Barnefarens reaksjon på at jeg var gravid

[missdavis]

Jeg fant ut at jeg var ca 5 uker på vei, og har nå allerede bestilt en aborttime neste mandag Tror nemlig at det er det beste for meg, jeg er ung, studerer og har et lite nettverk. Å bli mamma nå er jeg ikke klar for. Har snakket med legen om dette her, og hun sa bare at jeg måtte skriver opp alle positive og negative sider ved å beholde barnet. Desverre finner jeg ingen positive sider. Man får et barn og ja. Det fører til bare negative sider etter min mening. Karieren går rett i dass, får meg ikke en utdanning før senere, har ingen jobb, har ingen familie som støtter meg, blir alenemor mest sannsynlig. Dessuten vil jeg ikke ha et barn som er uønsket her på jord.

 

 

Jeg har en slags venneforhold til barnefaren, vi er veldig mye sammen og har det gøy. Her om dagen fortalte jeg han nyheten. Han ble veldig stille og virket lei seg, deretter strøk han meg på kinnet og spurte "tenkte du å bli mamma da? eller hva tenker du" jeg svarte raskt at jeg skulle ta abirt og at jeg hadde alledere bestilt time. Det eneste han svarte var ok. Etter det har vi ikke tatt opp det temaet. Virker som om ingenting har skjedd. Betyr det at han vil at jeg skal ta abort? Han sa ikke direkte ja eller nei, han sa egentlig ikke så mye. For meg virker det som om alt var greit siden jeg skulle ta abort, og at han ikke hadde de bekjymringene lenger. Barnefaren er godt voksen og har et "ulykkesbarn" fra før av, så tviler på at han vil ha et barn til som er forårsaket av en ulykke.

 

Men vi har det så godt sammen, jeg er veldig betatt av han og kanskje litt og meg litt forelsket. Tror han kanskje er det samme, siden han spør om vi skal finne på noe hver helg og sender meg natta meldinger osv. Om han bare kunne fortelle meg hva han tenker. Egentlig så vil jeg jo gjerne beholde barnet hvis han hadde stilt opp, og vi kunne hatt det bra sammen. Men hvis han hadde gjort det, så ville han vel ha sagt det til meg??

 

Trenger litt innspill her folkens, det haster! Jeg vet at hvis jeg tar abort vil jeg angre, og hele tiden tenke på hva hvis jeg ikke hadde gjort det. Hva hadde jeg sittet igjen med da.

[AnonymDiskusjon]

En abort kan endre et forhold.. Mitt råd er at du er åpen om det med han. Håper han kan være like åpen tilbake.

 

Jeg gjorde eksen min gravid (var sammen da det skjedde). Det var uplanlagt og oss begge hadde minst to år med skole igjen.

 

Hun ville ikke snakke mye om det. Eller om hva hun ville velge. Hun ble innesluttet og passiv. Plutselig så hadde hun tatt abort uten at jeg fikk vite noe. Jeg sitter den dag idag fortsatt med skyldfølelser jeg ikke skulle hatt for den hendelsen.

 

Et tips på tampen, samme hvor lyst du har til det eller ikke, så gi han tilbudet om å få bli med deg på sykehuset når du ar abort. Dere er fortsatt to om det! Jeg fikk ikke sjansen til å gi noe "farvel" til fosteret, og det er en grusom følelse å sitte igjen med.

 

Postet av anonym: 660ebcd98b61ab4b91e529d0a87b571e

[Juviking]

Don't.

[BuffyAnneSummers]

Hva er det han skal gjøre? Det er jo din beslutning uansett, og hvis du ønsker hans innspill så burde du be om det konkret.

 

Ikke velg å beholde barnet kun pga at du forestiller deg at dere blir en liten, lykkelig familie bare fordi dere får ett barn sammen..

[AnonymDiskusjon]

TS: får jeg spørre hvor gammel du/han er?

 

Postet av anonym: 85904b65291a61b199aa2e6ce1a00afe

[missdavis]

TS: får jeg spørre hvor gammel du/han er?

 

Postet av anonym: 85904b65291a61b199aa2e6ce1a00afe

 

er 20, han 36

[AnonymDiskusjon]

Du har et vanskelig dilemma foran deg her. Fra mitt synspunkt bør du vurdere om forholdet deres kommer til å vare, om dette kan skape problemer for utdannelsen. Er du sikret økonomisk til å ha et barn (egen økonomi, foreldre som spanderer, statlig støtte). Husk at ditt liv bør gå foran et som ikke er laget ennå. Jeg vet jeg kanskje kaster fakkel på bålet nå men barnet er ikke født eller et "liv" ennå.

 

Postet av anonym: 660ebcd98b61ab4b91e529d0a87b571e

[Bytex]

20 er veldig tidlig å få barn, spesiellt hvis du er under utdanning. Da vil det gå mye ut over studeringen, spesiellt hvis du er mye alene med ungen. Den krever sitt, som å skrike hele natta, eller mat og gå turer, eller lekes med på dagen. Jeg vil ikke se på det som å "ta et liv" eller "ha ett liv på samvittigheten", det er enda bare litt mere enn et egg.

 

Veldig mange studerende småbarnsmødre må la utdanning gå fra seg, fordi man rett og slett ikke klarer å holde tritt med undervisningen, innleveringer, prøver osv.

 

Svaret hans er ikke veldig entydig, men det virker som han var litt lettet over å slippe å diskutere abort med deg.

Det å få et barn kan både styrke og svekke et forhold, spesiellt siden det er mammaen som barnet er mest avhengig av, og pappa kan begynne å bli "lat" eller overlate det meste til deg, og da begynner kranglingen også.

 

Det er best å ta denne avgjørelsen så tidlig som mulig, så du ikke får værre samvittighet når kroppen din endrer seg etterhvert som graviditeten går fremover. Overraskelsesbarn er vel ikke det du så for deg heller..bedre å vente til du selv er klar, og være klar på bruk av prevensjonsmidler frem til da.

Endret 19. oktober 2011 av Bytex

[Rayleigh]

Id say that this is a no-brainer. Med mindre du finner ut hva han vil relativt raskt så bør du abortere. Høres ut som et sjansespill for min del. Beklager om jeg virker vulgær.

[missdavis]

Det å ta abort nå vil være en slags "andrepille". Egentlig så er det ingen big deal. Det hadde vært værre hvis jeg var 12 uker på vei.

 

Da jeg var i tenårene har jeg alltid tenkt at jeg aldri kom til å få meg en kjøreste, unge/familie.Har alltid tenkt at jeg kommer til å bli barnløs og ensom resten av livet.

 

Jeg har hatt en traumatisk oppvekst osv. Har alltid tenkt, "hvem har vel lyst til å være sammen med meg?" Og nå som jeg har blitt gravid så er det en vanskelig beslutning å ta for meg.

[Vatusia]

Sånn jeg tenker når jeg leser din situasjon er.. sjansen for barn vil komme senere. Vær ung mens du kan, ta ferdig utdannelsen og se hva fremtider bringer. Du vil helt sikkert finne en mann som ønsker barn med deg og at dere får en flott opplevelse sammen. I tillegg da vil du være økonomisk sikret også og kan gi barnet det den trenger.

 

Det å være alenemor er IKKE lett. Og siden du har et lite nettverk og en familie som ikke støtter deg opp gjør det saken enda verre.

 

Men selvsagt det å ta abort er tøft og det skal være tøft. Men selvom det sikkert føles skikkelig dritt i starten etterpå, så vil det bli lettere.

[Blåbær]

Jeg syns du ikke bør ta abort og du burde be barnefaren ta litt ansvar.

 

Det å ta abort kan også være en traumatisk opplevelse som kommer til å plage deg resten av ditt liv. Jeg ser også at du er under utdannelse, men lånekassen lar deg ta pause i utdanningen for å kunne ha barn, slik at du ikke kommer til å slite med studiegjeld. Alle utdanningsinstitusjoner har idag barnehager, slik at det å ha barn og å drive med utdanning skal bli lettest mulig. Dessuten så er det ikke slik at alt ansvar på ligge på deg, dere var to om det, og da skal ansvaret for ungen også fordeles.

 

Jeg tror heller ikke at familien din vil fordømme det slik du tror men heller at de vil bli glade på dine vegne og hjelpe deg så langt det er mulig.

 

Uansett så ønsker jeg deg lykke til med valget, kan uansett ikke være en lett oppgave å avgjøre det.

[Shirmah]

Du får plenty med muligheter til å stifte familie etter utdannelsen, så om du trives med utdannelsen og har lyst til å gjøre denne ferdig nå, ville jeg ikke nølt med å ta abort. For min del virket det som om barnefaren ikke hadde noe problem med dette, og du bør uansett sette dine egne behov først.

[ErikBlodøks]

ta abort. du og en 36 åring har realistisk sett ikke noen fremtid uansett. For han er du nok ikke så mye mer enn ungt kjøtt som han leker litt med. Skal tippe denne 36 åringen er en av de mennene som aldri helt vokser opp. Han sier han henger med yngre fordi han har bedre kontakt med dem, selv om alle vet den fasaden er suspekt. Han Kjører enda sliten volvo med sub og effekteksos. Har en eller annen form for stusset hår i ansiktet, har farget håret på hodet, gjerne stripet det blondt i tuppene og har noen teite tattoveringer som alle tattosjapper har i katalogen sin. som f.eks en sort puma som klorer seg i huden din.

 

 

 

Ikke bli som en av de mange kjerringene klarer å få til idag: en unge med han, en annen unge med han andre.. osv..

det er et produkt av å tenke kortsiktig, og kun på seg selv. SETT BARNET FØRST. Tenk på samfunnet, gawd dammit!

[Ehtele]

Du sier selv at du ikke ser noen positive sider med å få barn, og så lenge du tenker dette, så er svaret ganske klart. Du har allerede bevist at noen vil være sammen med deg, og det er dermed store sjanser for at du ikke ender opp som barnløs og alene. For all del ikke få ett barn som du ellers ikke ønsker på grunnlag av at dette er din siste sjanse til å få barn, du har fortsatt 20 potensielle år å bli gravid på senere, like mye som hele livet du har levd hittil.

[Solch]

Er ikke så rart han ikke sier så masse, det er jo uansett deg som bestemmer. Men kanskje du burde snakke med han om hva han føler? Hvem vet, kanskje kan han gi deg et litt annet syn på det å få barn?

[Gyr0]

Etter min mening burde du ha mer livserfaring. Gjennomfør utdanningen, jag en drøm eller to.

[Gjest medlem-1432]

Du får ikke ta abort nå, tror du må vente til uke 10 fordi at fosteret skal være så utviklet at man er sikker på at man får det fjernet.

[Heidi]

Du får ikke ta abort nå, tror du må vente til uke 10 fordi at fosteret skal være så utviklet at man er sikker på at man får det fjernet.

 

Må bare kommentere denne selv om det er et par uker siden det ble skrevet.

 

Man kan ta abort så tidlig man har mulighet, men da medisinsk abort (piller, som gjør at kroppen driver ut embryoet selv). For kirurgisk abort (utskrapning i narkose) må man vente til uke 8.

[Lilac1]

Jeg fant ut at jeg var ca 5 uker på vei, og har nå allerede bestilt en aborttime neste mandag Tror nemlig at det er det beste for meg, jeg er ung, studerer og har et lite nettverk. Å bli mamma nå er jeg ikke klar for. Har snakket med legen om dette her, og hun sa bare at jeg måtte skriver opp alle positive og negative sider ved å beholde barnet. Desverre finner jeg ingen positive sider. Man får et barn og ja. Det fører til bare negative sider etter min mening. Karieren går rett i dass, får meg ikke en utdanning før senere, har ingen jobb, har ingen familie som støtter meg, blir alenemor mest sannsynlig. Dessuten vil jeg ikke ha et barn som er uønsket her på jord.

 

Trenger litt innspill her folkens, det haster! Jeg vet at hvis jeg tar abort vil jeg angre, og hele tiden tenke på hva hvis jeg ikke hadde gjort det. Hva hadde jeg sittet igjen med da.

 

Ta abort. Du vet at det er det eneste riktige å gjøre. Det er en liten klump med celler som skylles vekk, ingenting mer. Du gir avkall på livet ditt om du ikke gjør det.