Etisk spm angående organdonasjon.

[Occi]

No shit, sherlock. Hvilke handlinger bunner ikke i en eller annen form for egoistisk fordel?

Selvfølgelig bunner mine meninger i annet enn egoisme.

Først sier du A, så sier du B? Det er virkelig ikke så komplisert, det er en egoistisk tankegang, enkelt og greit.

 

Hvor du finner grunnlag for "elitist" bemerkningen din, det er opp til deg å forklare.

Mine meninger bunner blant annet i at jeg er mindre bundet av sosiale konvensjoner, og har et minimum av IQ/rasjonalitet.

Det har ikke noe med "å leke tøff" å gjøre, det har med at jeg er en svært analytisk og passe intelligent og rasjonell person, som ikke er bundet ned av et ønske om å tilpasse meg meningene til den dumme massen ukritisk.

 

[Nihilist1]

No shit, sherlock. Hvilke handlinger bunner ikke i en eller annen form for egoistisk fordel?

Selvfølgelig bunner mine meninger i annet enn egoisme.

Først sier du A, så sier du B? Det er virkelig ikke så komplisert, det er en egoistisk tankegang, enkelt og greit.

Ja, jeg sier A og B. Og så?

[Red_John]

Og når det gjelder dine organer, kan du beholde dem. Jeg ønsker ikke å gå rundt i en kronisk THC indusert rus resten av livet.

hahahah, n1 :dd

[Gnurk!]

Shirmah - da kan jeg får gjøre hva jeg vil med det etter din død altså ... jeg har en fetisj, som samfunnet ikke liker særlig, men du er jo død, så jeg kan vel bare gjøre hva jeg vil. Du hjelper meg via det, så ... Du er død, så har ingenting å si for deg da.

personli, om jeg hadde vært død hadde jeg brydd meg lite om noen hadde sex med liket mitt.

 

 

vil forøvrig si at jeg mener at man skal respektere avdødes ønske uansett.

 

 

kan jeg spør: går det ann å donere liket sitt til nekrofile? (nei jeg hadde egentlig ikke planlagt dette, tror ikke familien hadde blitt glad, er kun nygjerrig)

[RWS]

Må bare ærlig innrømme at jeg ikke har noen egoistiske tanker bak for å være en organ donator altså... Jeg er tross alt dau og de som mottar organene vet bare at de passer, ikke hvem de kommer fra, (såvidt meg bekjent altså, hvis så er at de får vite dette så visste jeg faktisk ikke det...) . Ikke at det hadde ednret noe heller...

 

Og jeg tar det som en selvfølge at de organene IKKE blir plukket ut av meg fordi jeg har brukket armen eller noe slikt, av en doktor død eller doktor kapital eller lignende, slik man hører om i den tredje verden, der folk blir tatt av dage uten annen grunn enn for å rane dem for organer, som igjen blir solgt videre til vesten... Ved å donere mine så kan jeg kanskje være med på å spare et liv , hvem vet...

 

Så bare tanken på å TJENE noe på å være organdonator har ikke strefeet meg en gang... Så jeg skjønner ikke helt tankene til herr nihilist her må jeg ærlig innrømme... For hva ønsker HAN å få som liksom "fortjent" etter at han er død og åpenbart ikke trenger de organene lenger?

 

Som jeg sa så har jeg en i familien som har fått en donor nyre. Han hadde faktisk vært død nå om han ikke hadde fått den nyren og det sier ihvertfall meg at organdonasjon er riktig, for hva skal JEG med mine organer når jeg er død?

 

Og til Pensilcase som det gikk for: Hvem organ skal du donere bort? he he... Det største du har kanskje?

Endret 31. oktober 2011 av RWS

[Strappado]

Og til Pensilcase som det gikk for: Hvem organ skal du donere bort? he he... Det største du har kanskje?

Huden er det største organet du har. Det kunne fort blitt komisk å donere bort.

[Gjest Bruker-95147]

Og til Pensilcase som det gikk for: Hvem organ skal du donere bort? he he... Det største du har kanskje?

Huden er det største organet du har. Det kunne fort blitt komisk å donere bort.

 

hmm, hudlagte fotballbaner ...

 

Da må man kanskje forhandle med gutta som er vant til å vase rundt på gressplenen i knottesko å bytte knottene fra stål til vorter!?

[Boris Yeltsin]

Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv hvis jeg hadde sagt at min avdøde person var organdonør, når han selv var veldig sterkt imot dette - og ikke ønsket å dele kroppen sin.

[DaEvil1]

Organdonasjon er en vitenskapelig sovepute. Det er ikke vanskelig å se for seg hvor irrelevant denne problemstillingen blir når vi klarer å fremskaffe kunstige organer.

 

Har jeg lyst å bli holdt i live som en grønnsak fordi noen andre skal overleve? Egentlig ikke. Jeg ville bare gitt organer til folk jeg brydde meg om, om disse absurde "sønnen din dør om du ikke gir organer når du dør" problemstillingene skulle bli aktuelle. Hvorfor skal jeg redde tilfeldige personer som er utsatt for en ulykke over resten av verden? Jeg syns allerede vi er nok mennesker her om ikke jeg skal bidra til at vi forblir enda flere (om da ikke noen jeg er glad i holder på å dø.) Hvorfor skal ikke jeg få lov til å råtne i jorden om jeg har lyst?

[cuadro]

Fordi livet til andre veier mer enn dine estetiske selvverdier?

[DaEvil1]

Fordi livet til andre veier mer enn dine estetiske selvverdier?

 

Sier hvem? Hvorfor skal jeg bidra til at det største rovdyret på Jorden skal vokse enda mer i tall med mindre det gavner personer jeg er glad i?

[soulless]

Om du virkelig ønsker å få ned antallet 'rovdyr', så er ikke det å nekte et annet menneske tilgang på nødvendig livreddende hjelp den mest pragmatiske løsningen.

 

Det eneste man med sikkerhet vet får ned overbefolkning er å gi mer makt til kvinner og tilby særlig kvinner utdannelse.

 

Å nekte organdonering med bakgrunn i en overbefolket jord er intet mindre enn tullete - med samme premiss burde vi væpne ABB til tennene og slippe ham løs på fødeklinikken ved ullevål, eller ev. gitt blanke faen i HMS tiltak ved atomkraftverk i tettbefolkede strøk.

[DaEvil1]

Om du virkelig ønsker å få ned antallet 'rovdyr', så er ikke det å nekte et annet menneske tilgang på nødvendig livreddende hjelp den mest pragmatiske løsningen.

Jeg har ikke noe inderlig ønske om å få ned antall "rovdyr". Jeg ser dog ingen grunn til å bidra til at vi blir enda flere. Andre mennesker ser ut til å få det fint til på egen hånd. Jeg nekter et annet menneske tilgang på mine organer. Selvfølgelig kan ikke jeg protestere når jeg er død, men jeg har ingen lyst til at organene mine skal ut av kroppen når jeg dør. Mennesker dør hver dag, hvorav mange hadde hatt en sjans til å overleve hvis jeg (eller du) hadde gjort en bevisst og forpliktende innsats for det. Hvorfor er det først når jeg kan donere organer vekk, at det skal appeleres til min samvittighet?

 

Å nekte organdonering med bakgrunn i en overbefolket jord er intet mindre enn tullete - med samme premiss burde vi væpne ABB til tennene og slippe ham løs på fødeklinikken ved ullevål, eller ev. gitt blanke faen i HMS tiltak ved atomkraftverk i tettbefolkede strøk.

Nei. Med samme premiss skal vi ikke bevæpne ABB til tennene (eller fjerne HMS fra atomkraftverk.) Mitt grunnlag er passivt. Jeg har verken lyst til å bidra til å overbefolke eller depopularisere kloden. Vennligst kom med en relevant paralell istedet for absurde premisser som hviler på atagelser som sier at bare fordi jeg ikke vil det ene, så må jeg nødvendigvis ville det andre.

[soulless]

Jeg har ikke noe inderlig ønske om å få ned antall "rovdyr". Jeg ser dog ingen grunn til å bidra til at vi blir enda flere. Andre mennesker ser ut til å få det fint til på egen hånd. Jeg nekter et annet menneske tilgang på mine organer. Selvfølgelig kan ikke jeg protestere når jeg er død, men jeg har ingen lyst til at organene mine skal ut av kroppen når jeg dør. Mennesker dør hver dag, hvorav mange hadde hatt en sjans til å overleve hvis jeg (eller du) hadde gjort en bevisst og forpliktende innsats for det. Hvorfor er det først når jeg kan donere organer vekk, at det skal appeleres til min samvittighet?

 

Til forskjell fra en innsats som faktisk krever noe av deg (enten tid, penger eller oppmerksomhet på annet vis), så er organdonasjon noe av det minst krevende du kan gjøre. I overført betydning blir det som å kaste matrestene dine i søppelet når det står et utsultet barn foran deg som vil dø med mindre det får restene du heller velger å la bakteriene/soppene på fyllinga fortære.

 

Nei. Med samme premiss skal vi ikke bevæpne ABB til tennene (eller fjerne HMS fra atomkraftverk.) Mitt grunnlag er passivt. Jeg har verken lyst til å bidra til å overbefolke eller depopularisere kloden. Vennligst kom med en relevant parallell istedet for absurde premisser som hviler på antagelser som sier at bare fordi jeg ikke vil det ene, så må jeg nødvendigvis ville det andre.

 

ABB er jeg enig i blir litt drøyt - men hvorfor skulle vi aktivt gå inn å f.eks. forbedre sikkerheten ved atomkraftverk om ikke det var for å potensielt redde liv? Kunne vi ikke latt standarden være på Tsjernobyl nivå, bare for å begrense de forferdelige menneskenes fremvekst..?

 

"Mitt grunnlag er passivt."

 

Mao. argumenterer du ut fra at du bor i et land hvor man må "opt-in" kontra "opt-out".

 

Hva om du da bodde i Spania, hvor man må "opt-out"? Ville dette da vært annerledes?

 

Er det å ta etiske beslutninger sett ut fra hva som krever en aktiv deltagelse en "korrekt" måte å ta slike avgjørelser på?

Hva så om du kom som førstemann til et ulykkessted, hvor din passivitet ville tatt et liv?

[DaEvil1]

Til forskjell fra en innsats som faktisk krever noe av deg (enten tid, penger eller oppmerksomhet på annet vis), så er organdonasjon noe av det minst krevende du kan gjøre. I overført betydning blir det som å kaste matrestene dine i søppelet når det står et utsultet barn foran deg som vil dø med mindre det får restene du heller velger å la bakteriene/soppene på fyllinga fortære.

Så hvorfor er denne tingen som ikke krever så mye av meg så viktig da? Er det det som godhet måles i? At man gjør noe "godt" som ikke koster krefter?

 

Hvorfor er det bedre at jeg redder menneskeliv direkte istedet for å bidra til å gi næring til jorden? Hvorfor fortjener ikke disse soppene og bakteriene maten, mens andre mennesker gjør det? Er det bare fordi at jeg har samme DNA kode som gjør at jeg skal være så grusomt sentimental på vegne av hvert enkelt menneskeliv?

 

Merk, hadde jeg hatt mat, og sett et sultent barn, hadde sannsynligvis jeg gitt det til barnet, men når du drar en slik parallell for å ekstremisere min posisjon, svarer jeg allikevel retorisk i henhold til argumenter som er relevante hva angår det egentlige emnet; organdonasjon.

 

ABB er jeg enig i blir litt drøyt - men hvorfor skulle vi aktivt gå inn å f.eks. forbedre sikkerheten ved atomkraftverk om ikke det var for å potensielt redde liv? Kunne vi ikke latt standarden være på Tsjernobyl nivå, bare for å begrense de forferdelige menneskenes fremvekst..?

 

Vi forbedrer sikkerhet ved atomkraftverk fordi vi nå en gang lager atomkraftverk selv. Uavhengig av det, har du sett Tsjernobyl? Det er ikke bare mennesker som har fått svi der for å si det på den måten. Vi lager sikkerhetsrutiner fordi vi gjerne vil at folk skal jobbe i atomkraftverk, og fordi vi ikke vil at de får en meltdown eller lignende. Når vi først lager noe og så vil at det skal fungere, så må nesten de som styrer det ta ansvar for å få det til å fungere, eller så vil det virke mot sin hensikt. Hvis målet var å ta livet av alle menneskene fordi vi er dårlige for jorden, så ville farlige kjernereaktore virke mot sin hensikt da de ikke er mild mot resten av overflaten/atmosfæren av jorden.

 

"Mitt grunnlag er passivt."

 

Mao. argumenterer du ut fra at du bor i et land hvor man må "opt-in" kontra "opt-out".

 

Hva om du da bodde i Spania, hvor man må "opt-out"? Ville dette da vært annerledes?

Grunnlaget har ingenting med lover og regler å gjøre, men i forhold til hva jeg anser som min kropp. Hadde jeg aktivt meldt meg ut i Spania? Kanskje. Uavhengig av det, så lenge det er snakk om min kropp, så er det passivt av meg å ikke ville dele ut organene mine når jeg dør. Dog hvis du mener at min kropp tilhører menneskeheten, så blir det et helt annet argument.

 

Er det å ta etiske beslutninger sett ut fra hva som krever en aktiv deltagelse en "korrekt" måte å ta slike avgjørelser på?

Hva så om du kom som førstemann til et ulykkessted, hvor din passivitet ville tatt et liv?

Jeg tar avgjørelser basert på hva jeg føler er riktig for meg. Noe annet (derav å bøye av for gruppepress) har ingenting med hva jeg vil.

 

Hvis jeg var førstemann til et ulykkessted, ville jeg gjort det jeg kunne for å hjelpe denne personen. Så nei, jeg baserer ikke alle mine beslutninger på "passitivitet", og ja, det er tåpelig av deg å insuniere at jeg gjør det. Passivt-argumentet mitt var i forhold til at du ekstermiserer og feilrepresenterer mitt valg, med å sammenligne det med å ikke ville gi organer når man dør, som noe a la gi ABB våpen og plassere ham på en fødestue. Det hadde vært greit om du så mine argumenter i sammenheng med det eg faktisk quoter før, fordi de har en direkte relevans til det som blir gjengitt i quoten, og summerer ikke nødvendigvis opp mitt synspunkt angående et større tema.

[cuadro]

Problemet ditt her er jo helt opplagt at det ikke er en underliggende argumentasjon for ditt synspunkt. Det ser vi såpass enkelt på at valgene dine ikke er koherente. Enten velger du å ikke organdonere fordi du ikke vil hjelpe til overpopulasjon, eller ikke.

 

Edit: Jeg har et problem med at all din argumentasjon kun adresserer det spesielle, og ikke det generelle.

Endret 9. november 2011 av cuadro

[DaEvil1]

Problemet ditt her er jo helt opplagt at det ikke er en underliggende argumentasjon for ditt synspunkt. Det ser vi såpass enkelt på at valgene dine ikke er koherente. Enten velger du å ikke organdonere fordi du ikke vil hjelpe til overpopulasjon, eller ikke.

???

 

Grunnene til at jeg ikke vil gi bort organer er følgende:

 

- De er mine

- Jeg ser ingen grunn til å bidra til overpopulasjon av det største rovdyret på kloden med min døde kropp med mindre det gagner personer som jeg brydde meg om i livet.

- Ser ingen grunn til at jeg skal måtte "bidra" med noe når jeg er død, når jeg kunne gjort mye mer når jeg er i live.

 

Det jeg klager på er at folk drar mine utspill i ekstreme retninger uten noe grunnlag for det. Det blir litt som å si at hvis noen ikke vil ha barn fordi de ikke vil bidra til overpopulasjon, hvorfor går de ikke bare på en killing rampage? Dette er ikke en situasjon hvor enten så tror man at livet er hellig, eller så er man for massemord.

 

Edit: Jeg har et problem med at all din argumentasjon kun adresserer det spesielle, og ikke det generelle.

Når jeg svarer på noe, så må jeg forholde meg til det jeg svarer på. Jeg har allerede uttalt meg generelt. Det er derimot noe som er vanskelig å gjøre når jeg nærmest sammenlignes med en av de verste massemorderne i verdens historie. Bare fordi jeg ikke har lyst å bidra med min død til at vi bikker mot enda flere mennesker på kloden.

[soulless]

Til forskjell fra en innsats som faktisk krever noe av deg (enten tid, penger eller oppmerksomhet på annet vis), så er organdonasjon noe av det minst krevende du kan gjøre. I overført betydning blir det som å kaste matrestene dine i søppelet når det står et utsultet barn foran deg som vil dø med mindre det får restene du heller velger å la bakteriene/soppene på fyllinga fortære.

Så hvorfor er denne tingen som ikke krever så mye av meg så viktig da? Er det det som godhet måles i? At man gjør noe "godt" som ikke koster krefter?

Dersom du vil gjøre en sak for moralsk relativisme, basert på at vi ikke kan dedusere oss frem til hva en bør gjøre basert på hvordan ting er, så kan hverken jeg eller noen andre hindre deg i dette - som Hume sa for et par hundre år siden så finnes det ingen måte vi basert utelukkende på fornuft burde foretrekke verdens undergang ovenfor en knukket negl.

 

Altså, i mangel av et argument hvor vi kan dedusere oss frem til hvordan ting bør være, så kan vi heller basere oss på noen enkle retningslinjer som de aller fleste kan enes om, og utlede etikk/moral fra noen felles grunnprinsipper.

 

Hvorfor er det bedre at jeg redder menneskeliv direkte istedet for å bidra til å gi næring til jorden? Hvorfor fortjener ikke disse soppene og bakteriene maten, mens andre mennesker gjør det? Er det bare fordi at jeg har samme DNA kode som gjør at jeg skal være så grusomt sentimental på vegne av hvert enkelt menneskeliv?

 

Som nevnt, enkle grunnprinsipper. De det ser ut til vi som art har utviklet oss frem til å enes om, kan kokes ned til følgende:

 

1. Man bør etterstrebe å minimere lidelse for enhver bevisst skapning.

2. Så langt det er mulig, bør man etterstrebe å maksimere velvære for bevisste skapninger.

 

Ut fra disse prinsippene, vil det å foretrekke å gi sine funksjonelle organer som du ikke lenger har bruk for til medmennesker være korrekt - man gir fullstendig blaffen i skapninger som sopp, da disse ikke har noen formening om hva lidelse eller velvære er. Dette burde egentlig være nokså intuitivt riktig, du ville heller kverket en flue enn et lite barn, dersom problemstillingen noensinne kom opp, selv om det relativt sett i forhold til universet/fornuft/logikk er revnende likegyldig.

 

Merk, hadde jeg hatt mat, og sett et sultent barn, hadde sannsynligvis jeg gitt det til barnet, men når du drar en slik parallell for å ekstremisere min posisjon, svarer jeg allikevel retorisk i henhold til argumenter som er relevante hva angår det egentlige emnet; organdonasjon.

 

Da er du inkonsistent i din argumentasjon, det er i prinsippet lite forskjell på problemstillingen organdonasjon og det å kaste brukbar mat i søpla. Jeg kan ikke se noen generelle regler for hvorfor du skulle gjort A, men ikke B, men utdyp gjerne.

 

ABB er jeg enig i blir litt drøyt - men hvorfor skulle vi aktivt gå inn å f.eks. forbedre sikkerheten ved atomkraftverk om ikke det var for å potensielt redde liv? Kunne vi ikke latt standarden være på Tsjernobyl nivå, bare for å begrense de forferdelige menneskenes fremvekst..?

 

Vi forbedrer sikkerhet ved atomkraftverk fordi vi nå en gang lager atomkraftverk selv. Uavhengig av det, har du sett Tsjernobyl? Det er ikke bare mennesker som har fått svi der for å si det på den måten. Vi lager sikkerhetsrutiner fordi vi gjerne vil at folk skal jobbe i atomkraftverk, og fordi vi ikke vil at de får en meltdown eller lignende. Når vi først lager noe og så vil at det skal fungere, så må nesten de som styrer det ta ansvar for å få det til å fungere, eller så vil det virke mot sin hensikt. Hvis målet var å ta livet av alle menneskene fordi vi er dårlige for jorden, så ville farlige kjernereaktore virke mot sin hensikt da de ikke er mild mot resten av overflaten/atmosfæren av jorden.

 

Hvorfor burde vi dette? Hvorfor bør vi foretrekke å minimere skaden på mennesker? Vil ikke en meltdown være en effektiv måte å begrense antall mennesker? Og hvorfor bør vi minimere radioaktivt avfall i atmosfæren, det er vel likegyldig ovenfor kloden vår om det eksisterer en rik fauna eller et radioaktivt månelandskap?

 

Igjen, du er ikke konsistent i din argumentasjon.

 

"Mitt grunnlag er passivt."

 

Mao. argumenterer du ut fra at du bor i et land hvor man må "opt-in" kontra "opt-out".

 

Hva om du da bodde i Spania, hvor man må "opt-out"? Ville dette da vært annerledes?

Grunnlaget har ingenting med lover og regler å gjøre, men i forhold til hva jeg anser som min kropp. Hadde jeg aktivt meldt meg ut i Spania? Kanskje. Uavhengig av det, så lenge det er snakk om min kropp, så er det passivt av meg å ikke ville dele ut organene mine når jeg dør. Dog hvis du mener at min kropp tilhører menneskeheten, så blir det et helt annet argument.

 

Uansett hva som skjer etter din død med din kropp så vil det være passivt i forhold til deg - hvorfor skulle du hatt noe eierskap til en kropp, dersom du faktisk ikke lenger eksisterer i noen som helst forstand som gir mening? Ja - hjertet ditt kan ennå slå om du er hjernedød takket være ekstern hjelp av hjerte/lungemaskiner, men du er likevel død, bevisstheten din er borte (eller om du skulle vært religiøs; en annen plass enn kroppen din) og det som er igjen er omtrent det samme som er igjen av et legoslott når du har tatt det fra hverandre og ryddet det bort.

 

Og i henhold til passive valg, så er det et fullt ut aktivt valg dersom en spansk statsborger setter seg opp på en liste over folk som ikke ønsker å donere organer, du kan ikke bare si at siden det er min kropp så er det passivt - har du foretatt en aktiv handling for å oppnå et mål, så er ikke lenger dette målet et produkt av din passivitet, og det gir uansett ikke mening å vurdere etiske handlinger ut fra et slikt prinsipp.

 

Er det å ta etiske beslutninger sett ut fra hva som krever en aktiv deltagelse en "korrekt" måte å ta slike avgjørelser på?

Hva så om du kom som førstemann til et ulykkessted, hvor din passivitet ville tatt et liv?

Jeg tar avgjørelser basert på hva jeg føler er riktig for meg. Noe annet (derav å bøye av for gruppepress) har ingenting med hva jeg vil.

 

Hvis jeg var førstemann til et ulykkessted, ville jeg gjort det jeg kunne for å hjelpe denne personen. Så nei, jeg baserer ikke alle mine beslutninger på "passitivitet", og ja, det er tåpelig av deg å insuniere at jeg gjør det. Passivt-argumentet mitt var i forhold til at du ekstermiserer og feilrepresenterer mitt valg, med å sammenligne det med å ikke ville gi organer når man dør, som noe a la gi ABB våpen og plassere ham på en fødestue. Det hadde vært greit om du så mine argumenter i sammenheng med det eg faktisk quoter før, fordi de har en direkte relevans til det som blir gjengitt i quoten, og summerer ikke nødvendigvis opp mitt synspunkt angående et større tema.

 

Igjen, du er ikke konsistent.

 

Du argumenterer for at en passiv handling er forlatelig i det at den er passiv, hvor jeg finner en sammenlignbar situasjon hvor det rent intuitivt er uetisk å ikke foreta seg noe (ie. passivitet), og da er det plutselig "tåpelig" av meg å insinuere noe jeg heller ikke har insinuert..? Jeg feilrepresenterer ikke ditt valg dersom jeg overfører betydningen av dette valget inn i en annen situasjon - jeg benytter like premisser for å skissere hvorfor og hvordan du tar feil på en forståelig måte.

 

Oppsummerer litt:

 

- De er mine

Eierskap impliserer at det er noen som eier (enig?), og dersom du er død, hvordan skal du så "eie" noe som helst, ev. hvorfor er dette ønskelig om det så var mulig?

"Eierskapet" ditt vil uansett bli overført til enten parasitter/mark/sopp eller et menneske i nød alt ut fra hva du velger/velger å ikke velge. Du vil ikke eie disse uansett hvor mye du gjentar dette ovenfor deg selv eller ønsker det (ref. det paradoksale ved å ha en eier som ikke eksisterer).

 

- Jeg ser ingen grunn til å bidra til overpopulasjon av det største rovdyret på kloden med min døde kropp med mindre det gagner personer som jeg brydde meg om i livet.

Altså, du sier at du ikke vil bidra med overbefolkning, men samtidig kunne du godt tenke deg å videreføre sikring av atomanlegg, fortsatt fengsling av ABB og å mate sultne barn med dine rester. Ser du overhodet ikke selv hvor ufattelig inkonsistent du er?

 

- Ser ingen grunn til at jeg skal måtte "bidra" med noe når jeg er død, når jeg kunne gjort mye mer når jeg er i live.

Disse to er ikke gjensidig ekskluderende, du kan fint donere bort dine rester og samtidig bidra mens du er i live, eller om du vil - ikke bidra mens du er i live, men i hvert fall stille dine rester til disposisjon når du ikke lenger er her.

 

Om du rent subjektivt ikke finner en grunn til å hjelpe mennesker i nød, ev. deres utvidede omgangskrets (barn/foreldre/søsken/venner), så kan ikke jeg gi deg en grunn du vil akseptere - men i så fall er du som sagt ikke konsistent i tankerekken din, ei heller har du særlig høye etiske standarder (sett opp mot en normativ konsekvensetikk).

[DaEvil1]

Dersom du vil gjøre en sak for moralsk relativisme, basert på at vi ikke kan dedusere oss frem til hva en bør gjøre basert på hvordan ting er, så kan hverken jeg eller noen andre hindre deg i dette - som Hume sa for et par hundre år siden så finnes det ingen måte vi basert utelukkende på fornuft burde foretrekke verdens undergang ovenfor en knukket negl.

 

 

Altså, i mangel av et argument hvor vi kan dedusere oss frem til hvordan ting bør være, så kan vi heller basere oss på noen enkle retningslinjer som de aller fleste kan enes om, og utlede etikk/moral fra noen felles grunnprinsipper.

Så jeg skal gjøre det fordi felleskapet vil det? Da er det jo ikke lenger min kropp, men fellesskapet i og med at "de aller fleste kan enes om" en slik praksis.

 

 

Som nevnt, enkle grunnprinsipper. De det ser ut til vi som art har utviklet oss frem til å enes om, kan kokes ned til følgende:

 

1. Man bør etterstrebe å minimere lidelse for enhver bevisst skapning.

2. Så langt det er mulig, bør man etterstrebe å maksimere velvære for bevisste skapninger.

 

Ut fra disse prinsippene, vil det å foretrekke å gi sine funksjonelle organer som du ikke lenger har bruk for til medmennesker være korrekt - man gir fullstendig blaffen i skapninger som sopp, da disse ikke har noen formening om hva lidelse eller velvære er. Dette burde egentlig være nokså intuitivt riktig, du ville heller kverket en flue enn et lite barn, dersom problemstillingen noensinne kom opp, selv om det relativt sett i forhold til universet/fornuft/logikk er revnende likegyldig.

 

Hvorfor er ubevisste skapningner mindre verdt enn bevisste? Fordi bevisste skapninger er enige om det? Ikke noe bukk med havresekk her nei.

 

Uavhengig av det, så ja, så lenge jeg er levende, så tendenserer handlingene mine mot å hjelpe mennesker. Men selv om jeg gjør det, er jeg filosofisk uenig i å hjelpe menneskeheten på en vei jeg er uenig med at den tar. Jeg dreper ikke et lite barn fordi jeg ikke liker overpopulasjon, men jeg donerer heller ikke kroppen min til en tjeneste som jeg ikke synes menneskeheten eller jorden er tjent med. Det ville jeg bare gjort hvis dette involverte enkeltmennesker som jeg bryr meg om.

 

Da er du inkonsistent i din argumentasjon, det er i prinsippet lite forskjell på problemstillingen organdonasjon og det å kaste brukbar mat i søpla. Jeg kan ikke se noen generelle regler for hvorfor du skulle gjort A, men ikke B, men utdyp gjerne.

Jeg gir mat til et barn fordi jeg føler empati med det i øyeblikket. Det gjør jeg ikke lenger når jeg er død. Alle mennesker er ikke like mye verdt for meg personlig. Mennesker jeg har personlig befatning med, har mye mer å si for meg enn mennesker jeg ikke har personlig befatning med.

 

Hvorfor burde vi dette? Hvorfor bør vi foretrekke å minimere skaden på mennesker? Vil ikke en meltdown være en effektiv måte å begrense antall mennesker? Og hvorfor bør vi minimere radioaktivt avfall i atmosfæren, det er vel likegyldig ovenfor kloden vår om det eksisterer en rik fauna eller et radioaktivt månelandskap?

 

Igjen, du er ikke konsistent i din argumentasjon.

en meltdown vil skade miljø og vil virke mot hensikten til å i det hele tatt bygge et atomkraftverk.

 

Når du har fått det for deg at å ikke ville donere bort min kropp for å kunne redde sporadiske liv, er det samme som å ville at atomkraftverk skal ha jevne meltdowns, kan ikke jeg gjøre noe særlig.

 

Det er ikke likegyldig for kloden vår. Kloden er et fellesskap som består av både det som er i livet bevisst, ubevisst og det som ikke er i live. Hvorfor er det plutselig likestilt å ikke ville bidra til overpopulasjon, og å ville ha jorden til å bli et månelandskap?

 

 

Uansett hva som skjer etter din død med din kropp så vil det være passivt i forhold til deg - hvorfor skulle du hatt noe eierskap til en kropp, dersom du faktisk ikke lenger eksisterer i noen som helst forstand som gir mening? Ja - hjertet ditt kan ennå slå om du er hjernedød takket være ekstern hjelp av hjerte/lungemaskiner, men du er likevel død, bevisstheten din er borte (eller om du skulle vært religiøs; en annen plass enn kroppen din) og det som er igjen er omtrent det samme som er igjen av et legoslott når du har tatt det fra hverandre og ryddet det bort.

Ja vel. Da er ikke kroppen min. Da tilhører den fellesskapet i din tankegang. Det er jeg uenig i. Jeg gjør hva jeg vil med min kropp, og har mine meninger om hva som skal gjøres med den når den er død. Hvis jeg ikke skal respekteres i døden på grunn av fellesskapets beste, hva hindrer felleskapets beste i å gjøre hva de vil når jeg er i live?

 

 

Og i henhold til passive valg, så er det et fullt ut aktivt valg dersom en spansk statsborger setter seg opp på en liste over folk som ikke ønsker å donere organer, du kan ikke bare si at siden det er min kropp så er det passivt - har du foretatt en aktiv handling for å oppnå et mål, så er ikke lenger dette målet et produkt av din passivitet, og det gir uansett ikke mening å vurdere etiske handlinger ut fra et slikt prinsipp.

Nei, det er et passivt valg i forhold til eierskap av kroppen min. Med din logikk, så er jeg kristen fordi jeg ikke har meldt meg ut av statskirken.

 

 

Igjen, du er ikke konsistent.

 

Du argumenterer for at en passiv handling er forlatelig i det at den er passiv, hvor jeg finner en sammenlignbar situasjon hvor det rent intuitivt er uetisk å ikke foreta seg noe (ie. passivitet), og da er det plutselig "tåpelig" av meg å insinuere noe jeg heller ikke har insinuert..? Jeg feilrepresenterer ikke ditt valg dersom jeg overfører betydningen av dette valget inn i en annen situasjon - jeg benytter like premisser for å skissere hvorfor og hvordan du tar feil på en forståelig måte.

Situasjonen er ikke sammenlignbar. Jeg er ikke nødt til å ta passive valg overalt fordi jeg gjør det en plass.

 

 

 

Oppsummerer litt:

 

- De er mine

Eierskap impliserer at det er noen som eier (enig?), og dersom du er død, hvordan skal du så "eie" noe som helst, ev. hvorfor er dette ønskelig om det så var mulig?

"Eierskapet" ditt vil uansett bli overført til enten parasitter/mark/sopp eller et menneske i nød alt ut fra hva du velger/velger å ikke velge. Du vil ikke eie disse uansett hvor mye du gjentar dette ovenfor deg selv eller ønsker det (ref. det paradoksale ved å ha en eier som ikke eksisterer).

Eierskapet mitt er høyst reelt så lenge det blir respektert. Uavhengig om jeg er død eller ikke.

 

- Jeg ser ingen grunn til å bidra til overpopulasjon av det største rovdyret på kloden med min døde kropp med mindre det gagner personer som jeg brydde meg om i livet.

Altså, du sier at du ikke vil bidra med overbefolkning, men samtidig kunne du godt tenke deg å videreføre sikring av atomanlegg, fortsatt fengsling av ABB og å mate sultne barn med dine rester. Ser du overhodet ikke selv hvor ufattelig inkonsistent du er?

Nei. Jeg synes menneskeheten oppfører seg til dels grusomt imot naturen, og å "depopulere" menneskeheten på en like grusom måte gagner ingen, særlig ikke når det i tillegg går ut over naturen. Jeg er ikke en fan av "fighting fire with fire".

 

 

- Ser ingen grunn til at jeg skal måtte "bidra" med noe når jeg er død, når jeg kunne gjort mye mer når jeg er i live.

Disse to er ikke gjensidig ekskluderende, du kan fint donere bort dine rester og samtidig bidra mens du er i live, eller om du vil - ikke bidra mens du er i live, men i hvert fall stille dine rester til disposisjon når du ikke lenger er her.

De er ikke ekskluderende nei. Men når nå kroppen min tydeligvis er felleskapets eiendom, så kunne de fått mye mer nytte ut av meg ved å tvinge meg til å hjelpe mennesker når jeg var i live, enn å vente til jeg er død med å plukke organene mine. Alt er jo til felleskapets beste tydeligvis, så hva er galt med å ikke respektere ønskene mine når jeg er i live når man ikke vil gjøre det når jeg er død?

 

Om du rent subjektivt ikke finner en grunn til å hjelpe mennesker i nød, ev. deres utvidede omgangskrets (barn/foreldre/søsken/venner), så kan ikke jeg gi deg en grunn du vil akseptere - men i så fall er du som sagt ikke konsistent i tankerekken din, ei heller har du særlig høye etiske standarder (sett opp mot en normativ konsekvensetikk).

Jeg har ikke høye etiske standarer sett ifra menneskehetens perspektiv, men nå mener jo jeg at menneskeliv ikke er mere verdt enn noe annet liv. Jeg er også uenig i hvordan menneskeheten slavebinder resten av jorden, så det gjør meg vel til en slags sviker av menneskeheten eller noe.

Endret 9. november 2011 av Hwoarang

[тurbonєℓℓo]

Så jeg skal gjøre det fordi felleskapet vil det? Da er det jo ikke lenger min kropp, men fellesskapet i og med at "de aller fleste kan enes om" en slik praksis.

Jepp. Egentlig burde du ikke kunne bestemme noe som helst etter du er død. Da er dine meninger like mye verd som det en sopp eller en bakterie er. Dersom mennesker har behov for dine organer fordi de trenger det, burde det selvsagt være lov, for dem, å forsyne seg av deg og dine organer...

 

Som nevnt, enkle grunnprinsipper. De det ser ut til vi som art har utviklet oss frem til å enes om, kan kokes ned til følgende:

 

1. Man bør etterstrebe å minimere lidelse for enhver bevisst skapning.

2. Så langt det er mulig, bør man etterstrebe å maksimere velvære for bevisste skapninger.

 

Ut fra disse prinsippene, vil det å foretrekke å gi sine funksjonelle organer som du ikke lenger har bruk for til medmennesker være korrekt - man gir fullstendig blaffen i skapninger som sopp, da disse ikke har noen formening om hva lidelse eller velvære er. Dette burde egentlig være nokså intuitivt riktig, du ville heller kverket en flue enn et lite barn, dersom problemstillingen noensinne kom opp, selv om det relativt sett i forhold til universet/fornuft/logikk er revnende likegyldig.

 

Hvorfor er ubevisste skapningner mindre verdt enn bevisste? Fordi bevisste skapninger er enige om det? Ikke noe bukk med havresekk her nei.

Fordi bevisste skapninger kan føle smerte, mens ubevisste skapninger ikke kan det. Du har ikke noe ansvar for det, men du vil skape unødvendig lidelse dersom du kan bestemme om du vil hjelpe mennesker og ikke, og velger å ikke hjelpe...

 

Det er mens du lever at du velger om du vil hjelpe eller ikke.

 

I bunn og grunn er det da du som bestemmer at ubevisste skapninger er like mye verd som bevisste, ved det valget du gjør.

 

Det er vi som tillegger noe verdi...

Verdi er et menneskeskapt konsept...

 

 

Uavhengig av det, så ja, så lenge jeg er levende, så tendenserer handlingene mine mot å hjelpe mennesker.

Absolutt ikke. Bare her og nå, men det ser ut til at du ville vært villig til å nekte folk hjelp utover livet ditt, og siden du velger det nå, og ikke etter du er død, så er det nå du unnlater å hjelpe folk som er i nød. Det vil si dersom du bestemmer at du ikke vil hjelpe til etter du er død, når du kan det...

 

Men selv om jeg gjør det, er jeg filosofisk uenig i å hjelpe menneskeheten på en vei jeg er uenig med at den tar.

Menneskeheten går dit uansett hva du gjør eller ikke... Dersom et menneske har hjerteproblemer, og av den grunnen har uutholdelige smerter, og trenger et nytt hjerte, og ingen er villige til å donere et hjerte fordi disse skrullingene setter større pris på å hjelpe sopp og mugg istedet for andre mennesker, så er det indirekte deres feil. De har valgt å ikke hjelpe de som måtte være i livsfare, i en senere tid, fordi de ikke selv har noen nytte av det. Negativ egoisme kaller man det.

 

Hvis du får problemer med hjertet, for eksempel, så kan du takke en person som valgte å tenke annerledes enn deg selv...

 

Jeg dreper ikke et lite barn fordi jeg ikke liker overpopulasjon, men jeg donerer heller ikke kroppen min til en tjeneste som jeg ikke synes menneskeheten eller jorden er tjent med.

Snusfornuftig... Det høres bare helt på trynet ut spør du meg...

Jeg, Jeg jeg meg og jeg og meg, min, mitt er vel alt jeg hører...

 

Det er ikke sikkert overpopulasjon blir noe problem. For alt det du vet, kan man ha etablert seg på andre planeter, laget kunstige planeter, og så videre... Og da blir bare resultatet at du i dag velger å ikke hjelpe noen som virkelig trenger det senere... Bare fordi du kunne bestemme det.. Bare fordi du hadde muligheten til å "være litt gud" mens du levde...

Litt Gud fordi du selv kunne bestemme over om noen skulle leve eller dø, i en senere anledning.

Endret 9. november 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.