gi slipp på følelsene for exen og ei anna jente.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Bakgrunnshistorien min er egentlig lang og komplisert men jeg skal forsøke å gjøre det kort og enkelt..

 

Om teksten blir tl;dr så hopp ned til slutten.

 

 

Jeg er 22, hun er 19.

Hun lider av både Bipolar, ADHD og enkelte psykiske problemer. Har vært innlagt på psykiatrisk tidligere og burde kanskje vært der igjen.

Jeg har ingen slike vansker som jeg vet om, er veldig omsorgsfull av meg og hater å se andre lider. Og det blir ekstra tungt for meg når jeg ikke kan hjelpe den som lider.

 

Vi ble sammen rett før nasjonaldagen. Hun "bodde" hos meg i nesten to måneder, og vi hadde det veldig bra. Hun var som en solstråle for meg.

 

Tidlig i ferien gjorde vi ting uten prevensjon, idioter som vi var. Hun ble gravid og helvete brøt løs. Hun ble innesluttet, ville ikke snakke om noe.

 

Jeg fikk henne med på en hyttetur noen uker inn i graviditeten. Hun hadde fortsatt ikke fortalt noen om det såvidt jeg vet. Og ihvertfall ikke sagt det til familie, eller gjort seg noen valg selv om jeg var klar på at det kanskje var litt tidlig, men at om hun ville beholde barnet ville jeg være der for henne og gjøre det beste ut av det.

 

Prøvde å få henne på talefot mens vi var på hytta men alt hun gjorde var å grave seg dypt inn i bøkene hun tok med, spise mat og sove.. Jeg endte selv opp med å lese bok fordi hun ikke ville være med på noe. Og ringte hjem til mine foreldre i desperasjon om å få råd til hvordan få henne til å ta et valg før fristen var gått.

 

Etter en lang samtale snakket jeg med henne og fortalte at foreldrene mine vet at hun er gravid. Hun ble sjokkert over at jeg hadde fortalt det der og da fordi ingen andre enn oss skulle vite det. Hun ville hjem samme dag, og vi dro.

 

Kjørte henne rett hjem, dette var på en søndag. Mandag var hun hos legen, onsdag var hun på sykehuset for kontroll, og fredagen tok hun abort. Lørdag fikk jeg vite alt. Imellomtiden hadde jeg fått vite alt som skjedde via ei venninne, jeg var i sjokk over at hun ikke ville fortelle meg noe men fortalte flere andre om det. Jeg ble deprimert og var det i en lang uke.

 

Vi møttes noen ganger etter det og alt var bare rart, hun var ikke i samme humøret og virket i perioder deprimert. I samme tiden som hun tok abort holdt jeg på å flytte ut på hybel i byen så vi hadde dårlig kontakt etter aborten.

 

Første helgen hennes hos meg på den nye hybelen ble kjempekoselig, film og nærhets kvoten min ble fylt opp.

 

Helgen to uker senere var samme helg som jeg hadde bursdag, hun skulle besøke meg og feire. Denne helga ble elendig. Hun hadde tydelig kuttet seg på armen og fått et anfall, noe det var et år siden sist. Jeg skimte kutt i armen under en neve ringer som skulle skjule det. Lørdagskvelden så "vi" (mest jeg) to filmer. Hun valgte filmene og ville se dem. Men hun satt bare på bærbaren og chattet med andre og insisterte på å få sitte i andre enden av sofaen fra meg. Jeg ble skuffet men sa ingenting. Prøvde å få henne mer med meg enn vennene på Skype ved å spille Pokemon på tv en uten suksess, hun hadde nylig snakket om å spille pokemon selv så håpte jeg fikk oppmerkeomheten hennes med det.

 

Klokka ble ett, jeg klarte ikke holde meg våken. Så rutinert som hun er (måtte gud vite hvorfor på akkurat det området) så blir det aldri sex på oss utenom på overnattinger når begge ligger i samme seng, midt på dag skjer det aldri, hvertfall ikke i senere tid. Så klokka fir ela hun seg, fikk en deilig runde i senga før vi sovnet.

 

Dagen etter var det stillhet i luften, hun ble kjørt hjem på kvelden. Jeg ble deppa over at hun oppførte seg slik og jeg følte mye ikke var på plass i forholdet. Hvem sin feil det var vet jeg ikke men jeg sendte et brev til henne på mandagen via MSN der jeg forklarte hvordan jeg følte meg i forholdet i håp om at hun skjønte at vi måtte snake sammen om det. Rekasjonen hennes var å logge av en times tid for så å ikke svare meg senere på dagen. Dagen etter kom vi i dialog igjen men med en gang brevet ble nevnt så sluttet hun å svare meg.

 

Jeg ble sur, irritert og kraftig frustrert fordi jeg ikke oppnådde det jeg håpte med brevet, nemlig en dialog. Så jeg sluttet å ta initiativ og begynte å distansere meg fra henne. Nå var det hennes tur å vise at hun klarer å ta vare på et forhold. Nå var det hennes tur å sende meldinger på telefon og msn. Ringe meg eller i det minste be meg ringe henne. Men ingen ting skjedde. Det ble stille i 3 lange uker. Enden på visa var at jeg slo opp med henne, vi passer ikke sammen.

 

Jeg kom i kontakt med en annen jente. Hun er 18. Men dette varte ikke lenge. Vi snakket vel 5 timer iløpet av første helga for å bli kjent mens hun var i hjembyen sin. Avtalte date på tirsdag som var. Hun var av typen som alltid skrev hvor kåt hun var, at hun hadde så lyst til å suge meg og var den som startet slike samtaler. Jeg ble jo revet med av naturlige årsaker.

 

Tirsdagen kom og en melding rullet inn klokken 6 på morningen, samme tid om jeg står opp. Hun ville ikke møte meg, hun hadde ikke tid til forhold og var redd forholdet kom til å fjerne all kontroll hun hadde over seg selv. Denne meldingen utløste et tilbakeanfall fra da eksen min tok abort, og jeg ble hjemme fra jobb i to dager. Dro til legen og fikk en sykemelding samt noen gode ord.

 

-----------------------

 

Så hva vil jeg videre?

Jeg vil gi slipp på ALLE følelser jeg har for eksen.

Jeg vil gi slipp på de følelser som sier at jeg og hun på 18 kan bli sammen og heller være venner.

Jeg skal være ekstra sosial, gjøre mer på fritiden enn å daffe på hybele, og skaffe meg flere venner på den nye boplassen min.

 

Hvordan kan jeg gjøre det? Finnes det teknikker og råd som fungerer? Jeg vet det tar tid men jeg vet ikke hvordan jeg får det til.

Ikke kom med noen moralpreken eller start noen diskusjon om ting jeg kunne gjort annerledes.. Gjort er gjort, og nå skal jeg videre i livet.

 

 

 

 

 

Postet av anonym: a2a583c43874d267692dd95710e59b1e

[Daniboy89]

hei du. KJenner meg VELDIG igjen i din situasjon, bortsett fra graviditeten. Eksem min forandret seg veldig på slutten av forholdet, veldig opp og ned. Jeg kjempet sykt hardt for å få det til å funke, hun gjorde ikke en dritt.. Så ble det slutt, to noen mnd, så holdt jeg på med en god veninne, fikk kjempekontakt og alt så bra ut. Før hun plutselig ikke ville ofre vennskapet. Så sitter nå med litt følelser for 2 stykker uten å ville det. I tillegg vil eksen besøke meg å prøve på nytt, noe jeg er veldig skeptisk til. Om du vil kan vi snakkes på msn eller noe, gi råd til hverandre

[Tmz]

Kanskje ikke svaret du er ute etter, men tiden leger alle sår. Slett fra facebook, msn ol. det hjelper ikke å stadig bli oppdatert med hva hun holder på med, enkelt og greit kutt all kontakt.

 

Om du ikke gjør det fra før, kan du jo begynne å trene, det kan hjelpe veldig på å få tankene på andre ting, vær mye med venner osv.

 

Og for all del vær litt mer varsom ved valg av kjærester i fremtiden.