. Og jeg synes at du langt på vei gir svaret sjøl.

[6Bravo2]

Slik jeg har forstått det ligger verdien i akskjer i at man kan selge de til en en høyere pris enn man kjøpte de for.(...). Altså, man er helt avhengige av at noen vil ha aksjen.

Helt riktigt at man er avhengig i at noen vil ha aksjen dersom man vil selge denne, det er derfor meget viktig for en kortsiktig aksjehandler å bare kjøpe aksjer i ett firma hvor det er mye handel i aksjene. EKSEMPEL; de mest populære aksjene på Oslo børs omsettes for mellom 100 millioner til en milliard hver dag.. I en slik aksje så får man solgt det meste uten problemer iløpet av kort tid.. det er også diverse firmaer som ikke har noen som helst bevegelse i aksjene på dager, uker eller måneder.. slike aksjer må man bare kjøpe dersom man er svært langsiktig i sin investering, og/eller har andre mål med investeringen, som for eksempel å være med å styre firmaet.

 

Hva er da grunnen til at noen ønsker å ha aksjer utover å selge dem til andre.

Noen bruker aksjemarkedet som andre bruker poker, andre har aksjer istedenfor å ha pengene i banken, da man kan oppnå svært høy avkastning i aksjemarkedet.. i banken er man begrenset til en pitteliten rente.. Igjen er det folk som har aksjer for å styre i firmaet.

Verdien fastsettes av hva andre vil betale - men hvorfor må denne verdien i det hele tatt henge sammen med hvor mye selskapet er verdt? Er alt bare bassert på hva folk har lyst til å eie?

Her kommer du inn på noe helt essensielt i aksjemarkedet, Psykologi.. En aksje er ikke verdt mer en det folk vil gi for den, dersom majoriteten ikke har helt den store trua på ett selskap, så vil de såklart ikke betale så mye for aksjene, men de er fortsatt villig til å kjøpe aksjer, såsant prisen er god nok. Man kaller dette risikopremie, da de tror det er risikofylt å handle den askjen, derfor vil de ha marginene på sin side for at di skal kjøpe.

Hva er det som gjør at man ønsker å eie en aksje i seg selv? Det er jo ikke slik at man kan løse den inn (?), og man kan heller ikke ofte tjene noe på den.

Folk som har aksjer ser som regel for seg at de skal tjene noe på det, aksjemarkedet har historisk sett gitt en absurd god avkastning i forhold til bankrente.

Hvordan er aksjen knyttet til selskapet utover det at man har rett til å delta på generalforsamlinger osv?

 

Håper noen forstår hva jeg lurer på.

Aksjen er ikke knyttet til selskapet, den ER selskapet.

Har man ett overskudd i selskapet på en million, og du eier 3% av aksjene, så kan du få ut 30.000 kroner (uten å selge aksjene) dersom overskuddet ikke skal gå til investeringer innad i selskapet for å gjøre neste års overskudd større..

 

Spørsmål?

[festen]

Den sikre avkastningen det er mulig å få på statsobligasjoner (10 års) er et veldig viktig anker i forhold til hvor mye et selskap er verdt. Hvis inntjeningen på større multinasjonale selskap skulle økt med 400% over de neste 10 årene er det ikke gitt at aksjekursen vil gå oppover dersom rentene på 10 års statsobligasjoner økte med 400%. Det er heller ikke slik at inntjeningen måtte økt for at aksjekursen skulle stige dersom disse rentene falt. Selv om aksjemarkedet var elendig på 70-tallet økte inntjeningen i selskapene mye bedre da sammenlignet med på 80-tallet når aksjemarkedet var mye bedre. Det var på grunn av rentene.

Endret 27. oktober 2011 av festen

[Zeorsd]

Spørsmål?

 

Takk for en svært god og informativ post, jeg forstår det litt bedre nå, men det er fortsatt enkelt ting jeg stusser over:

 

 

 

Jeg skjønner at aksjen er selskapet i den forstand at 100% av aksjene er 100% av selskapet, men er det ikke egentlig bare eierskap vi snakker om her. Man kan kanskje si at man har 5% eierskap dersom man har 5% aksjer, men har men 5% av selskapet i seg selv. For å illustrere hva jeg lurer på kan jeg ta et eksempel. Dersom man har en haug med kull og du har 50% aksjer og jeg har 50% kan jeg ta min andel og gå, altså har jeg reelt 50%. Men for meg virker det som å eie 0,001 eller 0,2 av et selskap i noen tilfeller ikke har noen verdi, ettersom man kanskje ikke får utbytte, man kan ikke ta ut "sin del" på annen måte heller, utover verdistigningen, som i bare er drevet av seg selv.

 

Jeg er altså opptatt av hele greie rundt utbytte. Jeg tenker meg at aksjer i alle fall burde hatt utbyttes om oversteg renter i fra bank, men såvidt jeg kan forstå er de ofte ikke det, og enda mer spesielt gir mange selskaper ikke utbytte. Jeg ser da nesten ikke "vitsen" med å sitte med aksjer i et selskap hvor majoriteten ganske enkelt bestemmer at det ikke skal gies utbytte. Du har da en liten del av eierskapet, men du kan ikke gjøre noe med den? Du sitter med et "papir". Alt er basert på at noen andre vil betale mer for aksjen, som tror noen andre vil betale enda mer. Jeg dersom ingenting eller svært lite av verdien i aksjen kommer fra selve selskapet men fra psykologi kan jeg ikke skjønne hvordan de behøver å knytte seg til selskapets reelle verdi, hva nå enn det er. Dersom jeg har en aksje i et selskap med store reelle verdier, og alle plutselig av en eller annen grunn nektet å handle aksjen ville den ikke vært verdt noe - selv om selskapet var verdifullt. Jeg forstår utbyttedelen av aksjer, men ikke resten! Hva er det jeg ikke ser?

[Arne]

Aksjekursen gjenspegler markedets verdivurdering av selskapet. Dersom man analyserer selskapet og finner ut at prisen er for lav i forhold til reelle verdier og fremtidsutsikter, ville man kjøpe aksjen og dermed drive kursen opp.

 

Man kan tenke seg at i et effisient marked vil prisen på et selskap fullstendig reflektere tilgjengelig informasjon om selskapet og dets aktiviteter og fremtidsutsikter.

[festen]

 

Man kan tenke seg at i et effisient marked vil prisen på et selskap fullstendig reflektere tilgjengelig informasjon om selskapet og dets aktiviteter og fremtidsutsikter.

 

Akkurat fremtidsutsikter tror jeg ikke markedet greier å vurdere, hadde markedet greid det tror jeg ikke det hadde vært mulig for bobler eller ekstrem undervurdering. Det kan ta alt av data i øyeblikket og gi en pris (uten å greie å vurdere langsiktigheten til den kortsiktige datastrømmen). Markedet skjønner ikke at trenden er over før den er det. Omtrent som et klasserom der læringen skjer i et ulikt tempo og helst flertallet skal ha fått med seg noe før det kan bli helt diskontert og det kan gå videre på noe nytt. Som igjen betyr en pendel fra overvurdert til undervurdert som kan gå over tiår. Den kjappeste kan bli rik. F.eks i 1980 gikk rigg-selskap og gull til enorme summer, mens amerikanske blue-chip selskap solgte veldig billig. Markedet var utelukkende oppslukt i den kortsiktige datastrømmen. Selv om fornuftige deltagere i markedet (som George Soros) vil skjønne at trenden går mot slutten som med Nasdaq i 1999-2000, vil ikke markedet stille spørsmål ved dataene.

Endret 29. oktober 2011 av festen

[Arne]

I et effisient marked. Da vil man handle rasjonelt på all tilgjengelig informasjon, og aksjekursen vil dermed være "riktig". Dette er dog ikke særlig vanlig, så jeg presiserer derfor dette. Men kan godt forstå at det kunne mistolkes litt.

 

Du har gode poeng, da! Psykologi er et viktig element i dette.

[runerask]

Det å eie aksjer i ett firma er nesten som å bo i et borettslag. Forskjellen er at i borettslag har alle hver sin andel som er like stor. I saken som kommer opp på generalforsamlinger kan alle dermed med sin andel bestemme i sakene.

 

Blir det samme med aksjer untenom at i aksjeselskap er det andelen av aksjer som bestemmer hvor mye din stemme teller.

 

Nesten likt som i stortings og kommunevalg også, selv om der er det også litt som i akjseselskap, tru det eller ei....

[Alt-Ctrl]

Har man ett overskudd i selskapet på en million, og du eier 3% av aksjene, så kan du få ut 30.000 kroner (uten å selge aksjene) dersom overskuddet ikke skal gå til investeringer innad i selskapet for å gjøre neste års overskudd større..

 

Spørsmål?

 

Hvordan får man ut pengene? Regner med at de ikke plutselig ligger på kontoen min

[Arne]

Sikkert overført til deg via klientkontoen din i banken eller sendt med Giro Utbetaling i posten? Pengene får du hvertfall...

[6Bravo2]

Men for meg virker det som å eie 0,001 eller 0,2 av et selskap i noen tilfeller ikke har noen verdi, ettersom man kanskje ikke får utbytte, man kan ikke ta ut "sin del" på annen måte heller, utover verdistigningen, som i bare er drevet av seg selv.

Kjøper du aksjer for 100.000 i ett firma, så er dine aksjer verdt 100.000. Går firmaet bra, så stiger verdien og etter en måned er kansje firmaet verdt 20% mer, du har da en fortjeneste på 20.000. Verdien av aksjene dine er 120.000. Sjønner ikke helt hva du mener, omformuler deg litt om jeg ikke har svart på det du lurte på.

 

Jeg er altså opptatt av hele greie rundt utbytte. Jeg tenker meg at aksjer i alle fall burde hatt utbyttes om oversteg renter i fra bank

Hvorfor det? ,

men såvidt jeg kan forstå er de ofte ikke det, og enda mer spesielt gir mange selskaper ikke utbytte. Jeg ser da nesten ikke "vitsen" med å sitte med aksjer i et selskap hvor majoriteten ganske enkelt bestemmer at det ikke skal gies utbytte.

Vitsen er at du tjener penger på å selge aksjene dine dersom firmaet gjør det bra.. Om man altid skulle ta ut utbytte så ville man kvelt firmaets sjangse til å vokse.. si at du driver et selskap i startfasen, etter ett år har du 500.000 i overskudd.. Vil du da ta ut disse pengene og kaste de bort på en ny bil, eller vil du bruke overskuddet til å utvide firmaet, og forhåpentlig vis sitte igjen med ett mye større overskudd neste år.. ?

Du har da en liten del av eierskapet, men du kan ikke gjøre noe med den? Du sitter med et "papir". Alt er basert på at noen andre vil betale mer for aksjen, som tror noen andre vil betale enda mer.

Jo, du kan selge den. Det finnes maaange grunner og tanker bak ett aksjekjøp, er du kortsiktig og ser deg fornøyd med 10 % oppgang på en uke, så selger du fordi du tror at den vil snu.. Den som kjøper er ikke nødvendigvis en som tror at den vil gå med fortjeneste den neste uken, men kansje en som benytter sjangsen det økte volumet gir til å kjøpe en større andel for å ha i ett år.

 

En ting kommer du dog ikke utenom, det er at dette "spillet", på samme måte som poker, går i minus. For at du skal tjene penger, så er det andre som taper/går glipp av penger, og så tar meglerene en liten andel for å ha omsatt aksjene.

Jeg dersom ingenting eller svært lite av verdien i aksjen kommer fra selve selskapet men fra psykologi kan jeg ikke skjønne hvordan de behøver å knytte seg til selskapets reelle verdi, hva nå enn det er. Dersom jeg har en aksje i et selskap med store reelle verdier, og alle plutselig av en eller annen grunn nektet å handle aksjen ville den ikke vært verdt noe - selv om selskapet var verdifullt. Jeg forstår utbyttedelen av aksjer, men ikke resten! Hva er det jeg ikke ser?

Vel, verdien blir fastsatt av psykologi.. men psykologien er stort sett drevet av reelle faktorer som regnskap, inntjening, forventet inntjening etc..

 

Med aksjer så har du sjangs på helt sinnsyke fortjenester.. Men det kommer med en risiko, og man kan risikere å tape alt eller mer på flere forskjellige måter.

 

Risikoen er dog minimal for at de største firmaene på Oslo børs plutselig mister all interessen hos kjøpere og at ingen lenger vil ha aksjen.. Om dette sjer er det nok tilstander som vil hindre deg fra å ta ut pengene fra banken også..

Men det er ett lass med små selskaper som plutselig går til helvette..

 

Generelt sett så er det slike små "jalla-aksjer" som har mulighet til å gi størst fortjeneste, men da tar man også størst risiko.

[Herr Brun]

aksjer er slettes ikke noe nullsumspill, nei.

[Arne]

Nei, hvis det hadde vært det, så hadde jo ingen giddet å investere

[Zeorsd]

Takk igjen for flere gode innlegg!

 

For meg virker det som Aksjer først og fremst er spill om penger om man ser forbi utbyttet og de ulike rettigheter som svært store aksjeposter fører med seg. Når man som "normal" investor kjøper aksjer er det en form for gambling og aksjers tilknytting til reel verdi virker løst tilknyttet verdi. I et selskap som A) ikke utbetaler overskudd og B) ikke kan få reel innflytelse er alt basert på at noen vil kjøpe det senere.

 

har lyst til å ta med et eksempel:

 

Dersom man kjøper aksjer i et selskap tilsvarende 1% og sitter på de i 20 år fra selskapet blir børsnotert til det går konkurs vil man i mange tilfeller få dårligere betalt enn renter, om selskapet ikke betaler utbytte. Man sitter som teoretiske eier, men so what? Alt er basert på at noen andre vil betale mer, og på et tidspunkt vil det ikke skje. For meg er det litt rart. Eier man en andel av en båt, da kan du bruke den litt. Aksjer har (i små andeler) ikke noen slike "fordeler" såvidt jeg kan se.

 

Mulig det er jeg som surrer her

[festen]

Jeg tror du blander sammen begrepet spekulant eller gambler med investor.

 

Psykologisk sett tror jeg gambleren eller spekulanten får sin rus fra det å kjøpe eller å selge, mens investoren mer får sin rus fra det å hente informasjonen, lese rapporter og lignende (mer nerd).

[Herr Brun]

greia er jo at de fleste selskaper over tid øker i verdi, som et resultat av investering av kapital og arbeidsinnsats.

[festen]

Et eksempel. En tusenlapp i utbytte i Wal-Mart på midten av 70-tallet har nå blitt til 3,65 millioner. (ikke justert for valutaforskjeller). I utgangspunktet er det gjennom å aldri selge en aksje en har kjøpt, og utelukkende gjennom vekst i utbytter pengene skal tjenes. Da går ingenting til meglere. Hvor mye penger måtte en ha investert i Wal-Mart den gangen for at det årlige utbyttet skulle tilsvart en årslønn i dag? Ca. 4 månedslønninger. Det som ville vært mer normalt og nødvendig for å få samme resultat i en mer gjennomsnittlig høy kvalitets blue-chip aksje ville vært at en måtte begynne med 3 årslønner for å få ut ca 1 årslønn i løpet av 30 år. Muligheten for å få til det samme med spekulasjon for en normal person? Nærmest lik null. Begge overslagene mine forutsetter dessuten at utbyttene er sløst bort på forbruk og skatt. Hvis de ville blitt investert underveis ville det sett mye bedre ut.

Endret 5. november 2011 av festen