Gå til innhold

Hvor høy er inflasjonen?


Irrasjonell

Anbefalte innlegg

Jeg prøver å finne ut litt om verdien av mine penger og hvorvidt jeg egentlig får mer penger eller mindre penger av å ha penger i banken.

 

Jeg lurer på hvorvidt Norges bank sitt inflasjonmål på 2,5% egentlig er riktig? Jeg har lest om personer som mener at de kun tar med enkelte elementer, mens andre utelukkes. Noen mener at inflasjonen er på alt mellom 5-20%. Med en inflasjon på over 5% vil de fleste tape penger på å ha pengene i banken. Ikke at det er noe bedre å ha dem på hånd.

 

Blir vi lurt av Norges bank? Hva er realistisk å tro inflasjonen egentlig er?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Inflasjon kan bli målt ut fra forskjellige kriterier. F.eks. konsumprisindeksen. Denne vil kunne være lavere enn andre indekser (f.eks. bygg).

 

Men når det kommer til avkastning av pengeplasseringer. Avkastning (renter) er skattbare (kommer på toppen av inntekten). Allerede ved forrenting på rundt 2% går du i tap på bankinnskudd. Men det er fortsatt bedre enn å ha sparekapitalen i kontanter.

 

BSU for de som kan benytte dette gir bedre avkastning (+ skattefordel). Plassering i eiendom kan gi bedre avkastning over tid (vær obs på boligkrak). Økonomisk er Norge basert på at de aller fleste har lån, mye lån. Inflasjon vil for disse være med på å nedbetale lånet. De betaler hele tiden med kroner som har lavere realverdi enn de kronene de lånte. Derfor påståes detr ofte at lån er gratis (inflasjonsfordelen, skattereduksjon, etc). NB! dette gjelder selvsagt ikke dyr gjeld (kredittkort) og forutsetter at lånte penger blir brukt til fornuftige ting som kan øke i verdi.

Lenke til kommentar

Inflasjon kan bli målt ut fra forskjellige kriterier. F.eks. konsumprisindeksen. Denne vil kunne være lavere enn andre indekser (f.eks. bygg).

 

Men når det kommer til avkastning av pengeplasseringer. Avkastning (renter) er skattbare (kommer på toppen av inntekten). Allerede ved forrenting på rundt 2% går du i tap på bankinnskudd. Men det er fortsatt bedre enn å ha sparekapitalen i kontanter.

 

BSU for de som kan benytte dette gir bedre avkastning (+ skattefordel). Plassering i eiendom kan gi bedre avkastning over tid (vær obs på boligkrak). Økonomisk er Norge basert på at de aller fleste har lån, mye lån. Inflasjon vil for disse være med på å nedbetale lånet. De betaler hele tiden med kroner som har lavere realverdi enn de kronene de lånte. Derfor påståes detr ofte at lån er gratis (inflasjonsfordelen, skattereduksjon, etc). NB! dette gjelder selvsagt ikke dyr gjeld (kredittkort) og forutsetter at lånte penger blir brukt til fornuftige ting som kan øke i verdi.

 

Men er det Norges Bank går ut ifra misvisende? Som du nevner er jo boligprisene svært høye, og de bør vel også ses på som en del av helheten? Det er vel også bare Norge som enda har en boligboble i Europa.

 

Jeg har faktisk BSU, men jeg blir likeve litt bekymret for om jeg likevel taper penger iforhold til verdien på pengene.

Lenke til kommentar

Boligprisene blir IKKE tatt med når de beregner inflasjon. Det de tar med er leieprisen og den blir ikke vektet spesielt tungt og har ikke steget på langt nær så mye som husprisene.

 

Med en prisstigning på boliger på 5-10% hvert år siden 1993, så sier det seg selv at vanlige bankinnskudd taper seg. BSU blir litt anderledes, ettersom du får 20% "ekstra" avkastning det første året.

Lenke til kommentar

Du blander begrepene litt. Norges Banks inflasjonsmål er prinsippet om at renten skal settes slik at inflasjonen blir 2,5% og har ikke noe med hvordan inflasjonen måles å gjøre. Det å måle hva inflasjonen er er det SSB som tar seg av for å hindre at Norges Bank tilpasser tallene slik at det skal se ut som om de treffer bedre enn de gjør.

 

Men uansett, hvordan inflasjon skal måles er et viktig makroøkonomisk tema som det foregår mye forskning og faglig diskusjon om. Denne diskusjonen blir fort veldig teknisk og ikke spesielt spennende for ikke-økonomer, men det er viktig å være klar over at enhver måte å måle inflasjonen på er et kompromiss for å fange opp et mest mulig representativt forbruksmønster. Hvis du har et forbruk som avviker vesentlig fra dette vil inflasjonen være noe annet for deg enn det SSB rapporterer. For å ta et eksempel: Hvis prisen på melk stiger med 10% og du ikke bruker melk i det hele tatt utgjør ikke dette noe for deg, så du opplever ikke inflasjon, men det vil gjøre et (lite) utslag på "den offisielle inflasjonen".

 

Hvordan og hvorvidt endringer i boligpriser skal inkluderes er et av de mest omdiskuterte temaene når det gjelder inflasjonsmåling og det er ikke noe enkelt svar, men en grunn til at man opererer med leiepriser heller enn kjøpspriser er at utgifter til bolig både er forbruk og investering/sparing. Hvor mye som er hva er ikke lett å beregne. Både SSB og Norges Bank har økonomer som sitter og regner på hvordan beregne dette best mulig.

Lenke til kommentar

 

Jeg har faktisk BSU, men jeg blir likeve litt bekymret for om jeg likevel taper penger iforhold til verdien på pengene.

 

Så lenge det er et marked for statsobligasjoner og en pris som blir satt er det ikke noe bedrageri. Jeg tror ikke boligprisene er et uttrykk for inflasjonen. Det er vel heller en boble, men tiden vil vise det.

Lenke til kommentar

Du blander begrepene litt. Norges Banks inflasjonsmål er prinsippet om at renten skal settes slik at inflasjonen blir 2,5% og har ikke noe med hvordan inflasjonen måles å gjøre. Det å måle hva inflasjonen er er det SSB som tar seg av for å hindre at Norges Bank tilpasser tallene slik at det skal se ut som om de treffer bedre enn de gjør.

 

Men uansett, hvordan inflasjon skal måles er et viktig makroøkonomisk tema som det foregår mye forskning og faglig diskusjon om. Denne diskusjonen blir fort veldig teknisk og ikke spesielt spennende for ikke-økonomer, men det er viktig å være klar over at enhver måte å måle inflasjonen på er et kompromiss for å fange opp et mest mulig representativt forbruksmønster. Hvis du har et forbruk som avviker vesentlig fra dette vil inflasjonen være noe annet for deg enn det SSB rapporterer. For å ta et eksempel: Hvis prisen på melk stiger med 10% og du ikke bruker melk i det hele tatt utgjør ikke dette noe for deg, så du opplever ikke inflasjon, men det vil gjøre et (lite) utslag på "den offisielle inflasjonen".

 

Hvordan og hvorvidt endringer i boligpriser skal inkluderes er et av de mest omdiskuterte temaene når det gjelder inflasjonsmåling og det er ikke noe enkelt svar, men en grunn til at man opererer med leiepriser heller enn kjøpspriser er at utgifter til bolig både er forbruk og investering/sparing. Hvor mye som er hva er ikke lett å beregne. Både SSB og Norges Bank har økonomer som sitter og regner på hvordan beregne dette best mulig.

Jeg blander nok begreper, ja. Det var derfor jeg spør for å unngå å skape meg selv et falskt bilde. :)

 

Hovedspørsmålet var egentlig hva inflasjonen er, og om denne prosenten på 2,5 kun er en minsteberegning, eller om vi skal kunne se på den som generelt "riktig". Om jeg taper eller tjener på det er ikke det viktigste, for det vil jo gjelde de fleste andre også.

 

 

Jeg har faktisk BSU, men jeg blir likeve litt bekymret for om jeg likevel taper penger iforhold til verdien på pengene.

 

Så lenge det er et marked for statsobligasjoner og en pris som blir satt er det ikke noe bedrageri. Jeg tror ikke boligprisene er et uttrykk for inflasjonen. Det er vel heller en boble, men tiden vil vise det.

Vil ikke det kunne blitt målt som inflasjon frem til prisene synker og da bli målt som deflasjon(om det går nok ned)?

Lenke til kommentar

 

Vil ikke det kunne blitt målt som inflasjon frem til prisene synker og da bli målt som deflasjon(om det går nok ned)?

 

Ser du på det som skjedde i USA var dollaren relativt sterk frem til boligprisene gikk ned. Så ble dollaren svak og boligprisene falt, mens inflasjonen, spesielt iform av PPI, og råvarer egentlig økte. Svak økonomi, svak valuta, mer inflasjon , ihvertfall i forhold til PPI.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Det å måle hva inflasjonen er er det SSB som tar seg av for å hindre at Norges Bank tilpasser tallene slik at det skal se ut som om de treffer bedre enn de gjør.

Et lite tillegg: Norges bank beregner også sin egen inflasjonsindeks basert på KPI-JAE, under betegnelsen KPIXE. Her inkluderes trendendring i energipriser, mens volatilitet er forsøkt trukket ut.

 

Det er fristende å spørre hvorfor man ikke har laget en videreutvikling der også trend i boligpriser inkluderes (husk at grunnen til at energipriser er ekskludert i KPI-JAE er volatiliteten, og dette er også en av hovedgrunnene til å bruke leieekvivalens i KPI). Stiller man slike spørsmål til folk et stykke opp i SSB/Norges Bank kommer det en gyngende forklaring, men de velger stort sett å også benytte tidspunktet til å stirre intenst på skoene sine.

 

Egne (omtrentlige) anslag fra omtrent halvannet år tilbake tilsa en økning i inflasjon på 1.5-3% om vi kjører en KPIXE-ekvivalent operasjon på boligmarkedet, avhengig av periodiseringer, antagelser om raskere kvalitetsøkning på eierboliger mv.

Lenke til kommentar

 

Vil ikke det kunne blitt målt som inflasjon frem til prisene synker og da bli målt som deflasjon(om det går nok ned)?

 

Ser du på det som skjedde i USA var dollaren relativt sterk frem til boligprisene gikk ned. Så ble dollaren svak og boligprisene falt, mens inflasjonen, spesielt iform av PPI, og råvarer egentlig økte. Svak økonomi, svak valuta, mer inflasjon , ihvertfall i forhold til PPI.

 

Nå har vel også Federal Reserve økt pengemengden ganske mye?

Lenke til kommentar

 

Vil ikke det kunne blitt målt som inflasjon frem til prisene synker og da bli målt som deflasjon(om det går nok ned)?

 

Ser du på det som skjedde i USA var dollaren relativt sterk frem til boligprisene gikk ned. Så ble dollaren svak og boligprisene falt, mens inflasjonen, spesielt iform av PPI, og råvarer egentlig økte. Svak økonomi, svak valuta, mer inflasjon , ihvertfall i forhold til PPI.

 

Nå har vel også Federal Reserve økt pengemengden ganske mye?

 

Det har de, men husk at oljeprisen var nesten 150 dollar før de begynte og at den nå er lavere. Det som er ironisk er at federal reserve sier de vil ta midler i bruk i fremtiden for å bekjempe bobler, samtidig som de gjennom operasjon twist kjøper lange statsobligasjoner eller aktivt støtter en boble.Disse papirene er ca 96 % over trend , enda mer overvurdert enn papirene var i 1940 og tilsvarende overvurdert som det amerikanske aksjemarkedet i 2000.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...