Diktatur i dag

[Gjest Slettet+9871234]

Det kan vi jo diskutere når du har utledet multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter (og skatter). Gjerne med og uten Camlons konsumfunksjon med konstantledd.

 

Presisering.

 

Med dette

 

BTW: Hva i huleste er poenget med å nene konsumformlen. Faktisk, konsumformlen din er feil, men det er en annen sak. Dette er den riktige formlen.

 

 

forkludrer og forvirrer Camlon debatten ved å trekke inn endringer (dynamikk) slik jeg oppfatter hans uforklarte symbolbruk. Hva er

 

?

 

Finurlig å ikke gi symbolforklaring og kildehenvisning. Hvordan begrunnes den formelen? Kildehenvisning, begrunnelse for formelen og eventuell utledning fra et system mangler. En realistisk konsumfunksjon ville også hatt med andre variable som for eksempel rente, formue, realpengemengde og andre økonomiske størrelser.

 

Det førte også til min avsporing med krav til økonometriske modeller.

 

Min opprinnelige meget enkle ikke økonometriske modell

 

Du har hverken lest Keynes eller forstått en elementær Keynes modell.

 

Du får følgende modell (symbolene skulle en med master i økonomi ikke ha noe problem med)

 

R=C + I + G

 

C=a*R

 

I= Gitt.

 

1. Hva vil du forutsette om prisnivået i denne modellen?

 

2. Hva er hovedbudskapet som kan utledes av modellen?

 

3. Hvordan ville du utvide modellen til å omfatte skatter og budsjettunderskudd?

 

4. Hvordan ville du kunne generalisere skatter i modellen?

 

5. Hvordan ville du åpne modellen?

 

(jfr post #87 https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1384969&view=findpost&p=18498431 )

 

er statisk. Tiden er med andre ord frosset. Tidsdimensjonen er med i dynamiske modeller. Det var ikke meningen å trekke inn statistisk (økonometrisk) kvantifisering av den modellen. Allikevel er integrasjonegenskapene til de tidsrekker som inngår i en økonometrisk planleggings / prognosemodell meget viktige når modellen skal kvantifiseres. Økonometri er kort forklart læren om å gi empirisk innhold til økonomisk teori).

 

Dersom den modellen skal kvantifiseres til en økonometrisk modell, må den også være konsistent i statistisk forstand i tillegg til at der er økonomisk teoretisk mening i modellen. Nasjonalinntekten R en nok den dominerende størrelsen i konsumfunksjoen så jeg begynte med den og antok for enkelt hets skyld proporsjonalitet, med andre ord at

 

C=aR.

Endret 30. oktober 2011 av Slettet+9871234

[Camlon]

1. Feil konsumformel. Det var en forenkling for at dere (skatteflyktning som enda ikke har svart på det jeg ba ham om) skulle kunne forstå og du skjuler deg bak en uhyre enkel formel du ikke har oppgitt kilden til.

Det var ingen forenkling, fordi den ligner ikke en gang på konsumformlen. Du kan ikke si at en formel som ikke er konsumformlen er konsumformlen. Da vil jeg rette på deg.

 

2. Forvirret marginal skatterate med effektiv skatterate

Jeg gjenga statistiske data som svar på dine korte serier. Marginal inntekts skatte rate er som regel en indikasjon på inntektsskattenivået i landet. Med dine serier som gikk til 1975 sa du at jeg vred på historiske fakta. Du bruker OECD som kilde. Det er heller ikke alltid den beste kilden. Som ansatt i Norges Bank har jeg deltatt både på OECD og IMF møter. Noen ganger ble OECD tall for land korrigert av vedkommende lands representanter. Dine data var hverken historiske eller representative for USA. Jeg gav andre kilder og påpekte at endog Wikipedia kilden var mer historisk enn din. Om din effektive skattesats er 30 prosent og marginalskatteraten heves fra 50 til 60 prosent. Vil det påvirke din effektive skattesats? Med andre ord er der sammenheng mellom effektiv og marginal skattesats? Har du hørt om indikator variable? De brukes ofte i økonomi. Nobel pris vinner Ragnar Frish skrev endog i sin konfluens analyse om modeller med feil i variable i statistisk forstand. Modeller med feil i de variable kan være bedre enn ingen modell om der er systematiske feil i de variable.

Det har faktisk blitt prøvd. Under Reagan så satt han ned marginale toppskatten betraktelig, fra 70% til 28%. Det førte ikke til reduserte offentlige inntekter. Som du kan se her

 

 

Du kan klage så mye du vil over OECD, men det gjør ikke marginal skatterate en god indikator over hvor mye folk skatter i USA. For det andre skrev du, "Det marginale skattenivået representerer de reelle byrdene amerikanske skattebetalere møter i ulike perioder". Du tok feil, og du vil ha ingen troverdighet før du klarer å innrømme dine feil.

Endret 30. oktober 2011 av Camlon

[Camlon]

Dobbelpost

Endret 30. oktober 2011 av Camlon

[Camlon]

eh, det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig selv om det sto i læreboka di. Om du tar tak i eldre lærebøker, eller de de brukte i sovjetunionen, vil du finne masse ting som man idag ikke anser som riktige. Og om noen tar fatt i boka di om 50 år vil de trolig le seg ihjel.

 

At denne formelen står i boka betyr kun at den som skrev boka og de som har bestemmt pensum anser den som riktig.

 

Som jeg har påpekt flere ganger er ingen av Keynes-deriverte modeller riktige, ettersom de ikke er istand til å forutsi hva som vil skje i fremtiden. De kan altså ikke klassifiseres som vitenskaplige.

 

Dog, de kan ha en viss bruk som historisk materiale for å beskrive hva som HAR skjedd i fortiden.

Dette er så enkelt og elementært at jeg egentlig ikke trenger boka. Den er heller ikke hentet ut av boka, bare forsterket av den. Jeg skrev formlen fra hukommelsen og logikk.

 

Det er to faktorer som påvirker konsum.

1. Hvor mye av sparepengene dine bruker du?

2. Hvor mye av din inntekt bruker du? Og hvor mye sparer du.

 

Vi kan si at forbrukere generelt vil bruke en del av sparepengene sine om de har ingen inntekt, og mens de får høyere inntekt så vil de spare mer penger.

 

En realistisk konsumfunksjon ville også hatt med andre variable som for eksempel rente, formue, realpengemengde og andre økonomiske størrelser. [/b]

All den informasjonen kan du finne inne i b og da/d(Y - T). Det er f.eks. derfor man flytter kurven opp eller ned, om pengepolitikken forandrer seg.

 

Årsaken til at man ikke kan bruke en konstant sparefaktor, er fordi folk ikke sparer like mye penger etter hvor mye de tjener.

Endret 30. oktober 2011 av Camlon

[Skatteflyktning]

eh, det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig selv om det sto i læreboka di. Om du tar tak i eldre lærebøker, eller de de brukte i sovjetunionen, vil du finne masse ting som man idag ikke anser som riktige. Og om noen tar fatt i boka di om 50 år vil de trolig le seg ihjel.

 

At denne formelen står i boka betyr kun at den som skrev boka og de som har bestemmt pensum anser den som riktig.

 

Som jeg har påpekt flere ganger er ingen av Keynes-deriverte modeller riktige, ettersom de ikke er istand til å forutsi hva som vil skje i fremtiden. De kan altså ikke klassifiseres som vitenskaplige.

 

Dog, de kan ha en viss bruk som historisk materiale for å beskrive hva som HAR skjedd i fortiden.

Dette er så enkelt og elementært at jeg egentlig ikke trenger boka. Den er heller ikke hentet ut av boka, bare forsterket av den. Jeg skrev formlen fra hukommelsen og logikk.

 

Når du sparer så er det to faktorer.

1. Hvor mye av sparepengene dine bruker du?

2. Hvor mye av din inntekt bruker du? Og hvor mye sparer du.

 

Vi kan si at enhver forbruker vil bruke en del av sparepengene sine om de har ingen inntekt, og mens de får høyere inntekt så vil de spare mer penger.

 

Tja, du kan si det, men det betyr ikke at det er riktig. Dog det ER riktig att

 

Inntekt = Konsum + Sparing/investering (+ skatt),

 

men dette sier intet om hvordan folk vil fordele sine penger mellom disse kategoriene.

[Camlon]

Tja, du kan si det, men det betyr ikke at det er riktig. Dog det ER riktig att

 

Inntekt = Konsum + Sparing/investering (+ skatt),

 

men dette sier intet om hvordan folk vil fordele sine penger mellom disse kategoriene.

Formlen min sier heller ingenting om hvordan folk vil fordele sine penger mellom de forskjellige kategoriene. Den bare sier at konsum blir påvirket av

1. Hvor mye av sparepengene dine bruker du?

2. Hvor mye av din inntekt bruker du? Og hvor mye sparer du.

[Skatteflyktning]

Tja, du kan si det, men det betyr ikke at det er riktig. Dog det ER riktig att

 

Inntekt = Konsum + Sparing/investering (+ skatt),

 

men dette sier intet om hvordan folk vil fordele sine penger mellom disse kategoriene.

Formlen min sier heller ingenting om hvordan folk vil fordele sine penger mellom de forskjellige kategoriene. Den bare sier at konsum blir påvirket av

1. Hvor mye av sparepengene dine bruker du?

2. Hvor mye av din inntekt bruker du? Og hvor mye sparer du.

I såfall sier ikke din formell mer enn min, om en på en mer komplisert måte. Husk Occams razor.

[Gjest Slettet+9871234]

Camlon, vet du hva, jeg har annet å gjøre enn å kverulere med deg.

 

Jeg skal ta meg tid nok en gang å kommentere det du skriver. Og når du skriver hva jeg sier vil jeg ikke kommentere det uten at du lærer deg å bruke siterings opsjonen på dette forumet. Det tar meg tid å lese tilbake i poster for å finne ut nøyaktig hva jeg skrev og sammenligne det med det du påstår at jeg skrev. Så om du vil unngå at jeg ignorerer deg, får du skjerpe deg.

 

At jeg setter C=aR er en forenkling og den har med det viktigste argumentet i konsumfunksjonen. Din funksjon er hummer og kanari og en kvasi funksjon inntil du har oppgitt kilde, forklaring (utledning) og modellen den er formulert innenfor. Er du redd for at jeg skal rive læreboken din i stykker å kaste den i søppelbøtten? Jeg kan gi deg en langt mer realistisk statisk konsumfunksjon om det er det du er ute etter.

 

C=f(R,r,M/P,W)

 

Hvor f er en ukjent funksjonsform.

 

R = Nasjonalinntekten

r = renten

M/P= ralpengemengden

W = formuen.

 

C, R og W er målt i konstante kroner.

 

Funksjonen er inspirert av en du finner i boken, "Inflation" av R. J. Ball og R.G.Bodkin i kapitlet "A generalized Keynesian Model." Ball og Bodkin tar også med en annen variabel, graden av monopolisme i økonomien. Den er ikke med i funksjoen ovenfor, men i stedet har jeg inkludert formuen, W som eksplisitt argument (og ikke som en skifvariabel).

 

I motsetning til deg oppgir jeg kilde for det jeg skriver.

 

Jeg har forenklet dette med å angi funksjonsform og kun inntekten som argument. Ytterligere kommentar / kverulering på statisk konsumfunksjon vil ikke bli gitt.

 

Resten av posten din vil ikke bli kommentert før du lærer deg å bruke forumets siter knapp, på det jeg skrev.

 

Fortsetter du kveruleringen din, kommer jeg til å ingorere deg, så kan du leve i den lille verden med kvasi statistikk og økonomi.

 

Du nevner Reagen. Jeg ville vært svært varsom med å ta navnet på den presidenten i min munn. I hans periode gikk USA fra å være verdens største kreditor til verdens største debitor nasjon. Det sliter USA fortsatt med og noen der borte sier at Hellas ligger noen år foran USA i sin gjeldskrise.

Endret 31. oktober 2011 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

All den informasjonen kan du finne inne i b og da/d(Y - T). Det er f.eks. derfor man flytter kurven opp eller ned, om pengepolitikken forandrer seg.

Nei det er en uhyre forenkling å inkludere det i en skiftvariabel, men det gjøres for å skrelle bort alle andre argumenter (variable) på tilsvarende måte som jeg gjorde i min forenkling C=aR.

 

Fint at du er kommet så langt i læreboka de at du har lært deg å forenkle ved å bruke skiftvariable.

 

Omsider får vi lirket fram hans lærebokforklaring. Det har sikkert SF tid til. Jeg har ikke tid til slikt tøv.

 

1. Vente på forklaring og får det i post til en annen poster.
   
2. Påstå hva jeg skriver uten å sitere slik det skal gjøres.
   

 

Han en på nippet til å blir ignorert da jeg har viktigere ting å gjøre enn å kverulere med ham og lirke frem forklaring samt kilde som fortsatt mangler.

 

Veldig rart at ikke noen moderator griper inn på dette punkt, så rart at jeg vurderer å opprette mitt eget forum i tilknytning til: http://www.dinnettavis.no/ selv om det er på siden av mine planer. Dette forumet blir mer og mer useriøst med sine annonyme postere og på den måten moderatorene opptrer (med sitt fravær).

 

Kopi: Privat kopi av denne posten som kan bli sitert på mitt eget forum om jeg finner det påkrevet.

Endret 31. oktober 2011 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Vi bor jo også i et land med diktatur.

Så det ville jo være Naturlig å sette Norge først på listen over diktaturstater.

 

5 positive tilbakemeldinger. Det sier vel mye om dette forumet og anonyme stråmenn med en mer eller mindre skjult politisk agenda. Jeg begynner å bli enig med noen politikere som krever navn på norske forums medlemmer.

 

Eget kopi.

Endret 31. oktober 2011 av Slettet+9871234

[autmek]

Veldig rart at ikke noen moderator griper inn på dette punkt, så rart at jeg vurderer å opprette mitt eget forum i tilknytning til: http://www.dinnettavis.no/ selv om det er på siden av mine planer. Dette forumet blir mer og mer useriøst med sine annonyme postere og på den måten moderatorene opptrer (med sitt fravær).

 

Kopi: Privat kopi av denne posten som kan bli sitert på mitt eget forum om jeg finner det påkrevet.

 

Du må jo bruke rapporter knappen viss du mener en moderator skal gripe inn, de kan jo ikke lese gjennom alle postenen dine.

 

Rart at du kritisere muligheten til anonymitet på forumet, men samtidig mener at folk du er uenige med skal bevege seg over til vg.no som krever fult navn. Kilde på din kommentar.

 

Anbefaling.

Beveg deg over til fjortis nettet på Vg. Der vil du treffe flere likesinnede.

Jeg mener du ikke nødvendigvis er bedre bare fordi du ikke er annonym.

Endret 31. oktober 2011 av autmek

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg mener du er beviset på at det å ikke være anonyme ikke nødvendigvis betyr at man oppfører seg bedre.

1. Jeg sitter her og sliter med å få til multi side scanning til ett PDF dokument av håndskrevne forelesningsnotater i et hovedfagsemne i mattematikk som min professor kalte litt av en avhandling og som jeg kunne legge på nettet. Liten tue kan velte stort lass. Camlon er tydeligvis opptatt av å frustrere og påføre andre stort ekstra arbeide. Mener å ha løst multiside scanning nå. Jeg har også mange siter å ta vare på.
   
2. Har flere ganger opplevd lignende. Svært opptatt hvor jeg har slitt over 10 poster for å få oppgitt kilde av Camlon.
   
3. Han siterer meg stadig ved å skrive hva jeg skriver uten å bruke sitering. Ytterligere frustrasjon for å bla tilbake for å se om det han skriver er korrekt. De gangene jeg har sjekket det, siterer han meg ikke riktig. Nå har jeg valgt å ignorere det han skriver om hva jeg skriver og mener.
   
4. Han tillegger meg med andre ord meninger jeg ikke har og siterer meg muligens bevisst feil for å irritere, frustrere og påføre ekstra arbeide og kverulering.
   
5. Samtidig får jeg melding fra en moderator om at når jeg gjør oppmerksom på det i den aktuelle tråden, må jeg slette den informasjonen. Hvorfor skal det slettes når det er korrekt?
   
6. Jeg står ved at Camlon oppfører seg som en fjortis. Jfr. det som er skrevet ovenfor og hvor mange ganger jeg har måttet gjenta meg selv i denne tråden. Fyren har fått altfor mye oppmerksomhet.
   
7. Min tolmodighet med fyren nærmer seg (burde vært) ignorer. I så fall den første på dette forumet. Andre ville for lengst ignorert ham.
   

Endret 31. oktober 2011 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Rart at du kritisere muligheten til anonymitet på forumet, men samtidig mener at folk du er uenige med skal bevege seg over til vg.no som krever fult navn. Kilde på din kommentar.

Min erfaring med borgerlige Aviser som Haugesunds Avis og Aftenposten er så dårlig at jeg for øvrig foretrekker dette anonyme forumet fremfor et forum underlagt Vg.

[Camlon]

[*]Jeg sitter her og sliter med å få til multi side scanning til ett PDF dokument av håndskrevne forelesningsnotater i et hovedfagsemne i mattematikk som min professor kalte litt av en avhandling og som jeg kunne legge på nettet. Liten tue kan velte stort lass. Camlon er tydeligvis opptatt av å frustrere og påføre andre stort ekstra arbeide. Mener å ha løst multiside scanning nå. Jeg har også mange siter å ta vare på.

Hvorfor nevner du dette? Det har ingen relevanse til hva han skrev? Prøver du igjen å skryte av deg selv? Du har ingen kredibilitet.

 

[*]Har flere ganger opplevd lignende. Svært opptatt hvor jeg har slitt over 10 poster for å få oppgitt kilde av Camlon.

Hvorfor skal jeg gi deg kilde, når kilde er ikke nødvendig? Vil du kreve kilde om jeg sier at 2+2 = 4 også?

 

[*]Han siterer meg stadig ved å skrive hva jeg skriver uten å bruke sitering. Ytterligere frustrasjon for å bla tilbake for å se om det han skriver er korrekt. De gangene jeg har sjekket det, siterer han meg ikke riktig. Nå har jeg valgt å ignorere det han skriver om hva jeg skriver og mener.

Hvis jeg siterer deg feil, så kan du gå tilbake å vise at jeg har sitert deg feil. Du er flink til å hevde jeg har gjort ditt eller datt, men du klarer ikke å bevise det.

 

[*]Han tillegger meg med andre ord meninger jeg ikke har og siterer meg muligens bevisst feil for å irritere, frustrere og påføre ekstra arbeide og kverulering.

Absolutt ikke. Din frustrasjon kommer av at jeg ikke alltid tolker meningene dine som du ønsker. F.eks. sier du at prøver på skolen er inhumant og at vi bør heller la alle få velge hvilke studie de ønsker, så vil jeg si at du ikke ønsker å stille krav.

 

Du kan ikke forvente at jeg tolker hva du skriver på best mulig måte.

 

[*]Samtidig får jeg melding fra en moderator om at når jeg gjør oppmerksom på det i den aktuelle tråden, må jeg slette den informasjonen. Hvorfor skal det slettes når det er korrekt?

Fordi det står i retningslinjene at du skal ta ballen, ikke mannen? Du går konstant etter mannen, fordi dine argumenter har ingen kredibilitet.

 

[*]Jeg står ved at Camlon oppfører seg som en fjortis. Jfr. det som er skrevet ovenfor og hvor mange ganger jeg har måttet gjenta meg selv i denne tråden. Fyren har fått altfor mye oppmerksomhet.

Du er den som oppfører deg som en fjortis. Jeg pleier å holde meg til saken, mens du konstant pøser på hvor overlegen du tror du er og hvor dum du tror alle andre er. Ikke bare det, men du kommer ofte med trusler. F.eks.

1. 
    
   
2. Jeg kan hacking, og skal finne ut ditt virkelige navn
   
3. Du risikerer å bli lagt til one-line listen min. Jeg ble lagt til, men har tydligvis blitt promotert igjen.
   
4. Jeg skal plassere deg på ignoreringslisten. Noe som er fullstendig latterlig, fordi du vil aldri klare å ignorere en bruker, fordi du er ekstremt redd for å bli satt i dårlig lys.
   

Endret 31. oktober 2011 av Camlon

[Camlon]

Du skrev to lange poster, men begge to var bare rene personangrep og innholdte svært få argumenter. Som sagt tidligere

1. Å si at konsumformlen er C = a(Y - T) er ingen forenkling. Det er feil, fordi det er en annen funksjon. Formlen din er bare korrekt om det finnes ingen mulighet for å ta opp gjeld og ingen har formue. Det er et helt urealistisk scenario. Formelen jeg ga, passer til virkeligheten.

 

Når du forenkler, så fjerner du ikke kritiske variabler. Det blir som å fjerne investeringer i Aggregate Demand og kalle det en forenkling. Det du gjorde var ikke en forenkling. Det du gjorde var feil!

 

2, Ditt svar var at Reagan økte gjelden?! Du har ikke et bedre svar? Jeg ga deg tallene, en massiv reduksjon i marginalskatten fra 70% til 28% førte ikke til noen synlig forandring i statens inntekter. Hvordan kan dette ha seg om marginal skattesatser er en god indikator for generelt skattenivå?

 

For å gi et annet eksempel. Island hadde en marginal skattesats på 25%. Chile har en marginal skattesats på 40%. Hvilke av de to landene har høyest skattesatser? BTW, skatt som en prosent av BNP er 22% i Chile og 40% i Island. Det sier seg selv at marginal skatterate ikke er en god indikator for skattepresset i et land.

 

Men ikke bare det, du sa

 

Inflasjons justerte tall. Det [marginal skatterate] er selsagt de beste tallene, da de representerer de reelle byrdene amerikanske skattebetalere møter i ulike perioder.

 

Marginal skatteratene er hva de aller rikeste i landet betaler, og representerer på ingen måte de reele byrdene amerikanske skattebetalerene møter i ulike perioder. Du tok feil, men er for feig til å innrømme det.

Endret 31. oktober 2011 av Camlon

[Baltazar94]

Vi bor jo også i et land med diktatur.

Så det ville jo være Naturlig å sette Norge først på listen over diktaturstater.

 

5 positive tilbakemeldinger. Det sier vel mye om dette forumet og anonyme stråmenn med en mer eller mindre skjult politisk agenda. Jeg begynner å bli enig med noen politikere som krever navn på norske forums medlemmer.

 

Eget kopi.

 

Jeg har ikke noen politisk agenda.

 

Jeg kritiserer alle politikere og politiske partier, for det er kun penger, maktbegjær og eget karrierejag som driver poltikerne i dag.

Det er ingen menneskelighet, ingen kjærlighet og ingen moral å finne blant politkere flest på stortinget, og de kaldeste og ondeste av dem alle er sosialistene.

Sosialismen er en ond ideologi, som utelukker kjærlighet og enhver form for menneskelige følelser.

 

At du henger deg opp i at folk diskuterer anonymt, er direkte latterlig, og viser med all tydelighet at du har ingen skikkelig argumenter å komme med.

 

Det jeg sier anonymt det vi jeg også si under fullt navn om nødvendig.

Navnet spiller ingen rolle, om man er opptatt av å si sannheten, så gjør man det uansett.

Det er bare politisk korrekte løgnere som er opptatt av navn, fordi de anstrenger seg alltid for å finne en unnskyldning til å la være å svare på kritikk og ubehagelige spørsmål, samt å prøve å fremstå som ufeilbarlige og allvitende.

Endret 31. oktober 2011 av Baltazar94

[Gjest Slettet+9871234]

Når man sloss med vindmøller er det mye luft og lite substans. Alt som trenger kommenteres er:

 

Men ikke bare det, du sa

 

Inflasjons justerte tall. Det [marginal skatterate] er selsagt de beste tallene, da de representerer de reelle byrdene amerikanske skattebetalere møter i ulike perioder.

 

Jeg skrev

 

Inflasjons justerte tall. Det er selsagt de beste tallene, da de representerer de reelle byrdene amerikanske skattebetalere møter i ulike perioder.

 

http://www.taxfoundation.org/publications/show/151.html

 

Dette er selvsagt forenklinger. Skattene må også sees i sammenheng med utgiftene.

 

Inflasjonsjusterte tall viser til tallene i den eksterne lenken. Mener du at nominelle tall er bedre enn reelle tall for absolutte størrelser?

 

Prosentvise tall "blir reelle tall" om deflatoren i teller og nevner er den samme. Det er den ikke alltid.

 

Eksempel

 

PT=Skattedeflator

PR=Deflator for netto nasjonalproduktet.

T= Reelle skatter.

R= Reelt nettonasjonalprodukt.

 

Da har vi.

 

Nominelle skatter i prosent av nettonasjonalproduktet (som er lik BNP - Kapitalslit. I Norge brukes ofte symbolene R = BNP - D = E - D)

 

(TxPT)x100/(RxPR) = Tx100 / R dersom PT = PR.

 

Svar på følgende tre spørsmål du før jeg svarer på noe. Det var du som intervenerte i min diskusjon med SF.

 

1. Er skattene i prosent av BNP i USA på et historisk lavt nivå?
   
2. Hva om skattene sees i forhold til ugiftene?
   
3. Hvorfor øker USAs gjeld?
   

 

P.S.

 

Jeg har ikke sjekket de historiske skattene utover det jeg har skrevet tidligere i tråden, men bygger det også på at det stadig nevnes på Cnn som pleier å være relativt gode på økonomiske data - at skattene er på et historisk lavt nivå. Warren Buffett, en av USAs rikeste menn, sier også til stadighet at de rike betaler altfor lite skatt i USA. USAs gjeldsproblemer kunne med andre ord lett vært ungått.

 

Du spør i en annen tråd hvorfor jeg fargelegger og uthever tekst. Selv da greier du å manipulere det jeg skriver og misforstå budskapet.

 

@Baltazar94

 

Jeg ser at du fortsatt skorer billige poeng her inne. Ytterligere kommentarer er unødvendige og taler for seg selv.

Endret 31. oktober 2011 av Slettet+9871234

[Camlon]

Inflasjonsjusterte tall viser til tallene i den eksterne lenken. Mener du at nominelle tall er bedre enn reelle tall for absolutte størrelser?

 

Prosentvise tall "blir reelle tall" om deflatoren i teller og nevner er den samme. Det er den ikke alltid.

 

Eksempel

 

PT=Skattedeflator

PR=Deflator for netto nasjonalproduktet.

T= Reelle skatter.

R= Reelt nettonasjonalprodukt.

 

Da har vi.

 

Nominelle skatter i prosent av nettonasjonalproduktet (som er lik BNP - Kapitalslit. I Norge brukes ofte symbolene R = BNP - D = E - D)

 

(TxPT)x100/(RxPR) = Tx100 / R dersom PT = PR.

 

Svar på følgende tre spørsmål du før jeg svarer på noe. Det var du som intervenerte i min diskusjon med SF.

Jeg ser ikke hvilken relevanse alt dette tøvet har med det jeg skrev. Jeg ser detimot at du prøver å benekte at du snakket om marginal skattenivå og fokusere på inflajon istedenfor. Da vil jeg minne deg på at du skrev som svar på mitt arument at du forvirret marginal skatterate med effektiv skatterate

 

Marginal inntekts skatte rate er som regel en indikasjon på inntektsskattenivået i landet.

 

Du tok feil. Bare innrøm det!

 

1. Er skattene i prosent av BNP i USA på et historisk lavt nivå?
   
2. Hva om skattene sees i forhold til ugiftene?
   
3. Hvorfor øker USAs gjeld?
   

1. Nei det er de ikke. Som tallene jeg ga, så er skattenivået på samme nivå som 1990-1995, og høyere enn alle perioder før det.

2. Gjeldsmessig, så låner USA mer nå enn de har gjort siden andre verdenskrig.

3. USAs gjeld øker fordi de klarer ikke å kontrolere offentlige kostnader, og fordi for mange er ute av arbeid og lever på veferd som medicaid, food stamps og social security. De har ikke klart å holde kvaliteten på arbeidstyrken sin oppe. Det er et generelt problem over hele den vestlige verden.

 

 

Jeg har ikke sjekket de historiske skattene utover det jeg har skrevet tidligere i tråden, men bygger det også på at det stadig nevnes på Cnn som pleier å være relativt gode på økonomiske data - at skattene er på et historisk lavt nivå. Warren Buffett, en av USAs rikeste menn, sier også til stadighet at de rike betaler altfor lite skatt i USA. USAs gjeldsproblemer kunne med andre ord lett vært ungått.

Du kødder? CNN er en elendig kilde, fordi de har ofte en politisk agenda, og selv om de ikke gjør det så forenkler de det noe fryktelig.

 

Om rike betaler for lite skatt er ikke en sak jeg vil snakke om. Det som også er sant er at USA har det mest proressive skattesystemet i vesten. Det er også langt ifra riktig at man kan løse gjeldsproblemene med at de rike betaler mer. Obamas skatteøkninger vil bare gi 70 milliarder dollar i året. Underskuddet er på 1400 milliarder dollar i året. Om man skal løse gjeldsproblemene så må alle betale mer skatter, ikke bare de rike.

[Gjest Slettet+9871234]

1. Nei det er de ikke. Som tallene jeg ga, så er skattenivået på samme nivå som 1990-1995, og høyere enn alle perioder før det.

De tallene du presenterer har skattenivå som overskrift uten å forklare hvordan skattenivået er definert og om tallene er modifisrt for å kunne foreta sammenligninger mellom land. Må jeg laste inn PDF dokumentet for å få en forklaring på det? (Jeg sitter på en minimalistisk PC som jeg ikke vil belemre med en PDF leser. Det tar tid å starte en av de andre to). Som vanlig presenterer du kvasi statistikk. Definer nivå og fortell om tallene er modifisert. Jeg har erfaring med OECD tall, IMF tall og USA tall. Personlig ville jeg foretrukket en pålitelig kilde fra USA som for eksempel http://www.nber.org/ . Deretter IMF (

 

som eksempel Google: fiscal statistics

 

og denne http://www.imf.org/external/data.htm er første ikke sponsrede treff )

 

og til slutt OECD. Siden du intervenerte i min diskusjon med SF, og kom med dine korte ufullstendige OECD figurer, kan du

 

1. Forklare tallmaterialet ditt. Er det totale skatter, inntektsskatt og er tallene justert for historiske sammenligninger mellom land.
   
2. Vise mer presist hvorfor Cnn og Wikipedia (se min figur tidligere i tråden) lyver om det amerikanske skattenivået. Figurer og tall (mest sannsynlig tilpassede for landsammenligning) tilbake til 1975 holder ikke.
   

Som en motvekt mot dine kavasi figurer gav jeg noen alternative lenker.

 

Google:

 

USA historical tax level

 

USA historical income tax level

 

USA historical total tax level

 

Hvor er dine kvasi tall fra OECD uten forklaring? Hadde noen av mine elever på økonomisk gymnas i Haugesund gitt en figur uten forklaring, hadde det stått til stryk akkurat på det punktet.

 

Å si at jeg prøver å omskrive historien når du oppgir egne tall tilbake til 1975 og uten forklaring, viser vel med all tydelighet at du er på tynn is.

 

 

2. Gjeldsmessig, så låner USA mer nå enn de har gjort siden andre verdenskrig.

3. USAs gjeld øker fordi de klarer ikke å kontrolere offentlige kostnader, og fordi for mange er ute av arbeid og lever på veferd som medicaid, food stamps og social security. De har ikke klart å holde kvaliteten på arbeidstyrken sin oppe. Det er et generelt problem over hele den vestlige verden.

Nå greier du ihvertfall å se statens inntekter og utgifter i sammenheng med dens låneopptak og gjeldsproblemer. Du kommer deg.

 

Forklar det for Høyres potensielle samarbeidspartner, FrP og du skal få en stjerne i boken om de greier å forstå det og slutter å gnåle om å trekke på et oljefond de selv var mot at ble opprettet.

Endret 1. november 2011 av Slettet+9871234

[Camlon]

De tallene du presenterer har skattenivå som overskrift uten å forklare hvordan skattenivået er definert og om tallene er modifisrt for å kunne foreta sammenligninger mellom land. Må jeg laste inn PDF dokumentet for å få en forklaring på det? (Jeg sitter på en minimalistisk PC som jeg ikke vil belemre med en PDF leser. Det tar tid å starte en av de andre to). Som vanlig presenterer du kvasi statistikk. Definer nivå og fortell om tallene er modifisert. Jeg har erfaring med OECD tall, IMF tall og USA tall. Personlig ville jeg foretrukket en pålitelig kilde fra USA som for eksempel http://www.nber.org/ . Deretter IMF (

Jeg er uenig at OECD ikke er en god kilde, men den andre kilden jeg brukte når jeg ikke sammenlinet økonomier, er fra USA. Det er også tallene jeg bruker for å vise at skattenivået er på samme nivå som starten av 90-tallet og høyere enn alle år før det.

 

 

The government spending information is obtained from several sources of data.

 

Federal spending since 1962 and 2012 is obtained from a spreadsheet file Table 3.2 - Outlays by Function and Subfunction in Budget of the United States Government published by the Executive Office of the President of the United States. It contains actual historical federal government spending from 1962 to the fiscal year ending before the current budget, and budgeted and estimated spending the current fiscal year and out five years.

 

State and local government spending from 1992 is obtained from tables of state and local government spending published annually by the United States Census Bureau. For instance, the data for fiscal year 2004 is available as a zip file: State by Level of Government - Comma Delimited.

 

State and local government spending from 1962 to 1991 is obtained from tables of state and local government spending in the Statistical Abstract of the United States published by the United States Census Bureau.

 

Federal, state, and local government spending prior to 1962 is obtained from “Series Y 605-637. Federal Government Expenditure, by Function: 1902 to 1970” and from “Series Y 682-709. State and Local Government Expenditure, by Function: 1902 to 1970.” These are tables included in Bicentennial Edition: Historical Statistics of the United States, Colonial Times to 1970 published by the United States Census Bureau.

 

This information is given in tabular form in Government Spending Data: Sources.

 

 

 

1. Forklare tallmaterialet ditt. Er det totale skpatter, inntektsskatt og er tallene justert for historiske sammenligninger mellom land.
   
2. Vise mer presist hvorfor Cnn og Wikipedia (se min figur tidligere i tråden) lyver om det amerikanske skattenivået. Figurer og tall (mest sannsynlig tilpassede for landsammenligning) tilbake til 1975 holder ikke.
   

Du har allerede dummet de ut tidligere, ikke gjør det igjen.

 

De tallene du viser, er marginalskatt. Det sier de også på wikipedia. Altså det sier ingenting om hva skattenivået er i USA. De tallene jeg har gitt tidliere viser skattenivået.

 

Altså, disse

 

 

 

Nå greier du ihvertfall å se statens inntekter og utgifter i sammenheng med dens låneopptak og gjeldsproblemer. Du kommer deg.

 

Forklar det for Høyres potensielle samarbeidspartner, FrP og du skal få en stjerne i boken om de greier å forstå det og slutter å gnåle om å trekke på et oljefond de selv var mot at ble opprettet.

Jeg er ingen fan av FRPs økonomiske politikk, men vi trenger dem sånn at innvandringspolitikken kan bli forandret. Det er den største grunnen til at jeg er for at Høyre skal samarbeide med FRP.