Hvorfor er bigami forbudt?

[Gjest medlem-82119]

Jeg fikk et spørsmål nylig fra en som lurte på hvorfor bigami var forbudt. Jeg svarte at jeg ikke visste, men trodde det hadde en religiøs eller moralsk bakgrunn. Jeg nevnte også at det kunne ha bakgrunn fra sjøfartstiden hvor man ikke ønsket at sjømenn giftet seg med flere kvinner i ulike havner uten at de visste om hverandre. Men jeg vet jo ikke. I etterkant har jeg tenkt mer på det. Hvis flere voksne som ikke er i slekt og ikke er mindreårige ønsker å gifte seg med hverandre, hvorfor er det da forbudt?

[oslo72]

Fordi det er en lov som forbyr det (Link).

[PerB]

Dette sier ikke hvorfor men noe om bakgrunnen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bigami

 

Denne noe om hvor bigami er forbudt:

http://en.wikipedia.org/wiki/Bigamy

[krikkert]

Legislativt er dette begrunnet med at vi tilhører en kultur som hevder prinsippet om det monogame ekteskap (NOU 1986:2 s. 37). Det er altså kulturelle (herunder religiøse) betraktninger som ligger til grunn. Utover dette har ikke lovgiver funnet det nødvendig å begrunne bestemmelsene.

[hightow]

Kort sagt; kristen samfunnsnorm gjennom alle år.

 

Når det er sagt så er det visse samfunnsmessige ulemper hvis bigami hadde vært lovlig. En ting er innvandring og familiegjenforening. Noe annet er skattesystemet vårt. Skatteetaten måtte ha jobbet masse overtid for å fått inn muligheten for flere ektefeller

 

"Skal det være en nydelig Smash?"

"Nei-nei. Det er bare én til hver!"

[oslo72]

Litt spennende lesing uansett:

 

Straffelovkommisjonen foreslår å oppheve § 220 annet ledd, jf. delutredningen side 408-409. Flere hensyn taler etter kommisjonens mening for en slik opphevelse. Det offentliges interesse i å forhindre at ekteskap inngås i strid med de aktuelle forbudene, utøves gjennom prøving av om vilkårene for ekteskap er oppfylt. De øvrige interesser som krenkes ved bigami, ivaretas langt på vei av andre straffebestemmelser. En opphevelse av forbudet vil likestille ekteskap med samboerskap, ettersom den som er gift med én person og samboende med en annen, er straffri etter gjeldende rett. Videre fremheves at kravet til dobbelt straffbarhet i straffeloven 2005 § 5 vil forhindre bruk av straff i tilfellene der bigami er tillatt i landet hvor det andre ekteskapet blir inngått. Etter kommisjonens syn kan ikke hensynet til den som ved inngåelsen av et ekteskap eller partnerskap var ukjent med det allerede bestående ekteskap eller partnerskap, være tilstrekkelig til å opprettholde strafftrusselen. Det pekes på at svik i seg selv ikke er straffbart, og at det som nevnt ikke er forbudt å inngå et samboerskap med noen selv om man allerede er gift. Heller ikke hensynet til den første ektefellen eller partneren kan etter kommisjonens syn tale for å opprettholde bestemmelsen. Allerede i forarbeidene til straffeloven 1902 ble det gitt uttrykk for at bigami ikke var særlig mer straffverdig enn andre former for ekteskapelig utroskap.

[Gjest medlem-82119]

Det er altså forbudt fordi loven sier det uten å ha en egentlig begrunnelse for det utover en religiøs/moralsk side. Det skader jo ingen om flere ønsker å gifte seg sammen? I islam har jo menn lov til å gifte seg med fire kvinner.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-6-2000-2001-/2/2.html?id=193731

 

Bigamiliknende forhold, for eksempel at en person lever sammen med én samboer og én ektefelle, eller at par fortsetter å leve sammen etter en skilsmisse, rammes ikke av norske rettsregler.

 

Med andre ord, kan flere partnere bo sammen som gifte, bare ikke alle er gift med hverandre.

På sett og vis oppfordrer da lovverket om bigami til å ikke gifte seg, men leve som ugifte samboere. Artig at samboerskap i enkelte tilfelelr er sterkere enn ekteskapet.

[oslo72]

Det har jo aldri vært noe problem at flere bor sammen, men det blir "upraktisk" for Norge hvis man gifter seg med flere samtidig. "Skatteklasse 4", "Mammama" og "Pappapa", eller "Muttermor" og "Pappafar".

Tenk så folksomt det hadde blitt på foreldrekonferansene på skolen...

[Gaidaros]

Bigamiliknende forhold, for eksempel at en person lever sammen med én samboer og én ektefelle, eller at par fortsetter å leve sammen etter en skilsmisse, rammes ikke av norske rettsregler.

 

Nei, det stemmer, det. Men til gjengjeld blir heller ikke disse samlivsformene tilgodesett i den øvrige lovgivningen, for eks. mht. arv og skifte, i forhold til pensjon og i enkelte skatteforhold.

 

Staten har valgt å prioritere ekteskapet og registrert parnerskap og velger å gi disse samlivsformene særrettigheter, i motsetning til for. eks. samboerskap. Det er først i den senere tid at vi ser særlovgivning som ivaretar samboerskap i noe grad.

 

G

[Gjest medlem-82119]

Utgangspunktet var at jeg synes det var rart at hvis flere ønsket å gifte seg med hverandre, så får de ikke lov. Ser ikke helt hvem de skader, hverken seg selv eller andre, og på samme måte som barn av homofile kan ha to mødre eller to fedre burde det vært like enkelt å ha det i et bigamiforhold. Hvis barn ble et problem kunne man tillatt bigami og krevd tvangssterilisering av de involverte for å påpeke hvor problemet lå.

 

Jeg ser heller ikke at det er enklere lovmessig å ha en kone og to samboere enn tre koner f.eks, spesielt ikke om man har samboerkontrakter. Lovmessig burde det jo vært enkelt, ved å fordele andeler ved dødsfall og skilsmisser. Har man tre koner blir det 1/3 til hver.

Arv og skilsmisse er vel ikke mindre komplisert med mine og dine barn, stefamilie osv

[herrnimrod]

Det er maktens måte å kontrollere seksuallivet til mennesker på. Seksuelt frustrerte mennesker jobber hardere, bruker mer penger og er mer villige til å drepe i krig.

[tom waits for alice]

Lovmessig burde det jo vært enkelt, ved å fordele andeler ved dødsfall og skilsmisser.

Koner arver ikke. Det er det barna som gjør. Så si at man har 3 koner, 3 barn med den ene, 1 med den andre og ingen med den tredje. Hva er en rettferdig fordelig av arven? At de 4 barna arver 1/4 av farsarven hver? Mens de bare arver "sin" egen mor? Hvem skal så arve morsarven etter den siste?

 

Har man tre koner blir det 1/3 til hver.

Ved skilsmisse, strengt tatt 1/4 til hver: Mannen og de tre konene får hver sin fjerdedel? Eller synes du at mannen skal ha halvparten og de tre konene dele på den andre halvparten?

 

Skal en kvinne kunne ha flere menn, forresten? Hva gjør man da med arv? Skal DNA-test være pliktig slik at man vet hvem som er faren til det enkelte barn?

 

Geir

Endret 18. oktober 2011 av tom waits for alice

[Gaidaros]

Koner arver ikke. Det er det barna som gjør.

Geir

Joda, koner arver 1/4 av boet og barna arver resten. Dette kan dog forandres ved testament. Enten kan konen gjøres arvesløs, eller hun kan arve 1/3, og barna arver resten. Imidlertid har koner (gjenlevende ektefelle) krav på å sitte i uskifte ift. fellesbarn.

 

Problemet dukker opp mht. uskiftereglene (hvem skal sitte i uskifte med hvem i et bigami) og reglene om særkullsbarn (hver regnes som særkullsbarn i et bigami).

 

G

Endret 18. oktober 2011 av Gaidaros

[L4r5]

Grunnen er rent moralistisk. Moral kommer fra det sett av leveregler som et felleskap lever etter. Så grunnen til at bigami ikke er lov er at flertallet av befolkningen synes dette er fyfy.

Så er du polyamorøs (eventuelt biamorøs) så er egentlig ikke Norge det samfunnet som ønsker deg velkommen med åpne armer. Men det finnes undergrupperinger som synes dette er ok. Så man kan selvsagt, om alle parter er enig i dette, ha en kone på papiret og flere i realiteten.

 

Personlig så anser jeg meg som en moderat libertarianer. Så lenge det ikke skader noen så slå deg løs. Problemet er at jeg ikke har jussen på min side. Derfor må man unne seg med en kone i selvangivelsen.

[runerask]

Det har jo aldri vært noe problem at flere bor sammen, men det blir "upraktisk" for Norge hvis man gifter seg med flere samtidig. "Skatteklasse 4", "Mammama" og "Pappapa", eller "Muttermor" og "Pappafar".

Tenk så folksomt det hadde blitt på foreldrekonferansene på skolen...

 

 

Er vel uansett biologisk sett bare en far og en mor, uansett hvor mye folk utfolder seg. Eneste unntaket er hvis man eksprimenterer med celler, da kan man nok få utydelige grenser. Ser ikke på det som noe problem for da vil uansett staten være inne i bildet....

[tom waits for alice]

Koner arver ikke. Det er det barna som gjør.

Geir

Joda, koner arver 1/4 av boet og barna arver resten. Dette kan dog forandres ved testament. Enten kan konen gjøres arvesløs, eller hun kan arve 1/3, og barna arver resten. Imidlertid har koner (gjenlevende ektefelle) krav på å sitte i uskifte ift. fellesbarn.

Se der ja. My bad.

 

Geir

[oslo72]

Det har jo aldri vært noe problem at flere bor sammen, men det blir "upraktisk" for Norge hvis man gifter seg med flere samtidig. "Skatteklasse 4", "Mammama" og "Pappapa", eller "Muttermor" og "Pappafar".

Tenk så folksomt det hadde blitt på foreldrekonferansene på skolen...

 

 

Er vel uansett biologisk sett bare en far og en mor, uansett hvor mye folk utfolder seg. Eneste unntaket er hvis man eksprimenterer med celler, da kan man nok få utydelige grenser. Ser ikke på det som noe problem for da vil uansett staten være inne i bildet....

Joda, men mener du at staten Norge skal betale for DNA-tester i disse tilfellene?

[valentino]

Jeg tror det blir litt enkelt å peke på at bakgrunnen for forbud mot bigami er religiøse/moralske årsaker. Jeg tror man heller må vurdere hva som gjorde dette umoralsk i utgangspunktet. Jeg vil her presentere mine tanker og meninger om dette.

 

Flere religioner forsøker å presentere leveregler som skal bidra til et godt liv for de fleste i samfunnet. Disse levereglene er slik jeg ser det skrevet med bakgrunn i erfaring og praktiske betraktninger, som et forsøk på å innarbeide positive trekk i kulturen i populasjonen.

 

En av de praktiske forholdene rundt dette er at det blir født ca like mange damer som menn, men noen små lokale variasjoner. Det vil si at dersom menn tar flere koner vil det fort bli tomt for ledige kvinnfolk, og den store majoriteten av menn vil bli uten kone. Du ser dette problemet i noen land i østen der guttebarn har vært foretrukket, og jentene har blitt satt ut i skogen. Nå er det mange flere menn enn damer i disse landene, og derfor mange menn som ikke har mulighet å finne seg kvinnfolk. Ergo, det samme problemet en ville fått dersom det var vanlig å ha flere koner. Mangel på jenter truer det kinesiske samfunnet

 

Jeg vil tippe denne problemstillingen er identifisert av de som har utarbeidet de religiøse skriftene, og de har passet på å få det med for alles beste. Eventuelt for de som har sterk personlig tro på høyere makter er det sikkert naturlig å tenke at den allmektige har tipset de som har skrevet tekstene om sine planer, og kjønnsfordeling ved fødselen.

[runerask]

Det har jo aldri vært noe problem at flere bor sammen, men det blir "upraktisk" for Norge hvis man gifter seg med flere samtidig. "Skatteklasse 4", "Mammama" og "Pappapa", eller "Muttermor" og "Pappafar".

Tenk så folksomt det hadde blitt på foreldrekonferansene på skolen...

 

 

Er vel uansett biologisk sett bare en far og en mor, uansett hvor mye folk utfolder seg. Eneste unntaket er hvis man eksprimenterer med celler, da kan man nok få utydelige grenser. Ser ikke på det som noe problem for da vil uansett staten være inne i bildet....

Joda, men mener du at staten Norge skal betale for DNA-tester i disse tilfellene?

Hvorfor skal man utføre DNA tester? Det er moren som på ære og samvittighet skriver hvem som er faren på fødselspapirene. Hvis det kommer noen tvil på dette er det en helt annen sak....

[Gjest medlem-82119]

Jeg mener selvsagt ikke at kun mannen skal ha flere koner, kvinner skal selvsagt få ha flere menn om de ønsker.

 

Er ikke helt enig med fordelingen, da det helelr ikke idag er en selvfølge å bli gift selv om det er noenlunde gjevnt fordelt kjønnsmessig. Folk som er handikappet, utviklingshemmet, for stygg, osv vil også slite med å bli gift.

Det blir også rart å nekte noen som ønsker flere, fordi andre ikke får en engang.

I kina har det vært økonomiske sider som har gjort at man har foretrukket guttebarn, men i et likestillt norge er jo ikke det en argumentasjon.

 

Ser man enkelt på det så sier staten nei til at en gruppe mennesker som vil gifte seg med hverandre skal få lov, og å ha slike inngrep i folks privatliv bør vel strengt tatt ha en årsak.

 

Årsaken er jo ikke hverken alder, slektskap, manglende frivillighet osv som normalt er årsaker for å nekte folk slike ting.