Etisk spm angående organdonasjon.

[Gjest Bruker-95147]

Takk for at du fikk det med deg "BAS"! Det blir som å være trygt i ene grøften - for så å skjære rett over veien og deise rett ned i den andre grøftekanten ... lekkert!!

 

 

BOT: Jeg får det ikke helt å sitte den dualiteten jeg føler ved at man skal respektere den levende, men etter at hylsteret har forlatt oss forlot "verdien" med det ...

[cuadro]

Jeg vet ikke hvorfor du finner det passelig å si "respekt" her, men jeg er ganske sikker på én ting: Jeg hadde ikke "respektert" et ønske til en tidligere venn, som nå er død og livløs, mer enn jeg hadde "respektert" liv generelt. Respektere ens ønsker kan jeg gjøre mens de enda lever. Hitler hadde også sine ønsker.

 

Fint at du sammenligner ens nære avdøde med hitler. Veldig flott.

 

Edit: Hvis du virkelig ikke vet hva det vil si å respektere noens ønsker selv etter deres død så har vi lite å diskutere. Det er ingen vits å diskutere fotball med en som ikke vet noe som helst om det.

 

Nå må du ikke spille ball med bena mine, Vinglepetter. Strekker holdningene dine seg virkelig ikke lengre enn "dersom du ikke mener det samme som meg, så har du ikke peiling. Har du ikke peiling, så er det ikke noe poeng i å diskutere med deg."?

 

Pytt la gå, sammenligningen min er i det sterkeste laget kun for å vise til et poeng - et poeng du forresten hoppet helt over: Du "respekterer" den avdødes ønsker på den måten at du ikke vil gjøre inngripen i vedkommendes kropp dersom vedkommende av uante grunner måtte ha en motsetning til dette, mens vedkommende enda lever. Helt greit, det. Jeg, derimot, ser på organdonering som en selvfølge. Noe annet finner jeg ondsinnet og selvisk. En person med slike ønsker respekterer jeg ikke i utgangspunktet.

 

Edit: Jeg kan forresten en hel del om fotball, jeg. Men jeg trenger da ikke å være enig med deg i at 4-4-2 er bedre enn 4-5-1 av den grunn.

Endret 23. oktober 2011 av cuadro

[Red Frostraven]

Hva synes man om at organdonorer alltid stiller foran ikke-donorer i køen?

 

Jeg mener...

Dersom man ikke vil GI organer, så vil man vel ikke FÅ organer heller.

Det hadde vært dobbeltmoralsk.

 

I motsetning til å gi blod, så er organdonasjon noe alle kan gjøre uten frykt eller smerte.

[Occi]

I praksis vil ikke nedprioritering fungere i denne sammenhengen, derimot vil prioritering kunne fungere greit. Dvs. organdonorer vil bli prioritert, i motsetning til at de som ikke er organdonorer blir nedprioritert. I praksis kanskje samme utfall, men den ene kan kanskje gå som politisk korrekt, mens den andre vil være veldig lite politisk korrekt.

[cuadro]

Du har også de som ikke kan donere, grunnet ulike sykdommer. Hvordan stiller de i et slikt system?

[Occi]

Er vel ikke akkurat noen stor løsning jeg legger frem, bare påpeker at nedprioritering direkte av folk som nekter å være organdonor vil neppe fungere Har ikke noe godt svar på hvordan det burde fungere alt i alt med alle faktorer.

[cuadro]

Såklart. Det jeg forsøkte å få frem var kontrasten i holdninger mot ønsker, og holdninger mot realiteten.

 

Hvorfor kjemper vi for organdonering? Jo, fordi det er en verdi i selve organdoneringen. En som gjerne skulle vært organdonør, men ikke kan, stiller jo ikke nødvendigvis den samme verdi i dette system - selv om det gjerne er æreverdig. Skal vi da straffe/fremme holdninger eller handlinger?

[BuffyAnneSummers]

Nå må du ikke spille ball med bena mine, Vinglepetter. Strekker holdningene dine seg virkelig ikke lengre enn "dersom du ikke mener det samme som meg, så har du ikke peiling. Har du ikke peiling, så er det ikke noe poeng i å diskutere med deg."?

 

Pytt la gå, sammenligningen min er i det sterkeste laget kun for å vise til et poeng - et poeng du forresten hoppet helt over: Du "respekterer" den avdødes ønsker på den måten at du ikke vil gjøre inngripen i vedkommendes kropp dersom vedkommende av uante grunner måtte ha en motsetning til dette, mens vedkommende enda lever. Helt greit, det. Jeg, derimot, ser på organdonering som en selvfølge. Noe annet finner jeg ondsinnet og selvisk. En person med slike ønsker respekterer jeg ikke i utgangspunktet.

 

Edit: Jeg kan forresten en hel del om fotball, jeg. Men jeg trenger da ikke å være enig med deg i at 4-4-2 er bedre enn 4-5-1 av den grunn.

 

Er det så vanskelig å forstå at hvis du ikke forstår hvorfor man skal respektere de dødes ønsker så er det ingen vits i å diskutere det i utgangspunktet? Det blir som å diskutere religion med en kristen når man er ateist og motsatt.. det kan kun føre til hodebry da man ikke har den samme oppfatningen.

[RWS]

Jeg kommer til å gjøre det til en kunst å ikke fremme noen ønsker når jeg dør, jeg har allerede tatt de valgene jeg trenger å ta og stilt meg opp som organ donator.

 

Tenk deg et annet scenario da: Den vennen som nettopp døde kunne ved å gi bort en nyre eller sitt friske hjerte reddet kjæresten din. Hadde du da gjort det? For å redde din kjæres liv eller hadde du "æret" den døde (som ikke evner å komme tilbake for å sjekke)?

 

Er enig med Qaudro her, å donere bort sine organer etter ens død burde vært obligatorisk og noe envher automatisk burde gjort! Noe annet ER faktisk ondskapsfullt, for hva søren skal du med dem når du er død og andre trenger dem for å leve? Men her spiller gammel overtro inn igjen føler jeg, da folk av en aller annen skrudd grunn tror at hylsteret de beståod av drar videre til en annen dimmensjon eller noe slikt difust og frykter derfor for å fjerne noen organer i det hylstret i den tro at de trenger dem videre..... Er du død så er du død da, hvorfor tviler de fleste mennesker på dette, det mest permanente vi noensinne kommer til å bli utsatt for? Hvorfor tror de heller på lovnader fra folk som ikke har noen rett til å gi de lovnadene nettopp fordi de ikke kan svare for om de er riktige?

 

Organdonasjon REDDER liv, det er helt sikkert det og det må da være bedre å satyse på noe som er HELT sikkert enn å satse på usikkert vissvass som så langt KUN eksisteerer i våre hjerner (Evig liv, liv etter døden også videre...). Hvorfor skal slike løfter, som kan resultere i at et annet liv går tapt, respekteres? Ville du ha respektert det hvis vedkommende sa at du skulle ta liv? Forskjellen er liten og tilfeldig ja, men den er der....

[cuadro]

Er det så vanskelig å forstå at hvis du ikke forstår hvorfor man skal respektere de dødes ønsker så er det ingen vits i å diskutere det i utgangspunktet? Det blir som å diskutere religion med en kristen når man er ateist og motsatt.. det kan kun føre til hodebry da man ikke har den samme oppfatningen.

 

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor du tror det. Men det er idiotisk.

 

Du hoppet forresten igjen forbi alle poengene mine, og svarte kun deg selv. Ganske unødvendig. Poengene jeg har kommet med så langt går ikke på hva jeg mener, men hvorfor jeg mener. Det burde du klare å forholde deg til likegyldig til hva jeg respekterer og ikke respekterer. Det er slik enhver diskusjon foregår..

 

-------------

 

La meg punktere deg i et annet hjul: Jeg stiller ikke tvil til hva du mener, det forstår jeg utmerket godt. Det er ikke noe vanskelig pusslespill å sette sammen. At du ønsker å ære noens ønsker, selv etter de er død... Ja, det gjør jeg også. Vi er ikke forskjellige der. Jeg stiller tvil ved hvorfor i huleste du mener at en slik selvisk avgjørelse er noe som er verdt å ære. Jeg sammenligner det med Hitler - ikke at jeg mener at det er like direkte og avgjørende som Hitlers valg og "karriere" - men det er selvisk og uforsvarlig og ikke noe man burde støtte.

 

Er dette holdninger mine "venner" har, så er ikke de mine venner lengre.

Endret 24. oktober 2011 av cuadro

[BuffyAnneSummers]

Det jeg finner interessant er hvordan jeg fremstilles som ondskapsfull og egoistisk fordi jeg ikke ønsker å dele av kroppen min til hvem som helst, men hey, det er egentlig helt OK, for ikke kommer jeg til å bry meg når jeg først er død (etter deres meninger) og alt i livet handler om egoisme.

Min kropp er ikke en vare, og er ikke heller ett tomt vessel som man bare skal kunne høste det man vil ha fra. Hadde det ikke vært så stigmatisering av at man ikke ønsker å donere organene sine så hadde jeg mest sannsynlig hatt en annen oppfatning.

 

Det er min kropp, mitt valg. Mitt tempel, min avgjørelse.

[RWS]

Det jeg finner interessant er hvordan jeg fremstilles som ondskapsfull og egoistisk fordi jeg ikke ønsker å dele av kroppen min til hvem som helst, men hey, det er egentlig helt OK, for ikke kommer jeg til å bry meg når jeg først er død (etter deres meninger) og alt i livet handler om egoisme.

Min kropp er ikke en vare, og er ikke heller ett tomt vessel som man bare skal kunne høste det man vil ha fra. Hadde det ikke vært så stigmatisering av at man ikke ønsker å donere organene sine så hadde jeg mest sannsynlig hatt en annen oppfatning.

 

Det er min kropp, mitt valg. Mitt tempel, min avgjørelse.

Problemet er at du er død og jeg, som din "venn", kan si og gjøre hva pokker jeg vil i den saken. Hypotetisk såklart.

 

Hva er du egentlig så redd for når det kommer til din døde kropp? At du bare var skinn død og voknet opp igjen som... vel, død i verste fall?

 

 

For du har snakket med vennene dine om dette sant? slik at de ikke selger deg billig?

[cuadro]

[..]for ikke kommer jeg til å bry meg når jeg først er død (etter deres meninger) og alt i livet handler om egoisme.

 

Du kommer da helle ikke til å føle anger av å ha voldtatt en fireåring etter du er død. Jeg ser ikke hvordan det er relatert til dine avgjørelser og følelser mens du enda lever...?

[soulless]

[Student of Life]

Akkurat slik jeg ser på det, soulless. Når skal man slutte å ta seg selv så selvhøytidelig? Man er død. Hva trenger en organene sine når en råttner under jorden eller blir brent ned til aske?

[Tobben70]

Jeg er helt enig.

For min del kan de bruke kroppen min til hva de vil når jeg er død.

Jeg har jo ikke peilig på hva de gjør uansett.

 

Men det må selvsagt taes hensyn til de etterlatte. Det er det som betyr noe.

[Nihilist1]

Jeg ville tatt organene til den som døde uten å mukke.

 

Jeg ville ikke selv registrert meg som organdonor, da jeg tenker at jeg sånn blir mer attraktiv som død enn som levende, og da vil folk kjempe mindre for å holde meg i live, om jeg krasjer og dauer.

[soulless]

Et lite innspill fra en død tysker:

 

"Handle som om maksimen for din handling gjennom din vilje skulle bli en allmenn naturlov"

 

Altså: se din etiske problemstilling i lys av hvordan det ville vært dersom alle kategorisk løste problemet på samme måte som deg.

 

I spørsmålet "Er det riktig å donere sine organer etter man er død?" blir da en omformulering:

 

"Skal ingen, noensinne, donere sine organer?"

 

Så til vampyrslakteren og hennes (formodentlig) hellige tempel av en kropp: hvordan ville du besvart dette?

 

Er det riktig av deg å nekte gjenbruk av dine klosser?

 

Hva hvis personen som trengte disse klossene var din egen bror/søster eller sønn/datter? Ville du virkelig brent opp/latt råtne bort dine organer i stedet for å redde dine nærmeste?

 

Si at jeg - eksempelvis - var din nære venn, jeg visste godt om at du ikke ønsket å donere dine organer (dog visste jeg ikke grunnen, siden du kategorisk nektet å la meg vite dette pga jeg ikke kunne nok om fotball elns).

 

Deretter havner du i en bilulykke, hvor du ender opp hjernedød, i live bare i prinsippet takket være moderne teknologi, mens din sønn ligger for døden etter å ha fått en massiv skade i livsviktige organer.

 

Legen kommer til meg og sier: Buffy er (hjerne)død - men hun er en perfekt match for å donere sine organer til hennes sønn, som vil dø dersom han ikke får ett nytt hjerte transplantert fra moren.

 

valg a)

(ærlig)Dessverre, Buffy ville ikke donere bort hjertet sitt, la barnet dø og begrav dem sammen. Hun var min beste venn, og jeg må selvsagt respektere hennes ønsker.

 

valg b)

(løgn)Buffy ønsket å donere bort sine organer - kjør på, redd barnets liv.

---

Hva er så det mest riktige valget?

 

A eller B?

[Nihilist1]

"Handle som om maksimen for din handling gjennom din vilje skulle bli en allmenn naturlov"

OK.

 

Er det da galt med utroskap, når det i min alder er absolutt størst sjanse for at de man vil humpe, er gift?

 

Betyr det at det rent naturlovsmessig er riktig å være utro? Spennende.

[soulless]

Hvis alle var konsekvent utro, ville det ikke eksistert et rammeverk å sammenligne utroskap med, og således er spørsmålet ditt absurd.