Hvorfor blir noen kjærester så hurtig?

[Balthier]

Jeg har tenkt litt på det. og det jeg har kommet frem til er at man blir kjærester så fort man har hatt sex. enten det eller så går man hver sin vei, sant.

 

så da blir det til hvor godt man passer sammen, og det vil også si hvor lenge man er kjærester?

 

passer man dårlig sammen er man kjærestter for en dag og flere år motsatt vei, sant. sant?

[medisinOmsider]

Bruk ordene dine, dette klarer du!

[Gormers]

Jeg kjenner mange (inkludert meg) som tenker at kjæreste er noe man ønsker for resten av livet. Utgangspunktet er altså at hvis man får kjæreste, så bør vedkommende være "den rette" for alltid.

Jeg er enig i noe av det du sier, men du får det til å høres ut som det er snakk om å gifte seg. Folk og følelsene til folk forandrer seg ofte, og jeg ser ikke noe galt i å bli kjærester og deretter slå opp senere, så lenge begge hadde en god tid sammen. Men selv så er jeg tilhenger av å vente en god stund før man blir sammen med noen... selv har jeg jo tilgode å bli det :3

 

Riktignok ser man vel ikke for seg å slå opp senere med noen man er ordentlig forelska i.

Endret 24. oktober 2011 av Gormers

[Dame79]

Høres ut som litt av et prosjekt du har giftet deg inn i. Lykke til med det.

Synes jeg kjenner lukten av misunnelse...ynkelig å tråkke på de to som har funnet lykken sammen:)

[medisinOmsider]

Høres ut som litt av et prosjekt du har giftet deg inn i. Lykke til med det.

Synes jeg kjenner lukten av misunnelse...ynkelig å tråkke på de to som har funnet lykken sammen:)

 

Misunnelse ja, mhm. Virkelig. Nei, greit. Du kjenner ikke meg. Det er det siste det lukter. Jeg har heller medfølelse for henne da det er kjedelig å kaste vekk livet sitt på å hjelpe noen som sliter. Mistet selv 4 år av livet til en slik situasjon. Jævlig var det. Misunnelse?! Jeg velger heller å bli henrettet fremfor å måtte leve med noen som er krevende og syk.

[Bonna86]

Misunnelse ja, mhm. Virkelig. Nei, greit. Du kjenner ikke meg. Det er det siste det lukter. Jeg har heller medfølelse for henne da det er kjedelig å kaste vekk livet sitt på å hjelpe noen som sliter. Mistet selv 4 år av livet til en slik situasjon. Jævlig var det. Misunnelse?! Jeg velger heller å bli henrettet fremfor å måtte leve med noen som er krevende og syk.

 

Kaste bort livet? Okay, du må gjerne si hva du vil, men det er ikke snakk om alvorlig sykdom, men det er en sykdom som selvsagt preger livet. Men nei, jeg har absolutt ikke følelse av at jeg kaster vekk livet, faktisk har jeg det supert. Jeg har faktisk aldri hatt det bedre i mitt liv, jeg får utfolde meg på alle mulige måter, jeg er sammen med en som elsker meg og som jeg får lov til å elske tilbake, og vi har riktignok en sykdom vi må takle, men mye kan tilpasses med den riktige innstillingen.

 

Jeg synes du skal slutte å tro så mye om andre mennesker, kansje på tide å innse at det du har opplevd ikke nødvendigvis gjelder for andre? Du har uansett ingen rett til å kalle ham noe som helst. Det er ikke sykdommen som definerer ham, og jeg vet meget godt hva jeg gikk inn i da jeg valgte å leve med min mann.

Endret 27. oktober 2011 av yvonne2

[medisinOmsider]

Så lenge du ser tilbake på det like positivt etter det er slutt.

[Bonna86]

Forhåpentligvis tar det ikke slutt.

[Dame79]

Høres ut som litt av et prosjekt du har giftet deg inn i. Lykke til med det.

Synes jeg kjenner lukten av misunnelse...ynkelig å tråkke på de to som har funnet lykken sammen:)

 

Misunnelse ja, mhm. Virkelig. Nei, greit. Du kjenner ikke meg. Det er det siste det lukter. Jeg har heller medfølelse for henne da det er kjedelig å kaste vekk livet sitt på å hjelpe noen som sliter. Mistet selv 4 år av livet til en slik situasjon. Jævlig var det. Misunnelse?! Jeg velger heller å bli henrettet fremfor å måtte leve med noen som er krevende og syk.

 

Jo,du virker bitter og missunnelig på de som har funnet lykken sammen.

Om du synes det er å kaste bort livet på å hjelpe noen som sliter, så virker det som om du ikke har opplevd dyp, ekte kjærlighet.Det å hjelpe noen som du elsker over alt på jord,er jo netop det du vil gjøre når du er glad i den personen...Ja,tøfft er det sikkert.Men slettes ikke bortkastet.

[medisinOmsider]

Høres ut som litt av et prosjekt du har giftet deg inn i. Lykke til med det.

Synes jeg kjenner lukten av misunnelse...ynkelig å tråkke på de to som har funnet lykken sammen:)

 

Misunnelse ja, mhm. Virkelig. Nei, greit. Du kjenner ikke meg. Det er det siste det lukter. Jeg har heller medfølelse for henne da det er kjedelig å kaste vekk livet sitt på å hjelpe noen som sliter. Mistet selv 4 år av livet til en slik situasjon. Jævlig var det. Misunnelse?! Jeg velger heller å bli henrettet fremfor å måtte leve med noen som er krevende og syk.

 

Jo,du virker bitter og missunnelig på de som har funnet lykken sammen.

Om du synes det er å kaste bort livet på å hjelpe noen som sliter, så virker det som om du ikke har opplevd dyp, ekte kjærlighet.Det å hjelpe noen som du elsker over alt på jord,er jo netop det du vil gjøre når du er glad i den personen...Ja,tøfft er det sikkert.Men slettes ikke bortkastet.

 

Bitter kan jeg erkjenne at jeg er. Men ikke misunnelig. For det impliserer at jeg skulle ønske jeg hadde det de hadde per i dag, noe jeg ikke gjør.

[MedaDwor]

Jeg flyttet hjemmefra for 21 år siden, hadde egen leilighet. En jente dro på fest 35mil hjemmefra og vi traff hverandre på denne festen. Endte opp med å ligge sammen dagen etter og deretter flyttet hun inn hos meg. Etter ca en ukes tid gikk hun ut av ytterdøren for å se hva jeg het.

 

Vi er gift(tok 15år før vi giftet oss) og har nå barn sammen. Har aldri hatt noe store problemer eller krangler. Det viste seg i ettertid at hun er bare 5 dager eldre enn meg, hun liker metal som meg, vi har sammer livssyn(vi lever etter shithappens og jaja ting ordner seg, uten at noen av oss er religiøse)

 

Dette var ikke planlagt eller planløst, kjærlighet er et fenomen og kan fungere ulikt hos alle.

 

Lykke til, uansett hvordan du finner din kjære vil det være den rette måten, så lenge det er din kjære og ikke noen andre har pekt ut for deg.

[Frigata]

yvonne2: Det at dere nå er gift beviser ingenting. Giftemålet øker ikke verdien av forholdet. Det gir ingen garantier.

 

Giftarmålet er ein juridisk konstruksjon, intet mindre. Giftarmålet gjer det enklare å dela formuesgodene mellom partane når det blir slutt, og det blir det omsider. Heldigvis har vi har lovgjeving som regulerer spørsmålet. Så kan ein seia kva ein vil om skilsmisseadvokatar og inntektene deira.

[Docal22]

yvonne2: Det at dere nå er gift beviser ingenting. Giftemålet øker ikke verdien av forholdet. Det gir ingen garantier.

 

Giftarmålet er ein juridisk konstruksjon, intet mindre. Giftarmålet gjer det enklare å dela formuesgodene mellom partane når det blir slutt, og det blir det omsider. Heldigvis har vi har lovgjeving som regulerer spørsmålet. Så kan ein seia kva ein vil om skilsmisseadvokatar og inntektene deira.

 

For det blir jo slutt omsider.. Det sier loven, eller?

[Frigata]

Fordi det er realiteten.

[Pseudopod]

Som svar til TS:

 

Næh, kjæresteforhold er noe som kommer og går, det er ikke før man forlover seg eller gifter seg det begynner å bli litt alvor .

Endret 28. oktober 2011 av Pseudopod

[Goldshoten]

Fordi det er realiteten.

 

En stund siden jeg har surra noe særlig rundt i denne delen av forumet, men denne måtte jeg bare kommentere. Nei, det er overhodet ikke realiteten. Ingen kan noensinne si med sikkerhet at det vil bli slutt mellom noen som har blitt sammen eller giftet seg. Skilsmissestatistikken er noe høy, men den er absolutt ikke 100%. Det er realiteten. Forøvrig syns jeg det er flott hvordan Yvonne2 uttaler seg.

 

Men litt mer ontopic: Det er veldig varierende. Noen blir stormforelsket med en gang, mens andre trenger mer tid. Jeg ser ikke noe galt i det å bli sammen tidlig, men jeg er enig i at det er galt å bli sammen uten å ville det 100%. Jeg gikk selv inn i et forhold jeg ikke følte meg helt komfortabel med å gå inn i, men jeg var så lei av å være singel at jeg allikevel tok sjansen. Forelsket var jeg, men ikke stormforelsket. Følelsene ble jo sterkere etterhvert, men forholdet varte uansett ikke noe særlig lenge. Jeg gikk rundt og lurte meg selv, og jeg var lykkeligere etter bruddet selv om det var hun som slo opp. Lesson learned. Jeg gjør aldri det igjen.

[Docal22]

Sannheten er nok bare slik ja. Ting skjer ikke på grunn av ditt og datt. Ting bare skjer.. tror nå jeg Man kan ikke finne en formel for å bli forelsket fort som fy. Man bare blir det. Eller ikke. Umulig å si hvilke faktorer som spiller inn.