Hva tenker dere om personer som tar selvmord?

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes det er anerkjennelsesverdig. Selv har jeg aldri klart å gjennomføre.

 

(For øvrig heter det å «begå selvmord». Man tar ikke et mord.)

 

Postet av anonym: f42390997a43efaf351cfd4079e06e80

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes det er anerkjennelsesverdig. Selv har jeg aldri klart å gjennomføre.

 

(For øvrig heter det å «begå selvmord». Man tar ikke et mord.)

 

Postet av anonym: f42390997a43efaf351cfd4079e06e80

 

Ja oppdaget det samme selv, men går ikke an å redigere med anonymbruker. Men samme får det være, dere skjønner hva vi diskuterer.

 

Uansett hvordan er det anerkjennelsesverdig å begå selvmord? Mener du at det er modig å ta sitt eget liv?

 

Postet av anonym: 6e87cd695fc0098447339092911e808e

[vidarkri]

Alderen til bidragsyterne i denne tråden skinner fryktelig igjennom.

 

Noe har dere tydeligvis oppfattet og det er at de som tar selvmord har hatt det jævlig, sannsynligvis over veldig lang tid. Det er ingen som tar selvmord for moro skyld.

 

Det er noe som heter livskvalitet og når livskvaliteten har sunket så langt at man ikke har noe igjen så er selvmord den eneste løsningen for den det gjelder.

Det er heller ikke slik som noen påstår her inne at alt lar seg fikse, det er faktisk mange ting her i livet som ikke lar seg fikse, og jeg tror at de fleste som har tatt selvmord har prøvd alle muligheter for å fikse problemet sitt uten å lykkes.

 

For de som er interresert i problemstillingen rundt selvmord så anbefaler jeg dere å se filmen You Don't Know Jack som bør være en tankevekker for de aller fleste.

 

Å si at de som tar selvmord er feige uten å vite hva som lå til grunn for selvmordet er på sitt beste tåpelig, og vitner om ekstremt lite innsikt i problemstillingen. Hvor er empatien for den som har det så vondt at selvmord står igjen som det eneste alternativet?

[AnonymDiskusjon]

Alderen til bidragsyterne i denne tråden skinner fryktelig igjennom.

 

Noe har dere tydeligvis oppfattet og det er at de som tar selvmord har hatt det jævlig, sannsynligvis over veldig lang tid. Det er ingen som tar selvmord for moro skyld.

 

Det er noe som heter livskvalitet og når livskvaliteten har sunket så langt at man ikke har noe igjen så er selvmord den eneste løsningen for den det gjelder.

Det er heller ikke slik som noen påstår her inne at alt lar seg fikse, det er faktisk mange ting her i livet som ikke lar seg fikse, og jeg tror at de fleste som har tatt selvmord har prøvd alle muligheter for å fikse problemet sitt uten å lykkes.

 

For de som er interresert i problemstillingen rundt selvmord så anbefaler jeg dere å se filmen You Don't Know Jack som bør være en tankevekker for de aller fleste.

 

Å si at de som tar selvmord er feige uten å vite hva som lå til grunn for selvmordet er på sitt beste tåpelig, og vitner om ekstremt lite innsikt i problemstillingen. Hvor er empatien for den som har det så vondt at selvmord står igjen som det eneste alternativet?

 

Jeg er helt enig. Selv om det selvfølgelig er utrolig trist at en person har det så jævlig at h*n velger å ta livet sitt, så må man se det fra hans side. Han(eller hun, velger å skrive han, mye lettere) har vel hatt så ille over lenger tid, og det ser ikke ut som at det vil ordne, seg at han ikke ser meningen med livet lenger, og rett og slett har mistet livslysten. Jeg kan skjønne at mange mener at det er egoistisk. Men tenk dere hvordan det er for han, han har ikke lyst til å leve lenger, han har ingen glede i livet. For han er det bare en (tilsynelatende) uendelig smerte, og selvmord er den eneste løsningen slik han ser det. Og hvorfor er det egentlig så egoistisk av han? Han har ikke valgt å komme til jorden, mest sannsynlig så har han heller ikke bedt om det som fører til at han har det så vondt. Er det ikke da mer egoistisk av venner og familie og føle at de er sveket, bare fordi at de da kommer til å kjenne en brøkdel av smerten han opplevde? Og tilslutt så vil de ikke sørge over han, iallefall ikke like mye. Så jeg mener at det på ingen måte er egoistisk eller feigt, men jeg mener heller ikke at selvmord i seg selv er noe fint eller heroisk. Er et vanskelig og sårt tema dette her :/

 

Postet av anonym: 6e87cd695fc0098447339092911e808e

[AnonymDiskusjon]

Uansett hvordan er det anerkjennelsesverdig å begå selvmord? Mener du at det er modig å ta sitt eget liv?

Jeg mener at det er en vanskelig ting å gjennomføre. Men nå ønsker jeg ikke å ta tråden videre i den retningen.

 

Til dere som mener selvmord er feigt vil jeg si at dere har ikke noen anelse om hvordan det er å være så langt nede at du vurderer å ta ditt eget liv. Hvis du mener det er dårlig gjort av den som begår selvmord å la deg sitte igjen med skyldfølelse, så kan du vite at han hadde det mange ganger verre. Er det ikke bedre å få fjernet en stor smerte og få tilført en liten enn å la den store være?

 

Postet av anonym: f42390997a43efaf351cfd4079e06e80

[Flatlus]

Synes det at om man vil begå selvmord burde være opp til hver enkelt. Selvmordshyppigheten vil naturligvis øke (i dette samfunnet hvor denne kulturen eksisterer), men jeg foretrekker heller å leve i dette ærlige og reelle samfunnet enn at folk lager et unødvendig gruppepress rundt dette om at det er "feigt" og egoistisk. Jeg regner med at de som tar selvmord nå til dags vurderer dette sterkt før de begår det.

 

Off-topic: Plager meg forsåvidt også at media bevisst unngår å dekke selvmordshendelser, til tross for hvor dumt det er for samfunnet at det ville skjedd. Jeg blir nesten litt fornærmet, men det forteller vel bare en del om hvor ustabile vi mennesker egentlig er.

[vidarkri]

Media har et ansvar når man har med selvmord og gjøre, spesielt for utsatte grupper som ungdommer.

 

Jeg synes det er ulidelig trist når unge tilsynelatende friske mennesker velger og ta sitt eget liv. Oftest er det pga depresjoner forårsaket av hormonubalanse som kommer med det å gå gjennom puberteten. Men faktum er at noen rammes veldig hardt av dette som i sammen med livssituasjonen, kjæresteforhold, venneforhold etc tipper skalaen helt over på feil side.

 

Jeg er nok over snittet opptatt av problemstillingen rundt selvmord da jeg er smertepasient og har kjent veldig på disse tankene før jeg fikk skikkelig medisinering.

[AnonymDiskusjon]

Min far tok selvmord. Jeg har aldri sett på det som feigt. Aldri! Han var alvorlig mentalt syk. I brevet skrev han at han ikke ønsket å plage oss mer. Det var en plage, men vi var jo glad i han. På mange måter har jeg det bedre i dag enn når han levde. Det var vanvittig slitsomt. Høres sykt ut. Noen dreper seg selv for å slutte å være til bry for andre. Noen mennesker er dessverre så uheldig å være så mentalt syk, at uansett hva leger prøver å gjøre så går det bare én vei UANSETT!

 

Postet av anonym: 7e5c4f65a64e9747857f4b683539654f

[Quote]

Jeg kjenner ingen som har tatt selvmord. Mine tanker er at de må ha hatt det veldig hardt. Hvorvidt de gjorde det på grunn av noe dumt eller ikke, vil jeg rett og slett ikke spekulere i.

[AnonymDiskusjon]

Min far tok selvmord. Jeg har aldri sett på det som feigt. Aldri! Han var alvorlig mentalt syk. I brevet skrev han at han ikke ønsket å plage oss mer. Det var en plage, men vi var jo glad i han. På mange måter har jeg det bedre i dag enn når han levde. Det var vanvittig slitsomt. Høres sykt ut. Noen dreper seg selv for å slutte å være til bry for andre. Noen mennesker er dessverre så uheldig å være så mentalt syk, at uansett hva leger prøver å gjøre så går det bare én vei UANSETT!

 

Postet av anonym: 7e5c4f65a64e9747857f4b683539654f

 

Trist å høre Dessverre har ikke alle det like lett her i livet. Så du har aldri sett på det som feigt eller egoistisk av han? Hva har andre sagt om det? Beklager hvis jeg drar frem gamle følelser hos deg, mener ikke å såre deg, er bare nysjerrig.

 

Postet av anonym: 6e87cd695fc0098447339092911e808e

[NothingForever]

Nå trakker jeg muligens en del på tærne her, men jeg personlig syns at bestemmelsesretten over eget liv burde være så høy at selvmord aksepteres.

 

Sagt litt på spissen, så syns jeg at "SELVMORD ER EN MENNESKERETT"!

[Demantios]

Alderen til bidragsyterne i denne tråden skinner fryktelig igjennom.

 

Det er heller ikke slik som noen påstår her inne at alt lar seg fikse, det er faktisk mange ting her i livet som ikke lar seg fikse, og jeg tror at de fleste som har tatt selvmord har prøvd alle muligheter for å fikse problemet sitt uten å lykkes.

Skjønner reaksjonen din, og jeg dømmer kanskje alle selvmordere på grunn av den ene erfaringen jeg har med det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å få kompisen min til å ta tak i problemene sine, jeg og mange andre venner av oss tilbydde hjelp, spurte hvordan det gikk med han. Men han skulle alltid legge skjul på alt som skjedde, og nektet plent å åpne seg og få det ut. Han kunne bare sagt ja, alle visste han ikke hadde det bra, osv. Hvorfor i helvete gikk det ikke bare an å ta tak i det? Kom som et slag i trynet når vi hørte han var borte, og hvem satt igjen og følte vi kunne gjort mer, ikke støttet opp, jo det var oss, hans nærmeste. Jeg er nesten på grensen til å hate han for hva han gjorde mot vennegjengen og ikke minst søsknene sine. Kjenner til hvilke problemer han hadde, ryktene gikk jo, men kan ligge mye annet bak. Det verste er å sitte med følelsen av at man ikke har gjort det man kunne for å hjelpe en god venn, men når folk ikke vil ha hjelp så blir jeg bare irritert på meg selv for all skyldfølelsen jeg står igjen med. Det er ikke så jævlig vanskelig å bare si "ja", eller "jeg har det ikke noe bra for tida"

[AnonymDiskusjon]

Trist å høre Dessverre har ikke alle det like lett her i livet. Så du har aldri sett på det som feigt eller egoistisk av han? Hva har andre sagt om det? Beklager hvis jeg drar frem gamle følelser hos deg, mener ikke å såre deg, er bare nysjerrig.

 

Postet av anonym: 6e87cd695fc0098447339092911e808e

 

Jeg visste at han hadde det tøft. Og på mange måter visste jeg at det ikke var håp for han. Jeg var ikke negativ til han eller noe. Alle prøvde å være positiv, innerst inne viste vel alle det er helt håpløst... Ingen som syntes han var feig, ihvertfall ikke sagt det høyt. Jeg vet det høres helt sinnsykt å være stolt av at ens egen far tar sitt eget liv.. Jeg vet det. Og det bryter med mye inne i hodet mitt også! Ofte når jeg så pappa så jeg egentlig en person fanget i sitt eget helvete. Han er ikke på et bedre sted, han er bare død! Jeg savner han hver eneste dag, jeg tenker på han hver eneste dag, kommer ikke unna det. Men han var faen meg ikke feig. Når folk sier sånn får jeg egentlig lyst til å slå de... de har ikke sett ekte psykiske lidelser. Folk som faktisk virkelig sliter! Da tror jeg de vil få en øyevekker. Det er noe med den kjemiske balansen i hjernen til noen som virker aldri blir bra uansett hvor mye du medisinerer dem. Ja, det irriterer meg at samfunnet han bygd seg opp en sånn klisje om at det er bare en feiging som dreper seg selv. Det stemmer ikke.

 

Postet av anonym: 7e5c4f65a64e9747857f4b683539654f

[Vatusia]

Jeg hadde ikke dømt vedkommende. Jeg hadde fått stor empati for han/henne. Et menneske skal ha det ganske vondt for å utføre en slik handling. Og hvis vedkommende ser på dette som den eneste løsningen så aksepterer jeg det. Selvom jeg selvsagt synes det er ekstremt trist og hadde heller ønsket personen skulle leve, kjempe litt til og kanskje lykkes i å få det bedre.. for de aller fleste blir det faktisk bedre selvom det virker svært mørkt i øyeblikket. Jeg har selv vært der og er svært takknemlig for at jeg misslyktes og lever den dag i dag.

 

Jeg synes ikke selvmord er egoisme. Det som er egoisme er å forvente at andre skal leve for deg, og ikke seg selv.

[Turtledove]

Det er selvfølgelig trist, men jeg står for at det er egoistisk.

 

Den/de som blir utsatt for å sitte igjen med spørsmål, en følelse av å ikke ha stilt opp, tenke over hva man kunne gjort annerledes, og ikke minst, de som må finne vedkommende.

 

Du er bra langt nede når du bestemmer deg for å ta livet ditt. Det er ingen impulshandling. Det er noe vedkommende har tenkt på over lengre tid. "jeg vil ende livet mitt, fordi jeg har det vondt". <- betyr det ingen ting hva de rundt deg vil føle?

Du går ikke den perioden uten å noen gang tenke over hva de rundt deg ville tenkt og følt om det.

 

^når det plutselig ikke betyr noe, hvordan er det da ikke egoistisk?

[vidarkri]

Alderen til bidragsyterne i denne tråden skinner fryktelig igjennom.

 

Det er heller ikke slik som noen påstår her inne at alt lar seg fikse, det er faktisk mange ting her i livet som ikke lar seg fikse, og jeg tror at de fleste som har tatt selvmord har prøvd alle muligheter for å fikse problemet sitt uten å lykkes.

Skjønner reaksjonen din, og jeg dømmer kanskje alle selvmordere på grunn av den ene erfaringen jeg har med det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å få kompisen min til å ta tak i problemene sine, jeg og mange andre venner av oss tilbydde hjelp, spurte hvordan det gikk med han. Men han skulle alltid legge skjul på alt som skjedde, og nektet plent å åpne seg og få det ut. Han kunne bare sagt ja, alle visste han ikke hadde det bra, osv. Hvorfor i helvete gikk det ikke bare an å ta tak i det? Kom som et slag i trynet når vi hørte han var borte, og hvem satt igjen og følte vi kunne gjort mer, ikke støttet opp, jo det var oss, hans nærmeste. Jeg er nesten på grensen til å hate han for hva han gjorde mot vennegjengen og ikke minst søsknene sine. Kjenner til hvilke problemer han hadde, ryktene gikk jo, men kan ligge mye annet bak. Det verste er å sitte med følelsen av at man ikke har gjort det man kunne for å hjelpe en god venn, men når folk ikke vil ha hjelp så blir jeg bare irritert på meg selv for all skyldfølelsen jeg står igjen med. Det er ikke så jævlig vanskelig å bare si "ja", eller "jeg har det ikke noe bra for tida"

Det er godt å høre at dere prøvde og hjelpe vedkommende men det er vanskelig med psykisk sykdom. Som regel så er ikke de nærmeste eller venner de riktige til å hjelpe slike mennesker, og hvis de i tillegg nekter å motta profesjonell hjelp så er det lite man kan gjøre.

[Shirmah]

Det er ikke så jævlig vanskelig å bare si "ja", eller "jeg har det ikke noe bra for tida"

Jo, det kan faktisk være ganske så vanskelig. Det at du ikke ser på det som vanskelig selv betyr ikke at ikke andre kan ha store problemer med det.

 

Folk som sier "det er feigt" og "det er egoistisk" osv har tydeligvis lite erfaring med hvordan det er å leve med alvorlige depresjoner. Jeg vil tørre å påstå at det er umulig å sette seg inn i en person som tar selvmord pga depresjoner sine følelser med mindre man har vært der selv.

 

Selv mener jeg at man skal ha rett til å ta sitt eget liv om man ønsker det. Man har ikke valgt å bli født, og man skal kunne bestemme over sitt eget liv. Jeg mener såklart ikke at man ikke bør prøve å få behandling først. Det finnes mange måter å bli bedre på, men ikke alle klarer det. Om det er noe som er egoistisk så er det å "kreve" at en person som lider av en alvorlig depresjon ikke tar livet av seg, fordi man ikke vil miste vedkommende.

[vidarkri]

Det er ekstremt sjelden at pårørende eller venner kan hjelpe mennesker med psykisk sykdom.

Hovedgrunnen er at det blir for nærme for pasienten, og derfor så står man igjen med tilbud om profesjonell hjelp, noe ikke alle vil ta imot.

 

Så som Shirmah påpeker så er det faktisk veldig vanskelig å si ja selv om vi jo bare ønsker å hjelpe.

 

Innen psyskisk helsevern så frarådes faktisk pårørende å prøve og "hjelpe" i veldig mange tilfeller.

[Daniboy89]

synes det på ingen måte er feig. Har en person mistet livsgleden og vil rett og slett ikke være tilstede lengre av ulike grunner, mener jeg det er opp til personen om man vil leve eller ei. Man skal jo ikke holde seg i live på grunn av andre presoner...

[Muffinss]

Enig med Triha over her.

Selvmord er forferdelig, og oppbygningen til dette hos personen er i alle tilfeller ekstremt trist.

Men ja det er egoistisk.

Verste tilfelle jeg har hørt om ift bekjente var vel en person som hadde slått opp med dama, han greide faktisk ikke å leve lenger etter dette, så han drakk seg dritings, kjørte ut på feil kjørefelt på E18 og kræsja med vilje i en lastebil. Det var denne måten han hadde beskrevet at han skulle gjøre det til etterlatte i form av selvmords brev eller et eller annet.

Sjåføren i lastebilen døde også, han hadde etter det jeg hørte flere barn.

Egoistisk? Føler jeg at det er tabu å si at det er egoistisk? Ja til begge.