Hva tenker dere om personer som tar selvmord?

[Cob1991]

Jeg har to bestevenner som sliter med hvert sitt (ene er manisk depressiv, andre er transseksuell og veldig frustrert over dette med kjønnsskifte etc.). Begge har en eller flere ganger gitt utrykk for å velge å begå selvmord, men det har aldri blitt "satt igang" eller forsøkt gjennomført. Hvorfor ikke? For de sier ifra. I mine øyne så kan selvmordtanker dukke opp ved ulike stadier i livet og av ulike grunner, men jeg ser også at det alltid finnes en løsning til problemene! Enten at man får hjelp til å deale og bli ferdig med problemene, eller finen en måte å leve med dem på.

Selvsagt, man kan ikke snakke på vegne av dem som er så psykisk syke at de ikke ser andre utveier, for deres tanker er veldig overskygget og ikke helt klare, noe jeg syntes er ganske trist, for jeg har flere ganger strukket mine hender ut til mine to bestevenner, men rådene har gått til døve ører for de er for opptatt med sin egen smerte til å kunne høre på andre og forsøke å "snap out of it" der og da.

Men, hadde en av dem faktisk tatt steget og begått selvmord, så hadde jeg sagt det var egoistisk, for det er hjelp å få - alltid.

[vidarkri]

Poenget er at den beste hjelpen vi kan gi er å prøve og få dem til å motta profesjonell hjelp.

[Wheeljack]

Mister respekt for personen når h*n velger å begå selvmord. Syntes det er feigt og ansvarsløst. Blir egentlig mer sinna enn trist.

 

Har mista både kamerater og slektninger på denne måten.

[Daniboy89]

På hvilken måte er det feigt og egoistisk?

[Nihilist1]

Hvis det ikke er en som står nær meg, så ville jeg vært så likegyldig at det ikke er mulig å bli mer likegyldig.

 

Hvis jeg bryr meg litt om personen, så ville jeg vært lei meg, grunnet vissheten om at denne personen jeg bryr meg om har vært lei seg i lang tid, og ikke hatt det noe godt. Og det er ikke noe godt. Jeg er også litt egoistisk, så det er mulig jeg bare ville fokusert på meg selv en periode, og følt meg forrådt, latt i stikken.

[Mr. Lurk]

Egoistisk!

[Comma Chameleon]

Synes det er egoistisk av folk å kalle de som tar sitt eget liv for feig. Ingen ble frivillig satt i denne verden.

Og hvis grunnen er at det er tungt for de etterlatte, hva om man har en prosess på forhånd der man tar farvel, forklarer hvorfor man gjør det. Begår selvmord på en human måte. Er det da okei? Uansett så er det bra sleipt å tvinge noen til å lide seg i gjennom potensielt flere tiår, bare en at du selv skal ha det bra.

Alle dør til slutte, og når man først er borte er det ingen mulighet til å reflektere hva som har skjedd. Så for den som tar sitt eget liv er det bare tungt helt fram til han dør, etter det er jo altså borte.

[Red Frostraven]

Hovedproblemet til de fleste med depresjoner er at de ikke har mennesker som de kan snakke med om problemene sine; at folk behandler dem som ødelagte ting som trenger reperasjon.

 

Poenget er at den beste hjelpen vi kan gi er å prøve og få dem til å motta profesjonell hjelp.

 

...

 

Den beste hjelpen man kan gi deprimerte mennesker er først og fremst medmennesklighet og vennskap.

De har gjerne falt etter resten av menneskene på sin egen alder, sosialt, og ligger år med sosial utvikling etter andre mennesker.

[Daniboy89]

Egoistisk!

flott argumentasjon

[Shirmah]

Egoistisk!

Jeg gjentar:

 

Er det ikke MINST like egoistisk å mene at noen skal lide seg gjennom livet fordi at man selv ikke liker tanken på å miste dem?

[Nyskjerrigperen]

Min far tok selvmord. Jeg har aldri sett på det som feigt. Aldri! Han var alvorlig mentalt syk. I brevet skrev han at han ikke ønsket å plage oss mer. Det var en plage, men vi var jo glad i han. På mange måter har jeg det bedre i dag enn når han levde. Det var vanvittig slitsomt. Høres sykt ut. Noen dreper seg selv for å slutte å være til bry for andre. Noen mennesker er dessverre så uheldig å være så mentalt syk, at uansett hva leger prøver å gjøre så går det bare én vei UANSETT!

 

Postet av anonym: 7e5c4f65a64e9747857f4b683539654f

 

Jeg skjønner tankegangen din. Og ja, det virker litt sykt, og er kanskje tabu. Men det er faktisk normalt å tenke sånn.

 

Min søster hadde (og har fremdeles) spiseforstyrrelser kombinert med OCD i veldig høy grad. Hun har vært syk i 8 år, og i mangen av de årene har min mor (og familien, men mest min mor) virkelig slitt med det. Min søster var så langt på jordet psykisk syk at hun selvskadet seg og truet med selvmord og gjorde masse dumme ting (agressivitet, egoisme, satte seg veldig inni sykdommen sin osv.) Dette gjor at min mor av og til kunne tenke at det hadde vært like greit om hun tok livet sitt (selv om dette sevlfølgelig hadde vært helt forferdelig). Det gikk heldigvis fint, og hun er på bedringens vei.

 

Men poenget var bare at du er ikke alene om å tenke sånn.

 

 

 

Jeg syns selvmord er egoistisk, men egoistisk er det også av den/de personene som "nekter" personen som sliter å begå selvmord. Begge sider har det vondt, endten eller. Selvmord er en menneskets rett. Som en så fint sa tidligere i tråden, "vi kom ufrivillig inn i verden".

[Turtledove]

Egoistisk!

Jeg gjentar:

 

Er det ikke MINST like egoistisk å mene at noen skal lide seg gjennom livet fordi at man selv ikke liker tanken på å miste dem?

Det er ikke det det handler om for min del.

Det er ikke det at vi krever at de skal lide igjennom noe liv.

 

Jeg føler for å gjenta meg selv:

 

Det er selvfølgelig trist, men jeg står for at det er egoistisk.

 

Den/de som blir utsatt for å sitte igjen med spørsmål, en følelse av å ikke ha stilt opp, tenke over hva man kunne gjort annerledes, og ikke minst, de som må finne vedkommende.

 

Du er bra langt nede når du bestemmer deg for å ta livet ditt. Det er ingen impulshandling. Det er noe vedkommende har tenkt på over lengre tid. "jeg vil ende livet mitt, fordi jeg har det vondt". <- betyr det ingen ting hva de rundt deg vil føle?

Du går ikke den perioden uten å noen gang tenke over hva de rundt deg ville tenkt og følt om det.

 

^når det plutselig ikke betyr noe, hvordan er det da ikke egoistisk?

 

EDIT: Har noen sagt noe sted at de værsågod skal få lide igjennom noe liv? I såfall vil jeg gjerne se det.

Endret 28. oktober 2011 av triha

[Frigata]

Survival of the fittest.

[Pseudopod]

Jeg har aldri opplevd at noen av de jeg selv kjenner godt har tatt selvmord, men jeg blir utrolig trist når venner/familiemedlemmer av mine egne venner tar selvmord. Jeg synest det er utrolig leit at de ikke klarte å finne en annen løsning. I noen tilfeller reagerer jeg med sinne, fordi jeg ikke kjenner avdøde, men ser at avdødes handling har ødelagt store deler av livet til mine venner.

[sebbur]

Det inntrykket jeg har fått av denne diskusjonen hittil er at de som syns det er feigt å begå selvmord blir anklaget for å ikke være human, og å ikke ha selvinnsikt osv. Når en diskusjon nermest på forhånd er vinklet en vei, eller en part mener de har rett uansett, er det vanskelig å føre en saklig diskusjon. Uansett velger jeg å skrive her. Samtidig ønsker jeg at alle innser at dette temaet ikke er svart/hvitt.

 

På generelt grunnlag mener jeg det er feigt å begå selvmord.

 

Hvis jeg får høre at en person har begått selvmord, tenker jeg bare "ja ja... h*n om det". Men jeg kan selvølgelig endre mening. Hvis det senere kommer fram at denne personen varr dødssyk og hadde forferdelige smerter og det var snakk om dager/uker før døden uansett var et faktum, syns jeg det kanskje var like greit at denne personen valgte å ende livet sitt.

 

Men hvis en 14-åring velger å ende livet sitt pga. et brudd med kjæresten, syns jeg det er feigt. Det er selvfølgelig ufattelig trist, men fortsatt feigt i mine øyne. Her er det snakk om en ung person som mest sannsynlig har det vondt der og da, men problemet lar seg løse.

 

Jeg håper dere ser forskjellene her. Det er som sagt et vanskelig tema, og det finnes ingen fasit på dette. Men på generelt grunnlag scorer ikke det å begå selvmord høyt i mine øyne. For å få meg til å endre oppfatningen av den aktuelle personen som velger å ende sitt liv må jeg nok vite litt forutsetnigner for valget. Og da er ikke det å miste iPoden sin et godt nok grunnlag for meg.

 

Jeg er også av den generelle oppfatning at ingen problem er for store til å løses. Kanskje er det veldig omfattende, og krever mye både av tid og av personen som har problemet, men de kan løses.

 

Selv om jeg ikke syns noe om selvmord er jeg for aktiv dødshjelp (se eksempel over), men det er en annen diskusjon.

[satchman]

Men hvis en 14-åring velger å ende livet sitt pga. et brudd med kjæresten, syns jeg det er feigt. Det er selvfølgelig ufattelig trist, men fortsatt feigt i mine øyne. Her er det snakk om en ung person som mest sannsynlig har det vondt der og da, men problemet lar seg løse.

Det er helt klart at det er forskjellige grader av 'alvorlighet' her. En fortvila fjortis som tar livet sitt pga kjærlighetssorg er vel noe som genrelt oppfattes som rimelig egoistisk og strengt tatt latterlig i og med at dette er situasjoner som man må regne med å oppleve flere ganger i livet og som på mange måter er en naturlig del av det å bli voksen.

 

At personer som har hatt problemer som har strukket seg over lang tid, kanskje flere år - det være seg gjeld, alvorlige helseproblemer, psyke o.l. - og føler at han/hun ikke har noen som helst vei ut har jeg faktisk sympati for hvis de velger å avslutte det hele.

 

Det verste med hele selvmordsproblematikken er vel kanskje alle whinerne som gang på gang gjør halvhjertede forsøk for å få oppmerksomhet uten at de egentlig vil ta livet av seg. Det er jo ikke noe problem å ta livet av seg på en måte som garanterer utfallet hvis man faktisk vil det.

Endret 28. oktober 2011 av satchman

[vidarkri]

Kred til Sebbur. Du er flinkere til å forklare enn jeg. Det er nyanser og graderinger her. Som jeg også har nevnt så er ungdom veldig utsatt pga flere faktorer. Noen av dem velger desverre å ta selvmord basert på helt feil grunnlag.

 

Selv så har jeg vært i den andre kategorien og levd i flere år med så ekstreme smerter at det er umulig å skjønne uten å ha kjent det på kroppen. Jeg tenkte mye på selvmord i denne perioden men siden jeg ikke hadde prøvd alle utveier/løsninger så var det en siste utvei, ikke en løsning.

Det er desverre et faktum at mesteparten av skylden i mange tilfeller ligger hos helsevesenet eller rettere sagt regjeringen som ikke gir penger nok til å få folk fortere gjennom systemet.

Hadde ting vært optimalt så hadde jeg kommet gjennom systemet på under 2år, istenden tok det nesten 6år, noe som ene og alene skyldes pengemangel i helsevesenet.

[SmoothCriminal]

Virker som TS ønsker selv og ta selvmord,

Uansett tenker det er nesten litt tåpelig men vil legge igjen dette.

DET ER IDIOTISK; EGOISTISK OG PATETISK! Enda det er trist for alle rundt den personen

[€uropa]

Selvmord er for meg aldri greit hvis det ikke er for å slippe unna store og langvarige fysiske smerter og man har prøvd alt annet.

[vidarkri]

Og jeg vil gjerne legge til at innen psykiatri så er ventelistene på å komme til behandling enormt lange og noen får rett og slett ikke hjelp i tide.