Hjelp til case i organisasjonskunnskap

[Flankjen]

ARBEIDSKRAV HØSTEN 2011

(Case er hentet fra: Jacobsen og Thorsvik: . 3. utgave. Arbeidsbok og casesamling. Fagbokforlaget 2007)

KUNSTAKADEMIET

Kunsthøgskolen i Oslo ble opprettet i 1996 gjennom sammenslåingen av fem selvstendige høyskoler:

• Statens håndverks- og kunstindustriskole (opprettet i 1818)

• Statens Kunstakademi (opprettet i 1909)

• Startens teaterhøgskole (opprettet i 1952)

• Statens operahøgskole (opprettet i 1964)

• Statens Balletthøgskole (opprettet i 1979)

Frem til 2003 fungerte de fem tidligere skolene som selvstendige fakulteter (avdelinger) med egne fakultetstyrer. I dette året vedtok styret for Kunsthøgskolen i Oslo en sammenslåing av de tre scenekunstavdelingene (teater, opera, ballett), og en deling av Statens håndverks- og kunstindustriskole i to fakulteter: Design og Kunstfag.

I 2005 ble Statens Kunstakademi og fakultet for kunstfag slått sammen til ett fakultet, Fakultet for visuell kunst. Kunsthøgskolen i i Oslo består nå av tre følgende avdelinger:

• Fakultet for visuell kunst (avdeling kunstfag)

• Fakultet for design (avdeling design)

• Fakultet for scenekunst (teater, opera, ballett)

Spesielt skapte den siste sammenslåingen sterke reaksjoner. I sammenslåingen ble styret for Statens Kunstakademi lagt ned, og det ble opprettet et styre for fakultetet i tråd med prinsippene om enhetlig ledelse. Ansatte på Statens Kunstakademi reagerte på det de kalte ”tap av faglig selvstendighet og innflytelse”, og mange uttrykte klart at de anså det som en trussel mot den bildende fagtradisjonen å bli slått sammen med en avdeling rettet mer mot kunsthåndverk.

De ansatte og studentene på Statens Kunstakademi godtok ikke sammenslåingen, og i over ett år var spesielt Aftenposten full av artikler med angrep på ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, og krav om at denne gikk av. Personangrepene på rektor var sterke. Samtidig krevde de ansatte ved Statens Kunstakademi at det ble opprettet et selvstendig fakultet for bildende kunst, med eget styre, alternativt at Statens Kunstakademi ble integrert i Universitetet i Oslo. De ansatte aksjonerte med å boikotte valg til ulike styrer og utvalg ved Kunsthøgskolen i Oslo, enkelte professorer ved det ”gamle Statens Kunstakademi” sa opp sin stilling, og det ble dannet en aksjonsgruppe sammen med eksterne grupper, blant annet viktige gallerieiere, om å arbeide politisk for å omgjøre fusjonsvedtaket. Studentene aksjonerte på ulike måter, mest dramatisk i form av at en av studentene brant kopier av Munchs ”Madonna” og ”Skrik” som en protest mot det han definerte som ”kneblingen av kunstmiljøet”.

I diskusjonen om sammenslåingen kommer det også fram klare forskjeller i kunstsyn mellom de ansatte på Statens Kunstakademi og de ansatte som arbeider med kunsthåndverk. En viktig tradisjon ved Statens Kunstakademi er kunstnerisk fornyelse, og de som arbeider med kunsthåndverk (keramikk, tekstiler og lignende) ble stemplet som ”modernistiske, i forståelsen gammeldagse”. Denne faglige forskjellen ble også forsterket av klare forskjeller i formell kompetanse, der de fleste ansatte på Statens Kunstakademi var professorer, mens den formelle kompetansen innenfor kunsthåndverk var lavere.

Drøft denne casen med utgangspunkt i begrepene makt, konflikt, koalisjoner og politikk i organisasjoner.

 

 

trenger hjelp til en begynnelse hvertfall. all hjelp egentli

Endret 26. oktober 2011 av Flankjen