Selvmord

[Ukke]

Hei, ønsker å ta opp ett vanskelig tema.

Prøvde selv å ta mitt eget liv for 5dg siden. Tilf. Gjorde at jeg ikke lyktes. Nå kort tid etter veksler det mellom frustrasjon for at det gikk "bra" og taknemelighet for at jeg faktisk har fått en ny sjanse til å få ett bedre liv. Det var drama og stod om minutter. Noen her som har vært i samme sko eller er det og har noen tanker om hvordan komme videre etter noe sånt?

Vil ikke helt enda utdype alt, men det hører m til historien at jeg har en alvorlig psykisk lidelse som kalles schizoaffektiv og ett rusproblemer. Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen og lurer på om det går an å få tilbake ett normalt liv.

[vidarkri]

Hvis du er litt tålmodig så er det noen her inne som har litt oversikt over mentale lidelser og behandlingsformer.

Jeg tipper du får et svar av en av dem så fort de har sett trådene dine.

 

Personlig så er jeg ikke ukjent med selvmordstanker men ikke pga psykiske lidelser.

Poenget er vel å finne noe i livet som gjør det verdt å stå opp på morgenen, krumme nakken og gå på.

[vidor]

I det et selvmord virker som den eneste farbare utvei har man midlertidig nådd så langt ned at man ikke evner å se andre løsninger.

 

Det du har funnet ut av nå er at du ønsker å leve og at du er mer åpen for å finne løsninger igjen. Du har vel på mange måter oppfattet alvoret i situasjonen din.

 

Rus er jo en måte å stikke av på. Altså å løpe vekk fra problemet ved å undertrykke det. Det fungerer en viss tid, men det er sjelden en løsning på problemet, som ofte vokser seg større om man velger å ikke ta tak i det.

 

Psyken virker på mange ulike plan, og du har havnet i et negativt mønster som ikke gagner deg. Det gjelder å identifisere hva som er problemet og å jobbe med dette. Det er tøft å ta tak i slike ting, men det er også helt nødvendig for å komme seg noen vei.

 

I forhold til at du har en slik diagnose så antar jeg at du har vært til psykriatisk behandling. Hvordan føler du den oppfølgingen fungerer medikamentelt og evt. de mentale hjemmelekser du har fått.

 

Det vidarkri er inne på er viktig. Man må ha målsetninger som er

realistiske og ta ansvar for seg selv, selv om man føler seg sveket. Det er dine mål og din fremgang som er det som er viktig. Ikke hva alle andre mener.

Endret 16. oktober 2011 av vidor

[Ukke]

Har vært i psykriatrien i 7år nå, fikk diagnosen for 1,5år siden samt ADHD . Har prøvd en del neuroleptika uten veldig god effekt og stemmningsstabiliserende. Skal beg på ny medisin i løpet av uken. Den heter noe som xpelion. Legen håper den vil fungere bra. Har møtt mangel fine mennesker som jobber i psykriatrien men også en del helt ubrukelige. Den avdelingen jeg er nå for tiden er det gode relasjoner mellom miljøpersonell og pasienter. Har vært så mange plasser at jeg tror dette er den rette hvis ikke tror jeg det går trill rundt.

Endret 16. oktober 2011 av Ukke

[Zabaniya]

Stakkars deg. Jeg har dessverre svært dårlig peiling på psykiatri, og kjenner meg heller ikke igjen i din situasjon. Men det at du er innlagt på en psykiatrisk avdeling, og at du får nye medisiner, er vel uansett et godt tegn. Det kan vel bare gå en vei nå, og du vil garantert føle deg bedre, under forutsetning av at du klarer å holde deg unna rusen. Gode relasjoner mellom helsepersonell og pasienter, er som du nevner, et godt utgangspunkt for at en behandlingsform skal fungere.

 

Du får ha god bedring, og masse lykke til!

 

Langdon

[Ukke]

Tusen takk